Innsatsområde 3 – Kompetanseheving

Ansatt ved voksenopplæringen, informant i rapporten «Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene » (NIBR, 2022)

Regjeringen vil gjøre ansatte i offentlige tjenester bedre i stand til å hjelpe personer som opplever negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Ansatte i tjenesteapparatet, som politiet, skoler og helse- og omsorgstjenester, kommer i kontakt med både utsatte og utøvere av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold gjennom sitt arbeid. De møter barn, unge og voksne i sårbare situasjoner og har en viktig rolle i å forebygge, avdekke, avverge og gi hjelp og oppfølging til utsatte.

Helsetjenestene kan være en slik inngang til hjelp, og helsestasjoner og skolehelsetjenesten er viktige lavterskeltilbud. Barnehagen er en arena for tidlig innsats, blant annet ved å komme i dialog og bygge tillit hos foreldre. Dette kan legge til rette for større tillit til skolen når barna begynner der, og til samfunnet generelt. Det er viktig at de som er utsatt tør å kontakte politiet, og at politiet jobber for å bygge tillit, spesielt mot grupper som er vanskelige å nå. Barnevernet har ansvaret for å beskytte barn og unge under 18 år, og skal hjelpe og støtte foreldre i å være trygge omsorgspersoner. Ansatte i asylmottak, flyktningtjenester, voksenopplæring og Nav-kontor må ha kompetanse til å hjelpe dem som har liten kjennskap til det norske samfunnet, lovverk og hjelpetjenester.

For å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er det viktig at ansatte i offentlige tjenester har god kunnskap om tematikken. De må også kunne bygge tillit og gi råd og hjelp som passer til de utsattes behov. I tillegg bør de være kjent med de særskilte tjenestene (boks 3) som kan gi råd og veiledning i enkeltsaker.

Regjeringen retter tiltakene inn mot følgende områder:

• Kompetanseheving i tjenesteapparatet
• Økt kjennskap til de særskilte tjenestene
• Foreldrestøtte og veiledning som bygger opp under foreldreansvaret og ivaretakelse av barns rettigheter og behov

Tiltak 14: Styrke tjenesteapparatets kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Ansatte i tjenesteapparatet kommer ofte i kontakt med både utsatte og utøvere av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold gjennom sitt arbeid. Det gjelder blant annet de som jobber i skole, voksenopplæring, politi, Nav mv. Deler av tjenesteapparatet har ikke nok kompetanse til å avdekke eller gi tilstrekkelig oppfølging til utsatte, og ikke alle har kjennskap til de særskilte tjenestene på feltet.

Regjeringen vil:

• a. øke kunnskapen om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold blant ansatte i tjenesteapparatet og gjøre de særskilte tjenestene mer kjent. Dette skal blant annet skje gjennom digitale veiledere, kurs eller kampanjer.
• b. samordne eksisterende ressurser rettet mot ansatte i tjenesteapparatet og gjøre disse mer kjent.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• c. øke kunnskap, ferdigheter og kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i aktuelle profesjonsutdanninger og etter- og videreutdanningstilbud.

Ansvarlige departementer: Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 15: Styrke barnevernstjenestens kompetanse i saker som omfatter ulike former for vold og overgrep

Ansatte i barnevernet har varierende kompetanse om ulike former for vold, hvordan disse kommer til uttrykk, og på hvilken måte de best kan forebygges. Det er avgjørende for kvaliteten ved arbeidet at barnevernstjenesten har en helhetlig forståelse av vold som fenomen, og hvordan denne innvirker på familiedynamikken og barnets helse og utvikling. Barnevernstjenesten har behov for faglig støtte som styrker deres kompetanse på å differensiere i ulike voldssaker med ulik tematikk, for å gi riktig hjelp. Regjeringen vil:

1. utvikle en veileder for barnevernets arbeid med undersøkelser og hjelpetiltak i barnevernssaker som omfatter ulike former for vold, inkludert negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Veilederen vil blant annet gi barnevernstjenestene et grunnlag for å styrke arbeidet når det gjelder systematikk i saksbehandlingen, risikovurdering, vurdering av alvorlighetsgrad og bruk av kartleggingsverktøy. Det vil også gi ferdighetstrening i å snakke om vold med barn og foreldre, og ved samtaler i undersøkelsesfasen i saker med negativ sosial kontroll og ulike former for vold.
2. vurdere en modell for foreldreveiledning og samtaler med barn og foreldre om vold for familier som mottar hjelpetiltak fra barnevernet. Oppdragerformer, barns rettigheter, herunder medbestemmelse, skal stå sentralt.
3. styrke barnevernstjenestens undersøkelsesarbeid i tros- og livssynssamfunn og vurdere behov for støttemateriell.
4. styrke barnevernstjenestens kompetanse om forebygging og avdekking av ufrivillige utenlandsopphold. Det må unngås at utsatte opplever å ikke bli forstått når de søker hjelp, eller at sakene henlegges fordi viktige uttalelser fra barnet glipper.
5. styrke barnevernstjenestens arbeid med familier som lever med æresmotiverte konflikter. I saker der barn og unge står i konflikt med familien sin på grunn av utfordringer og problematikk knyttet til familiens ære, kan det være en økt risiko for å bli sendt til utlandet. Risikoen kan også øke i familier der barnevernstjenesten og/eller politi blir involvert. Barnevernstjenesten må derfor ha tilstrekkelig kompetanse til å jobbe forebyggende med disse utfordringene innad i familier.

Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 16: Øke kompetansen i politi og påtalemyndighet

For å etterforske kriminalitet som kan være æresmotivert, kreves kunnskap og kompetanse om fenomenet. Politidistriktene skal sikre at relevante medarbeidere har kunnskap om fagområdet og er kjent med interne rutinebeskrivelser.

Det er gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak innen æresmotivert vold, blant annet obligatorisk årlig opplæring for etterforskere og påtalemyndigheten i politiet. Det er utarbeidet en egen side om æresmotivert kriminalitet på politiets nasjonale fagportal KO:DE. Her ligger blant annet en veileder for etterforskning av æresmotivert vold og kriminalitet. Politiets representant i Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold veileder politidistriktene i enkeltsaker. Det er likevel fortsatt behov for kompetanseheving.

Regjeringen vil utvikle og gjennomføre ytterligere kompetansehevende tiltak for politiet for å sikre en effektiv straffesaksbehandling.

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 17: Øke kunnskap om og bruk av spesialiserte poliklinikktilbud for kvinner utsatt for kjønnslemlestelse

Spesialisthelsetjenesten har tilbud, oppfølging og behandling til kvinner utsatt for kjønnslemlestelse. De spesialiserte poliklinikkene praktiserer at kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse kan ta direkte kontakt for å få hjelp. Det er viktig at helsepersonell og helsetjenester er informert og vet hvor de skal rette henvendelser om kjønnslemlestelse. Fortsatt er det mange kvinner som ikke kjenner til helsekonsekvensene og hvilken rett de har til helsehjelp dersom de har vært utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til Norge.

Regjeringen vil:

1. bidra til å øke kunnskapen om og bruken av de spesialiserte poliklinikkene hos brukere og henvisningsinstanser.
2. avklare spørsmålet om fritak for henvisningsplikt for kvinner utsatt for kjønnslemlestelse, da dette ikke er formalisert som en fast ordning.
3. styrke og tilpasse informasjonen til kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak 18: Videreutvikle samarbeidet mellom de særskilte tjenestene og tros- og livssynssamfunn

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har i flere år pekt på utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn.

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle samarbeidet mellom Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) og de særskilte tjenestene i arbeidet mot negativ sosial kontroll. Formålet vil være gjensidig kompetanseutvikling og fenomenforståelse.

Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 19: Heve kompetansen i barnehage, skole og SFO

Barn og ungdom tilbringer store deler av hverdagen på skolen, i barnehagen og på SFO. Institusjonene har en viktig rolle i forebygging, avdekking og oppfølging av barn og ungdom som er, eller har blitt, utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, herunder også ufrivillig utenlandsopphold. Problematikken er ofte sammensatt, og det er viktig at ansatte har kompetanse om tematikken og vet hvor de kan henvende seg for drøfting og veiledning.

Regjeringen vil:

1. bidra til at kommuner, fylkeskommuner og private eiere av barnehager, skoler og SFO får god tilgang til pedagogiske ressurser for å øke kompetansen på feltet blant de ansatte. Tilgangen til ressurser skal ivaretas gjennom et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å opprette tilgang til aktuelle digitale ressurser på voldsfeltet. Arbeidet skal skje i samarbeid med relevante direktorater.
2. utvikle e-læringskurs som passer til bruk i skolens kompetanseheving. Målgruppe for kursene er ansatte i grunnskole og videregående opplæring og eventuelt pedagoger i flyktningtjenesten. Skoleledere vil også få kompetanse til å lede kurs om forebygging, samt følge opp langvarig forebyggende arbeid. Kursene vil innholdsmessig tilpasses de ulike målgruppene. Kursene skal være gratis, lett tilgjengelige og profesjonsrelevante.

Ansvarlige departementer: Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 20: Øke kompetansen om vold og overgrep mot eldre med minoritetsbakgrunn

Eldre som står i et avhengighetsforhold til andre kan ha økt risiko for å utsettes for vold og overgrep. Dette gjelder også eldre med minoritetsbakgrunn.

Regjeringen vil øke kompetansen om håndtering av vold og overgrep mot eldre med minoritetsbakgrunn som er i et avhengighetsforhold til voksne barn eller andre omsorgspersoner. Bufdir skal, gjennom TryggEst-modellen, videreutvikle veiledning, materiell og verktøy for å styrke tjenestene på dette området, samt forbedre formidling av relevant informasjon til denne delen av befolkningen.

Ansvarlige departementer: Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak 21: Utrede behovet for regelverksendringer og informere tros- og livssynssamfunn om regler om taushetsplikt, avvergingsplikt og meldinger til barnevernstjenesten

Tros- og livssynssamfunn kan komme i kontakt med mennesker med utfordringer knyttet til negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De kan være utsatt for omsorgssvikt eller straffbare handlinger, som barneekteskap eller mishandling i nære relasjoner. Kunnskapen om lovverket som regulerer plikter og muligheter knyttet til oppfølging av slike saker varierer.

Regjeringen vil utrede behovet for regelverksendringer som gjelder taushetsplikt, for også å sikre at avvergingsplikten følges opp og at mulighetsrommet for å gi meldinger til barnevernstjenesten er tydelig for ansatte og frivillige i tros- og livssynssamfunn. Regjeringen ønsker også å informere tros- og livssynssamfunn om gjeldende rettigheter og plikter knyttet til disse temaene.

Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 22: Øke kompetansen om negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og kjønnslemlestelse i helse- og omsorgstjenestene

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en sentral tjeneste for å gi hjelp, veiledning, støtte og for å avdekke utfordringer tidlig. Fastleger møter både voldsutsatte og pasienter som kan ha blitt, eller står i fare for å bli, utsatt for kjønnslemlestelse, og det er viktig at fastleger har tilstrekkelig kompetanse for å hjelpe utsatte. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen har anbefalinger om å avdekke vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravide. Det er behov for å øke kompetansen ytterligere i helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen vil:

• a. utarbeide kompetansehevende materiell for ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
• b. videreføre Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sitt arbeid med forskning, kunnskapsformidling og kompetanseutvikling om kjønnslemlestelse.
• c. øke fastlegers kompetanse og kunnskap om negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og kjønnslemlestelse.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

• d. ved revidering av relevante utdanninger i styringssystemet RETHOS skal inkluderingen av læringsutbyttebeskrivelser som omhandler seksualitet, negativ sosial kontroll og æresmotivert vold vurderes.

Ansvarlige departementer: Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 23: Styrke samarbeid og kompetanseoverføring mellom tjenestene som har tiltak mot menneskehandel og de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Personer som er utsatt for menneskehandel kan samtidig være utsatt for ulike former for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det er behov for gjensidig kompetanseheving på tematikken i de særskilte tjenestene som arbeider mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og i tjenestene som jobber mot menneskehandel.

Regjeringen vil utvikle samarbeidsflater og rutiner for kompetanseheving mellom tjenestene. Formålet er at tjenestene jobber mer kunnskapsbasert og helhetlig opp mot tilgrensende tematikk.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 24: Heve kompetansen om negativ sosial kontroll i voksenopplæringen

Rapporter viser at ansatte i voksenopplæringen ikke har tilstrekkelig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og at de ønsker mer kunnskap om tematikken.

Deltakerne i voksenopplæringen kan ha et begrenset nettverk i Norge og/eller lite kjennskap til hvor de kan få hjelp. Det er derfor viktig at ansatte i disse tjenestene har kompetanse om hvordan forebygge, avdekke, håndtere og følge opp tilfeller av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Regjeringen vil heve kompetansen om negativ sosial kontroll for ansatte som underviser voksne etter opplæringsloven eller gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.

Ansvarlige departementer: Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet