Begreper

Negativ sosial kontroll

Sosial kontroll finnes i alle samfunn og kulturer, og er ikke i seg selv negativt. Sosial kontroll kan være nødvendig, positiv og styrkende. Grensene for hva slags kontroll for eksempel foreldre kan utøve over egne barn har endret seg over tid. Hovedregelen i norsk rett er at foreldre i kraft av foreldreansvaret har stor frihet til å treffe beslutninger og føre tilsyn med sine barn. Utgangspunktet er også at foreldre har rett til å oppdra sine barn i tråd med sin kulturelle bakgrunn og religiøse overbevisning. Det kan være en glidende overgang mellom sosial kontroll eller foreldrekontroll, og de formene for sosial kontroll som defineres som negative.

I denne handlingsplanen brukes begrepet negativ sosial kontroll som en samlebetegnelse som omfatter bruk av press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser en person i sin livsutfoldelse, eller gjentatte ganger hindrer personen i å ta selvstendige valg om eget liv og egen framtid. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte personens alder og utvikling, og prinsippet om hensynet til barnets beste. Kontrollen kan ha til hensikt å sikre at personen lever i tråd med familiens eller gruppens normer, blant annet for å bevare eller gjenopprette ære eller anseelse. Kontrollen kan også ha andre motiver. Denne forståelsen av negativ sosial kontroll er i tråd med bruken av begrepet i NOU 2024: 13 Lov og frihet .

Æresmotivert vold

Æresmotivert vold brukes om fysisk og psykisk vold som utøves mot en person med sikte på å forebygge ærestap eller gjenopprette ære i familier, slekt eller samfunn der sosial anseelse anses som et kollektivt anliggende. Æresmotivert vold kan omfatte ulike former for negativ sosial kontroll, og alvorlige straffbare handlinger som vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresdrap. Dette baserer seg på begrepsforståelsen i NOU 2024: 13 Lov og frihet .

Æresmotivert vold kan skje i familier og grupper hvor det forventes at enkeltpersonene innretter seg etter fellesskapet, og hvor hver enkelt har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte. Jenter og kvinner er særlig utsatt for æresmotivert vold, fordi familiens eller gruppens ære ofte er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og uønsket atferd derfor kan påføre hele familien eller gruppen skam.

Æresmotivert vold erstatter begrepet æresrelatert vold , som ble brukt tidligere. Unntaket er der æresrelatert inngår som del av navnet på tjenester eller benyttes i andre offentlige dokumenter. Dette følger opp begrepsbruken i NOU 2024: 13 Lov og frihet , og utvalgets begrunnelse:

«Utvalget har valgt å bruke begrepet « æresmotivert » vold eller kriminalitet framfor « æresrelatert ». Grunnen er at det er ære som motiv for den straffbare handlingen eller urettmessige atferden som står sentralt.»

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer inngrep som skader jenter og kvinners kjønnsorgan. Kjønnslemlestelse han ha store fysiske og psykiske konsekvenser for den som er utsatt, og er ofte forbundet med smerter, underlivsplager og seksuelle plager. Kjønnslemlestelse er forbudt etter straffeloven. Det er usikkert hvor mange omskårne jenter og kvinner som bor i Norge i dag, men i 2013 ble antallet antatt å være om lag 17 300. Dette er hovedsakelig personer som har blitt omskåret før de flyttet til Norge.

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier. Tvangsekteskap er forbudt i Norge, uavhengig av personens alder, og om ekteskapet er inngått i Norge eller utlandet.

Utenomrettslige ekteskap er ikke ekteskap etter norsk lov, men ekteskapslignende forbindelser inngått i samsvar med religiøse eller kulturelle tradisjoner, i Norge eller i utlandet. Det kan oppleves og behandles som ekteskap av partene selv og miljøet rundt dem, og i partenes opprinnelsesland. Utenomrettslige tvangsekteskap er forbudt etter straffeloven, på samme måte som tvangsekteskap.

Barneekteskap

Barneekteskap vil si at den ene eller begge som gifter seg er under 18 år. I ekteskapsloven er det en absolutt grense på 18 år for å inngå ekteskap i Norge. Ekteskap som er inngått i utlandet, hvor en eller begge var under 18 år, anerkjennes som hovedregel ikke i Norge. Et barneekteskap inngått med noen under 16 år er forbudt etter straffeloven.

Ufrivillig utenlandsopphold

Ufrivillig utenlandsopphold er en alvorlig form for negativ sosial kontroll og innebærer å bli sendt, tatt med til, eller etterlatt i utlandet mot sin vilje. I tråd med begrepsbruken i NOU 2024: 13 Lov og frihet bruker denne handlingsplanen både «ufrivillig utenlandsopphold» og «skadelig utenlandsopphold» for å beskrive flere ulike forhold som barn og voksne kan befinne seg i ved utenlandsopphold. Når det gjelder barn, brukes ufrivillig utenlandsopphold om tilfeller der barnet oppholder seg i utlandet i strid med hva foreldrene har rett til å bestemme i kraft av sitt foreldreansvar etter barneloven kapittel 5.

Ufrivillige utenlandsopphold kan gi fysiske og psykiske skader. Skadelig utenlandsopphold brukes i denne handlingsplanen for å beskrive situasjoner der personer risikerer, eller er utsatt for, skadelige handlinger mens de er i utlandet. Skadelige handlinger er for eksempel tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling, alvorlig omsorgssvikt, eller at foreldrene aktivt hindrer barnet fra å motta skolegang. Et utenlandsopphold kan også være ufrivillig uten at personen er utsatt for slike skadelige handlinger.

Ufrivillig utenlandsopphold er et videre begrep enn skadelig utenlandsopphold. Det kan for eksempel omfatte tilfeller der et barn eller en voksen har reist til utlandet sammen med en forelder, ektefelle eller samboer, og personen blir fratatt reisedokument og etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det kan føre til at utsatte går glipp av skolegang, mister norskkunnskaper, nettverk og tilknytning til Norge.

Særlig utsatte grupper

Forskning viser at unge med innvandrerbakgrunn, og særlig jenter og kvinner, er sårbare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet (lhbt+) er også særlig utsatt. Det gjelder både dem med og uten innvandrerbakgrunn.

Andre utsatte grupper kan være:

• nyankomne flyktninger og innvandrere
• enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
• personer med funksjonsnedsettelse
• eldre personer som lever i et avhengighetsforhold
• personer i enkelte tros- og livssynssamfunn

Handlingsplanens innsatsområder

Med denne handlingsplanen styrker regjeringen innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold ytterligere. Vi forsterker innsatsen på fire områder: rettsvern, forebygging, kompetanseheving i tjenesteapparatet og ufrivillige utenlandsopphold.