Innledning

Ungdom, informant i rapporten «Negativ sosial kontroll gjennom sosiale medier» ( Proba , 2022)

Utfordringer

Å bli utsatt for trusler, tvang og vold har alvorlige konsekvenser og kan gi langvarige skader både fysisk og psykisk. Det kan forhindre deltakelse i utdanning og arbeidsliv, føre til utenforskap og svekke tillit både til samfunnet og til andre mennesker.

Barn og unge som utsettes for negativ sosial kontroll i oppveksten, fratas ofte muligheten til å kunne ta egne valg. Det kan gjøre det vanskeligere å bygge relasjoner, orientere seg i samfunnet, uttrykke seg og ta selvstendige valg ut fra egne interesser og behov, også i voksen alder.

Når negativ sosial kontroll også utøves digitalt, kan den være til stede til enhver tid og utøves av mennesker på tvers av landegrenser. Da er ingen steder trygge.

Lovverket er et viktig virkemiddel for å beskytte mennesker fra negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. For at lovverket skal gi nødvendig beskyttelse, må det treffe riktig. Vi må plassere ansvaret der det hører hjemme, og vi må straffeforfølge de som fratar andre friheten. Et offentlig utvalg leverte i juni 2024 utredningen NOU 2024: 13 Lov og frihet , som gir en helhetlig gjennomgang av regelverk og juridiske problemstillinger i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utredningen inneholder en rekke anbefalinger og forslag til regelendringer for å styrke rettsvernet (se boks 5).

Det finnes ikke nøyaktig tall på hvor mange som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, herunder tvangsekteskap, ufrivillige utenlandsopphold og kjønnslemlestelse. Det vi ser, er at saker til det nasjonale Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har økt de siste årene. I 2024 veiledet Kompetanseteamet i 1 402 saker. Det var en økning på 23 prosent fra 2023. En økning i antall saker betyr ikke nødvendigvis at omfanget har økt. Det kan også bety at de særskilte tjenestene på feltet (se boks 3) har blitt bedre kjent og at flere utsatte vet hvor de kan få hjelp. De som ikke våger å be om hjelp, eller som ikke vet hvor det er hjelp å få, framkommer ikke i noen statistikk.

For den utsatte kan det å melde fra om vold og trusler ha betydelige konsekvenser. En anmeldelse kan innebære at personen blir utsatt for ytterligere vold og trusler, eller må bryte med familien sin. Dette er blant årsakene til at det antas å være store mørketall.

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er et alvorlig samfunnsproblem som kan forekomme i ulike miljøer og befolkningsgrupper. Selv om negativ sosial kontroll skjer i mange ulike grupper og miljøer, forekommer det oftere i familier med bakgrunn fra land der patriarkalske og kollektivistiske familiestrukturer og konservative holdninger til kjønn og seksualitet er mer utbredt enn i Norge. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold fikk i 2024 flest saker fra personer med bakgrunn fra Syria, Pakistan, Somalia, Afghanistan og Irak.

Mange finner fellesskap og tilhørighet i tros- og livssynssamfunn. I noen av disse samfunnene kan det også forekomme negativ sosial kontroll som gjør det vanskelig å ta egne valg og leve livet slik man selv ønsker. Konsekvenser av å bryte med regler og forventninger, kan være at man blir utstøtt fra trossamfunnet og risikerer å miste kontakten med familie, venner og øvrig nettverk.

Handlingsplaner – en strukturert og målrettet innsats

Handlingsplaner har vært et sentralt virkemiddel i arbeidet mot det som nå omtales som negativ sosial kontroll og æremotivert vold. Planene har bidratt til strukturert og målrettet innsats, med tiltak som har ført til lovendringer, opprettelse av særskilte tjenester, forskning og kompetanseutvikling.

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kom på den politiske dagordenen på 1990-tallet. I 1995 ble det vedtatt en straffebestemmelse mot kjønnslemlestelse, og i 2003 fikk Norge en egen straffebestemmelse mot tvangsekteskap. På 2000-tallet ble det etablert flere særskilte tjenester med kompetanse på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det ble opprettet et nasjonalt tverretatlig kompetanseteam, mangfoldsrådgivere ble utplassert på skoler og spesialutsendinger for integreringssaker ble utstasjonert på utvalgte utenriksstasjoner. Det har også blitt etablert et fagteam i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I tillegg til de særskilte tjenestene, finnes det flere tilbud rettet mot utsatte og tjenesteapparatet (se boks 4).

Målet med denne handlingsplanen er å sikre god forebygging, systematikk i kompetansehevingen av tjenesteapparatet, bedre hjelp og beskyttelse til utsatte, og styrking av det rettslige vernet i saker som omhandler æresmotivert vold og ufrivillig utenlandsopphold.