Innsatsområde 1 – Rettsvern
Ung jente, informant i rapporten «Det var ikke bare ferie» (Ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, 2020).
Regjeringen vil styrke rettsvernet til barn, unge og voksne som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Regjeringen styrker innsatsen og foreslår flere rettslige tiltak for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. NOU 2024: 13 Lov og frihet er et viktig grunnlag for regjeringens videre arbeid. Utvalget har gitt en rekke konkrete anbefalinger og forslag til lovendringer for å styrke rettsvernet til personer som står i fare for eller er utsatt for negativ sosial kontroll, æresmotivert vold mv. Utredningen viser nettopp at lovverket er en viktig del av det brede spekteret av tiltak som skal beskytte retten til frihet og trygghet fra negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
For regjeringen er det et mål at flere alvorlige handlinger blir kriminalisert, og at de som utfører æresmotivert vold, tvinger noen til å inngå ekteskap eller utsetter barn for kjønnslemlestelse blir holdt ansvarlige. Regjeringen vil også ha en målrettet innsats for barn og unge som er, eller står i fare for å bli utsatt for slike handlinger.
Norge var tidlig ute med å vedta egne straffebestemmelser mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og de siste årene er det vedtatt flere lovendringer som har styrket det rettslige vernet til utsatte personer, blant annet følgende:
- Straffebestemmelsen om tvangsekteskap er endret slik at den også gjelder utenomrettslige tvangsekteskap.
- Avvergingsplikten i straffeloven er utvidet til å omfatte avverging av tvangsekteskap og ekteskap med barn under 16 år, inkludert utenomrettslige ekteskap med barn under 16 år.
- Det er innført forbud mot søskenbarnekteskap og det er foretatt innstramminger i ekteskapsloven for å bekjempe barneekteskap.
Boks 5: NOU 2024: 13 Lov og frihet
I september 2021 ble det oppnevnt et offentlig utvalg ledet av professor Henriette Sinding Aasen. Utvalget fikk i mandat å utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget leverte sin utredning NOU 2024: 13 Lov og frihet den 21. juni 2024. Utredningen gir en helhetlig gjennomgang av de juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll og i hvilken grad utsatte har et godt nok rettsvern.
Lovutvalget har kommet med en rekke anbefalinger og mer enn 60 konkrete forslag til endringer i regelverket, blant annet:
- viktige avklaringer av sentrale begreper som negativ sosial kontroll, æresmotivert vold og ufrivillig utenlandsopphold.
- endringer i straffeloven, blant annet at bestemmelsene om mishandling i nære relasjoner gjøres bedre tilpasset særtrekk i æresvoldssaker. Videre at tvangsekteskap og barneekteskap inntas som utnyttelsesformål i bestemmelsen om menneskehandel. Det foreslås også en strengere og mer omfattende bestemmelse om barneekteskap og at æresmotiv synliggjøres som en straffeskjerpende omstendighet.
- tiltak og reguleringer i barneloven og barnevernsloven, blant annet at det skal legges vekt på om barnets rett til medvirkning og selvbestemmelse er alvorlig krenket når det vurderes om det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
- tiltak før, under og etter et ufrivillig utenlandsopphold, blant annet forslag om et utreiseforbud i barnevernsloven og ettervern for risikoutsatte barn. Det foreslås også kompetansehevingstiltak om plikten til å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utsatt for skadelig utenlandsopphold.
Utredningen har vært på offentlig høring, og det har kommet inn mer enn 80 høringssvar .
Tiltak 1: Styrke rettsvernet til utsatte i æresvoldssaker, med særskilt fokus på barn og unge
Regjeringen mener at lovforslagene i NOU 2024: 13 Lov og frihet er en viktig del av det brede spekteret av tiltak som skal beskytte retten til frihet og trygghet fra negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det er behov for raskt å vurdere utvalgets forslag og få på plass lovendringer som anses nødvendige. Regjeringen vil i løpet av handlingsplanens periode gjennomgå forslagene i NOUen. Dette vil være et høyt prioritert arbeid.
a. En målrettet innsats for barn og unge
Regjeringen ønsker å få på plass nødvendige lovendringer for å styrke rettsvernet til barn og unge, og vil særlig vurdere:
- endringer i reguleringen av barneekteskap og om tvangsekteskap og barneekteskap skal tas inn som utnyttelsesformål i straffelovens bestemmelse om menneskehandel.
- bedre beskyttelsestiltak for barn som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Ansvarlige departementer: Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
b. Styrke strafferettslig vern til utsatte i æresvoldssaker
Regjeringen ønsker å styrke det strafferettslige vernet til utsatte i æresvoldssaker, og vil særlig vurdere:
- endringer i reguleringen av æresmotivert kriminalitet, og særlig om straffelovens bestemmelse om mishandling i nære relasjoner bør gjøres bedre tilpasset særtrekk i æresvoldssaker.
- om personkretsen som kan straffeforfølges for overtredelser av straffelovens bestemmelse om mishandling i nære relasjoner bør utvides.
- om æresmotiv bør nevnes særskilt som en skjerpende omstendighet i straffeloven.
Ansvarlige departementer: Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Tiltak 2: Lovregulering av de særskilte offentlige tjenestene som forebygger og hindrer negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og gir bistand i enkeltsaker
De særskilte tjeneste, omtalt i boks 3, driver forebyggende arbeid og gir veiledning og bistand i enkeltsaker. Sakene inneholder ofte svært sensitive opplysninger som blir samlet inn og delt mellom mange offentlige instanser. Disse tjenestene er ikke nærmere regulert i lov eller forskrift. En ekstern utredning legger til grunn at deler av de særskilte tjenestene ikke har et godt nok juridisk grunnlag for å samle inn, lagre, bruke og videreformidle personopplysninger, og anbefaler at behandlingen av personopplysninger reguleres i lov.
Regjeringen vil sende på høring et forslag om lovregulering av de særskilte tjenestene som forebygger og hindrer negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og ivaretakelse av personvern.
Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Boks 6: Rapport om æresdrap i Norge
I etterretningsrapporten «Æresdrap i Norge 2020-2022» fastslår Kripos at omfanget av æresdrap er vanskelig å fastslå både nasjonalt og internasjonalt siden drap ofte ikke registreres etter motiv, og det kan være vanskelig å skille æresdrap fra andre drap med mindre ære har vært en sentral del av etterforskningen.
Rapporten konkluderer med at det sannsynligvis har blitt begått eller bestilt minst 24 æresdrap i Norge i perioden 2000–2022. Svært få av sakene er identifisert, etterforsket og iretteført som æresdrap av politi og påtalemyndighet. Æresmotivet er omhandlet i selve dommen i kun seks av sakene.
Æresdrap er organiserte drap. I 11 av 24 saker foreligger det konkret informasjon om at andre enn gjerningspersonen selv passivt eller aktivt potensielt har støttet eller medvirket til selve drapshandlingen. Kun i én av sakene har noen blitt dømt for medvirkning.
Rapporten påpeker at æresdrap er varslede drap. I et flertall av sakene har familien kjent til konkrete drapstrusler eller drapsplaner i forkant av drapet, og i over halvparten av sakene har offeret anmeldt gjerningspersonen for vold eller drapstrusler før vedkommende ble drept. I seks saker ble offeret drept noen måneder etter at forholdet ble anmeldt til politiet.