Innsatsområde 2 – Forebygging

Miljøarbeider, informant i rapporten « Negativ sosial kontroll på skolen» ( Proba , 2024)

Regjeringen vil prioritere mer systematikk og helhet i det forebyggende arbeidet.

Regjeringen har som mål å forhindre negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Å bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan få betydelige konsekvenser for fysisk og psykisk helse og deltakelse i utdanning og arbeids- og samfunnsliv. Noen vil trenge langvarig støtte og oppfølging. God forebygging kan spare enkeltpersoner for store lidelser og samfunnet for store kostnader.

Regjeringen prioriterer integreringstiltak og voldsforebygging. Det handler blant annet om tidlig innsats, tilgang til råd og veiledning og tilgjengelig informasjon om lover, rettigheter og plikter – og muligheter for deltakelse på ulike samfunnsarenaer.

Forebygging omfatter arbeidet som gjøres for å redusere forekomsten av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det innebærer blant annet å redusere skadevirkninger og hindre gjentakelse. Sikkerhetstiltak og tiltak rettet mot utøvere er derfor også del av det forebyggende arbeidet.

Frivilligheten har en viktig rolle i forebyggingsarbeidet. Frivilligheten fyller flere roller, og er i mange situasjoner viktige brobyggere mellom den utsatte og det offentlige tjenesteapparatet. Et godt samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige bidrar til at flere får hjelp på et tidlig tidspunkt.

Norge har lange tradisjoner for en kunnskapsbasert politikk. For å kunne utvikle gode tiltak mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold trenger vi oppdatert kunnskap. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er et globalt problem, og internasjonal kunnskapsutvikling og erfaringsdeling er viktig for å utvikle innsatsen videre.

Regjeringen retter tiltakene inn mot følgende områder:

• Tidlig innsats og deltakelse
• Informasjon om rettigheter, lovverk og hjelpetilbud
• Ny kunnskap
• Internasjonalt samarbeid

Tiltak 3: Bedre forebygging – en styrket mangfoldsrådgiverordning

Det er i underkant av 70 mangfoldsrådgivere på ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker, og ved enkelte voksenopplæringssentre. De gir råd og veiledning til elever på skolene der de jobber, og bistår også med kompetanseheving og veiledning ved skoler som ikke har mangfoldsrådgivere.

Det er kommet flere rapporter og anbefalinger som er relevante inn i arbeidet med å styrke forebyggingsarbeidet, blant annet har NOVA følgeevaluert et forsøk med mangfoldsrådgivere på ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. Rapporten anbefaler blant annet at det bør legges mer vekt på forebyggende arbeid; på ungdomsskolen gjennom samarbeid med foreldre og på voksenopplæring gjennom kunnskap om foreldrerollen og barn og voksnes rettigheter i Norge.

Regjeringen vil videreutvikle mangfoldsrådgiverordningen, som et ledd i det forebyggende arbeidet. Det skal særlig ses på hvordan man kan styrke arbeidet mot foreldre og skoler som ikke har mangfoldsrådgivere.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 4: Informasjon om negativ sosial kontroll skal være målrettet og lett tilgjengelig for de som trenger det

Det finnes allerede nettressurser og tilbud om tematikken, men disse kan oppleves som fragmenterte og er ikke godt nok kjent. Rapporter peker også på behov for målrettede informasjonstiltak rettet mot nyankomne innvandrere, unge menn og foreldre.

Regjeringen vil:

1. øke kjennskapen til eksisterende nettressurser og tilbud. Tiltaket skal også bidra til bedre samordning av informasjonstiltak.
2. utvikle informasjonstiltak som særlig rettes mot nyankomne innvandrere, unge menn og foreldre. Informasjonstiltakene skal blant annet omhandle hva negativ sosial kontroll er, konsekvensene av å bli utsatt for det, hvordan man kan forebygge og hjelpe, samt relevante rettigheter og lover i Norge.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 5: Utrede oppholds- og selvforsørgelseserklæring for nyankomne flyktninger og familiegjenforente

Det er et mål at nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. For å få en varig tilknytning til arbeidslivet er gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv og formelle kvalifikasjoner viktig. Nyankomne flyktninger og innvandrere kan være særlig utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, noe som kan motvirke muligheten til integrering i det norske samfunnet. Det er derfor viktig at den enkelte har kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder.

Regjeringen vil utrede om det skal innføres en oppholds- og selvforsørgelseserklæring i Norge, som nyankomne flyktninger og familiegjenforente må skrive under på, og hvor det fremgår at de har fått informasjon om sentrale rettigheter, plikter og forventninger .

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 6: Styrke muligheten for økt deltakelse i jobb og utdanning for innvandrerkvinner

Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen for øvrig. Sysselsettingen blant innvandrerkvinner er også lavere enn blant innvandrermenn, selv om det varierer mye mellom innvandrergrupper og med landbakgrunn. Blant kvinner fra enkelte land i Asia og Afrika er sysselsettingen svært lav, uavhengig av botid. Det er behov for tiltak som bidrar til økt sysselsetting, særlig blant kvinner fra grupper som har svært lav sysselsetting i Norge. Regjeringen vil:

1. vurdere å styrke Jobbsjansen. Jobbsjansen er et fulltids kvalifiseringstiltak hvor målet er å øke sysselsetting blant hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke omfattes av andre kvalifiseringsordninger. Gjennom tilskudd til Jobbsjanseprosjekter kan kommuner tilby et individuelt tilpasset program. Jobbsjansen har i en årrekke levert gode resultater. Basert på resultatene de senere årene, anslås det at 75 prosent av deltakerne vil gå direkte over i arbeid eller ordinær utdanning etter endt program.
2. vurdere å gjennomføre forsøk med introduksjonsprogram for kvinner som familiegjenforenes med norske og nordiske borgere og personer med permanent oppholdstillatelse.

Tiltakene skal bidra til at innvandrerkvinner får økt grunnleggende og formell kompetanse, med sikte på deltakelse i jobb eller utdanning. Økt deltakelse i arbeid bidrar til økonomisk selvstendighet og at flere kan leve frie liv.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 7: Styrke frivillighetens arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. For de fleste unge er frivilligheten et sted hvor en møter venner og driver med fritidsaktiviteter. For andre er frivilligheten et viktig lavterskeltilbud som støtter personer i å ta vanskelige og av og til livsviktige valg for egen fremtid.

Regjeringen vil derfor styrke frivilligheten med mål om mer inkludering og bedre forebygging:

1. Det er behov for økt kompetanse og veiledning om hvordan frivillige organisasjoner kan forebygge og håndtere negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Regjeringen vil, i samarbeid med frivillige organisasjoner, utvikle informasjonsmateriell og kurs som er tilgjengelige for og tilpasset frivillige organisasjoner.
2. Gjennom tilskuddsordningen Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner kan organisasjoner blant annet søke om prosjektstøtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Tilskuddsordningen ble evaluert i 2024, som resulterte i anbefalinger knyttet til utformingen og forvaltningen av ordningen. Regjeringen vil vurdere anbefalingene i evalueringen.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet

Tiltak 8: Vurdere integreringstilskudd ved rebosetting

Det er utfordrende å få avtalt sekundærflytting for volds- og trusselutsatte når dette er nødvendig. Bosetting og rebosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene. Ved bosetting av flyktninger mottar kommunene integreringstilskudd fra staten som skal gi en rimelig dekning av merutgifter de fem første årene. Det tar ofte tid før volds- og trusselutsatte flyktninger søker hjelp. Dersom store deler av integreringstilskuddet allerede er utbetalt, er erfaringen at mange kommuner avslår å avtale flytting. Flyktninger som flytter innen integreringstilskuddsperioden uten avtale, mister rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad. Hvis flyttingen ikke er avtalt, kan tilflyttingskommunen avslå søknad om sosiale tjenester med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre dette er åpenbart urimelig. Når volds- og trusselutsatte flyktninger får avslag om flytting, blir konsekvensen ofte lange opphold på krisesenter og fravær fra opplæring i norsk og introduksjonsprogram.

Regjeringen vil vurdere å gi utvidet rett til integreringstilskudd til kommuner ved rebosetting av trussel- og voldsutsatte nyankomne flyktninger.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 9: Styrke samarbeidet mellom Kompetanseteamet og krisesentertilbudet

Personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan komme i kontakt med krisesentrene i en akutt fase for å oppnå trygghet.

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan bistå krisesentrene med råd og veiledning for å håndtere denne type saker, og tilby kompetanseheving. Det er ikke alle krisesentre som kjenner til bistanden Kompetanseteamet kan gi, eller til det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom Kompetanseteamet og krisesentrene i saker som omhandler negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Arbeidet skal bidra til å klargjøre hvordan Kompetanseteamet kan bistå og samarbeide med krisesentrene, blant annet i enkeltsaker.

Ansvarlige departementer: Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 10: Styrke hjelpetilbudet til voldutøvere eller personer som står i fare for å utøve vold og overgrep

Tilbud til voldsutøvere og personer som står i fare for å utøve vold er en viktig del av det voldsforebyggende arbeidet. Det er behov for å legge til rette for likeverdig tilgang på hjelpetilbud og at behandlingen er tilpasset slik at personer med ulik bakgrunn kan nyttiggjøre seg tilbudet.

Helsedirektoratet har utviklet en nasjonal strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold og overgrep, og jobber med oppfølgende tiltak. Det overordnede målet med strategien er å forebygge og redusere utøvelse av vold og overgrep i den norske befolkningen, ved økt oppmerksomhet på personer som utøver vold og seksualisert vold.

Regjeringen vil styrke hjelpetilbudet til personer som utøver eller står i fare for å utøve vold og overgrep.

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak 11: Vurdere systemet for sperret adresse for barn i barnevernet

Adressesperre er et inngripende tiltak, særlig for barn. Flere har uttalt seg kritisk til dagens system, blant annet om at regelverket fremstår som fragmentert og lite tilgjengelig, og at bruken av adressesperre bør begrenses. NOVA leverte høsten 2024 en evaluering av adressesperre (kode 6 og 7) i saker om vold i nære relasjoner.

Regjeringen har igangsatt en gjennomgang av situasjonen, og vil vurdere hvordan forslagene i evalueringen best kan følges opp. Statsforvalterne er bedt om å sikre at alle barnevernstjenester er kjent med sitt ansvar og saksbehandlingsreglene.

Ansvarlig departement: Barne- og familiedepartementet

Tiltak 12: Ny kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold for mer effektive tiltak

Det er fortsatt mye vi ikke vet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og feltet er i stadig bevegelse. For å få en bedre forståelse av utfordringsbildet og utvikle gode tiltak for fremtiden, trenger vi mer kunnskap. Regjeringen vil legge til rette for økt kunnskapsutvikling og forskning på feltet, blant annet gjennom følgende prosjekter:

a. Mer kunnskap om forebyggende tiltak mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

De særskilte tjenestene er viktige i arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De skal forebygge, avdekke og følge opp personer som kan være utsatt, og de skal bidra til å heve kompetansen i tjenesteapparatet. For å legge grunnlag for videreutvikling av tjenestene, skal det utvikles metoder for å dokumentere de særskilte tjenestenes veilednings- og kompetansehevingsarbeid. Det skal videre ses på hvordan tjenestene i størst mulig grad kan ivareta utsatte personers behov og rettigheter.

b. Sammenheng mellom negativ sosial kontroll og vold

Negativ sosial kontroll er et fenomen som spenner vidt, fra mildere til alvorlige former. Få norske studier har så langt kartlagt sammenhengen mellom restriksjoner og negativ sosial kontroll fra foreldre, og vold. Studien skal se på sammenhengen mellom negativ sosial kontroll og vold og hvordan denne varierer mellom ulike grupper.

c. Autonomi og kontroll over egne livsvalg i overgangen til voksenlivet

Studien vil undersøke i hvilken grad ulike grupper unge voksne med og uten innvandrerbakgrunn opplever å ha autonomi, innflytelse og kontroll over egne livsvalg, for eksempel knyttet til utdannelse, arbeid, partnervalg, bosted og familieetablering. Studien bygger videre på data fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILS-NOR), som har fulgt en kohort ungdommer fra de var omkring 16 år. Disse er nå i midten av 20-årene, og i dette prosjektet vil det gjennomføres en ny spørreundersøkelse blant annet til de samme personene.

d. Metoder for å kartlegge negativ sosial kontroll i skolen

Mye av den tidligere forskningen på negativ sosial kontroll har fokusert på kontroll utført av foreldre, søsken og andre familiemedlemmer, men i 2024 kom Proba-rapporten Negativ kontroll på skolen som ga innsikt i hvordan negativ sosial kontroll utarter mellom elever. Det skal igangsettes et prosjekt for å utvikle metoder som kan gi regelmessig og oppdatert kunnskap om negativ sosial kontroll i skolen.

e. Foreldrerollen i et integreringsperspektiv

Foreldrerollen kan være utfordrende. Det gjelder særlig når man er ny i et land med andre normer og forventninger. Det er viktig med kunnskap om hvordan foreldrene forstår og håndterer foreldrerollen i møte med det norske samfunnet. Det skal gjennomføres et prosjekt for å innhente mer informasjon om foreldres holdninger, blant annet til sosial kontroll, og deres kunnskap om de juridiske og helsemessige konsekvensene av negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, kjønnslemlestelse og ufrivillig utenlandsopphold. Prosjektet skal også gi kunnskap om foreldrene opplever å få nødvendig støtte i møte med relevante tjenester.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartemente t

f. Utvikle et verktøy for identifisering og beskyttelse av voksne i sårbare livssituasjoner

Det er viktig at ansatte i tjenestene kan identifisere tilfeller av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og vurdere når det er nødvendig å melde fra om bekymring. Dette kan være spesielt utfordrende i møte med personer i sårbare livssituasjoner.

Regjeringen vil utvikle et verktøy for bedre å identifisere og vurdere voksne i sårbare livssituasjoner som kan være utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Verktøyet skal støtte ansatte i å identifisere og vurdere om det er grunn til å melde fra om sin bekymring for en risikoutsatt voksen. Det skal først gjennomføres en litteraturstudie for å identifisere forskning og erfaringer fra lignende verktøy. Verktøyet skal deretter utvikles, testes og tilpasses som et praktisk hjelpemiddel for ansatte i ulike tjenester, i samarbeid med TryggEst-kommuner 1 og Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Ansvarlig departement: Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet

g. Kunnskapsinnhenting om hvordan barnevernet forstår og jobber med saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

Barnevernets arbeid i saker med vold og overgrep stiller særlige krav til helhetsforståelse av familiens situasjon, medvirkning, kontakt med foreldre og samhandling med andre tjenester.

Regjeringen vil innhente kunnskap om hvordan barn, unge og familier opplever møtet med barnevernet i saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Videre skal barnevernets forståelse og kompetanse om tematikken belyses. Forskningen vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for videre vurdering av tjenestenes behov og mulige tiltak.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet

Tiltak 13: Styrke det internasjonale samarbeidet om å forebygge negativ sosial kontroll

Flere land har de samme utfordringene med negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og det er behov for mer kunnskapsdeling over landegrensene for å lære av hverandres erfaringer. Det vil gi et bedre grunnlag for å etablere treffsikre tiltak.

Regjeringen vil

1. styrke det internasjonale samarbeidet på feltet og utveksle kunnskap om blant annet forskning, statistikk og tiltak med myndigheter, forskningsinstitusjoner og andre relevante aktører i sammenlignbare land.
2. videreutvikle det nordiske praktikernettverket for kompetansedeling. Nettverket ble etablert under forrige handlingsplan og består av representanter fra førstelinjetjenester, direktorater og frivillige organisasjoner.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet