4 Innsatsområder

Kapitlene over viser at drukningsulykker knytter seg til et bredt spekter av aktiviteter, og er sektorovergripende. Det er fortsatt for mange som dør av drukningsulykker, og det er derfor viktig å prioritere ulykkesforebygging.

Gjennomgangen viser at det i dag foreligger mye informasjon knyttet til hvorfor, hvor og hvordan, samt hvem som drukner. Utfordringen er å få god oversikt over den foreliggende kunnskapen, samt benytte den målrettet der hvor risikoen er størst. Ulykkene skjer over hele landet, i alle kommuner. Det er ikke gitt at nye regler og restriksjoner vil være det som bidrar mest til å nå visjonen om null drukningsulykker. Imidlertid bør de ulike aktørene i enda større grad samarbeide, både om å dele informasjon og holdningsskapende arbeid.

Regjeringen har identifisert syv innsatsområder for drukningsforebygging.

4.1 Godt tverrsektorielt samarbeid om drukning

Det gjøres mye godt drukningsforebyggende arbeid, både blant offentlige myndigheter, frivillige- og ideelle organisasjoner. Bedre samarbeid mellom sektorer og det å skape synergier fra det gode arbeidet som gjøres på tvers av sektorer, er sentralt for å lykkes med å forebygge drukningsulykker.

Helse- og omsorgsdepartementet har fornyet den femårige samarbeidsavtalen med Finans Norge om drift av Skadeforebyggende forum. Skadeforebyggende forum består av frivillige organisasjoner, institusjoner, kommuner og private virksomheter. Forumet har ca. 80 medlemmer og i tillegg et stort nettverk av samarbeidspartnere. Skadeforebyggende forum bidrar til samarbeid mellom aktører, inkl. på drukningsområdet, bl.a. med Drukningsforebyggende råd og Trygge Lokalsamfunn.

Regjeringen vil:

• Fortsette samarbeidet med Skadeforebyggende forum og Finans Norge i perioden frem til 2028 og vurdere videreføring.

Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner har et særskilt beredskapsansvar i det norske samfunnet. De frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene er en desentralisert ressurs med kort reaksjonstid. Organisasjonene er til stede i lokalsamfunnet med verdifull lokalkunnskap, kompetanse og utstyr. Med over 10 000 operative ressurser fordelt over hele landet utgjør de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene en viktig del av den offentlig organiserte redningstjenesten. Flere frivillige ressurser har båter til søk og redning i sjø og vann, i tillegg til at de arbeider med drukningsforebygging.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for at frivillige organisasjoner som arbeider med drukningsforebygging skal fortsette å være en del av grunnberedskapen i Norge.

4.2 God og tilgjengelig beredskap

Når en drukningsulykke skjer, vil det føre til respirasjonssvikt hos vedkommende. Drukningsofre er vanligvis bevisstløse når de reddes til land, der de fleste har sirkulasjons- og respirasjonsstans og har ingen livstegn. Å sørge for rask og effektiv hjerte- og lungeredning er helt prekært for å kunne redde liv. Derfor er det viktig at i Norge med langstrakt kyst har god og tilgjengelig beredskap, som kan dra ut på oppdrag når sekundene teller.

Regjeringen vil:

• Arbeide for at vi har god og tilgjengelig beredskap i redningstjenesten og hos nødetatene.

4.3 Rus og føring av fritidsfartøy

Nesten halvparten av de omkomne var alkohol- eller ruspåvirket, og det er behov for flere tiltak for å redusere antall omkomne som har høy promille. Politiet bør derfor prioritere å ha hyppigere promillekontroller som kan ha en forebyggende effekt for at folk ikke inntar mer alkohol eller rusmidler når de oppholder seg på sjøen.

Regjeringen vil:

• Øke antall promillekontroller på sjøen.

Politiets sjøtjeneste må ha ressurser til å være synlige ute i båt, særlig i sommersesongen. Synlighet har en forebyggende effekt. Sjøtjenesten i politiet er aktive på sjøen i de fleste politidistrikter i Norge. De jobber blant annet med å gi informasjon om hva som er godt sjøvett, inkludert det å forebygge at ingen omkommer til sjøs.

Regjeringen vil:

• Vurdere å øke politiets tilstedeværelse på sjøen.

Tiltakene under politiet vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Om og eventuelt når disse tiltakene kan gjennomføres avhenger dermed av det økonomiske handlingsrommet, og utfallet av prioriteringene i de årlige budsjettfremleggene.

4.4 Kunnskap og informasjonsdeling

Gode data er sentralt for å komme videre med kunnskapsbasert drukningsforebygging. Data fra Nasjonalt pasientregister omfatter skader ved drukning, men dataene har vært mangelfulle. Fyrtårnprosjektet ble etablert av Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Samferdselsdepartementet i 2023, med bakgrunn i underrapportering av trafikkulykker.

Kunnskap om skader er viktig for å forebygge drukning, og å måle om innsatsen med nullvisjon mot drukning gir resultater. Dataene er også relevante med hensyn til forskning. Det er relevant å identifisere kunnskapshull i forskning på drukning. Det er nedsatt en koordinerings-, arbeids- og referansegruppe for Fyrtårnprosjektet. Aktører som etterspør data, er viktige pådrivere for å gi registreringen drahjelp. Det vises til omtale av Fyrtårnprosjektet under 6.8.3 i Meld. St. 15 (2022 –2023) Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjeller. Ved å forbedre innrapportering av NPR- skadedata (FMDS) vil også data om drukningsulykker bli bedre dekket. Folkehelseinstituttet arbeider med statistikkløsninger, som innebærer å tilrettelegge for analyser, tilgjengeliggjøring av oppdatert statistikk til forvaltningsformål og gjøre statistikk tilgjengelig for eksterne brukere.

Regjeringen vil:

• Arbeide videre med analyse og tilgjengeliggjøring av data fra Norsk pasientregister.

4.5 Økt sikkerhet ved bruk av fritidsbåt

Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme god kjennskap til regelverkskrav, som promille og flytevest, samt gode holdninger til sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy, eksempelvis bruk av dødmannsknapp, leider, flytevest eller annet sikkerhetsutstyr, er et viktig fokusområde som vil kunne ha positiv effekt for drukningsforebygging. Informasjonskampanjer eller lignende er hensiktsmessige tiltak som vil kunne bidra til å forebygge drukningsulykker.

Regjeringen vil:

• Øke fokus på informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet på fritidsfartøy.

Fra 1. mai 2010 har det vært krav om båtførerbevis for å føre fritidsbåter med lengde over 8 meter eller motor med større effekt enn 25 hk. Båtførerbeviset baserer seg på en teoretisk prøve, og stiller ingen krav til praktisk kompetanse. I 2015 ble pensumet revidert for å øke oppmerksomheten rundt godt sjømannskap og farene ved høy fart. Sjøfartsdirektoratet har løftet behovet for å vurdere oppdateringer av pensum for de ulike kompetansene for fritidsfartøy, med hensyn til bevisstgjøring av risikoen for fall til sjø og bruk av sikkerhetsutstyr. En bevissthet rundt risiko og god risikoforståelse er viktig for å forebygge ulykker, og en revisjon av kompetansekrav til båtførerprøven vil kunne bidra til dette.

Fra 1. juni 2023 ble det innført krav om høyhastighetsbevis for å føre fritidsbåt (inkludert vannscooter) som kan oppnå en hastighet på 50 knop eller mer. Sjøfartsdirektoratet skrev i sin vurdering av høyhastighetsbeviset 21. mai 2021 at risikoen knyttet til høyhastighet inntreffer på et tidligere tidspunkt enn 50 knop. Dette kan tilsi at det er behov for å vurdere grensen, som ledd i ytterligere ulykkesforebygging.

Regjeringen vil:

• Revidere kompetansekravene til båtførerprøven.
• Evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og vurdere en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis.

4.6 Sikkerheten ved havner og brygger

Drukning etter fall fra land omfatter alle fall fra kaier og brygger som ikke er relatert til fritidsbåt. Det kan være i forbindelse med fisking, ved kryssing av elv, fall mellom båt og brygge mv. De siste fem årene har det omkommet 32 personer i snitt etter å ha falt i vann fra land, noe som gjør dette til et viktig innsatsområde.

Det følger av havne- og farvannsloven at departementet kan stille krav til drift av havn for å ivareta miljø eller sikkerhet. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for fritidsbåtanlegg, jf. definisjonen av havn i lovens § 3 bokstav d.

Dersom havne- og farvannsloven skal være et godt egnet virkemiddel i nullvisjonen, kan det vurderes å gjøre lovendringer som gir hjemmel til å vedta nye forskrifter som stiller sikkerhetskrav til blant annet flytebryggeanlegg. Anvendelsesområdet til § 28 kan vurderes utvidet slik at forskriftshjemmelen gjelder alle brygge- og kaianlegg, uavhengig av størrelse, bruk, beliggenhet mv. Videre kan det også vurderes å innta en generell plikt til å holde brygge- og kaianlegg i sikker og forsvarlig stand.

På denne bakgrunn igangsettes et arbeid for å vurdere om havne- og farvannsloven bør endres slik at den også gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for småbåtanlegg.

Regjeringen vil:

• Vurdere å endre havne- og farvannsloven slik at den gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg.

4.7 Badeanlegg og sikkerhet

Evne til selvberging og til å beherske svømming er helt nødvendige ferdigheter befolkningen må ha for å lykkes med en nullvisjon. Svømmehaller brukes blant annet til både rekreasjon og opplæringsformål, og det er viktig at fasilitetene som tilbys er gode og lagt til rette for at dette kan skje innenfor trygge rammer.

Regjeringen vil:

• Vurdere drukningsforebyggende tiltak i revisjonen av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu.