3 Hvordan jobbes det med drukningsforebygging?

Forebygging av drukningsulykker er et ansvar som påhviler oss alle. I førstelinje påhviler ansvaret for å følge lovpålagte krav, og at man foretar gode risikovurderinger, den enkelte. Som kapittel 2 har vist, er det viktig at man er kjent med egne forutsetninger og hva som kan bidra til å redusere (og øke) risiko.

I tillegg gjøres det mye godt drukningsforebyggende arbeid i Norge, både blant offentlige myndigheter og private aktører. Det finnes likevel ikke noen helhetlig sammenstilling av kunnskapen vi har eller av hva som gjøres på området. Dette kapittelet gir en oversikt over planlagte tiltak og arbeid av relevans for drukningsforebygging i de ulike sektorene og blant ideelle organisasjoner.

3.1 Departementenes sektoransvar

Av kapittel 2 fremkommer det at drukningsulykker forekommer på ulike måter og steder, og årsakene er også varierte. Ansvaret for å forebygge drukningsulykker, inkludert tilgjengelige virkemidler, er dermed spredt mellom ulike departementer. Dette kapittelet inneholder en sammenstilling av eksisterende arbeid i ulike departementer og etater, og er inndelt i henhold til sektoransvaret.

3.1.1 Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet har blant annet ansvaret for sjøsikkerhet, havner og farleder. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket er underliggende etater, og omtales nærmere under. Sentrale lover forvaltet av departementet og etatene, som er relevant for denne handlingsplanen, er småbåtloven 27 og havne- og farvannsloven. 28

I småbåtloven stilles det sikkerhetskrav til bruk av fritidsbåter, deriblant krav til flyteutstyr og kompetansekrav til båtførere. Siden 1. mai 2010 har det vært krav om båtførerbevis for å føre fritidsbåt over 8 meter med motorytelse over 25 HK, og fra 1. juni 2023 stilles det krav om høyhastighetsbevis for å føre fritidsbåt som kan oppnå hastighet på 50 knop, inkludert vannscootere. Loven regulerer også promillegrensen ved føring av småbåt, og det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for håndhevendelsen av promillegrensen på sjøen.

Nærings- og fiskeridepartementet har også ansvar for å følge opp tiltak innen sjøtransport og forebyggende sjøsikkerhet i Nasjonal transportplan. Farvannstiltak reduserer sannsynligheten for ulykker og miljøskadelige utslipp, bedrer fremkommeligheten for skipstrafikken i trange farvann og reduserer seilingsdistansene. Navigasjonsinnretninger gir navigasjonsveiledning til skipstrafikken og øker sjøsikkerheten ved kystnær seilas. Også lostjenesten, sjøtrafikksentralene og meldings- og informasjonstjenester rettet mot skipsfarten bidrar til trygg og effektiv ferdsel langs kysten.

Regjeringen har også etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette omfatter nærings- og fritidsfartøy, og visjonen om ingen omkomne omfatter også drukningsulykker. Sjøfartsdirektoratet har, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, utarbeidet en handlingsplan med tiltak. Gjennomføringsfasen igangsettes januar 2025. Sjøfartsdirektoratets handlingsplan er av relevans for drukningsulykker på fritidsfartøy, og vil overlappe nullvisjonen for drukningsulykker på dette området.

Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. En av direktoratets oppgaver er å registrere og følge opp ulykker til sjøs, samt drive holdningsskapende og forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet for fritidsflåten. Dette medvirker til å forebygge drukningsulykker forbundet med fritidsbåter.

For å forebygge fritidsbåtulykker har Sjøfartsdirektoratet og Kystverket etablert Sakkyndig råd for fritidsfartøy, hvor offentlige myndigheter og organisasjoner som arbeider for sikkerhet på fritidsbåter møtes. Formålet med rådet er å fremme sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy, og koordinere initiativ mellom aktørene. Rådet gir også faglige råd i saker om sjøvett og fritidsfartøy og er en viktig bidragsyter i direktoratets arbeid med handlingsplanen om ingen omkomne eller hardt skadde på fritids- og næringsfartøy.

Sjøfartsdirektoratet gjennomfører og deltar også i en rekke holdningskampanjer. Det gjennomføres en årlig «Trygg i båt»-kampanje, hvor direktoratet driver oppsøkende virksomhet i båthavner og lignende for å formidle viktig sikkerhetsinformasjon til båtbrukere. «Løft blikket» er en samarbeidskampanje mellom Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og Redningsselskapet, som fokuserer på viktigheten av økt bevissthet og oppmerksomhet på sjøen. Kampanjen har gått over flere år og skal gjennomføres også i 2025. Videre deltar direktoratet i «Klar for sjøen»-kampanjen. Denne kampanjen retter oppmerksomhet mot sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til kombinasjonen alkohol og båtliv. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket gjennomførte i 2023 og 2024 også felles kampanjevirksomhet for å informere om viktigheten av å tenke sikkerhet i havn. Kampanjesamarbeidet vil også fortsette i 2025.

Årlig arrangerer direktoratet Fritidsbåtkonferansen. Dette er en sentral arena som samler politikere, offentlige aktører, kompetansemiljøer, frivillige organisasjoner og fritidsbåtnæringen. Direktoratet deltar også på andre større messer og arrangementer for å gi veiledning og drive holdningsskapende arbeid rettet mot fritidsbåtbransjen og fritidsbåtbrukere.

I tillegg har direktoratet informasjon på sine nettsider om regelverk, sjøvett- og vannvettregler, hvordan kontrollere redningsvesten mv.

Direktoratets informasjons- og holdningsskapende arbeid bidrar til å forebygge fritidsbåtulykker, inkludert drukningsdødsfall.

Fritidsbåtplattformen

Direktoratet har et mål om å etablere Fritidsbåtplattformen. Dette vil være en digital plattform for tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker, der data om aktivitet på sjøen, ulykker uten omkomne og dødsulykker registreres. Hensikten er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om utviklingen av ulykkesbildet, hvilket vil gi et bedre beslutningsgrunnlag når forebyggende tiltak knyttet til bruk av fritidsbåter skal vurderes.

Aktørene kan hente ut informasjon de har behov for, for eksempel ved holdningsskapende arbeid, disponering av ressurser for redningstjeneste eller planlegging av farledsutbedringer. Det å få på plass samarbeidsplattformen vil være et viktig steg i arbeidet med å redusere ulykkestallene. Løsningen skal blant annet gjøre det mulig å overvåke utvikling i risiko, både på kort og lang sikt.

Kystverket

Kystverket er en transportetat som skal legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv ferdsel i norske kyst- og havområder. Kystverkets viktigste oppgaver er bl.a. utvikling og vedlikehold av farleder, fyr- og merketjenester, sjøtrafikksentraltjenester, lostjenester, meldingstjenester og navigasjonsvarsel, eierskap og utvikling av statlige fiskerihavner mv.

God veiledning til sikker navigasjon gir redusert antall grunnstøtinger med fare for skade og drukning, og har derfor indirekte en effekt på antall som drukner i Norge. I de senere år har Kystverket utviklet utvidede sjøsikkerhetstjenester, som appen Båtfart (som gir sanntid varsling om fartsgrenser der brukeren befinner seg), bølgevarsel (Barentswatch) og værinfo (Kystvær-appen og Barentswatch). Tjenestene gir de som ferdes på sjøen informasjon som gjør at de har bedre forutsetninger for å unngå situasjoner hvor farlige situasjoner kan oppstå.

Kystverket har også en rolle overfor havner. Næringshavner omfattes av arbeidsplassforskriften, som setter rammer for sikkerheten i havnen. Tiltak som ikke defineres som næring, er ikke regulert på tilsvarende måte.

Kystverket gir tillatelse til tiltak som kan påvirke sikkerheten, ferdselen eller forsvars- og beredskapsinteresser i farvannet. Kystverket kan ved slik tillatelse, eller når etater gir tilskudd til et tiltak, sette visse vilkår. Dette kan eksempelvis være vilkår om å etablere sikkerhetsutstyr i havn, som stige, redningsbøye mv. Det presiseres at Kystverket er tillatelsesmyndighet til tiltak som ligger tett opp til det statlige farledsarealet (hoved- og biled), for flytebrygger i kommunens øvrige sjøområde er kommunen tillatelsesmyndighet.

Kystverket har ansvar for regulering av fart for næringsfartøy og for fritidsfartøy i hoved- og bileder. Korrekt og avpasset fart etter forholdene er en viktig faktor for sikker ferdsel til sjøs, som minker sannsynligheten for kollisjoner, grunnstøting og påfølgende fare for drukning. Kystverkets app Båtfart er et viktig bidrag til at fritidsbåtførere enkelt kan orientere seg om gjeldende fartsgrenser der hvor de ferdes.

Havne- og farvannsloven

Kystverket kan som nevnt stille vilkår om sikkerhetsutstyr for bryggeanlegg som ligger tett opp til statens farledsareal. Det er imidlertid kommunen som er tillatelsesmyndighet i kommunens eget sjøområde og dermed for de fleste saker som gjelder bryggeanlegg. Kommunen kan stille vilkår i tillatelser etter havne- og farvannsloven § 14, men denne bestemmelsen gjelder ikke i innlandsvassdrag, og kravet om tillatelse gjelder kun dersom tiltaket (bryggen/kaien) «kan påvirke sikkerheten, ferdselen […] i farvannet». Havne- og farvannsloven gir heller ikke hjemmel til å pålegge kommunene å stille bestemte vilkår i tillatelser etter havne- og farvannsloven § 14.

Havne- og farvannsloven § 28 gir hjemmel til at departementet kan stille krav til drift av havn for å ivareta miljø eller sikkerhet. Denne gjelder imidlertid ikke for fritidsbåtanlegg, jf. definisjonen av havn i lovens § 3 bokstav d.

Imidlertid har Kystverket, i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, hatt fokus på viktigheten av sikkerheten også til havn, når båten er fortøyd. Det er utarbeidet informasjonsmateriell med nyttige råd. Kampanjen om sikker havn (sommer og vinter) er synliggjort i diverse medier med god dekning.

Kystverket eier fiskerihavner (inkl. moloer) og almenningskaier. Disse er bygget over et langt tidsrom og utforming/tilstand varierer. Kystverket er i ferd med å kartlegge tilstanden på disse anleggene, også sikkerhetsutstyr (leidere etc.). Når kartleggingen er ferdig, vil Kystverket iverksette en utbedring av sikkerhetsutstyr der hvor dette mangler.

3.1.2 Helse- og omsorgsdepartementet

Ansvar for forebygging av drukning er fordelt på mange ulike sektorer. Det er et viktig prinsipp i folkehelsearbeidet at det er den sektoren som har virkemidler, som har ansvar, jf. folkehelseloven. Fordelingen av ansvar skaper samtidig behov for samordning. Skadeforebyggende forum (Skafor) er en ideell medlemsorganisasjon som formidler kunnskap om skader, ulykker og forebygging, og motiverer til innsats. De samarbeider med kommuner, organisasjoner, myndigheter og næringsliv over hele landet. Helse- og omsorgsdepartementet fornyet i 2023 en femårig samarbeidsavtale med Finans Norge om drift av Skadeforebyggende forum. Skadeforebyggende forum har Drukningsforebyggende råd og arbeider med Trygge lokalsamfunn, en metode og et nettverk som hjelper kommunene og fylkene med å arbeide systematisk med oversikt og tiltak. Organisasjonen er representert i styret til Flyte.

For å forstå omfanget av skader, iverksette relevante tiltak og måle effekt er det behov for gode skadedata. Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2022 samarbeidsprosjektet Fyrtårnprosjektet – registrering av skader, analyse og bruk av skadedata. Bakgrunnen for prosjektet er at det er påvist betydelig underrapportering av hardt skadde i trafikkulykker, men alle typer ulykker registreres, inkl. drukning. 29 Prosjektet innebærer innsamling av skadedata ved ti utvalgte sykehus og syv kommunale legevakter, samt bedre produksjon av statistikk og analyser. I tillegg inkluderer det midler til skadekoordinatorer i 20 prosent stilling. Andel skader rapportert med skadeskjema i fyrtårnsenhetene viser, sett mot skadediagnoser i NPR, en samlet kompletthet på 63 prosent i 2023. Det er en økning med 16 prosentpoeng fra det forrige året. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet arbeider med tilgjengeliggjøring av data og analyse. Prosjektet evalueres i 2024 med sikte på bærekraft ut over prosjektperioden. For å bedre registreringen er det viktig å synliggjøre nytten av data. Her kan Flyte, Skadeforebyggende forum og kommunene, samt Redningsselskapet ha en viktig rolle i å synliggjøre behovet for gode data og bruke de dataene som er tilgjengelige, selv om det ennå ikke er fullt ut representative data. Prosjektet har ekstra søkelys på å forbedre tilgjengeliggjøring av data.

Bruk av alkohol før og i forbindelse med aktivitet på, ved eller i vann innebærer økt risiko for drukning, også ved inntak av moderate mengder alkohol – dette gjelder både båtfolk og ved bading. Folkehelseinstituttet konkluderte i en kunnskapsoppsummering om tiltak for å forebygge drukning med at få artikler omhandlet alkohol, og det var ingen studier om effekt av alkoholforbud i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 30

Bassengbadforskriften 31 faller også inn under området til Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet vil ta sikte på å revidere bassengforskriften. Formålet med forskriften er å sikre brukerne av badeanlegg, bassengbad og badstuer tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker. Dette inkludere også drukningsulykker.

3.1.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for politiet, Hovedredningssentralen og den offentlig organiserte redningstjenesten, herunder blant annet frivillige i redningstjenesten og brann- og redningsvesenet i Norge, som er relevante sektorer ved drukningsulykker.

Hovedredningssentralen (HRS)

Sjø- og luftredningstjenesten ledes og koordineres direkte fra Hovedredningssentralen (HRS). Koordineringen av hendelser på land delegeres i de aller fleste tilfeller til en av de lokale redningssentralene (LRS) etter føringer fra HRS. HRS består av avdeling Sør-Norge, lokalisert på Sola, og HRS Nord-Norge i Bodø, som er slått sammen til en organisasjon.

HRS bistår relevante myndigheter med etterforskning av drukningsulykker for fremtidig forebygging av liknende hendelser. HRS deltar i andre sitt arbeid med drukningsforebygging, som Sakkyndig råd for fritidsfartøy og undervisning sammen med Redningsselskapet (RS). HRS deltar også aktivt i prosjektet Fritidsbåtplattformen, som vil være et viktig forebyggende verktøy. Utover dette har HRS noe aktivitet på hjemmesider og sosiale medier i forbindelse med kampanjer rettet mot eksempelvis hummerfisket.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB er pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

DSB har blant annet ansvar for produktsikkerhet og er fag- og tilsynsmyndighet for produkter og forbrukertjenester med tilhørende regelverk. I denne sammenhengen er dette knyttet til sikkerhet ved forbrukertjenester (bla. båtutleie), sikkerhet ved produktet redningsvest/flyteplagg (personlig verneutstyr), og andre produkter som benyttes i vannaktiviteter. DSB har nettsiden www.sikkerhverdag.no , som gir generell forbrukerinformasjon.

DSB har i flere år vært aktiv deltaker i Sakkyndig råd for fritidsfartøy, som styres av Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. I tillegg har DSB brannstatistikk med oversikt over brannvesenet sine oppdrag med «person i vann». Statistikken viser oversikt over antall oppdrag brannvesenet har rykket ut til med personer i vann fra perioden 2016-2024 inndelt i ulike fylker. Ut fra statistikken viser det at de nordligste fylkene har minst oppdrag knyttet til «person i vann», og Vestlandet høyest andel oppdrag for brannvesenet innenfor denne kategorien.

Brann- og redningsvesenet

Brann- og redningsvesen skal i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven være innsatsstyrke ved branner, og i tillegg være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Alle brann- og redningsvesen skal som følge av forskriftskrav ha egnet utstyr til overflateredning ved ulykker i vann. 20 av landets 195 brann- og redningsvesen har også redningsdykking. I tillegg har en del brann- og redningsvesen egne båter som er egnet til enten redningsdykking eller overflateredning. Brann- og redningsvesen rykker ut omtrent 250 ganger i året til oppdragstypen «person i vann», som omfatter både redningsdykkeroppdrag og overflateredning.

Politiet

Politiets sjøtjeneste er en viktig del av kystberedskapen i Norge. Ansvaret for den daglige operative sjøtjenesten ligger hos lokal politimester. Politiets egne ressurser er primært aktive i sommersesongen, og består av et begrenset antall politibåter av ulik type og størrelse. Sjøtjenesten i politidistriktene er dimensjonert forskjellig avhengig av geografi, kystlinje og klimatiske utfordringer samt lokale prioriteringer. Sjøtjenesten har, i likhet med annen synlig politioperativ tjeneste, til hensikt å skape trygghet, regulere atferd, forebygge uønsket adferd og drive kontroll. Den utgjør også et viktig element i politidistriktets samlede beredskap mot akutte hendelser i kystsonen. Noen politidistrikter har store innsjøer med mye trafikk, og de samme hensyn gjelder også der. Politiets sjøtjeneste har de siste årene hatt særlig oppmerksomhet på farlig ferdsel til sjøs, som ruspåvirkning og hastighet. Det forebyggende arbeidet blir vektlagt med tanke på å redusere antallet drukningsulykker. Tverrsektorielt samarbeid er særlig viktig for å få mest mulig effektiv innsats mot å få ned antall forulykkede på fritidsbåter i Norge. Politiets sjøtjeneste samarbeider særlig tett med Redningsselskapet, Kystvakten, båtforeninger og frivillige organisasjoner både nasjonalt og i hvert enkelt politidistrikt. Politiet har også medvirket i utarbeidelse og etablering av den digitale plattformen Fritidsbåtplattformen, som bidrar til bedre samhandling og informasjonsdeling med mål om å forebygge og kartlegge fritidsbåtulykker.

Kort om tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet

Redningsselskapet mottar årlig et betydelig tilskudd finansiert over statsbudsjettet for sin innsats i redningstjenesten og i arbeidet med å forebygge ulykker. Tilskuddet dekker en del av driftsutgiftene som selskapet har til søk- og redningsberedskap. I 2023 mottok Redningsselskapet 134,5 mill. kroner i tilskudd (kap. 455, post 73). Justis- og beredskapsdepartementet har en søknadsbasert tilskuddsordning for frivillige organisasjoner i den offentlig organiserte redningstjenesten. Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten som er medlemmer av Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF). I 2023 mottok Norges Røde Kors 36,7 mill. kroner i tilskudd fra denne ordningen. Det ble også gitt tilskudd til Telemark Røde Kors – Redningsdykkerne på kr. 350 000,- og Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps mottok kr. 850 000. Redningsselskapet mottok om lag 3 mill. kroner fra denne ordningen (kap. 455, post 71). Bevilgningen dekker også tilskudd til andre relevante frivillige organisasjoner innen redningstjenesten i henhold til forskrift om tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

3.1.4 Kunnskapsdepartementet

Det er gjennom flere år satset på svømming i skolen. Den nye læreplanen i kroppsøving, som trådte i kraft høsten 2020, stiller tydelige og ambisiøse krav til svømmeopplæringen, og det er kompetansemål for svømming gjennom hele grunnskoleløpet. Nytt i fagfornyelsen var at man også fikk kompetansemål for svømming allerede etter 2. trinn.

Svømmeopplæringen består blant annet av både vanntilvenning og trygg ferdsel ved vann, å bli svømmedyktig og lære ulike svømmeteknikker, samt gjennomføre selvberging og livredning ute i naturen.

Siden læreplanene beskriver kompetansemål som går over flere årstrinn, har skolene fleksibilitet til å avgjøre når de legger til rette for svømmeopplæring. Skoleeier har ansvaret for at elevene får den opplæringen de har krav på, herunder å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendig for at kravene skal kunne oppfylles, jf. opplæringsloven § 13-10.

Fra skoleåret 2017-18 skal alle skoler gjennomføre ferdighetsprøven i svømming. Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Nettressursen svommedyktig.no gir råd, veiledning og konkrete forslag til hvordan svømme-, selvberging- og livredningsopplæringen kan gjennomføres. Her finnes det også informasjon og tips – på flere språk – om hva foreldre kan bidra med.

Regjeringen har også to tilskuddsordninger for svømming:

1. Tilskuddsordningen for nyankomne elever på 10 millioner kroner per år. Det er statsforvalterne som utbetaler til kommuner. Søknader som viser til samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner prioriteres. Hovedmålgruppen er nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne som omfattes av grunnskoleopplæringen. Også andre elever som ikke kan svømme eller har hatt mulighet til å delta i ordinær svømmeopplæring har anledning til å delta. Statsforvalterne har ulike søknadsfrister, og kommuner kan ta kontakt med sin statsforvalter for å høre om det fortsatt er midler de kan søke på.
2. I 2025 er det bevilget 77,7 millioner kroner til tilskuddsordningen for svømming i barnehagene for barn i alderen 4-6 år. Disse pengene fordeles til statsforvalterne, og både kommuner, barnehager og frivillige organisasjoner kan søke om midler.

3.1.5 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet har blant annet ansvar for bygningspolitikken og forvalter lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og forskrift av 19. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift).

Loven og forskriften gjelder ved etablering av nye byggverk, herunder brygger, kaianlegg og svømmebasseng, og der det skal gjennomføres vesentlig reparasjon og endringer av eksisterende byggverk. For byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven, vil det være krav om søknad og tillatelse før arbeid kan igangsettes. I tillegg stiller plan- og bygningsloven med byggteknisk forskrift minstekrav til byggverket. Eksempelvis kan nevnes at bassenganlegg ment for publikum skal være universelt utformet i samsvar med reglene i kapittel 12 i byggteknisk forskrift. Slik legger reglene i dag til rette for at bassenganlegg for publikum vil være tilrettelagt for ulike befolkningsgrupper. Plan- og bygningsloven § 28-6 og byggteknisk forskrift § 8-3 har videre krav om sikring av basseng, brønn og dam. Bestemmelsene omfatter kun bebygde konstruksjoner som samler vann, og er derfor ikke relevant for sikring mot fall fra kaikant ut i sjø eller naturlig vann.

Byggtekniske krav gitt i plan- og bygningslovgivningen er i all hovedsak funksjonskrav, det vil si at de stiller krav om hvilke egenskaper byggverket skal ha, og ikke konkrete ytelser om hvordan oppnå sikkerhet. Plan- og bygningslovgivningen er derfor i begrenset grad egnet for krav om konkret sikkerhetsutstyr slik som redningsbøyer eller redningsstiger osv. Kommunen har imidlertid i sin byggesaksbehandling en viss mulighet til å stille vilkår om sikkerhetsutstyr i tillatelse til oppføring av brygger og kaianlegg.

Når det gjelder eksisterende byggverk, som eksisterende brygger og kaier, får som nevnt plan- og bygningsloven ikke anvendelse på disse.

3.1.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, inkludering, pensjoner og velferd. Mange voksne innvandrere som kommer til Norge kan ikke svømme og har behov for svømmeopplæring. Relevant for handlingsplanen om nullvisjon for drukningsulykker, er derfor departementets ansvar for regjeringens integreringspolitikk.

Integreringspolitikken handler om bosetting av flyktninger, kvalifisering av voksne innvandrere, mangfold i arbeidslivet, forebygging av negativ sosial kontroll og andre barrierer for full deltakelse i arbeids- og samfunnslivet, statsborgerskap, tolking i offentlig sektor, sivilsamfunnets rolle på integreringsområdet, samt tilskudd til kommuner og frivilligheten. På integreringsfeltet har departementet ansvar for forvaltning av introduksjons- og integreringsloven, tolkeloven og statsborgerloven. Departementet har ansvar for etatsstyring av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og gir oppdrag til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Utlendingsdirektoratet (UDI).

Introduksjonsprogrammet er statens viktigste virkemiddel for å kvalifisere flyktninger og innvandrere til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og hovedmålgruppen for programmet er flyktninger og deres familie i aldersgruppen mellom 18 og 55 år. Introduksjonsprogrammet skal være på fulltid og minst inneholde opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap, kurs i livsmestring og arbeids- eller utdanningsrettede elementer. Utover disse obligatoriske elementene, skal introduksjonsprogrammet tilpasses den enkeltes behov og det fastsatte sluttmålet for programmet, jf. integreringslovens § 14. Blant annet, kan svømmeopplæring tilbys som en del av programmet, dersom kommunen har kapasitet til dette og det vurderes som hensiktsmessig for den enkelte.

3.1.7 Kultur- og likestillingsdepartementet

Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive fysisk aktivitet, både i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert, fysisk aktivitet.

Det ytes bl.a. tilskudd til svømme- og stupeanlegg. Det finnes i dag ca. 850 slike anlegg, 32 med om lag 525 innendørs opplæringsbasseng og 250 innendørs trenings- og konkurransebasseng. Øvrige er stupebasseng og utendørsbasseng mm. Det ble tildelt ca. 310 millioner kroner fra spillemidlene til tiltak ved bade- og svømmeanlegg i 2024. Dette utgjør om lag 16,5 prosent av det totale beløpet tilgjengelig gjennom ordningen.

Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomfører nå en gjennomgang av tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I dette arbeidet drøftes blant annet behovet for gode behovsvurderinger.

3.1.8 Energidepartementet

Som vassdragsmyndighet har Energidepartementet ansvar for store deler av vannressursene i Norge, og har statlige forvaltningsoppgaver knyttet til flom og skred. Det operative ansvaret er delegert til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE har ansvar for den nasjonale flom- og skredvarslingstjenesten, herunder isvarsling. Formålet med isvarslingen er å unngå tap av liv som følge av ferdsel på is. Ukentlig i vintersesongen sender NVE ut isvarsler i syv regioner på varsom.no. Varslene gir et generelt bilde av situasjonen med ferdselsråd som er aktuelle for årstiden. Før feriene på vinterstid sender NVE også ut pressemeldinger om isforholdene.

På regulerte vann er isen stedvis dårligere enn på andre vann. Dette gjelder spesielt områder omkring inntak og utløp av overføringstunneler. Isen svekkes og blir utrygg i langt større områder i sund og elveos på grunn av økt strømhastighet som følge av reguleringen. NVE har i samarbeid med vannkraftregulanter samlet kunnskap om de farligste områdene på islagte vann på grunn av reguleringer på iskart.no. Dette gjelder både magasiner med vannstandsvariasjoner og uregulerte vann som er påvirket av økt gjennomstrømning.

Ved vassdragsinngrep er endringer i isforholdene også gjenstand for konsekvensvurderinger. Dette gjelder spesielt ved kraftutbygginger hvor isforholdene kan forverres. NVE bidrar med råd og foreslår tiltak også i uregulerte vassdrag.

3.2 Drukningsforebygging i kommunene

Drukningsulykker skjer i kommuner over hele landet, og er fordelt på sjø, vann, elver og basseng. Selv om forebygging av drukningsulykker begynner med den enkelte, har kommunene et ansvar for innbyggernes liv og helse, hvor drukningsforebygging inngår som en del av det ulykkesforebyggende arbeidet. Kommunene har også ansvar for at elevene i skolen får tilstrekkelig opplæring i tråd med læreplanverket, herunder svømmeopplæring. Forebygging av drukningsulykker er derfor aktuelt for alle kommuner. Kommunene har også en nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold, hvilket gjør at tiltak kan gjøres målrettet og tilpasset lokale forhold og behov. Lokale myndigheter har også mulighet til å samarbeide med skoler, idrettslag og frivillige organisasjoner for å styrke det forebyggende arbeidet. God koordinering, samhandling og kunnskap i kommunene er derfor viktig for å lykkes med det drukningsforebyggende arbeidet.

Det gjøres allerede mye godt forebyggende arbeid i kommuner over hele landet. Flere har iverksatt en rekke tiltak som ikke nødvendigvis medfører merkostnader, men som krever at drukningsforebygging settes på dagsorden i kommunens helsearbeid. Det kan for eksempel innebære alt fra å publisere holdningskampanjer til å kontrollere tilgjengelig sikkerhetsutstyr langs vannkildene i kommunen.

Kunnskap og deling av erfaringer er nyttig for å kunne lære av hverandre. Dette delkapitlet inneholder en kort omtale av enkelte kommuners drukningsforebyggende arbeid, og hvilke tiltak som er gjort. Dette synliggjør mulighetsrommet for enkle tiltak som kan iverksettes i arbeidet for å sikre innbyggernes liv og helse. Kunnskap og informasjonsdeling er nyttig for å kunne lære av hverandre om hva som kan bidra til å hindre drukning. I neste kapittel vil vi også se på hvordan kommunene kan dra nytte av arbeidet som gjøres i ideelle organisasjoner.

Eksempel på kommuners drukningsforebyggende arbeid

Oslo kommune har utarbeidet veilederen «Sikker sjøfront» om drukningsforebygging for Fjordbyen i Oslo, og er et viktig bidrag i arbeidet med å øke sikkerheten langs fjorden. Aktører som må forholde seg til veilederen er utbyggere som utvikler nye byområder, og andre aktører som planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder Havnepromenaden og anleggene langs fjorden.

I 2014 tok Plan- og bygningsetaten initiativ til opprettelse av Drukningsforebyggende forum for å sikre et koordinert samarbeid om drukningsforebygging. Forumet ledes av Bymiljøetaten sammen med bistand fra Skadeforebyggende forum (Skafor). I forumet møtes eiendomsutviklere, kommunale aktører, Oslos brann- og redningsetat, Havnepolitiet og andre aktører som jobber med drukningsforebygging, til gjensidig erfaringsutveksling. Målet er å samle erfaringer og øke kunnskapsnivået, og for å bidra til at ulykker unngås.

Halden kommune har etablert en elvepromenade langs fjorden der man har tenkt sikkerhet og universell utforming. De har etablert en «utendørs svømmearena», slik at alle barn får mulighet til å teste svømmeferdighetene utendørs. Dette er et viktig tiltak ettersom det å beherske svømming ute i kaldt vann, vann i bevegelse mv., er noe annet enn å kunne håndtere svømming i et oppvarmet basseng. Her gis også barna mulighet til å øve på livredning og selvberging. Videre er kommunen bevisst på å bygge ut kompetansen knyttet til vannsikkerhet, og har blant annet fire kommunalt ansatte som er sertifiserte livredningsinstruktører. Kommunen har også en kommunal plan for svømmeopplæring, hvor det er lagt til rette for et økt antall timer i vann for elevene. Planen inkluderer kompetanseløft for ansatte i skole og barnehage.

Indre Østfold kommune har publisert kampanjen «Bry deg i sommer!» til sine innbyggere, som er utarbeidet av organisasjonen Flyte. Erfaringer fra nullvisjonsarbeidet i veitrafikken viser at holdningsskapende arbeid er effektivt og har effekt på innbyggerne, og enkle grep som å offentligjøre holdningskampanjer er derfor nyttig.

Bærum kommune har blant annet foretatt trygghetsvandringer langs strand og elv på badeplasser for å vurdere risiko og se over hvilket sikkerhetsutstyr som er tilgjengelig og hva som eventuelt må utbedres. Disse funnene viste av 4 av 15 badeplasser manglet livbøyer; 4 av 15 badeplasser hadde brygger som kan invitere til hopp og stup uten at det er fareskilt/skilt om dybde, og 8 av 15 badeplasser hadde ikke tydelig stedsinformasjon. På bakgrunn av trygghetsvandringene kunne kommunen melde funnene til kommunalsjefen og kommunaldirektøren, noe som gjorde at disse funnene ble fulgt opp og utbedret.

Bærum kommune har i flere år hatt et godt program for vannsikkerhet og aktiviteter knyttet til Sjøholmen maritime senter, der både elever og lærere får mulighet til å trene på selvberging og livredning. Flyktningkontoret i Bærum kommune holder egne kurs for innvandrere med vanntilvenning, egne kurs for menn og kvinner, og båtturer til nærliggende øyer for å lære om sikkerhet på, i og ved vann. Kommunen har også hatt dialog med lag og foreninger som holdt på med aktiviteter ved vann, og deltatt på møter for å orientere om at kommunen ønsker å ha dem med på det drukningsforebyggende arbeidet.

Sandefjord kommune tilbyr svømmekurs for innvandrerkvinner, som innebærer en til to timers gratis kurs i semesteret. De tilbyr også svømme- og livredningsopplæring iht. kompetansemålene i læreplanen, og alle skolene skal i tillegg tilby opplæring utendørs. Det gis også tilbud om årlig livredningskurs for personalet i skoler og barnehager som skal ha tilsynsansvar for barn ved, på og i vann. Utlån av redningsvester tilbys også i regi av frivillighetssentralene, noe som tilgjengeliggjør flyteutstyr for alle. Havnevesenet i Sandefjord har også oversikt over alle bøyer, leidere og stiger i havnene, og foretar kontroller på bryggene om lag hver måned. Skolene skal også tilby livredningskurs for å kunne ta med elever på tur til vann. Kommunen rapporterer om at tiltakene har hatt positiv effekt ved at flere har lært å svømme eller bli trygge i vann, og det har gitt bedre harmonisering av svømmetilbudet mellom de ulike skolene internt i kommunen.

Kommunene som nevnes her inngår i ordningen «Trygge Lokalsamfunn», som er en internasjonal kvalitetsstandard fra WHO for utvikling av sertifiserte løsninger for lokal organisering, gjennomføring, dokumentasjon og kunnskapsformidling innen skadeforebyggende arbeid. Ordningen i Norge driftes av Skadeforebyggende forum.

Svømmetrening som del av introduksjonsprogrammet for innvandrere

Undersøkelsen fra 2021 fra Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet viser at innvandrerbarn fra ikke-europeiske land var betydelig dårligere til å svømme enn etnisk norske barn.

Introduksjonsprogrammet er statens viktigste virkemiddel for å kvalifisere flyktninger og innvandrere til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Blant annet kan svømmeopplæring tilbys som en del av programmet, dersom kommunen har kapasitet til dette og det vurderes som hensiktsmessig for den enkelte.

Et eksempel på hvordan dette kan gjennomføres, er samarbeidet mellom Drøbak Frogn Idrettslag og Ås læringssenter. Ås læringssenter forvalter Frogn og Vestby kommunes introduksjonsprogram i et vertskommunesamarbeid, og har inngått et prosjekt med Drøbak Frogn Idrettslag om å tilby svømmeopplæring som en del av Ås læringssenters introduksjonsprogram. Målsettingen for prosjektet er at flyktningene som deltar skal bli trygge i vann og lære grunnleggende svømmeferdigheter. Svømmeopplæringen foregår over en periode på ti uker, med en time opplæring per uke. Prosjektet startet opp i august 2022 og vil gå over tre år.

Andre eksempler på kommuner som har hatt svømmetrening som en del av introduksjonsprogrammet er Nittedal, Drammen, Tønsberg og Færder. Noen av kommunene har gitt tilbud til deltakere og deres barn, mens noen kommuner utelukkende har gitt tilbud til kvinner. Svømmeopplæring kan tilbys i samarbeid med frivillige organisasjoner. Organisasjoner kan søke IMDi og 40 utvalgte kommuner om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.

3.3 Frivillige- og ideelle organisasjoner og deres arbeid for drukningsforebygging

Gjennomgangen viser at det er mye regelverk som skal følges opp av offentlige myndigheter. Drukningsforebygging starter samtidig med den enkelte, og resultatet blir best når vi alle drar i samme retning.

Frivillige- og ideelle organisasjoner, lag og foreninger er en viktig hjørnestein i dette arbeidet. Arenaen samler og engasjerer utallige mennesker som bidrar til økt oppmerksomhet rundt drukningsforebygging; gode holdninger til sjø- og badevett; bistand dersom en ulykke inntreffer mv. I tillegg skapes det økt engasjement for å benytte naturen til rekreasjon og friluftsliv.

Frivilligheten i Norge har god og variert kunnskap, og kommer tett på befolkningen i alle aldersgrupper. Gjennom dette har aktørene en viktig rolle i arbeidet med å forebygge drukningsulykker. Organisasjonen Flyte er et eksempel på at den frivillige sektoren har samordnet seg for å bedre koordinere innsatsen med å forebygge drukningsulykker.

I lys av kunnskapen frivillige aktører besitter og det gode arbeidet som allerede gjøres, er god samhandling og synergi mellom organisasjoner, lokale og nasjonale myndigheter avgjørende for å lykkes. Under ser vi på noen eksempler over det drukningsforebyggende arbeidet som gjøres, og hvordan kommuner kan dra nytte av arbeidet og delta i innsatsen som legges ned blant frivillige- og ideelle organisasjoner.

Holdningsskapende arbeid: Holdningsskapende arbeid er et nyttig verktøy for å skape bevissthet rundt risiko og skape gode holdninger. Det er mange gode eksempler på holdningsskapende arbeid, og noen utvalgte eksempler på dette er:

• Flyte utarbeider årlige holdningskampanjer til bruk for både medlemsorganisasjoner, kommuner, skolevesen og offentlige etater. Dette omfatter kampanjene «Du er ikke en fisk» og «Bry deg i sommer».
• Redningsselskapet har kampanjen «Løft Blikket» i samarbeid med Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

Samhandling mellom organisasjoner og kommunene: Samarbeid mellom organisasjoner og kommuner er viktig for å lykkes med det drukningsforebyggende arbeidet.

Skadeforebyggende forum (Skafor) samarbeider med nasjonale myndigheter, kommuner og organisasjoner over hele landet. Skafor har et eget nettverk for kommuner hvor kommunene kan få råd og veiledning om blant annet forebygging av drukningsulykker. Skafor arbeider med Trygge lokalsamfunn, en metode og et nettverk som hjelper kommunene og fylkene med å arbeide systematisk med oversikt over og tiltak for å forebygge ulykker som kan tjene som modell for drukningsforebyggende arbeid.

Flyte jobber også opp mot kommuner, og har hatt møte med kommuner for å initiere et samarbeid om drukningsforebygging. Flyte har blant annet lansert pilotprosjektet «Vannsikre kommuner», som har som mål å sette drukningsforebygging på agendaen i kommunene. Flytes holdningskampanjer er gjort tilgjengelig for alle kommuner i Norge.

Flyte peker blant annet på at kommunene kan:

• Sette drukningsforebyggende arbeid på agendaen i kommunen.
• Delta i prosjektet «vannsikre kommuner».
• Svømme- og livredningsopplæring i skolen.
• Forebyggende arbeid for den voksne befolkningen: Tiltak rettet mot å øke bevisstheten og ferdighetene blant voksne.
• Opplysningsarbeid: Informasjonskampanjer for å øke generell kunnskap om sikkerhet ved vann. Eksempelvis Flytes sommerkampanje.
• Utføre risikoanalyser, sikkerhet, vedlikehold og tilsyn ved vannområder.

Kurs og opplæring: Frivillige organisasjoner som Røde Kors, Redningsselskapet og Norges Livredningsselskap tilbyr svømmeopplæring og livreddende kurs til både barn og voksne.

Redningsselskapet har spisskompetanse på fritidsbåtområdet og utendørs opplæring i livredning, selvberging og drukningsforebygging generelt for barn og unge. I tillegg har organisasjonen en kunnskapsdatabase som blant annet inneholder nyttig informasjon om hvordan gjenkjenne en drukningsulykke, hvordan redde noen fra å drukne, og førstehjelp ved drukning. Hvert år bidrar Redningsselskapets arbeid til å lære 30 000 barn og unge om sjøvett.

Andre eksempler på aktører som jobber med svømmeundervisning og fritidsaktiviteter på vannet er Norges Svømmeforbund og Padleforbundet. Padleforbundet deltar også i Sakkyndig råd for fritidsfartøy, og er delaktig med sin kunnskap for å bidra til sjøsikkerhet.

Beredskap: Innsatsen som nedlegges når en hendelse først inntreffer er svært viktig. Redningsselskapet bidrar til beredskapen med 1 600 redningsfolk, fordelt på 58 redningsskøyter over hele landet. Siden oppstarten for over 130 år siden har Redningsselskapet reddet over 6 400 liv. Røde Kors Hjelpekorps driver vannredning på små og store vann, innsjøer, elver, fjorder og langs kysten. De siste fem årene har Røde Kors årlig bistått i 110-160 søk og redningsaksjoner knyttet til vann.