2 Hvor og hvorfor drukningsulykker skjer

Kunnskap om hvor og hvorfor drukningsulykker skjer er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med det drukningsforebyggende arbeidet. Dette kapittelet inneholder informasjon om statistikkilder og eksisterende kunnskap om drukningsulykker fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet.

2.1 Eksisterende kunnskap og statistikkilder om drukning

Det finnes en rekke kilder som gir informasjon om drukningsdødsfall. Av offentlige statistikkilder er det kun Folkehelseinstituttet (FHI) som gir et komplett overblikk over antallet dødsfall som skyldes drukning gjennom Dødsårsaksregisteret. Registeret gir en oversikt over kjønn og alder på de som druknet, men ikke annen informasjon om hvor og hvordan ulykkene skjedde. Sjøfartsdirektoratet har statistikk som viser dødsfall forbundet med fritidsbåtulykker, som ikke er begrenset til drukning. Statistikken inneholder blant annet informasjon om flytevestbruk, promille/ruspåvirkning, alder, kjønn mv. I tillegg har Redningsselskapet en egen drukningsstatistikk, som viser hvor ulykkene skjedde, typen ulykke, kjønn mv.

Offentlige statistikkilder

Folkehelseinstituttet – Dødsårsaksregisteret

Dødsårsaksregisteret er Norges offisielle kilde for utarbeidelse av dødsårsaksstatistikk, og årlig publiseres det blant annet statistikk om «sjøtransport med drukning» og «drukning (ikke sjøtransport)».

Registerets formål er iht. dødsårsaksforskriften 9 § 1-3 å samle inn og behandle data om dødsårsaker i Norge for å:

• Overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid,
• Gi grunnlag for utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal dødsårsaksstatistikk,
• Fremme og gi grunnlag for forskning, og
• Gi grunnlag for informasjon og kunnskap for planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen.

Helsedirektoratet – Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) inneholder helseopplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling, i spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell ved alle sykehus registrerer og rapporterer hoveddiagnose for alle personskader som blir behandlet i spesialisthelsetjenesten. I 2023 var det registrert totalt 343 664 skader. I tillegg blir det rapportert en egen skademelding (FMDS) med utdypende informasjon om kontaktårsak, skademekanisme, alvorlighetsgrad, aktivitet på skadetidspunktet, skadested, skadetidspunkt og arbeidsgivers bransje. I 2023 ble denne skademeldingen med tilleggsinformasjon kun registrert i totalt 42 prosent av tilfellene.

Fyrtårnprosjektet for registrering, analyse og bruk av skadedata er satt i gang for å bedre registreringen av skadedata, og i sykehusene som deltar i prosjektet var registreringsandelen i 2023 på 61 prosent. Seks kommunale legevakter deltar også i prosjektet. Helseforetakene fikk i 2019 oppdrag fra Helsedirektoratet om å jobbe målrettet for å bedre registreringen av skadedata, og i 2020 om å utarbeide måltall for kompletthet for de neste årene. I en evaluering av prosjektet pekes det på at viktige suksessfaktorer fremover er å forbedre tekniske løsninger for registrering av data og å bedre nyttiggjøre seg av data.

Sjøfartsdirektoratet – fritidsbåtulykker

Sjøfartsdirektoratet har ansvar for å registrere alle fritidsfartøyulykker som har medført dødsfall, uavhengig av dødsårsak. Ulykkene oppdages ofte gjennom mediesøk, men bekreftes fortløpende av politiet etter hvert som ulykkene skjer. Politiet bidrar også til innsikt i enkelthendelsene gjennom innsyn i etterforskningsdokumenter og obduksjonsrapporter der det er tilgjengelig. I beste fall gir dette informasjon om skadegrad, ulykkes-/dødstidspunkt, innslag av promille, bruk av flyteutstyr, sannsynlig hendelsesforløp der det ikke er vitnebeskrivelser mv.

Denne informasjonen sammenkobles med annen personinformasjon slik som alder, kjønn, nasjonalitet og eventuell formell kompetanse båtføreren har hatt, samt informasjon om posisjon (sted, type farvann osv.) og aktivitet. Innhenting av informasjon og sammenkobling av ulike kilder er et arbeid som har vært prioritert av Sjøfartsdirektoratet de siste fem årene, for å lære mer om ulykkesbildet for fritidsfartøy, slik at man videre kan prioritere tiltak for å redusere antall og omfang av ulykker.

Som et resultat av denne innsatsen, har Sjøfartsdirektoratet over tid opparbeidet en mer utfyllende oversikt over årsaker og bakgrunn til drukningsulykker og andre ulykker i forbindelse med fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet tilgjengeliggjør mye av denne informasjonen på sine nettsider, men gjør også grundigere analyser i forbindelse med enkeltprosjekter.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en ny nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet, som ledd i oppfølgingen av regjeringens nullvisjon om at ingen skal omkomme eller bli hardt skadet på nærings- eller fritidsfartøy. Gjennomføringsfasen igangsettes januar 2025. I den forbindelse har direktoratet samlet, fornyet og oppdatert sitt kunnskapsgrunnlag knyttet til de innsatsområdene som ble etablert i daværende handlingsplan for fritidsulykker som løp fra 2019-2024.

Andre statistikkilder

Redningsselskapet

Redningsselskapet har samlet inn data for drukningsdødsfall siden 2017, og publiserer månedlig statistikk over drukningsulykker på www.rs.no/drukning . Statistikken viser hvor i landet ulykkene skjer (fylke), typen aktivitet de er tilknyttet, alder og kjønn, funnsted (sjø, vann, elv, basseng mv.), og måned. Redningsselskapets statistikk baserer seg på medieovervåkning.

Redningsselskapet publiserte i 2024 rapporten «Drukningsulykker i Norge 2019–2023». 10 Rapporten omhandler alle drukningsdødsfall og tar for seg blant annet hvem som drukner, hvordan ulykkene skjer og hvor og når ulykkene skjedde.

Statistikk over ikke-fatale drukningsulykker

Tilgjengelige statistikkilder og eksisterende kunnskap om drukningsulykker begrenser seg i hovedsak til fatale drukningsulykker, foruten at NPR også kan gi informasjon om drukningsulykker hvor utfallet ikke er fatalt. Regjeringens nullvisjon avgrenser seg til drukning med døden til følge. Kunnskapen om fatale drukningsulykker, og tiltak for å forhindre dødsfall forbundet med drukningsulykker, vil imidlertid også bidra til å forhindre drukningsulykker med andre utfall.

Skadestatistikk fra NPR gir grunnlag for nasjonal monitorering og iverksetting av forebyggende tiltak overfor definerte problemstillinger eller målgrupper. I den forbindelse kan kunnskap også fremmes gjennom egne studier, basert på skadedata. Et eksempel er kartlegginger fra Oslo skadelegevakt om ulykker blant gående, syklende, elsparkesykkel-brukere og i barnehager. Kartleggingen av elsparkesykkel-ulykker avdekket blant annet hyppige hodeskader og alkoholpåvirket kjøring om natten. Denne innsikten bidro til regelendringer i 2021 og 2022, som blant annet gjorde det mulig for Oslo kommune å forby bruk av elsparkesykler om natten. Slike studier kan både møte lokale og nasjonale behov, samt gi grunnlag for nasjonale tiltak og følge med på om de har effekt – også innenfor andre områder enn trafikk, som f.eks. drukning.

2.2 Hvor og hvordan drukningsulykker skjer

De fleste drukningsulykker i Norge skjer i forbindelse med hverdagsliv og fritidsaktiviteter. I dette kapittelet vil vi se nærmere på hvor og hvordan drukningsulykkene skjer, og hvem som er mest utsatt.

Tallene det vil vises til er hentet fra Redningsselskapets Drukningsrapport 2019–2023, som inneholder en god oversikt over alle typer drukningsulykker i Norge. For en mer detaljert presentasjon av statistikken henvises det til rapporten på Redningsselskapets nettsider: www.rs.no/drukning . 11 Det vises ikke til statistikk fra 2024 fordi tallene for 2024 ikke er komplette på tidspunktet for utarbeidelsen av handlingsplanen.

På fritidsbåtområdet er statistikken hentet fra Sjøfartsdirektoratet, som har en detaljert ulykkesstatistikk over fritidsbåtulykker.

Hvor drukningsulykker skjer

Drukningsulykker skjer over hele landet, og er fordelt mellom ulykker ved sjø, elv, vann/innsjø og basseng.

Ifølge Redningsselskapets rapport skjedde flertallet av ulykkene på sjøen, og utgjorde nær tre av fem drukningsulykker i perioden 2019–2023. De vanligste ulykkestypene på sjøen er ved bruk av fritidsbåt og etter fall fra land. Videre skjedde over halvparten av ulykkene om våren og sommeren. Over åtte av ti var alene da ulykken inntraff.

De siste fem årene var én av fem drukningsdødsfall i vann eller innsjø. Rapporten viser at denne ulykkestypen skiller seg ut ved at det her er like mange som drukner under bading, som etter fall fra land. Over halvparten av drukningsulykkene skjedde i sommermånedene.

Figur 2.1 Omgivelser (topp 3)

Kilde: Redningsselskapets rapport: Drukningsulykker i Norge 2019–2023.

Om lag én av fem drukningsdødsfall i Norge de siste fem årene skjedde i elver. Ulykkene fordeler seg mellom alt fra store elver med båttrafikk, fossestryk, mindre elver med lav vannføring og elver i mer urbane strøk. Det store flertallet av ulykkene skjedde etter fall fra land (66 prosent), og knytter seg til alt fra uteliv, fisketur, bading og ved bruk av fritidsfartøy (inkludert kano og rafting). Over halvparten av ulykkene skjedde i sommermånedene.

Siste fem år var det fem drukningsulykker i norske bassenganlegg. Tre av de omkomne var barn under syv år, som alle druknet i utendørsbasseng. I 2022 var det ifølge Redningsselskapet registrert 1 117 svømme- og stupeanlegg i Norge, hvorav 99 var utebasseng.

Hvordan drukningsulykker skjer

Drukningsulykkene kan kategoriseres i flere ulykkeskategorier, hvor fall fra land, fritidsbåt og bading er de vanligste ulykkestypene.

Figur 2.2 Ulykkestype

Kilde: Redningsselskapets rapport: Drukningsulykker i Norge 2019–2023.

Figur 2.3 Ulykkessted

Kilde: Redningsselskapets rapport: Drukningsulykker i Norge 2019–2023.

Fall fra land

Kategorien «fall fra land» omfatter alle fall fra kaier og brygger som ikke er relatert til fritidsbåt. Disse ulykkene skjer eksempelvis i forbindelse med fiske fra land, ved kryssing av elv, eller fall i sjøen etter å ha blitt tatt av en bølge. I Redningsselskapets rapport inntas også hendelser hvor det ikke er nok informasjon til å vite hvordan personen havnet i vannet, i denne kategorien. Når den forulykkede faller i vannet ved et uhell, kan det øke risikoen for panikk. I tillegg er det ofte kaldt vann i Norge store deler av året, som øker risikoen for kaldtvannssjokk. Åtte av ti som omkom etter fall fra land, var alene da ulykkene skjedde. Fallulykker skjer hele året, med en topp i sommermånedene.

Figur 2.4 Fartøytype

Antall omkomne fordelt på fartøytype, 2023.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet.

Fritidsfartøy

Det anslås at det er om lag én million fritidsfartøy i Norge. 12 Ifølge Sjøfartsdirektoratets statistikk mistet 131 mennesker livet i fritidsfartøyulykker de siste fem årene (2019–2023). 13 Statistikken inkluderer også dødsulykker som skyldes fall til sjø langs kai, hvor båten er fortøyd. Videre inkluderer statistikken alle typer dødsfall, også de som ikke skyldes drukning. Direktoratet anslår at omtrent 85 prosent av dødsfallene skyldes drukning.

Drukningsulykkene forekommer fra alle fartøytyper, men åpne motorbåter med utenbordsmotor er hyppigst registrert i direktoratets statistikk.

Majoriteten av drukningsulykkene skyldes fall til sjø mens fartøyet var i bruk. Det vil si at fartøyet ikke var fortøyd langs en kai, brygge eller lignende. Sjøfartsdirektoratets rapport for 2023 viser at i løpet av 2023 mistet tolv personer livet i personulykker ved fall til sjø. Syv av disse personene omkom mens de forsøkte å gå om bord i eller forlate fartøyet mens det lå til kai. Én person mistet livet under fiskeaktivitet, én person omkom mens vedkommende forsøkte å renske propellen for garn, to omkom ved ankomst/avgang kai, mens én omkom etter å ha falt i sjøen da båten var underveis.

Figur 2.5 Hvor skjer ulykkene

Antall omkomne fordelt på farvann, 2023.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet.

Flertallet av dødsulykkene med fritidsfartøy skjer i trangt kystfarvann, 14 eller mens båten var fortøyd til kai – totalt ni personer i 2023. I tilfeller langs kaien skyldtes syv av dødsfallene fall i sjøen mellom båten og bryggen. Videre har fire personer omkommet mens de ferdes med båt på innsjø, og én person mistet livet etter å ha falt over bord mens båten befant seg i havneområdet. 15

Statistikken viser også at det er flest menn blant de omkomne. Menn utgjør om lag 96 prosent av dødsfallene siste fem år. Gjennomsnittsalderen var om lag 55 år, og 80 prosent var 40 år eller eldre.

Bading

Redningsselskapets rapport viser at det var 54 personer som omkom i drukningsulykker under bading de siste fem årene. Flertallet av ulykkene skjedde ved vann/innsjø, i sjøen og etter bading i elv. Én av fire var alene da ulykken inntraff. Rundt ni av ti av badeulykkene skjedde om sommeren.

Figur 2.6 Ulykkessted

Kilde: Redningsselskapets rapport: Drukningsulykker i Norge 2019–2023.

I en spørreundersøkelse for Redningsselskapet og Norges Svømmeforbund av 2021, om voksne nordmenns svømmeferdigheter, svarte tre av fire at de bader eller svømmer én gang i kvartalet eller oftere. I samme undersøkelse oppga seks av ti voksne at de kunne svømme 200 meter eller mer. Samme år svarte kun 41 prosent av norske tiåringer at de kunne svømme 200 meter eller mer. Sammenlignet med resultater fra andre nordiske land, er tallet svært lavt ifølge Redningsselskapet.

Hvem er mest utsatt for drukningsulykker

Drukningsulykker skjer med alle, fra små barn til eldre, kvinner og menn. Hvem som er mest utsatt for drukningsulykker varierer stort fra lavinntektsland til høyinntektsland. På verdensbasis er drukning den vanligste ulykkesårsaken i aldersgruppen null til fire år. I Norge er det få drukningsulykker blant barn generelt. Her er det særlig voksne og eldre som er overrepresentert i statistikken.

Redningsselskapets rapport «Drukningsulykker i Norge 2019–2023» gir en god oversikt over hvem som er mest utsatt for drukningsulykker. Rapporten viser at 87 prosent av de som omkom de siste fem årene, var menn. I 2023 var andelen menn på hele 94 prosent. Den store overrepresentasjonen av menn i drukningsulykker er ikke unik for Norge. I Sverige er andelen på 78 prosent (2023), og Danmark 74 prosent (2022).

Figur 2.7 Andel drukningsulykker

Kilde: Redningsselskapets rapport: Drukningsulykker i Norge 2019–2023.

Ifølge WHO antyder studier at årsaken til de høye drukningstallene for menn skyldes økt eksponering for vann og risikoatferd, som å drikke alkohol før man svømmer alene, og generelt båtliv. 16 Ifølge Redningsselskapet peker en rekke studier på at menn i større grad enn kvinner undervurderer risiko. Dessuten har menn en større tendens til å overvurdere egne ferdigheter enn kvinner, inkludert evnen til å håndtere risiko i vannrelaterte aktiviteter. Eksempelvis er det mer sannsynlig at unge menn ignorerer sikkerhetsråd, svømmer alene eller bader etter å ha drukket alkohol.

Flertallet som drukner er godt voksne, hvor om lag syv av ti er over 41 år gamle. Blant disse er det særlig menn over 61 år som utgjør den største andelen. Aldersgruppen 61+ utgjør en stadig større andel av statistikken. Drukning fra fritidsbåt er den vanligste ulykkestypen (37 prosent) i aldersgruppen over 61 år. Av de 60 registrerte ulykkene, skjedde 40 prosent etter fall mellom båt og brygge – som regel da personen var alene. En overvekt av de omkomne var i 70- og 80-årene. Redningsselskapet peker på at en mulig forklaring på at aldersgruppen 61+ er særlig representert i ulykkesstatistikken kan være at dagens pensjonister er sprekere og har en mer aktiv livsstil enn tidligere generasjoner.

2.3 Mulige årsaker og bidragsfaktorer til drukningsdødsfall

Delkapittel 2.2 gir et innblikk i eksisterende informasjon om hvor ulykker skjer, og hvem de skjer med. I dette kapittelet vil vi se på mulige årsaker for drukningsdødsfallene, for å lettere identifisere nødvendige innsatsområder.

2.3.1 Bruk av fritidsfartøy

Som statistikken ovenfor har vist skjer omtrent en tredjedel av drukningsulykkene i forbindelse med bruk av fritidsfartøy. Årsakene til ulykkene kan være mange, for eksempel ruspåvirkning, manglende kompetanse, eller mangel på sikkerhetsutstyr.

Flyteplagg

I perioden 2018–2022 var 67 prosent av de omkomne uten flytevest. Historisk statistikk viser at bruk av flyteutstyr er en god forsikring. I 2022 så Sjøfartsdirektoratet det høyeste antallet personer som omkom til tross for bruk av flyteutstyr. Slike hendelser er typisk høyhastighetsulykker, kantringsulykker hvor personen «sitter fast» under eller inni båten, eller hvor de forulykkede blir liggende for lenge i sjøen av andre årsaker.

I løpet av 2023 benyttet fire personer flyteutstyr da de mistet livet. 19 personer brukte ikke flyteutstyr, men flyteutstyr var ikke relevant i alle ulykkene, for eksempel for de som omkom etter gassforgiftning.

Tidligere år har Sjøfartsdirektoratet sett eksempler på at flyteutstyret ikke blir brukt slik det skal, eller at det ikke har fungert slik det skal. Spesielt gjelder dette manglende festing av stropper på flyteutstyret og manglende vedlikehold av utstyret. Dette kan øke risikoen for drukningsdødsfall.

Selvberging

Majoriteten av drukningsulykkene tilknyttet bruk av fritidsfartøy i femårsperioden 2019-2023 skyldes fall til sjø mens fritidsfartøyet var i bruk. Det vil si at fartøyet ikke var fortøyd langs en kai, brygge, eller tilsvarende. Uten mulighet til å varsle om ulykken selv, evne til selvberging eller bistand fra andre om bord eller i nærheten, er sannsynligheten for overlevelse svært begrenset. Selv om andre faktorer kan medvirke til dødsfallet, som for eksempel kuldesjokk og hypotermi eller bevissthetstap som følge av sammenstøt, vil drukning være den dominerende dødsårsaken ved fall til sjø-hendelser.

Ruspåvirkning

Totalt i perioden 2019-2023 har Sjøfartsdirektoratet registrert 131 omkomne (uavhengig av skadekategori). Av disse har 112 omkommet som følge av drukning. Når det gjelder alkoholpåvirkning, var det 46 prosent som druknet med alkohol i blodet i tilknytning til bruk av fritidsfartøy. Videre er 54 prosent registrert som ukjent eller ikke ruspåvirket i tilknytning til bruk av fritidsfartøy i perioden 2019-2023. I hovedsak peker Sjøfartsdirektoratet på at alkoholnivået som er målt ved obduksjon langt overskrider den lovlige promillegrensen ved ferdsel til sjøs, med et gjennomsnitt rett i underkant av 2 promille. I 66 prosent av drukningsulykkene der den omkomne var ruspåvirket, var vedkommende alene om bord, noe Sjøfartsdirektoratet anser som en selvstendig risikofaktor.

Figur 2.8 Rus-/alkoholpåvirkning

Antall omkomne per år som var rus-/alkoholpåvirket og edru/ukjent.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet.

Figur 2.9 Promillenivå

Promillenivå i perioden 2019–2023.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet.

Figur 2.10 Personkategori

Ruspåvirket per personkategori 2019–2023.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet.

De omkomne som var ruspåvirket hadde i flere tilfeller en kombinasjon av alkohol, blandingsrus eller annen type rus. Promillenivået varierte mellom 0,16 og 2,98 blant førerne som omkom som følge av drukning.

• Kun fire personer hadde promille under lovlig verdi av promillegrensen (0,8)
• Kun tre av personene som førte fartøyet hadde promille under lovlig verdi

Når vi ser ruspåvirkning i lys av fartøyets aktivitet ser vi at 29 av personene var førere av fartøyet, og syv var passasjerer. Totalt 36 av dødsfallene skjedde mens fartøyet var i bruk. I 15 av tilfellene skjedde drukningsulykken, hvor den forulykkede var ruspåvirket, mens fartøyet var fortøyd til land.

Antall personer om bord

I løpet av de siste fem årene har Sjøfartsdirektoratet sett ulike mønstre avhengig av antallet personer om bord i fritidsbåten. I tilfeller der det kun er én person om bord, viser det seg at vedkommende ofte omkommer som følge av personulykker der personen faller over bord. I situasjoner med to personer om bord, er de mest hyppige dødsårsakene grunnstøting eller kantring av båten. Direktoratet ser at når det er tre personer om bord i fritidsfartøyet, skjer de fleste dødsfall som følge av kantringsulykker.

Kompetanse

Åtte av de 23 omkomne i 2023 var i en alder der det kreves båtførerbevis. Kun én av de 23 hadde båtførerbevis, og vedkommende var født før 1980, altså utenfor aldersgrensen for obligatorisk båtførerbevis.

Værforhold

Sjøfartsdirektoratets rapport viser at flest liv (22) i 2023 gikk tapt under vindforhold mellom 0 og 8.0 m/s. Kun én person omkom under vindforhold med sterkere vind enn 8.0 m/s. 17

Figur 2.11 Værforhold

Omkomne fordelt på vindstyrke, 2023.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet.

2.3.2 Alkohol

Bruk av rusmidler, særlig alkohol, medfører økt sannsynlighet for ulykker. 18 Alkohol påvirker reaksjonsmønster, motorikk og dømmekraft. Jo høyere alkoholinntak og promille, desto dårligere blir evnen til å ta rasjonelle beslutninger. 19 Når ulykken først er ute, vil promille medføre at man gjerne blir mindre sensitiv for ytre omstendigheter slik som vanntemperatur. Samtidig vil alkoholpåvirkning føre til at blodkarene i huden utvider seg, og til hurtigere nedkjøling av kroppen i vann.

Redningsselskapet peker på at 35 prosent av drukningsulykkene skjedde etter fall fra land. Flere av ulykkene skjedde på brygger og kaier nær utesteder eller i forbindelse med fest og alkohol, og dette kan ha vært en medvirkende faktor. Det er derfor grunn til å anta at andelen som var beruset når en ser alle drukningsdødsfall under ett, er høyt.

2.3.3 Svømmeferdigheter

Svømmeferdigheter er avgjørende for hvorvidt man klarer seg i vann. 20 Folkehelserapporten viser også til en undersøkelse på vegne av Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet 21 som tydet på at svømmeferdighetene til norske barn generelt er mangelfulle. Under halvparten av femteklassingene som deltok i undersøkelsen rapporterte at de kunne svømme minst 200 meter uten flytehjelpemidler. Samme undersøkelse viste også at innvandrerbarn fra ikke-europeiske land var betydelig dårligere til å svømme enn etnisk norske barn, og mer avhengig av å få svømmeopplæring i skolen.

I rapporten fra Spørsmål til Skole-Norge våren 2022 var svømming ett av temaene. 22 Spørreundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, og respondentene er skoleledere og skoleeiere fra grunnskoler i Norge.

I alt oppgir 82 prosent av grunnskolelederne som har svart at de har svømmeopplæring på 1.-4. trinn, 68 prosent at de har det på 5.-7. trinn og 40 prosent på 8.-10. trinn. Hoveddelen av svømmeundervisningen foregår fortsatt på 3. og 4. trinn, men andelen skoleledere som oppgir at det gis svømmeopplæring på 2. trinn har økt betraktelig fra foregående undersøkelser.

Mer enn tre av fire skoleledere rapporterer at alle de syv øvelsene i den obligatoriske ferdighetsprøven er gjennomført i undervisningen. Unntaket er skoleledere i de minste kommunene. Her oppgir kun 57 prosent dette.

Det er en markant økning av andel skoler som oppgir at svømmeopplæringen, inkludert selvberging og livredning, foregår ute i elv/sjø/vann. Fra null i 2016, to prosent i 2018, til 23 prosent i 2022. Samtidig oppgir 33 prosent av skolelederne at lærerne ved skolen deres gjerne skulle hatt bedre kompetanse innen svømmeopplæring utendørs. Videre oppgir 16 prosent av skolelederne at ikke alle lærerne som driver svømmeopplæring ved skolen har nødvendig livredningskompetanse.

48 prosent av skolelederne oppgir at mellom 76 og 99 prosent av elevene på 5. trinn ved deres skole var svømmedyktige etter 4. årstrinn. 13 prosent av skolelederne oppgir at alle elever ved skolen var svømmedyktige etter 4. årstrinn.

Videre oppgir i underkant av halvparten av skolelederne at tilgang på og kapasitet i basseng er en av de største hindringene for å øke omfanget og kvaliteten på svømmeopplæringen.

Livredning er en viktig del av svømmeopplæringen. Kun 28 prosent av skolene på 5.-7. trinn har gjennomført selvberging i vann. Når det gjelder skoleledere for elever i 8.-10. trinn, var det kun én av seks (17 prosent) som svarte at skolen har gjennomført livredning i vann ute i naturen.

Tilgang til svømmehaller

I Fjørtoft-utvalgets rapport fra 2016 23 pekes det på at svømmehaller er et viktig idretts- og folkehelseanlegg, men at det er store forskjeller i tilbudet på landsbasis. Rapporten viser videre til en undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2009 som viser at det på landsbasis har vært en nedgang i antall svømmebasseng i forhold til befolkningsmengden fra 1999 til 2008. Dette medfører bl.a. at ikke alle kommuner kan tilby barn fullgod svømmeopplæring, som de har krav på ifølge opplæringsloven (Riksrevisjonen, 2009, s. 14).

Videre viser Fjørtoft-utvalgets rapport til at det kun er spillemidlene til idrettsformål som utgjør statlige tilskudd til bygging av disse anleggene. I rapporten anbefales kulturministeren å utarbeide en statlig overordnet politikk for å bedre behovsprøvingen og øke mangfoldet i bygging av anlegg for å nå statens mål om fysisk aktivitet og idrett for alle gjennom bruk av spillemidlene.

2.3.4 Kaldt vann

De fleste drukningsulykkene i Norge skjer etter at personer faller utilsiktet i vannet. 24 Risikoen for å drukne øker med synkende temperatur i vannet. Etter at man faller ut i kaldt vann, får kroppen sjokk og starter å hyperventilere. 25 Kaldt vann vil gi et umiddelbart sjokk og øke risikoen for hjertestans. Svømmeferdigheter er også avgjørende for hvorvidt man klarer seg i vann. Med synkende temperatur i vannet øker imidlertid risikoen for svømmesvikt, som følge av mangelfull koordinering av arm- og beinbevegelser med pusten. Panikk og påfølgende nummenhet som følge av overanstrengelse og kulde er da vanlig. Tidsaspektet er også viktig, spesielt ved at nedkjøling som følge av kulden bidrar til at livsopprettholdende prosesser stopper opp med påfølgende drukning. 26

Tabell 2.1 Gjennomsnittlig sjøtemperatur i Norge:

Tabellen er hentet fra Redningsselskapets rapport: Drukningsulykker i Norge 2019–2023.

Kilde: seatemperature.org

2.3.5 Manglende kunnskap og risikoforståelse

Manglende kunnskap og risikoforståelse kan være medvirkende til drukningsdødsfall. Eksempelvis viste punkt 2.3.1 at det er manglende bruk av flytevest blant omkomne, og punkt 2.3.2 indikerer at en stor andel av de omkomne er alkoholpåvirket. Dette kan igjen gi indikasjoner på risikoforståelsen og vurderingene som gjøres i og ved vann.

Andre eksempler er svømmeferdigheter, manglende kunnskap om vannforholdene og manglende kunnskap om hva som kjennetegner drukningsulykker. I befolkningsundersøkelsen fra Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet i 2021 så man på nordmenns svømmeferdigheter og risikoforståelse rundt sjø og vann. Undersøkelsen viste at over en femtedel av den voksne befolkningen er utrygge på hva de skal gjøre for å redde en person fra å drukne. Med hensyn til hvordan identifisere en drukningsulykke viste undersøkelsen at 50 prosent tror en person som drukner veiver med armene, og 39 prosent tror at personen vil skrike og rope. Samme undersøkelse viste at personer over 60 år har lavest kjennskap til hva som kjennetegner en person som er i ferd med å drukne. Manglende kunnskap om hvordan identifisere drukning og livredning øker risikoen for fatale utfall.