1 Innledning

Norge er et land med lang kystlinje, og har mange innsjøer og elver, der både friluftsliv og vannaktiviteter står sentralt. Det er positivt at naturen brukes til rekreasjon, men det innebærer også risiko for ulykker.

Drukning blir regnet som et globalt folkehelseproblem av Verdens helseorganisasjon (WHO), og har fått økt oppmerksomhet internasjonalt. I Norge har antallet drukningsulykker hatt en positiv historisk utvikling, men det er fortsatt mange som mister livet på grunn av drukning hvert år. Drukningsulykker forekommer hele året, og knytter seg til et bredt spekter av aktiviteter. I tillegg til bading og bruk av fritidsbåt, skjer også mange ulykker fra land, herunder fall fra brygge eller kai. Ulykker skjer også som følge av at personer går gjennom isen vinterstid eller drukner i svømmebasseng. Grunnet Norges geografiske beliggenhet er vannet kaldt store deler av året, og risikoen for drukning øker når vanntemperaturen synker.

Ansvaret for, og innsatsen som legges ned for å forhindre drukningsulykker, er spredt mellom mange forskjellige aktører. Det er derfor nødvendig med en samlet, helhetlig nasjonal innsats mot drukningsulykker, og økt bevissthet rundt drukningsforebygging. Både sannsynlighets- og konsekvensreduksjon er nødvendig, inkludert forebyggende arbeid og et godt apparat som kan bistå i redningsaksjoner når ulykker skjer.

Regjeringen etablerte derfor i august 2023 en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet. Ut fra tilgjengelig ulykkesstatistikk er det på dette området drukningsulykker utpeker seg. Nullvisjonen er avgrenset til dødsfall, i tråd med den folkelige forståelsen av begrepet drukningsulykker. Tiltak for å forhindre dødsfall forbundet med drukningsulykker vil imidlertid også bidra til å forhindre drukningsulykker med andre utfall. 1

Nullvisjonen er en oppfølging av Hurdalsplattformen, hvor det fremkommer at regjeringen vil prioritere det ulykkesforebyggende arbeidet for å hindre drukning. Når det gjelder drukningsulykker forbundet med arbeid på sjøen, eksempelvis de som involverer fiskefartøy, har regjeringen allerede etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på nærings- og fritidsfartøy, som også omfatter drukningsulykker. 2

Det gjøres allerede mye arbeid innenfor drukningsforebygging, både innenfor det offentlige og private. Kunnskapen og innsatsen er imidlertid spredt. Dette kan gjøre drukningsforebygging mer utfordrende. En nasjonal handlingsplan skal derfor bidra til å samle det vi i dag vet om drukningsulykker, og se på hva som i dag gjøres for å forebygge drukning. Dette harmonerer med et av formålene med nullvisjonen, som er å bidra til en mer helhetlig nasjonal innsats mot drukningsulykker og økt bevissthet rundt drukningsforebygging. Det er også i tråd med WHO sin oppfordring til medlemsland om å kartlegge den nasjonale drukningssituasjonen.

En sammenfatning av eksisterende kunnskap og arbeid på området bidrar til å skape en oversikt, som igjen vil bidra til å se hvor man bør ha økt innsats og fokus fremover. Det vil også være et viktig bidrag for å fremme kompetansebygging og bidra til å opplyse med sikte på gode holdninger tilknyttet sjø, badevett og ferdsel i og rundt vann. Handlingsplanen identifiserer også utvalgte innsatsområder fremover, som skal bidra til en ytterligere styrking av det drukningsforebyggende arbeidet.

Bruken av naturen til friluftsliv og vannaktiviteter er positivt for samfunnet. Formålet med nullvisjonen og handlingsplanen er ikke å begrense dette, men å bidra til at dette skjer i trygge former.

Internasjonalt perspektiv

I løpet av det siste tiåret har drukning forårsaket over 2,5 millioner dødsfall globalt, hvor en stor andel av dødsfallene er blant barn. De aller fleste (over 90 prosent) av drukningsdødsfallene skjer i lav- og middelinntektsland. 3 Drukning er den tredje største årsaken til utilsiktet skadedød og står for ni prosent av alle dødsfall relatert til skader. 4 Denne alvorlige utfordringen påvirker mennesker over hele verden, og WHO definerer derfor drukning som et stort globalt helseproblem. I WHOs drukningsrapport fra 2014 5 påpekes det at drukning har blitt sterkt oversett. Rapporten peker også på at forebygging av drukning tilfaller mange sektorer og derfor krever større samordning og samarbeid. 6

Betydningen av global drukningsforebygging gjenspeiles i FNs generalforsamlings første resolusjon om drukningsforebygging i 2021 som ga WHO i oppgave å koordinere drukningsforebyggende innsats i FN-systemet. En resolusjon om forebygging av drukning var også på agendaen til Verdens helseforsamling i mai 2023: «Accelerating action on global drowning prevention». Resolusjonen forplikter medlemslandene til å kartlegge og vurdere status på drukning, utvikle og implementere relaterte tiltak og sikre politikk og planlegging på tvers av sektorer for å redusere risikoen for drukning. Medlemslandene blir også bedt om å fremme forebygging av drukning gjennom samfunnsengasjement, kapasitetsbygging og internasjonalt samarbeid.

WHO vedtok også at en internasjonal dag for forebygging av drukning skal markeres 25. juli hvert år.

WHO har også publisert en global statusrapport for forebygging av drukning i desember 2024. Den globale statusrapporten er den første i sitt slag for å måle det landsspesifikke omfanget av drukning.

Som del av forarbeidet til rapporten har Norge besvart WHOs undersøkelse, og organisasjonen Flyte koordinerte dette arbeidet. Flere departementer, direktorater og frivillige organisasjoner har besvart spørsmålene.

Nasjonalt perspektiv: Historisk utvikling over drukningsulykker i Norge

Drukning har historisk vært en av de mer markante dødsårsakene innenfor skadefeltet i Norge, men antall drukningsulykker årlig er redusert fra 222 (1951) 7 til 70 (2023). Tallene inkluderer ikke drukning i forbindelse med sjøtransport (12 i 2023). 8 Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk mistet 79 personer livet som følge av drukning i 2023, og de siste fem årene (2019–2023) druknet det 84 personer i gjennomsnitt hvert år. Per 1. desember 2024 har det ifølge Redningsselskapets statistikk druknet 88 personer i 2024.

Selv om den langsiktige trenden er nedadgående, er det likevel mange som mister livet som følge av drukning hvert eneste år.

Figur 1.1 Viser antall drukningsulykker siste 35 år

Kilde: Tallene er hentet fra Redningsselskapets drukningsstatistikk. Tall fra 1989–2016 kommer fra Norsk Folkehjelp.