Forord

Hvert år skjer det ufattelige – mennesker drukner, til tross for tilsynelatende trygge forhold, som på strender, ved brygger, fra båter eller gjennom isen de trodde var sikker. Hver ulykke er en tragedie som etterlater familie, venner og samfunn i sorg – sorg over liv som kunne vært reddet.

Regjeringens nullvisjon er at ingen skal omkomme som følge av drukningsulykker. Denne visjonen krever en helthetlig tilnærming, for årsakene til drukning er ofte komplekse. Forebygging av drukning involverer derfor flere departementer og sektorer, og det forutsetter at alle – både offentlige og private aktører – samarbeider mot et felles mål.

Handlingsplanen for drukningsforebygging har som formål å styrke den nasjonale innsatsen, fremme bevisstheten og bygge en kultur for trygghet i, og nær, vann. Gjennom økt kunnskap og respekt for vannet kan vi skape en kultur der vi tar vare på oss selv og hverandre.

Det offentlige kan gjøre mye, men det kreves at alle gjør sitt og resultatet blir best om vi alle drar i samme retning. Frivillige organisasjoner spiller en avgjørende rolle i å forebygge drukningsulykker og redde liv. Samtidig har vi alle et ansvar for å bidra, enten det handler om å lære å svømme, bruke flyteutstyr eller veilede andre til tryggere valg.

Havet og vannet er en del av livsgrunnlaget vårt, og vår felles glede. Men kjærligheten til havet må gå hånd i hånd med innsats mot farene det kan medføre. Det skal ofte lite til for at en drukningsulykke skjer, men det skal også lite til for å forhindre den.

Ett liv tapt til drukning, er ett for mye. Sammen kan vi skape trygghet – og redde liv.

Marianne Sivertsen Næss

Fiskeri- og havminist

Astri Aas Hansen

Justis- og beredskapsminister

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister