Målområde 3: En mer brukerorientert kreftomsorg

Pasienter med kreft og deres pårørende skal ha gode muligheter for medvirkning i behandling og oppfølging. For å kunne medvirke og bidra i egen behandling må pasienter ha tilgang til informasjon og verktøy som gjør dem i stand til å følge opp og delta i dette. Den enkeltes helsekompetanse vil også være av betydning for hvor enkelt det oppleves å delta i valg om behandling. Digitale løsninger vil kunne bidra med beslutningsstøtte og valg av behandling. Det er viktig at det utarbeides og tilbys informasjon og kommunikasjonsmuligheter som tar hensyn til helsekompetanse, språk og kultur, herunder samisk språk og kulturforståelse. Det må også utarbeides informasjon og kommunikasjonsmuligheter for pasienter og pårørende som ikke ønsker eller kan benytte seg av digitale løsninger.

Pasienter med kreft skal ha en reell mulighet til samvalg. Dette er spesielt viktig for pasienter med kort forventet levetid og for pasienter der det er aktuelt med alternative behandlingsformer. Målet med samvalg er at pasienten, sammen med helsepersonell, kan foreta valg i tråd med pasientens egne verdier og preferanser.

Tiårsmål 8

Alle pasienter med kreft som ønsker det, og deres pårørende skal få tilbud om individuell, digital oversikt over pasientforløp og digital hjemmeoppfølging

Målet er å gi pasienter og pårørende enkel tilgang til digitale løsninger som gir oversikt og styrker muligheten til å ta aktivt del i eget behandlingsopplegg og legge til rette for digital hjemmeoppfølging. Gjennom disse tjenestene skal pasienter få relevant informasjon om sitt pasientforløp, både om diagnose og behandling, men også hva som kan være god oppfølging etter behandling. Det må bli lettere å dele informasjon med pårørende og å kunne kommunisere digitalt både med sykehus og kommunal helsetjeneste.

Målet er at beslutninger tas i samråd med pasienten, og at gode og kvalitetssikrede verktøy gjør det enklere for pasienter å sette seg inn i problemstillinger som kan oppstå. Data fra medvirkningsprosessen vil også bli viktigere fremover for å forbedre tjenestene, slik at vi i større grad kan tilpasse oss pasientenes behov.

Det er den digitale plattformen Helsenorge.no som er hovedinngangen til informasjon om offentlige helse- og omsorgstjenester. Appen Helsenorge eller nettstedet Helsenorge.no bidrar til å gi innbyggerne bedre oversikt og innsyn og gjør det mulig å ta mer aktivt del i oppfølgingen av egen helse.

I dag har Helsenorge informasjon om kreftsykdommer, forebygging, diagnostikk og behandling. Det finnes også informasjon om pakkeforløp for kreft og pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Videre er det etablert tjenester for innsyn i egen journal i spesialisthelsetjenesten og tilgang til informasjon om forskrevne legemidler. Helsenorge har tjenester for digital dialog med fastlege, som ble brukt av nesten 86 prosent av fastlegene i 2024. Det inkluderer tjenester for reseptfornyelse, timereservasjon og e-konsultasjon. Det er også muligheter for tjenester for digital dialog med pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, som inkluderer tjenester for varsel og tilgang for pårørende. Tjenestene for digital dialog med pleie- og omsorgstjenesten er foreløpig ikke tilgjengelig for hele befolkningen. Kommuner som har tatt i bruk tjenesten, dekker i dag om lag 50 prosent av befolkningen. Pårørende kan få tilgang til informasjonen gjennom en samtykkeløsning.

Digital hjemmeoppfølging innebærer at helsetjenesten kan følge opp pasienten hjemme. Pasienter kan, etter avtale med helsetjenesten, motta digital hjemmeoppfølging gjennom utvalgte velferdsteknologiske løsninger og helseapper som pasienten bruker selv, eller får hjelp til å bruke. Selvutførte målinger, for eksempel av puls og blodtrykk eller svar på egenkartleggingsskjemaer av bivirkninger av kreftbehandling, overføres til helsepersonell. Helsepersonell kan da svare og komme med tiltak. Pasientens måledata tilrettelegger for at informasjon om pasienten kan deles på tvers. Med digital hjemmeoppfølging basert på pasientrapporterte opplysninger, kan pasientene følges opp ved behov, istedenfor sykehus- og kalenderstyrt oppfølging med faste tidsintervall. I alle helsefellesskapene og i mange kommuner innføres ulike former for hjemmeoppfølging. Kreftforeningen har i en pasientundersøkelse fra 2022 vist at pasienter med kreft er positive til å ta i bruk digital helseteknologi, og at de ønsker digital hjemmeoppfølging.

Tiårsmål 9

Pasienter med kreft har verktøy for medvirkning og samvalg, og data fra disse verktøyene brukes til å forbedre tjenesten

Behov og ønsker kan variere fra person til person. Brukermedvirkning sammen med god informasjon og involvering av pasienten i valg av egen behandling er viktig for den enkelte og for å utvikle kreftomsorgen. Pasienter forventer innsikt i helseopplysninger, flere muligheter til å løse oppgaver selv og mulighet til å medvirke og tilpasse behandling og oppfølging til sin livssituasjon. Brukermedvirkning innebærer blant annet invitasjon til samvalg og tilbud om samvalgsverktøy, som handler om å gi tilstrekkelig og kunnskapsbasert informasjon, etterfulgt av en god kommunikasjonsprosess. Det er viktig at pasienter får korrekt informasjon om forventet effekt av behandlingen og eventuelle bivirkninger, ikke minst palliativ (lindrende) behandling når kurativ (helbredende) behandling ikke er mulig. Pasienten må få en reell mulighet til å reflektere over hvilke ønsker han eller hun har for den siste tiden av livet.

Hvis brukermedvirkningen skal være reell, må pasienten ha kompetanse og kapasitet til å ta inn informasjon. Pasienters helsekompetanse har stor betydning for at de skal kunne forstå og dra nytte av helseinformasjon, råd og veiledning fra helsepersonell. Undersøkelser om helsekompetanse i Norge viser at mange (en av tre) har lav helsekompetanse (Helsedirektoratet). Tjenestestedene har ansvar for at nødvendig og nyttig informasjon blir gjort tilgjengelig for alle brukere, og helsepersonell har plikt til å tilpasse informasjonen til pasientenes forutsetninger for å forstå hva som blir sagt eller skrevet.

Tiårsmål 10

Gå fra kalenderstyrte til behovsstyrte kontroller der det er forsvarlig og til beste for pasienten

Målet er at pasienter som tar i bruk digitale verktøy, opplever økt deltakelse og medvirkning, færre unødvendige oppmøter på sykehuset og at de mottar trygg og god kreftbehandling. Stadig flere pasienter følges opp i hjemmet gjennom spørreskjemaer som sendes digitalt.

Sykehuset setter ikke opp faste timer til pasienter med kroniske lidelser, men bruker et standardisert spørreskjema som sendes pasienten elektronisk. Den digitale løsningen gjør at pasientene får oppfølging når de har behov for det, og de spares for unødvendige sykehusbesøk. Behovsstyrt poliklinikk med digital oppfølging frigjør ressurser og har stor betydning for kapasiteten i poliklinikken. Svarene vurderes elektronisk, kontrolleres av sykepleier og av lege ved behov. Pasientene kan også sende inn skjemaet på eget initiativ ved behov.

Samtidig vil det være situasjoner der legen må kunne undersøke pasienten fysisk, og der man med intervaller som er planlagt og legestyrt, kan finne tilbakefall tidlig, kanskje før det er symptomer, og få startet behandling.

Når flere pasienter bruker digital kommunikasjon, kan det frigjøre ressurser som gjør det lettere for helsetjenesten å følge opp pasienter som ikke mestrer slike verktøy. Erfaringene fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at bruk av digitale verktøy sparer tid for helsepersonell, øker kvaliteten på tjenesten, gir større grad av mestring og fleksibilitet for pasientene, reduserer stress og gir jevnere arbeidsmengde og bedre samhandling for helsepersonellet. Det er et mål i Nasjonal e-helsestrategi at digitalt utenforskap reduseres, ved at tjenestene er differensiert og tilpasset individuelt, slik at «ikke-digitale innbyggere» får like god tilgang til helsetjenester som innbyggere som benytter digitale løsninger.