Målområde 4: Flere skal overleve og leve lenger med kreft og etter kreft

Regjeringen ønsker at Norge skal være blant de landene i verden som har høyest fem års overlevelse etter en kreftdiagnose. Norge skal ha lavest kreftdødelighet, og pasienter med kreft skal tilbys diagnostikk, behandling, oppfølging og rehabilitering på et høyt internasjonalt nivå i vår felles helsetjeneste. Det er samtidig viktig å unngå overbehandling fordi dette både kan forkorte livet til pasienter med kreft og redusere livskvaliteten deres.

Tidlig oppdagelse av kreftsykdom kan redde liv. Vi ønsker at det tar kortere tid fra ny forskning viser at et tiltak har dokumentert effekt, til det kommer pasienten til gode, så lenge tiltaket er innenfor gjeldende prioriteringskriterier. Nye og bedre behandlingsformer bidrar til økt overlevelse etter kreftsykdom. Det at flere overlever og lever lenger med kreft, gjør også at flere pasienter lever med seneffekter etter kreftbehandling. Nye behandlingsmetoder kan imidlertid bidra til å redusere risikoen for bivirkninger og seneffekter. I 2025 starter man med protonterapi i Oslo og Bergen, og pasienter i alle regioner skal sikres likeverdig tilgang til protonbehandling.

Tiårsmål 11

Alle pasienter skal få rett behandling og oppfølging til rett tid gjennom god prehabilitering og gode prioriteringer

Hensikten med dette målet er at utredning og behandling ved påvist kreftsykdom blir gitt med et innhold og en framdrift som sikrer et best mulig sluttresultat, og reduserer belastningen ved å gjennomføre planlagte behandlingsforløp. Nye metoder som tilfredsstiller nasjonale prioriteringskriterier, gjøres tilgjengelig så raskt som mulig.

Alle pasienter med påvist kreftsykdom skal få utredning og behandling i samsvar med den tidsplanen og det medisinske innholdet som framgår av det aktuelle pakkeforløpet og den aktuelle nasjonale handlingsplanen, der slike finnes. Dette fravikes bare når individuelle forhold, for eksempel annen sykdom eller komplikasjoner, gjør dette nødvendig. Der det ikke finnes pakkeforløp eller nasjonal handlingsplan, legges det en individuell plan for den enkelte pasient som skal bygge på den samme tankegangen.

Ved uhelbredelig kreftsykdom har man klare mål for behandling rettet mot kreftsykdommen ved behandlingsstart. Man har også en plan for hvordan nytte, bivirkninger og eventuelt senere bortfall av nytte skal fanges opp og følges opp, slik at man unngår overbehandling med tilhørende bivirkninger og belastninger for pasient og pårørende.

Prehabilitering, det vil si tiltak som settes inn før behandlingen, vurderes og tas inn i pakkeforløp og handlingsplaner for den enkelte kreftform i den grad dette er evidensbasert.

Prioritering ved innføring av nye behandlingsmetoder følger gjeldende nasjonale prioriteringskriterier. Prosessen fram til beslutning om innføring skal skje så raskt som mulig, der man også trekker inn og ansvarliggjør aktuelle leverandører for å få en rask prosess. Når beslutning om innføring er tatt, blir denne raskt gjort kjent for tjenesten, både gjennom direkte kommunikasjon og ved at informasjon om den nye metoden blir tatt inn i gjeldende nasjonale handlingsplaner. Det kan også skje ved at beslutningen tas inn som vedlegg til handlingsplanen, slik at den raskt er tilgjengelig for behandlende leger, på Helsedirektoratets nettside ( Helsedirektoratet.no ).

Behandling av kreft kan påvirke kroppens evne til å spise og fordøye maten og evnen til å ta til seg næring. Mange pasienter har behov for individuell oppfølging relatert til mat og ernæring. Sykdomsrelatert underernæring og uønsket vektoppgang som følge av behandlingen kan forebygges. Personell med kompetanse om ernæring kan bidra til bedre ernæring for personer med kreft.

Tall fra Helsedirektoratet viser at under halvparten av norske sykehus har en ernæringsstrategi for pasientene sine. I arbeidet med oppfølging av kreftstrategien må vi sørge for at alle sykehus får dette. Sentrale retningslinjer er blant annet Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og den kommende retningslinjen for mat og måltider i (helse)institusjoner.

I arbeidet med God og riktig mat hele livet – Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester ble det i 2020 opprettet et modellutviklingsprogram for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs i omsorgstjenestene. Fra 2025 utvides modellutviklingsprogrammet til å gjelde hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ordningen skal bidra til økt forebyggende innsats og styrket oppfølging av flere målgrupper med ernæringsutfordringer i kommunene.

Tiårsmål 12

Alle med kreft skal, når det er relevant for behandlingsvalg, få tilbud om gentest som en del av en utvikling for å bidra til å gjøre Norge ledende innenfor presisjonsmedisin

Når det er relevant for videre behandlingsvalg, er det viktig at pasienten får god og presis utredning og diagnostikk av kreftsykdommen, slik at behandlingen pasienten mottar, er optimal og best mulig tilpasset den enkelte pasient. Nasjonal strategi for persontilpasset medisin har som mål at persontilpasset medisin skal bli en integrert del av helsetjenesten.

I løpet av strategiperioden vil det skje en utvikling når det gjelder gentester og annen presisjonsdiagnostikk. Dette gjelder både hva som kan analyseres, hvor omfattende analysene kan være, hvor raskt analysene kan gjøres og evnen til å tolke kompliserte analysesvar. Samtidig vil det komme nye behandlingsmetoder der presisjonsdiagnostikk vil være avgjørende for når de nye metodene skal og ikke skal brukes. Nye tiltak innenfor persontilpasset medisin må vurderes etter de samme prioriteringskriteriene som andre nye metoder man vurderer å innføre i helsetjenesten.

Pasientens behov for presisjonsdiagnostikk kan oppstå i alle deler av kreftforløpet. Vurderingen av når det er relevant, vil basere seg på i hvilken grad presisjonsdiagnostikken får følger for behandlingsvalget, inkludert eventuell deltakelse i kliniske studier. Et mer utbredt tilbud om presisjonsdiagnostikk vil kunne gjøre Norge til et mer attraktivt land for gjennomføring av kliniske studier. Å tilby flere pasienter gentester i kreftforløpet er et av flaggskipene i EUs kreftplan.

Tiårsmål 13

Det skal opprettes en katapult innenfor helseområdet

Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre for testing, pilotering, simulering og visualisering. En satsing vil kunne bidra til at vi får mer innovasjon, raskere omstilling og styrket konkurransekraft innenfor helseområdet.

I sentrene skal bedrifter kunne teste, simulere og visualisere teknologier, komponenter, produkter, løsninger, tjenester og prosesser. Regjeringen har høye ambisjoner om etablering av en katapult innenfor helseområdet, og den vil styrke dagens katapulttilbud for at helsenæringen i større grad kan dra nytte av ordningen. Lett tilgang til ekspertise, utstyr og hensiktsmessige lokaler skal gjøre veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon enklere. Innenfor helse er det tre produktområder: legemiddelproduksjon, digital helse og medisinsk utstyr. De etablerte katapultsentrene, som forvaltes av Selskapet for industrivekst (Siva), tilbyr kompetanse, testing og verifisering innenfor deler av de tre produktområdene.

Tiårsmål 14

Norsk kreftforskning skal være verdensledende

Målet om at norske kreftforskere fortsatt skal være verdensledende innenfor enkelte fagområder og få gjennomslag både i nasjonale og internasjonale utlysninger av forsknings- og innovasjonsmidler, er viktig. Dette fordi forskning og innovasjon av høy kvalitet og relevans gir tjenestene ny kunnskap om hvordan kreft kan diagnostiseres og behandles, og samfunnet får mer kunnskap om kreftforekomst i befolkningen og hvordan kreft kan forebygges. Norske forskere skal ha et bredt internasjonalt forskningssamarbeid som bidrar i den internasjonale kunnskapsbanken.

Forskere i Norge skal ha en aktiv rolle i EUs viktige initiativ på kreftområdet, slik som EUs kreftplan og Cancer Mission. Samarbeid med forskere fra andre land kan gi verdifull innsikt som kan bidra til å optimalisere behandlingen av kreftpasienter, også på tvers av landegrenser og kontinenter. At norske forskere er aktive deltakere i konferanser og som internasjonale eksperter, kan gi økt samarbeid med helsenæringen om kliniske studier.

Norge med sine gode helsedata har et stort fortrinn innenfor forskning, innovasjon og næringsutvikling. Regjeringen vil legge til rette for enklere, raskere og tryggere bruk av data til behandling, forskning og kvalitetsforbedring samt til statistikk og analyser. Samlet organisering av Kreftregisteret og de andre nasjonale helseregistrene i Folkehelseinstituttet skal bidra til å styrke dette arbeidet. Kreftstatistikk av høy kvalitet fra befolkningsbaserte kreftregistre i Europa er sentralt for at målene i EUs kreftplan skal lykkes. Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet har fått en viktig rolle i å lede arbeidet med å styrke kreftregistrene i Europa gjennom myndighetssamarbeidet Cancer Watch. Dette arbeidet skal bidra til at kreftregistre i Europa samlet sett skal få bedre kvalitet, og at data blir mer harmonisert og mer fullstendige. Samtidig skal Cancer Watch sørge for at kvalitetssikret statistikk raskere tilgjengeliggjøres på den europeiske plattformen European Cancer Information System.

Tiårsmål 15

Antall kreftpasienter som deltar i kliniske studier, skal dobles

Det er et mål at dobbelt så mange pasienter med kreft skal i inkluderes i kliniske studier. Et grovt anslag tilsier at dette utgjør ca.15 prosent, men det vil være variasjoner i antallet pasienter som deltar i kliniske studier, avhengig av hvilken kreftform pasienten har. Gjennom deltakelse i kliniske studier kan pasienter få mulighet til å prøve ut ny behandling og bidra til utvikling av ny kunnskap. For helsepersonellet er muligheten til å drive med forskning og fagutvikling motiverende.

Regjeringen har en ambisjon om at klinisk forskning på sikt skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Regjeringen ønsker å videreføre den langsiktige satsingen på kliniske studier og vil i løpet av 2025 videreutvikle den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier.

Tilgang til kliniske studier bør vurderes tidlig i behandlingsforløpet til pasienter som kan ha nytte av det. Samtidig vil deltakelse i kliniske studier være relevant i alle faser av kreftsykdommen. Det er et mål at det er mest mulig likeverdige muligheter for deltakelse i kliniske studier, uavhengig av blant annet krefttype, alder, kjønn, etnisitet og geografi, jf. tiårsmål nr. 5 (om CCC og CC).