Vi trenger en ny kreftstrategi

Vår velferdsstat gjør kunnskap, helsehjelp og bistand i ulike livssituasjoner tilgjengelig for alle. Alle i Norge skal ha tilgang til gode helsetjenester når de trenger det, også innenfor kreftomsorgen. Derfor er det viktig at vi har en sterk offentlig helsetjeneste med høy kvalitet, god tilgjengelighet og kortest mulig ventetider. Denne helsetjenesten skal være så god at den er førstevalget både for pasientene og for helsepersonellet.

Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos kvinner og menn over 60 år. Vi må være forberedt på at utviklingen med flere eldre i befolkingen vil føre til flere krefttilfeller. Dette vil stille krav til oppbygging av kapasitet innen blant annet patologi, radiologi, kirurgi, strålebehandling og legemiddelbasert behandling. Veksten i antall krefttilfeller og alderssammensetningen i befolkningen vil også kreve oppbygging av annen kapasitet og kompetanse både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil stille krav til godt samarbeid og koordinering mellom nivåene i helsetjenesten, universitets- og høyskolesektoren, helsenæringen og frivillig sektor for å ivareta pasientenes behov og for å gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende.

Økningen i antall krefttilfeller er en av de største utfordringene når det gjelder sykdomsutvikling i befolkningen. Dette er en utfordring vi deler med landene i EU. I 2023 levde det mer enn 327 000 personer i Norge som har eller har hatt kreft. Det er en økning på mer enn 100 000 i løpet av ti år. Årlig diagnostiseres det over 38 000 nye krefttilfeller, og før fylte 80 år har rundt 40 prosent av oss fått minst én kreftdiagnose. Antall nye krefttilfeller vil fortsette å øke i årene som kommer. Beregninger fra Kreftregisteret viser at det om ti år vil registreres rundt 45 000 nye krefttilfeller årlig. I 2040 vil vi ha passert 50 000 nye tilfeller per år.

Når antall eldre mennesker med kreft og antall eldre med demens øker, vil det også bli et økende antall mennesker med begge tilstander. Helsetjenesten vil oftere møte vanskelige vurderinger når det gjelder individuell tilpassing av behandling av kreftsykdommen, og hvordan behandlingen skal gjennomføres. Oppfølgingen må tilpasses at demenssykdommen reduserer evnen til å kommunisere og den kognitive forståelsen – både om smerter og andre plager og om samarbeid om diagnostikk og behandling.

Selv om flere får kreft, er det samtidig flere som blir helt friske, og mange av dem som har kreft, lever lenger og har høyere livskvalitet enn personer med kreft hadde tidligere. Dette skyldes en kombinasjon av tidligere diagnostisering og flere, bedre og mer tilpassede behandlingsmåter for de ulike kreftformene. For enkelte kreftformer har utviklingen ført til at de aller fleste overlever, og selv de med framskreden sykdom kan ha gode utsikter til å overleve. For andre kreftformer har det imidlertid vært få behandlingsmessige gjennombrudd. Når det gjelder kreftformer som bukspyttkjertelkreft og leverkreft, er det fremdeles slik at kun en liten del av dem som blir syke, blir helt friske.

I dag overlever nærmere tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer. For perioden 2019 til 2023 var totalt 77,6 prosent av menn og 77,4 prosent av kvinner med kreft i live fem år etter diagnosetidspunktet, sammenlignet med tilsvarende befolkningsgrupper av menn og kvinner uten samme kreftsykdom (relativ overlevelse). I perioden 2019–2022 hadde testikkelkreft høyest fem års overlevelse med 98,5 prosent, prostatakreft med 95,7 prosent, føflekkreft (melanom) med 95,7 prosent for kvinner og 90,3 prosent for menn, skjoldkjertelkreft med 95,1 prosent for kvinner og med 90,3 prosent for menn, og blant kvinner med brystkreft var 92,5 prosent i live etter fem år.

Verdens helseorganisasjon anslår at så mye som 30–50 prosent av alle krefttilfeller kan forebygges ved å endre levevaner. Både nasjonale, regionale og lokale myndigheter, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og ulike deler av spesialisthelsetjenesten, sivilt samfunn og næringsliv må ha økt oppmerksomhet og kompetanse om tiltak som fremmer sunne levevaner i befolkningen. Befolkningen må informeres om faktorer som kan redusere risikoen for kreft, og motivere til å endre levevaner. Det aller viktigste er å være tobakksfri fordi det er røyking som fører til de fleste nye krefttilfellene. En livsstil der en beskytter seg mot solforbrenning, har en normal kroppsvekt, er tilstrekkelig fysisk aktiv, har et sunt kosthold og drikker lite alkohol, vil også kunne forebygge kreftsykdom.