Målområde 1: Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging og tidlig oppdagelse

En betydelig andel av krefttilfellene kan forebygges ved å rette innsatsen mot kjente risikofaktorer. Rapporten Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges (2023) beregnet at 13 000 krefttilfeller, altså mer enn hvert tredje krefttilfelle, kan forebygges årlig. Dette kan oppnås ved at befolkningen unngår tobakksbruk, alkohol, solbrenthet og solariumsbruk, har et sunt kosthold, er tilstrekkelig fysisk aktive, holder normal kroppsvekt og følger nasjonale vaksinasjonsprogram. En rekke miljøfaktorer er årsak til kreftutvikling, som eksponering for ultrafiolett stråling, radon, asbest og utendørs luftforurensning.

Eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen er en viktig årsak til arbeidsrelatert kreft. For å forebygge arbeidsrelatert kreft er det viktig med et godt og systematisk HMS-arbeid med forebyggende tiltak.

Det forebyggende og helsefremmende arbeidet vil være avgjørende for hvor mange som får kreft i årene som kommer, og tiltak må rettes både mot den generelle befolkningen og mot risikogrupper. Informasjons- og kommunikasjonstiltak kan bidra til å øke kunnskapen og bevisstheten i befolkningen om risikofaktorer for kreft og om helsegevinster ved å ha sunne levevaner. Fordi det er store sosiale forskjeller knyttet til befolkningens levevaner, vil forebygging av kreft også bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Sosiale ulikheter i diagnostisering og behandling av kreft skal reduseres. Helsetjenesten må arbeide aktivt med å forebygge kreft gjennom å støtte endringer av levevaner og mestring av helseutfordringer.

Norge har forpliktet seg til å nå Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kroniske luftveissykdommer med en tredjedel innen 2030, sammeliknet med 2015-nivå. I tillegg leder Norge de neste årene en storsatsing i EU-regi innen forebygging av kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, The Joint Action Prevent Non-Communicable Diseases (JA PreventNCD), som vil gi oss ny kunnskap om effektive tiltak.

Innsatsen for å redusere risikofaktorer

Tobakksrøyking er den viktigste risikofaktoren for kreft og omtales nærmere under tiårsmålene.

Overvekt og fedme gir økt risiko for 13 ulike kreftformer. Kreftforebyggende innsats rettet mot overvekt og fedme, vil derfor være viktig det neste tiåret, blant annet gjennom tiltak for sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet i tråd med de nasjonale rådene. Undersøkelsen Barn og medier 2024 (Medietilsynet) viser at 30 prosent av barn og unge mener de bruker mer tid på skjerm enn de selv ønsker. Dette kan gå på bekostning av fysisk aktivitet

Det finnes mye kunnskap om sammenhengen mellom kostholdsfaktorer og risikoen for utvikling av ulike typer kreft. Noen matvarer og næringsstoffer øker risikoen for kreft, mens andre reduserer risikoen. Et kosthold i tråd med de nasjonale kostholdsrådene vil bidra til å redusere risikoen for en rekke kreftsykdommer.

Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for mange kreftformer, bidrar til økt overlevelse og til å forebygge tilbakefall av kreftsykdom. Det er et nasjonalt mål å redusere fysisk inaktivitet med 15 prosent innen 2030, men Norge ligger langt unna å nå dette målet for barn og unge. Ny kunnskap viser at et aktivitetsnivå i samsvar med nasjonale råd om fysisk aktivitet vil fremme fysisk og psykisk helse, og ikke minst gi flere friske leveår (DALYs) i et livsløpsperspektiv og samtidig beskytte mot flere kreftformer. Pasienter med kreft bør få tilbud om tilrettelagt og tilpasset fysisk aktivitet/trening i pasientforløpet som en del av behandlingen.

Ultrafiolett eksponering (UV-eksponering) fra sol og solarier er den viktigste ytre årsaksfaktoren til hudkreft. Risikoen øker både ved kortvarig og intens eksponering som medfører solbrenthet og mye eksponering over tid. Å følge solrådene vil redusere risikoen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har revidert den nasjonale UV- og hudkreftstrategien, gjeldende fra 2024. Målet med strategien er å redusere vekst i forekomst av alle typer hudkreft som skyldes UV-eksponering fra sol og solarier, med 25 prosent innen 2040, sammenliknet med 2018.

Bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for død og tapte friske leveår i befolkningen. Det er godt dokumentert at selv et lavt inntak av alkohol gir økt risiko for flere typer kreft, og bedre kunnskap om dette i befolkningen vil være sentralt framover. Å videreføre en helhetlig og solidarisk alkoholpolitikk med effektive virkemidler bidrar til å redusere totalkonsumet i befolkningen, men det vil være krevende å nå målet om 20 prosent reduksjon i skadelig alkoholbruk innen 2030.

Det er godt kjent at en rekke miljøfaktorer kan føre til kreftutvikling, som ultrafiolett stråling, radon, asbest og utendørs luftforurensning. Miljøgifter som persistente organiske forbindelser (kjemikalier som nedbrytes svært langsomt i miljøet) og tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly er strengt regulert og overvåket for å beskytte mot negative effekter på natur, miljø og helse. Ny nasjonal radonstrategi fra 2024 har som mål å redusere eksponering blant befolkningen. Med informasjon og nye insentiver skal flere stimuleres til å måle og redusere høye radonnivåer.

Ved allerede etablert kreftsykdom vil levevaner kunne påvirke behandlingen, livskvaliteten og risikoen for tilbakefall eller ny kreftsykdom. Det er viktig å integrere tiltak for bedre levevaner systematisk under behandling og rehabilitering. Helsepersonell bør ta opp betydningen av levevaner med pasientene tidlig og underveis i forløpet.

Tiårsmål 1

Legge til rette for at de som er født etter 2010, blir tobakks- og nikotinfrie, og tilby hjelp til røykeslutt

For å redusere antall krefttilfeller i framtiden er det avgjørende å hindre at nye generasjoner blir nikotinavhengige. En rekke ulike tiltak kan bidra til å nå dette målet, jf. regjeringens tobakksstrategi fra 2023. I tillegg er det behov for å styrke tilbudet om hjelp til røykeslutt.

Tobakksrøyking er hovedårsak eller medvirkende årsak til minst 15 kreftformer. I Norge fører røyking til om lag 5000 dødsfall hvert år og er fremdeles den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død. Tobakksrøyk består av minst 70 kreftfremkallende stoffer, og mer enn 80 prosent av all lungekreft er knyttet til røyking. Med dagens røykevaner er det beregnet at 95 000 personer i Norge vil kunne komme til å få kreft innen 2045. Det har de siste årene vært en urovekkende økning i røyking blant unge menn, og i aldersgruppen 16–24 år røyker nå 24 prosent av og til.

Også bruk av snus, e-sigaretter og andre tobakks- og nikotinprodukter medfører alvorlig helserisiko. Undersøkelser tyder på at bruken av snus blant unge fortsatt er økende. I aldersgruppen 16–24 år bruker 30 prosent snus, mens andelen i aldersgruppen 25–34 år er 37 prosent. Blant unge ser vi at bruken av e-sigaretter og andre nye tobakks- og nikotinprodukter øker. Sosiale medier bidrar til eksponering og tilgjengelighet, også for de under 18 år. For slike nye produkter har vi ennå ikke god nok kunnskap om langtidseffekter og mulig kreftrisiko.

Tobakksskadeloven inneholder en overordnet visjon om et tobakksfritt samfunn på sikt. Regjeringen la i 2023 fram en ambisiøs nasjonal tobakkstrategi som del av Folkehelsemeldinga. Et av hovedmålene i strategien er at andelen som bruker tobakk daglig, skal være under fem prosent i alle alders- og utdanningsgrupper. Målet skal blant annet oppnås gjennom et nytt nasjonalt program for røykeslutt, redusert tilgang til tobakksvarer og ved å utvide vernet mot passiv røyking. Et annet hovedmål er at barn født i 2010 og senere, ikke skal bruke tobakks- og nikotinprodukter.

Det store flertallet av dem som prøver å slutte, mislykkes, men med kunnskapsbasert sluttemetode (legemiddel og veiledning) mangedobles sjansen for å lykkes. Helsedirektoratet gjennomførte i perioden 2020–2023 et pilotprosjekt for røykeslutt i Vestre Viken hvor deltakerne fikk gratis legemidler til røykeslutt og veiledning ved frisklivssentraler. Evalueringen har vist svært gode resultater, og den legger dermed grunnlaget for hvordan man kan utarbeide et nasjonalt program.

Tiårsmål 2

Eliminere livmorhalskreft og annen kreft forårsaket av HPV

Eliminasjon av livmorhalskreft og annen kreft som er forårsaket av humant papillomavirus (HPV), vil oppnås gjennom vedvarende høy oppslutning om vaksinasjon hos gutter og jenter. Høy oppslutning om det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft vil bidra til å oppdage forstadier til livmorhalskreft og forhindre videreutvikling av kreft. Det fordrer at vi jobber for høy deltakelse i vaksinasjonsprogrammet og sørger for å implementere lavterskel test og oppfølging i screeningprogrammet.

Det er beregnet at 15 prosent av verdens krefttilfeller er virusrelatert. De mest kjente virusene som kan bidra til utvikling av kreft, er hepatitt B-viruset, som kan føre til leverkreft, og humant papillomavirus (HPV), som kan forårsake kreft i livmorhals, slimhinnene i vagina, vulva, penis, anus og analkanal samt ulike typer hode- og halskreft.

Hvert år diagnostiseres mer enn 600 nye tilfeller av HPV-relatert kreft i Norge, og av disse er rundt 300 tilfeller livmorhalskreft. Antall tilfeller av spesielt hode- og halskreft har økt de siste årene. Høyest økning er munn- og halskreft blant menn.

Vaksinasjon mot HPV forebygger smitte og sykdomsutvikling. HPV-vaksine tilbys i dag alle jenter og gutter ved 12 års alder gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Fordi det tar mellom 10 og 30 år fra smitte med HPV til man eventuelt utvikler kreft, kan det ta mange år før vi kan se reduksjon i antall krefttilfeller som en forebyggende effekt av vaksinasjonen.

HPV-infeksjon og forstadier til livmorhalskreft kan oppdages gjennom det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft, Livmorhalsprogrammet, slik at videre utvikling av kreft unngås. For andre HPV-relaterte kreftformer er det ikke tilbud om screening.

EU har som mål å eliminere all kreft forårsaket av HPV. Også i Norge vil vi jobbe for å nå dette ambisiøse målet gjennom en vedvarende høy oppslutning om HPV-vaksinasjon hos jenter og gutter.

Hepatitt B- og C-virus kan også forårsake kreft. For begge disse virustypene finnes det henholdsvis vaksine og behandling. Vaksinering av personer i risikogruppen som har forhøyet risiko for smitte, og det nasjonale programmet for antiviral behandling av hepatitt C bør videreføres.

Det er også en kjent sammenheng mellom visse bakterier og kreft, for eksempel kreft i magesekken (Helicobakter pylori-bakterien). Diagnostisering og behandling av slike bakterier kan bidra til å minimere kreftrisikoen. I framtiden kan man også forvente økt kunnskap om andre krefttyper som skyldes mikrober.

Det er innført HPV hjemmetest til kvinner i Livmorhalsprogrammet. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge, er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden gjennomgår screening, oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som undersøker seg som anbefalt. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke, og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft.

Tiårsmål 3

Tilby mer presise screeningprogrammer med høy oppslutning, med mål om å innføre screeningprogrammer for blant annet lungekreft og prostatakreft

I løpet av strategiperioden skal det tilbys større grad av persontilpassing av screeningprogrammene, i tråd med EUs satsinger. Det er et mål at bruk av kunstig intelligens (KI) og å kunne identifisere målrettede biomarkører og genetiske risikofaktorer skal kunne benyttes både for tidlig oppdagelse av kreft og ved utredning av kreft. KI er en teknologi som har potensial til å kunne øke fordelene og redusere ulempene ved screening. Lungekreft og prostatakreft er de kreftformene som per nå skal utredes, men utviklingen i KI og helseteknologi kan også åpne for at andre kreftformer kan bli aktuelle.

Det er etablert tre nasjonale screeningprogrammer i Norge: Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og Tarmscreeningprogrammet. Målet med screeningprogrammene er å oppdage forstadier til kreft eller kreft i et tidlig stadium slik at disse kan behandles, for å unngå at kreft oppstår eller får utvikle seg. Kreftscreeningprogrammene skal øke fordelene og redusere ulempene ved å delta, blant annet ved å ta i bruk persontilpassede strategier og kunstig intelligens. Dette vil bidra til å sikre deltakelse i moderne, trygge og kostnadseffektive programmer. De nasjonale kreftscreeningprogrammene følges opp kontinuerlig, og kvalitetsforbedrende tiltak iverksettes ved behov.

Det er et mål å øke deltakelsen i de nasjonale screeningprogrammene. Kunnskap om kreftscreening generelt, effekter av tiltaket og kunnskap om fordeler og ulemper ved å delta i et screeningprogram er et viktig folkehelseoppdrag. God kunnskap og informasjon er viktig for at de inviterte skal få mulighet til å ta et informert valg, og for å bidra til økt deltakelse. Informasjonen skal være tilpasset ulike nivåer av helsekompetanse, kulturell forståelse og individuelle preferanser. Informasjonen bør utgis på ulike språk og ivareta behovet for kulturelle tilpasninger. Helsepersonell har en viktig rolle i dette informasjonsarbeidet.

For å øke deltakelsen i kreftscreeningprogrammene må det legges til rette for at alle får lik tilgang til å delta i nasjonale screeningprogrammer, uavhengig av sosiodemografiske forhold. Det er viktig å bygge ned økonomiske og kulturelle barrierer som kan bidra til å skape sosiale ulikheter i deltakelse i screeningprogrammene.

Det er et mål at det i løpet av strategiperioden skal tilbys større grad av persontilpasning i screeningprogrammene, i tråd med EUs satsinger. Det er et mål at bruk av kunstig intelligens (KI) og å kunne identifisere målrettede biomarkører og genetiske risikofaktorer skal kunne benyttes både for tidlig oppdagelse av kreft og ved utredning av kreft.

Screeningprogrammene utvikles i tråd med ny kunnskap, og det gjøres nødvendige tilpasninger for å gi et lett tilgjengelig tilbud og god oppslutning. Ved forslag om å innføre nye nasjonale screeningprogrammer innen kreftområdet må det utarbeides et kunnskapsgrunnlag med oppsummering av forskning, analyse av kostnader og effekt samt utredning av etiske, juridiske, organisatoriske, faglige og personellmessige konsekvenser. Helsedirektoratet utreder og anbefaler endringer i screeningprogrammene og opprettelse av nye programmer i samarbeid med aktuelle aktører. Helse- og omsorgsdepartementet sørger for at saken behandles i forbindelse med årlige budsjettprosesser.

EU har store satsinger på kreftområdet i årene som kommer, også på screeningfeltet. Norge skal bidra aktivt inn i det europeiske arbeidet med kreftforebygging og kreftscreening og deltar i dette arbeidet gjennom EU4Health, JA PreventNCD, JA screening (EUCanScreen) og JA SAMIRA.

Lungekreftscreening

Det er ikke etablert screeningprogram for lungekreft i Norge, blant annet er utvalgskriterier og kapasitet i utredning sentrale utfordringer. Helsedirektoratet utreder en eventuell innføring av lungekreftscreening i løpet av strategiperioden. Vitenskapelige studier, erfaringer fra den norske studien ved Akershus universitetssykehus der 1000 personer har deltatt i lungekreftscreening, innføring av tilbud i Storbritannia og revidert anbefaling fra EU vil være et viktig grunnlag for utredningen.

Prostatakreftscreening

Populasjonsbasert screening for prostatakreft er ikke innført i Norge og heller ikke i de fleste andre land. Flere studier har vist at PSA-baserte screeningprogrammer kan redusere dødelighet som skyldes prostatakreft, i befolkningen. Foreløpig har imidlertid ingen studier kunnet vise en økt totaloverlevelse ved PSA-screening, men studiene har ikke vært designet for å undersøke denne problemstillingen.

EU-kommisjonen kom i september 2022 med en anbefaling om å vurdere innføring av screening for flere kreftformer, inkludert prostatakreft, og det pågår flere pilotprosjekter i Europa.

Tiårsmål 4

Kreft diagnostiseres på et tidligere stadium enn i dag for kreftformer der dette har betydning for prognosen

Kreft skal diagnostiseres tidligere der det har betydning for behandlingsvalg og prognose, uten at en begrenset utredningskapasitet brukes til undersøkelser med liten forventet nytte. I pakkeforløpene for kreft må vi jevnlig oppdatere de faglige føringene for hvordan tidlig diagnostikk skal gjøres, i takt med faglig og teknologisk utvikling. Tiltak for å sikre riktig henvisning, også blant fastleger, er viktig for å sørge for at pasienter med berettiget mistanke om kreft, blir henvist til sykehusene.

De første symptomer eller tegn på en ny kreftsykdom er ofte vage, og de kan likne på kortvarige plager som går over av seg selv, eller likner på starten av andre sykdommer eller plager. Mange vanlige symptomer og plager som gjør at man oppsøker lege, kan skyldes kreft, men i de aller fleste tilfeller er andre årsaker langt mer sannsynlige enn kreftsykdom. Hvis det umiddelbart skal startes utredning i sykehusene i alle situasjoner med mulig kreft som begrunnelse, vil dette sprenge utredningskapasiteten og føre til forsinkelse i utredning av andre mer sannsynlige årsaker. En slik praksis kan også forsinke utredning av andre pasienter med berettiget kreftmistanke der sannsynligheten for at pasienten har kreft, er langt høyere.

Hvor stor betydning en tidligere påvisning av en kreftsykdom vil ha, vil kunne variere mellom ulike kreftformer og skal fremgå av pakkeforløpene. Screening er innført eller blir vurdert for innføring i tilfeller der det forventes et klart bedre behandlingsresultat når kreftsykdommen påvises tidlig, helst før den gir symptomer eller tegn. Tidlig diagnose påvirker prognosen ved en rekke kreftformer. Eksempler på dette er tykktarmskreft og lungekreft.

De viktigste tiltakene for å sikre tidlig diagnose vil være:

• høy oppslutning om screeningprogrammene
• utredning og behandling i samsvar med pakkeforløpene når pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten med berettiget kreftmistanke, der pakkeforløpene regelmessig oppdateres for å følge den faglige utviklingen innenfor den enkelte kreftform
• at stadiefordelingen for pasienter som får diagnostisert kreft, følges kontinuerlig, der man kan gripe inn hvis fordelingen er eller utvikler seg ugunstig i hele eller deler av landet

Tiårsmål 5

Reduksjon av arbeidsrelatert kreft gjennom styrket systematisk HMS-arbeid

Eksponering for kreftfremkallende faktorer på arbeidsplassen er en viktig årsak til arbeidsrelatert kreft. Slike faktorer inkluderer kjemikalier, stråling og andre faktorer som for eksempel nattarbeid. Historisk sett har mange arbeidstakere vært eksponert for kreftfremkallende stoffer, og selv om vi har kommet langt, er det fortsatt nødvendig å øke innsatsen for å forebygge arbeidsrelatert kreft.

Det er et mål å redusere arbeidsrelatert kreft gjennom å styrke det systematiske HMS-arbeidet. En nordisk ekspertgruppe der Arbeidstilsynet deltar, fastslår i en nylig rapport (Work today and in the future) at 46 prosent av alle arbeidsrelaterte dødsfall i de nordiske landene er forårsaket av kreft som følge av eksponering for kreftfremkallende faktorer på arbeidsplassen. I EU er arbeidsrelatert kreft årsak til over 120 000 nye tilfeller og 100 000 dødsfall hvert år (European Agency for Safety and Health at Work). De vanligste kreftformene er lungehinnekreft, lungekreft og nese-/bihulekreft.

Det er om lag 325 000 norske sysselsatte som jobber i yrker som kan utsettes for kreftfremkallende stoffer. Om lag to tredeler av disse angir at de kan se eller lukte støv, damp, røyk, gass eller kjemikalier i jobben, ifølge Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA). Dette gjelder arbeidstakere i mannsdominerte næringer og yrker som bygg og anlegg, operatører i industrien, rørleggere, elektrofagarbeidere, mekanikere og tømrere/snekkere. Videre har International Agency for Research on Cancer (IARC) klassifisert nattarbeid som sannsynlig kreftfremkallende for brystkreft hos kvinner.

Effektiv forebygging av arbeidsrelatert kreft krever systematisk HMS-arbeid som inkluderer kartlegging, risikovurdering og tiltak for å redusere eksponering. Dette kan omfatte eliminasjon av kjemikalier, substitusjon av farlige kjemikalier, etablering av lukkede systemer, ventilasjon og personlig verneutstyr.

Arbeidstilsynet vil øke innsatsen for å forebygge arbeidsrelatert kreft framover. Siden arbeidsrelatert kreft kan skyldes eksponering for svært mange ulike faktorer, har Arbeidstilsynet valgt å fokusere på fem utvalgte eksponeringer som er vanlige i norsk arbeidsliv. Disse er kvarts (respirabelt krystallinsk silika), asbest, dieseleksos, sveiserøyk og radon. Andre virkemidler, som veiledning, samarbeid med bransjene nasjonalt, samarbeid på europeisk nivå og regelverksutvikling, vil også benyttes for å styrke arbeidet med å forebygge eksponering for kreftfremkallende kjemikalier.

Kunnskap om og forståelse av årsakssammenhenger muliggjør målrettet HMS-arbeid i virksomhetene og regulatoriske risikoreduserende tiltak fra myndighetene. Statens arbeidsmiljøinstitutt er sammen med arbeidsmedisinske avdelinger og bedriftshelsetjenesten viktige samarbeidspartnere for Arbeidstilsynet når det gjelder overvåking og forebygging av kreft. Forskning og kunnskapsformidling knyttet til kjemiske og biologiske forhold er blant instituttets prioriterte områder.