6 Oppsummering

Det overordnede formålet med strategien er å synliggjøre hvordan departementet i strategiperioden vil ivareta sektoransvaret for forskning og strategiske kunnskapsbehov. Integreringsområdet er innlemmet som et nytt ansvarsområde i strategien. Dette er et tverrgående politikkområde som også innebærer en pådriverrolle overfor andre departementer slik at de ivaretar integreringsperspektivet i forskning. Forskning er et virkemiddel som skal bidra til et godt faglig grunnlag for utvikling av departementets ansvarsområder og for gjennomføring av politikken, men også bidra til en opplyst offentlig debatt.

Departementets overordnede kunnskapsbehov innebærer behov for forskning og kunnskap som dekker alle departementets ansvarsområder. Kunnskapsbehovene er knyttet til følgende områder:

• Arbeidsmarked og arbeidsliv
• Arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet
• Integrering
• Inntektssikring, økonomisk trygghet og sosial sikkerhet
• Forvaltningens organisering og gjennomføring

Samtidig må departementet ha et godt kunnskapsgrunnlag for å se ansvarsområdene i sammenheng der politikken samlet sett skal bidra til at en størst mulig del av arbeidsstyrken både kan og vil arbeide, og arbeide lengre. Kunnskapsbehovene er særlig knyttet til:

• Arbeidsmarkedet og arbeidslivets utvikling over tid – strukturendringer, funksjonsmåte og omstilling
• Politikk, tjenester og tiltak for forebygging og arbeidsinkludering
• Betydningen av helse, kompetanse og ferdigheter

Det er også slik at departementets ansvarsområder har sammenhenger med andre departementers ansvarsområder. Flere samfunnsutfordringer som skal løses er tverrsektorielle. Dette krever samarbeid mellom departementene, og også investering i tverrsektoriell og sektorovergripende forskning og kunnskapsutvikling. Dette gjelder for eksempel forskning som kan fange opp sammenhenger mellom politikk- og tjenesteområder som er rettet mot barn og unge, og som kan bidra til å forebygge at unge står utenfor arbeidslivet.

Strategien skal forvaltes av departementet og realiseres gjennom de årlige budsjettprosessene, i dialogen med Forskningsrådet, gjennom planlegging av egne FoU-anskaffelser, gjennom etatsstyring av underliggende virksomheter og når kunnskap og forskning erverves på andre måter. Departementet viderefører noen av ambisjonene i FoU-strategien 2019–2023, herunder den brede innsatsen beskrevet i pkt 2.2.2. For perioden 2024–2028 er det også etablert noen viktige nye ambisjoner:

• Utarbeide et strategisk grunnlag for utvikling av statistikk, registerdata/mikrodata og andre data, herunder til forskningsformål. Dette skal bidra til en mer helhetlig kunnskapsstrategi og kunnskapsgrunnlag for departementets sektoransvar.
• Jobbe mer systematisk med å definere og iverksette kunnskapsbehov knyttet til området Forvaltningens organisering og gjennomføring, og videreføre satsinger, tiltak og prosesser som er etablert knyttet blant annet til rettsvitenskap, digitalisering av tjenester samt kunnskapssystem for håndtering av kriser.
• Når det gjelder Betydningen av helse, kompetanse og ferdigheter skal det fortsatt være høy oppmerksomhet på kunnskap om forholdet mellom arbeid og helse og at ulike innsatser for forskning og kunnskapsutvikling på arbeid- og helseområdet ses i sammenheng og på tvers av strukturer og sektorer. Det er også en ambisjon å utvikle et mer strategisk samarbeid med utdanningsmyndighetene om forskning på forholdet mellom arbeid og utdanning og kompetanse.
• Med formål å styrke relevans i forskningen skal Forskningsrådets sektoranalyse og kunnskapsoversiktene fra OsloMet analyseres og vurderes med hensyn til hvordan de bør følges opp. Dette med særlig oppmerksomhet på forskningsområder og forskningstemaer som synes å ha relativ lav forskningsdekning. Det er også en ambisjon å jobbe systematisk med å definere behov for kunnskapsoversikter, sammenstillinger og oppsummeringer som grunnlag for å vurdere hva vi har behov for mer kunnskap om, og hvordan resultater fra forskningen kan brukes.
• Fortsatt utnytte potensialet for synergier som ligger i samarbeid og arbeidsdeling mellom de virkemidlene/aktørene departementet bruker for å ivareta finansieringsansvaret for forskning i sektoren.