4 Bruk av virkemidler og aktører til forskning og kunnskapsutvikling

Departementet ivaretar sektoransvaret for forskning og kunnskapsutvikling gjennom de virkemidler/aktører som omtales nedenfor. Disse har ulike formål, egenskaper og fortrinn. Departementet tilstreber at kunnskapsbehov dekkes i henhold til de formål og egenskaper de ulike aktørene har, enkeltvis og i sammenheng.

4.1 Norges forskningsråd

Forskningsrådet er regjeringens og departementenes forskningspolitiske rådgiver og iverksetter/administrator av forskningspolitikken og tildelinger fra departementene. Regjeringen har satt fem mål for Forskningsrådet som alle er strategisk viktig for departementet. Disse er:

• Økt vitenskapelig kvalitet
• Økt verdiskaping i næringslivet
• Møte store samfunnsutfordringer
• Velfungerende forskningssystem
• God rådgivning

Kunnskapsdepartementet er etatsstyrer av Forskningsrådet. Departementene styrer gjennom sine tildelinger i tråd med et felles styringssystem som vektlegger at Forskningsrådet skal styres på et overordnet og strategisk nivå.

For departementet er de viktigste egenskapene til Forskningsrådet at det er langsiktighet i kunnskapsutviklingen, de har bred virkemiddelportefølje og gode systemer for kvalitetssikring samt koordinering med andre departementers tildelinger. Store prosjekter med omfattende bruk av data bidrar også til kompetanseutvikling i FoU-miljøene og muligheter for internasjonal komparativ forskning. Forskningsrådets ansvar i det europeiske forskningssamarbeidet bidrar også til dette.

Departementets tildelinger til Forskningsrådet skal først og fremst:

• Bidra til å bygge forskningsmiljøer med relevant kompetanse for vår sektor og våre forvaltningsområder
• Bidra med kunnskapsutvikling for sektoren i sin bredde, med utgangpunkt i sektorens utfordringer og mål, og til nytte for politikkutvikling, forvaltning og tjenester
• Bidra til forskningsmessig merverdi med høy vitenskapelig kvalitet i forskning og metodeutvikling
• Fremme samordning og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer

Tildelingen til Forskingsrådet skal bidra til å dekke store deler av de langsiktige kunnskapsbehovene omtalt i kap. 2. Det er i strategiperioden spesielt viktig at Forskningsrådet utnytter sine virkemidler og egenskaper til å:

• Lage strategier for, og iverksette langsiktig utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag for sosialt og økonomisk bærekraftige velferdsordninger, samt et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting
• Opprettholde kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene der denne er god, samt analysere og bygge opp strategisk viktige områder og tema med lavere forskningsdekning
• Særlig bidra til samfunnsøkonomisk kvantitativ forskning som utnytter registerdata
• Bidra til samarbeid mellom forskningen, forvaltningen og utdanningene
• Bidra til at forskningsbasert kunnskap sammenstilles og spres

4.2 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Departementets ansvar for forskning og kompetanseoppbygging på arbeidsmiljø- og arbeidshelsefeltet er preget av komplekse sammenhenger som krever langsiktig forskningsinnsats og overvåking av risikofaktorer. Kunnskapsutvikling på arbeidsmiljø- og arbeidshelsefeltet har også særlige behov i hensynet til partsnøytralitet og tillit til kunnskap og forskningsresultater hos virksomhetene og partene i arbeidslivet. STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse og skal:

• Skape kunnskap om arbeidsmiljøforhold av betydning for helse og sysselsetting, med fokus på virkninger som kan bidra til å fremme gode arbeidsmiljøforhold og forebygge arbeidsrelaterte skader, sykdom og frafall
• Prioritere utvikling av kunnskap om kjemiske/biologiske, psykososiale/organisatoriske og fysiske arbeidsmiljøeksponeringer
• Kartlegge arbeidsmiljø- og helseforhold, vurdere risiko og bidra til forebyggende tiltak
• Overvåke norsk arbeidsliv gjennom å utvikle og følge kvalitetssikrede arbeidsmiljøindikatorer, med formål å sikre et felles kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag for arbeidsmiljømyndighetenes og arbeidslivets parters prioriteringer på området
• Gjøre kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, helse og sykdom bedre kjent og tilgjengelig
• Bidra med forskningsresultater til den internasjonale forskningsfronten basert på studier fra norsk arbeidsliv, og hente kvalitetssikret kunnskap hjem av betydning for norsk arbeidsliv

Instituttets faglige profil er primært forebygging av eksponeringer og arbeidsrelaterte helseskader, sykefravær og frafall i arbeidsmiljøet, forankret i bred helsefaglig og medisinsk basiskompetanse. Grunnlaget for STAMIs aktivitet er å bidra til at arbeidslivet har et kunnskapsgrunnlag for å ivareta sitt ansvar for:

• Å forebygge ulykker og helseskader
• Et godt arbeidsmiljø som bidrar til helsefremmende og produktive arbeidsplasser

STAMI skal være en nasjonal aktør med faglig tyngde som har evne til å:

• Formidle ny og strategisk viktig kunnskap til bruk for arbeidslivets aktører og myndighetene
• Formidle kunnskap om årsaker og virkninger, samt tiltak og implementering

STAMI er også kunnskapsleverandør til Arbeidstilsynet og øvrige tilsynsetater på arbeidsmiljøområdet, og skal også kunne bidra inn mot Arbeids- og velferdsdirektoratets virksomhet på relevante områder.

Kunnskapsutvikling knyttet til arbeidsmiljø og arbeidshelse er også relevant i Forskningsrådets utlysninger. STAMI konkurrerer her på lik linje med andre forskningsmiljøer.

4.3 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale tjenestene.

Arbeids- og velferdsforvaltningen gjennomfører store deler av arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken gjennom ytelser og tjenester til hele befolkningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har et selvstendig ansvar for å fremskaffe og formidle forskning og kunnskap som er relevant for politikkutvikling, tjenesteutvikling og egen praksis.

Direktoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert. Direktoratet har et hovedansvar for evaluering av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer blant annet kjøp av forskning i markedet og bruk av direktoratets egne utrednings- og analysekompetanse. Direktoratet er offisiell statistikkprodusent og skal sikre utarbeiding og utvikling av relevant statistikk i tråd med dette ansvaret.

Direktoratets kunnskapsfunksjon skal særlig bidra til forskning for politikkutforming og forvaltning. Direktoratet har sammen med etaten ellers særlige fortrinn ved at de har kompetanse om innholdet i tjenester og nærhet til praksisfeltet og brukerne. Dette gjelder også for de kommunale sosiale tjenestene i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). I den sammenheng kan direktoratet legge til rette for NAV som arena og laboratorium for forskning, herunder forsøk og evalueringer. Mye av kunnskapsutviklingen skjer på kort og mellomlang sikt, men også gjennom mer langsiktige planer og strategiske satsingsområder.

Direktoratets kunnskapsfunksjon er et viktig bidrag til et sterkt fokus på et framtidig godt kunnskapsgrunnlag for et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Dette gjelder spesielt kunnskap om måloppnåelse i tjenestene og arbeidsmarkedstiltakenes innretning og effekter på overgang til arbeid. Som virkemiddel for å realisere strategiske kunnskapsbehov legger departementet vekt på at direktoratet skal:

• Styrke relevansen i forskningen gjennom samarbeid og kompetanseoverføring til akademia/FoU-miljø om innhold og behov i tjenestene
• Etablere kunnskapsgrunnlag for å effektivisere tjenester og tiltak, herunder ved digitalisering og bruk av ny teknologi
• Initiere kunnskapsoppsummeringer på strategisk viktige områder
• Styrke datagrunnlaget og gjøre det tilgjengelig for forskning
• Utnytte de mulighetene Forskningsrådet gir til å samarbeide med forskere og benytte etaten og forvaltningen til forskningsbaserte evalueringer og forsøk med tjenester og tiltak for arbeidsinkludering
• Utnytte mulighetene som ligger i EUs forskningsprogram for forskning og innovasjon mht. å samarbeide med forskningsmiljøene om søknader

Arbeids- og velferdsdirektoratets strategier for kunnskapsfunksjonen utvikles i dialog med departementet.

4.4 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

IMDi er et fagdirektorat og nasjonalt kompetansesenter med ansvar for integreringsfeltet. Direktoratet skal iverksette regjeringens integreringspolitikk, og er ansvarlig for kunnskapsutvikling på feltet i samarbeid med departementet.

Direktoratet har et selvstendig ansvar for å fremskaffe forskning og kunnskap som skal bidra til forvaltningens tjenesteutvikling, og skal arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert. Gjennom kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak skal IMDi bidra til at kunnskap er tilgjengelig og kan bli tatt i bruk på alle nivåer i integreringsarbeidet.

Direktoratet skal gi faglig bistand i form av utredninger, analyser og statistikk som kan belyse status og utvikling innenfor etatens ansvarsområder, som departementet har behov for i politikk- og tjenesteutvikling. Dette innebærer blant annet kjøp av forskning i markedet, bruk av direktoratets egen utrednings-, analyse- og statistikkompetanse, og formidling av kunnskap. IMDi er også produsent av offisiell statistikk og skal sikre produksjon, kvalitetssikring og utvikling av statistikk i tråd med dette ansvaret.

IMDi skal understøtte departementets pådriverrolle på integreringsfeltet. Denne pådriverrollen gjelder også for FoU. IMDi skal jobbe for at også andre direktorater ivaretar integreringsperspektivet i sin FoU-aktivitet der det er relevant.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets kunnskapsfunksjonen utvikles i dialog med departementet.

4.5 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

På integreringsfeltet har departementet faglig styring av det pedagogiske arbeidet med opplæring i norsk og samfunnskunnskap i HK-dir og arbeid mot negativ sosial kontroll som ligger i Bufdir. Direktoratene skal bidra til kunnskapsbasert politikk- og tjenesteutvikling på disse områdene i samarbeid med departementet.

4.6 Departementets egne anskaffelser

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som formål å bidra til at departementet har gode kunnskapsgrunnlag på kortere og mellomlang sikt. Utgangspunktet er ofte pågående eller kommende utviklingsprosesser samt dagsaktuelle problemstillinger som krever at departementet presiserer sine kunnskapsbehov. Slike anskaffelser konkurranseutsettes iht. regelverket om offentlige anskaffelser og skjer ofte i sammenheng med meldingsarbeid, lovarbeid, evalueringer, utvalgsarbeid og ekspertgrupper. Dette inkluderer også kunnskapsinnhenting i samarbeid med andre departementer, og med partene i arbeidslivet.

Departementet anskaffer også forskning og annen kunnskap gjennom flerårige samarbeids- og forskningsavtaler med ett eller flere forskningsmiljøer. Slike avtaler bygger kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene, samtidig som det drives relevant forskning. Dette er et selvstendig og hensiktsmessig supplement til forskning og kapasitetsbygging i regi av Forskningsrådet. Slike forskningsavtaler er særlig hensiktsmessige der departementet har behov for at særskilte områder studeres og analyseres løpende i en periode. Departementet vurderer jevnlig behovet for slike samarbeids- og forskningsavtaler i forbindelse med planlegging av egne FoU-anskaffelser.

Departementet innhenter også løpende statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer. Departementet har flere samarbeidsavtaler/rammeavtaler med og oppdrag i Statistisk sentralbyrå (SSB) for utvikling av statistikk, indikatorer og forløpsdata. Dette er viktig for departementets egne analyser, men også til forskningsformål.

4.7 Samarbeid og synergier

Departementet vil fortsatt utnytte potensiale for synergier som ligger i samarbeid og arbeidsdeling mellom virkemidlene/aktørene beskrevet ovenfor. Dette med utgangspunkt i de formål, egenskaper og fortrinn disse har.

Arbeids- og velferdsdirektoratets sektorkompetanse generelt, og kompetanse på innholdet i tjenestene spesielt, skal tilføres forskerne. Dette skjer gjennom direktoratets strategiske samarbeid med universiteter og høyskoler, og ved at direktoratet deltar som partner med forskningsinstitusjoner i prosjektsøknader til Forskningsrådet. Dette støtter opp under departementets forventinger til Forskningsrådets resultater med hensyn til å fremme relevans i forskningen og bidra til UH-sektorens utvikling av utdanningene.

STAMIs kompetanse benyttes også på relevante områder av Arbeids- og velferdsdirektoratets virksomhet, og motsatt. Det er etablert et samarbeid mellom STAMI og Arbeids- og velferdsdirektoratet i organisering og forvaltning av kunnskapsutviklingsmidlene i IA-avtalen. Med bakgrunn i dette har STAMI og direktoratet signert en samarbeidsavtale for å sikre et mer sømløst samarbeid mellom etatene.

Gjennom IA-avtalen har også Arbeidstilsynet, STAMI, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Havindustritilsynet etablert et kunnskapssamarbeid i Arbeidsmiljøsatsingen. Arbeidsmiljøsatsingen omhandler målrettet bransje- og arbeidsplassrettet kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidet skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk, kunnskapsbasert og forebyggende med arbeidsmiljøarbeid.

IMDi har fått i oppdrag å etablere et systematisk samarbeid om FoU, analyse og statistikk med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Samarbeid med andre relevante direktorater og etater skal også vurderes.