3 Relevans og kvalitet i kunnskapsgrunnlaget

Et godt kunnskapsgrunnlag innebærer at kunnskapsutviklingen skal være relevant for sektorenes utfordringer, mål og kunnskapsbehov. Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget må også være av god vitenskapelig kvalitet. Dette styrker nytteverdien for de som skal bruke forskningens resultater, og er en forutsetning for at forskere skal kunne anvende resultater i videre forskning. Sektorprinsippet gir departementene ansvar for å legge til rette for vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen.

Konkurranse om forskningsmidler er viktig for å oppnå best mulig kvalitet. Forskningsrådet har systemer for vurdering av vitenskapelig kvalitet og relevans i prosjektsøknader mm. STAMI har systemer for å ivareta kvalitet og relevans i sin forskning gjennom at de blant annet fagfellevurderes i forbindelse med publisering i vitenskapelige tidsskrifter. De inngår også i Forskningsrådets fagevalueringer.

For FoU-anskaffelser i regi av departementet og underliggende etater, er hovedregelen at FoU-oppdrag skal konkurranseutsettes. Bruk av statens standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag ivaretar også prinsippene om akademisk frihet, uavhengig forskning og publisering av resultater. I anskaffelsesprosessene vurderes relevans og kvalitet i konkurransegrunnlag, utvelgelse av leverandør, og i vurderingen av oppdragstakers leveranser. Rapporter fra oppdragsforskning gjennomgår ofte en kvalitetssikringsprosess før publisering, men denne prosessen skiller seg fra standardene for fagfellevurdering. Slik forskningslitteratur gir likevel forvaltningen viktig kunnskap om forhåndsdefinerte problemstillinger og spørsmål som er relevante for planlagte utviklingsprosesser og for evaluering av virkemidler og tiltak.

Departementet har også behov for innsikt i forskningens kvalitet og relevans på aggregert nivå. Det gjelder også forskningens omfang på ulike områder. Departementet erfarer at det på noen områder er relativt lite forskning. En sektoranalyse utarbeidet av Forskningsrådet gir et overordnet bilde av omfang og kvalitet på forskning finansiert av Forskningsrådet på områdene arbeidsmiljø og arbeidshelse, arbeidsmarked og arbeidsliv, integrering, pensjon samt arbeids- og velferdstjenestene. Det er gjennomgående høy vitenskapelig kvalitet og relevans på de prosjektsøknader som innvilges. Overordnet sett er det også bra omfang på de ulike områdene. Dette er i tråd med departementets strategi og prioriteringer de siste årene. På enkelte områder er det imidlertid grunnlag for å se nærmere på om forskningsdekningen er på et tilstrekkelig nivå, og det tverrfaglige og tverrsektorielle perspektivet kan med fordel styrkes. Departementet følger opp analysen i dialogen med Forskningsrådet.

Forskningsrådet har også i samarbeid med departementet anskaffet to forenklede kunnskapsoversikter på områdene arbeidsmiljø og arbeidshelse samt arbeids- og velferdstjenestene 2 . Oversiktene beskriver, systematiserer og analyserer forskningen i Norge etter blant annet omfang og utvikling, tematikk, forskningsmiljøer, fagområder, publisering, metodetilnærminger og forskningssamarbeid. Forskningen på begge disse områdene er omfattende med økende vitenskapelig litteratur. Oversiktene peker også på forskningstemaer med relativt lav forskningsdekning. Dette er temaer som organisering og styring av arbeids- og velferdstjenestene, studier om forvaltning, lovverk, reguleringer og tilsyn, samt studier av arbeidsgivere og virksomheters betydning for frafall fra arbeidslivet. Departementet følger opp funnene i framtidige vurderinger av kunnskapsbehov i dialogen med Forskningsrådet, STAMI, Arbeids- og velferdsdirektoratet og i egne FoU-anskaffelser.

Deler av den forskningen som er relevant som input til utvikling av tjenester m.m. gjennomføres med forskningsmetoder som er krevende, og med utfordringer knyttet til blant annet datagrunnlag, juridiske problemstillinger, etiske hensyn, men også utfordringer politisk sett. Forskningsbaserte forsøk og eksperimenter gjennom randomiserte studier og kvasieksperimentelle studier er et eksempel på dette. I den sammenheng mottok departementenes kjernegruppe for kunnskap i kriser rapporter fra to ekspertgrupper som peker på et behov for klarere rammer for å teste ut tiltak før de eventuelt skaleres opp. Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltar i arbeidet med oppfølging av forslagene.

Ulike former for oversikter, sammenstillinger og oppsummeringer av kunnskap gir innsikt i hva det er forsket på, og hva som er resultater av forskningen. Departementets ambisjon er å jobbe systematisk med å definere behov for slike oversikter, sammenstillinger og oppsummeringer. Dette skal gi grunnlag for å vurdere hva vi har behov for mer kunnskap om, og hvordan resultater fra forskningen kan brukes. Et eksempel er en sammenstilling og oppsummering av kunnskap på området arbeidsavklaringspenger utført av OsloMet i 2023/24.

I denne sammenhengen er også områdegjennomganger relevant. Selv om disse i utgangspunktet ikke er innrettet for å avdekke om det er mye eller lite forskning på et område gir de likevel innsikt i resultater fra forskning på det aktuelle området, og også eventuelle kunnskapshull. Et eksempel er områdegjennomgangen av arbeidsmarkedstiltak som ble gjennomført i 2023 og en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene planlagt ferdigstilt i juni 2025.