1 Utgangspunkt og formål

1.1 Sektorprinsippet for forskning

Sektorprinsippet for forskning i Norge betyr at hvert departement har ansvar for forskning innenfor sine ansvarsområder. Kunnskapsdepartementet har laget en veileder for sektoransvaret for forskning som omfatter åtte elementer.

Departementene skal:

1. Ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov
2. Systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål
3. Bidra til forskning og kompetanseoppbygging for sektoren
4. Sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning
5. Legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen
6. Være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering
7. Samarbeide med andre departementer
8. Følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Veilederen skal legges til grunn for departementenes arbeid med forskning og annen kunnskapsutvikling. Veilederen sidestiller departementenes ansvarsområder med begrepet sektor. I dette dokumentet legger vi til grunn at begrepet sektoransvar omfatter alle våre ansvarsområder selv om det ikke er naturlig å omtale disse samlet sett som én avgrenset sektor.

1.2 Strategiens formål og tidsperspektiv

Strategiens overordnede formål er å synliggjøre hvordan departementet i strategiperioden vil ivareta sektoransvaret for forskning og strategiske kunnskapsbehov. Dette innebærer at den skal:

• Være grunnlag for forvaltning av de samlede bevilgninger til forskning
• Være retningsgivende for departementets langsiktige satsinger og prioriteringer innen forskning
• Synliggjøre målene for forskning og annen kunnskapsutvikling, samt overordnede kunnskapsbehov
• Synliggjøre de virkemidler og kanaler som anvendes til forskning
• Bidra til oppfølgingen av regjeringens ambisjoner i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 og det overordnede målet om miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

Strategien forvaltes av departementet og realiseres gjennom de årlige budsjettprosessene, i dialogen med Forskningsrådet, gjennom planlegging av egne FoU-anskaffelser, gjennom etatsstyring av underliggende virksomheter og når kunnskap og forskning erverves på andre måter. Selv om strategien skal ligge til grunn for langsiktighet i styring av og planer for kunnskapsutvikling, vil det også være slik at nye kunnskapsbehov kan oppstå raskt. Nylige eksempler på dette er koronapandemien og konsekvenser av krigen i Ukraina. Strategien legger til rette for å kunne håndtere kunnskapsbehov som oppstår i slike situasjoner.

Strategien skal også være et referansepunkt for våre samarbeidspartnere. Den har en varighet på fem år, men vil bli revidert når åpenbare behov tilsier det.

1.3 FoU-begrepet

FoU-begrepet brukt i denne strategien er definert i henhold til Kunnskapsdepartementets veileder for sektoransvaret for forskning (2017), og slik det er definert i nasjonal FoU-statistikk. Dette inkluderer grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Departementets strategi for å ivareta sektoransvaret handler i hovedsak om anvendt forskning og utviklingsarbeid.

Denne definisjonen av FoU-begrepet og Kunnskapsdepartementets veileder omfatter ikke utvikling av statistikk, registerdata/mikrodata og andre data som er grunnlag for forskning. Arbeids- og inkluderingsdepartementets FoU-strategi omfatter heller ikke strategiske vurderinger knyttet til dette. For departementet er imidlertid et tilgjengelig og godt datagrunnlag en viktig rammebetingelse for forskning og for utvikling av kunnskapsgrunnlaget, som igjen er vesentlig for sektoransvaret. Flere av departementets ansvarsområder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon, både til utvikling av ny offisiell statistikk, men også til forskningsformål. Departementet har flere samarbeidsavtaler/rammeavtaler med Statistisk Sentralbyrå for utvikling og vedlikehold av statistikk, indikatorer og forløpsdata. Departementet har også ansvar for to offisielle statistikkprodusenter, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. For å få en mer helhetlig kunnskapsstrategi for departementets sektoransvar vil departementet derfor i strategiperioden utarbeide et strategisk grunnlag også på dette området.

1.4 Departementets ansvarsområder

Departementet har det overordnede faglige og politiske ansvaret for arbeidsmarkedet, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet, bosetting av flyktninger, integrering, økonomisk og sosial sikkerhet og pensjon.

Virksomheter underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementets styrings- og oppfølgingsansvar er:

Departementet har også faglig styring av enkelte oppgaver som ligger under andre virksomheter/embeter. Det gjelder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Utlendingsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statens helsetilsyn og statsforvalterne.

Se for øvrig regjeringen.no for nærmere beskrivelse.

1.5 Departementets forståelse og praktisering av sektoransvaret for forskning

FoU er et virkemiddel som skal bidra til et godt faglig grunnlag for utvikling av sektorene, gjennomføring av politikk på departementets ansvarsområder samt bidra til en opplyst offentlig debatt. Kunnskapsutviklingens relevans er særlig knyttet til å:

• Følge med på og få gode beskrivelser av samfunnsutviklingen, og avdekke vesentlige samfunnsutfordringer
• Identifisere årsaker og drivkrefter bak utfordringer og tilstander som er dokumentert
• Tydeliggjøre konsekvenser og dilemmaer av politiske veivalg
• Utvikle kunnskap som kan bidra til løsninger i form av treffsikker politikk og effektive tjenester og tiltak

Det er mange samfunnsaktører i offentlig og privat sektor som skal ha nytte av departementets investeringer i forskning. I tillegg til relevante departementer og virksomheter/etater underlagt departementene, inkluderer dette kommunale myndigheter, private og offentlige virksomheter, utdanningsinstitusjoner, tiltaksbedrifter, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner og ideelle organisasjoner.

Departementets forståelse og praktisering av sektoransvaret for forskning legger til grunn at departementet og våre egne virksomheter/etater i stor grad er brukere av forskningens resultater. Vi har et selvstendig ansvar for å sørge for nødvendig kunnskap for politikkutvikling og forvaltning. I tillegg til å sørge for finansiering av forskning, innebærer dette også et ansvar for å formulere kunnskapsbehov og i mange tilfeller også forskningsspørsmål.

Samtidig har vi et ansvar for å bidra til forskning som kan gi kompetanseoppbygging for andre sentrale aktører i sektorene, jf. over. Et slikt ansvar handler i hovedsak om å fastsette mål for utvikling av forskning, stille midler til rådighet for forskning og etablere kontakt med relevante forsknings- og utdanningsmiljøer som kan bidra til relevant forskning og utdanning. Dette ansvaret innebærer også å få fram felles dokumentasjons- og kunnskapsgrunnlag med andre aktører, særlig arbeidslivets virksomheter og parter. Disse to ansvarsforholdene ivaretas gjennom bruk av flere virkemidler for investering i forskning og kunnskapsutvikling. Se kap. 4.

Departementet er opptatt av tverrsektoriell forskning, og det er flere forhold som begrunner det. Mange samfunnsutfordringer krever tverrsektoriell forskning og kunnskapsutvikling for at de kan forstås og møtes med gode virkemidler og tiltak. Departementets ansvarsområder har sammenhenger med flere andre departementers ansvar, og grad av måloppnåelse i andre sektorer får dermed konsekvenser for hvilke utfordringer Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal finne løsninger på. Det gjelder blant annet måloppnåelse i helsesektoren, utdanningssektoren, justissektoren og barne- og familiesektoren. Dette gir grunnlag for og insentiver til sektorovergripende forskning og samarbeid med andre departementer.

Noen departementer har ansvar for politikkområder som er sektorovergripende, og har en koordinerende rolle på tverrgående politikkområder. Dette medfører et særskilt ansvar for å ha en overordnet oversikt over samfunnets kunnskapsbehov innenfor disse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har på integreringsområdet et slikt ansvar. Ansvaret innebærer en pådriverrolle overfor andre departementer, slik at de ivaretar integreringsperspektivet i forskning og annen kunnskapsutvikling på områder som for eksempel utdanning, helse og oppvekst.

Som følge av overordnet strategi for departementsfellesskapet 2021–2025 Gode hver for oss. Best sammen , er det igangsatt et forsøk med kjernegrupper på tvers av departementene. Kjernegrupper er en ny arbeidsform som departementene bruker på områder med et komplekst og tverrsektorielt utfordringsbilde, og der høy grad av samordning er nødvendig for effektiv, brukervennlig og forsvarlig utvikling og gjennomføring av politikk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er representert i kjernegruppen for Utsatte barn og unge (KUBU) og var representert i kjernegruppen for Kunnskap i kriser 1 . Begge er relevante for departementets FoU-strategi.

Departementets ansvarsområder representerer en stor bredde, også faglig. Det er komplekse sammenhenger som skal forstås og omsettes til faglig gode kunnskapsgrunnlag. Dette forutsetter bred og variert kunnskapsutvikling gjennom å anvende flere virkemidler og aktører til forskning. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri for å forstå hvordan samfunnet generelt, og arbeidsmarked og arbeidsliv spesielt, utvikler seg, og hva som er årsaker, drivkrefter, sammenhenger og nye utfordringer. Noen kunnskapsområder er avhengige av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon, også til forskningsformål. Andre områder, som for eksempel arbeidsmarkedstiltak, integreringstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt.

Departementet bruker forskningens resultater og forskernes innsikt på flere måter. I et lengre perspektiv er det i hovedsak kunnskapsutviklingen over tid, ikke enkeltresultater fra forskningen, som gir det faglige grunnlaget for utvikling av politikk og tjenester. Departementets ansvar for å legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen er omtalt i kap. 3.