5 Samarbeid med andre departementer og internasjonalt forskningssamarbeid

5.1 Samarbeid med andre departementer

Departementets ansvarsområder har sammenheng med andre departementers ansvarsområder. For å løse tverrsektorielle samfunnsutfordringer er det også behov for forskning og kunnskapsutvikling som er tverrsektoriell. Departementets behov for samarbeid med andre departementer om forskning gjelder særlig på områder som utdanning og kompetanse, barn og unge, helse, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet samt innvandring, men også på tverrsektorielle områder som rettsvitenskap, samfunnsøkonomi og utvikling av kunnskapssystemet i Norge. I strategiperioden vil samarbeid om kunnskapsutvikling og forskning i hovedsak foregå ved:

• Deltakelse i Departementenes forskningsutvalg (DFU) i regi av Kunnskapsdepartementets koordineringsfunksjon
• Samarbeid om oppfølging av prioriteringene i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032
• Samfinansiering av satsinger og tverrsektoriell forskning i Forskningsrådet
• Samarbeid om regjeringens Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og kunnskapsutvikling på området
• Samarbeid i departementenes kjernegrupper Kunnskap i kriser 3 samt Utsatte barn og unge
• Samarbeid om analyse og formidling av forskningsbehov i arbeid med meldinger til Stortinget og offentlige utredninger, herunder oppfølging av disse
• Samarbeid med enkeltdepartementer på særskilte områder gjennom gjensidige orienteringer om kunnskapsbehov, felles FoU-anskaffelser samt statistikk-, analyse- og modellavtaler med SSB
• Utøvelse av departementets pådriverrolle på integreringsfeltet

Departementet vurderer løpende behovet for strategisk samarbeid med andre departementer i forbindelse med utvikling av faglige strategier, handlingsplaner og andre utviklingsprosesser.

5.2 Internasjonalt forskningssamarbeid

Oppfølging av internasjonalt forskningssamarbeid skjer på flere internasjonale arenaer, bilateralt og gjennom Forskningsrådet. Departementets engasjement i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig både ut fra ansvaret for å følge opp regjeringens politikk for internasjonalt forskningssamarbeid, utvikling av felleseuropeiske kunnskapsgrunnlag for å møte store samfunnsutfordringer, og også ut fra departementets behov for komparative analyser av politikk og virkemidler. Slikt samarbeid skal øke kvaliteten i norsk forskning og gi flere fremragende og innovative miljøer. Departementets viktigste internasjonale arenaer for forskningssamarbeid er:

• Det europeiske forskningsområdet (ERA) og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon
• Nordisk ministerråd og NordForsk
• OECD – Samarbeid om komparative analyser, landrapporter og forskningsformidling
• Eurofound – The European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions. Et tre-parts EU-organ med formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikken I Europa
• EU-OSHA – Det europeiske samarbeidsorganet for arbeidsmiljø og sikkerhet

Når det gjelder det konkrete forskningssamarbeidet i regi av EU, spiller Forskningsrådet en viktig rolle. Forskningsrådet gir råd til departementene, ivaretar infrastruktur, mobiliserer norske forskere til å delta i utlysninger og stiller krav til internasjonalt samarbeid i egne utlysninger. Forskningsrådet bidrar også til at det er et godt samspill mellom nasjonale og europeiske konkurransearenaer, og finansierer felleseuropeiske initiativ som departementet og regjeringen har forpliktet seg til. Forskningsrådet kan også ha en rolle i oppfølgingen av konkrete ERA-tiltak som har høy relevans for departementet.

Forskningsrådet bidrar også med midler fra departementet til nordiske fellesutlysninger i regi av NordForsk. NordForsk er en organisasjon under Nordisk ministerråd som finansierer og tilrettelegger for nordisk samarbeid innen forskning og forskningsinfrastruktur. Forskning finansieres innenfor nasjonalt prioriterte temaer.