4 En utenrikstjeneste for klima og grønn omstilling

I dette kapittelet beskrives praktiske prioriteringer og tiltak for å styrke utenrikstjenesten i arbeidet med de mål, sentrale områder og prioriteringer som er beskrevet i tidligere kapitler.

4.1 Mer systematisk analyse av informasjon og trender

De kompliserte internasjonale rammene for klimaarbeidet krever kapasitet til å identifisere trender og utviklingstrekk og analysere disse. Ulike aktørers holdninger og posisjoner er i stadig endring, og det er krevende å holde oversikt. Utenrikstjenesten har omfattende samarbeid med en rekke analyse- og forskningsmiljøer, både norske og utenlandske. Men det er behov for å styrke utenrikstjenestens egen evne til å benytte og bearbeide relevant informasjon for å omsette denne til praktiske redskaper for utenrikstjenesten.

Det trengs en mer finmasket og oppdatert aktøranalyse som grunnlag for vurderinger av allianser og partnerskap, og hvordan vi fra norsk side forholder oss til og arbeider for å påvirke aktører som ikke nødvendigvis deler Norges prioriteringer. Likesinnede kan i større grad enn det vi er vant til være å finne i andre regioner enn Europa og Nord-Amerika.

For disse formål er det behov for en dedikert funksjon i Utenriksdepartementet som kan lede et internt nettverk for klima- og aktøranalyse, og ha kapasitet til å representere Norge i de mange relevante internasjonale møtestedene som ikke har deltakelse på politisk nivå, og som skjer på andre arenaer enn klimaforhandlingene. Denne kapasiteten skal utfylle og samarbeide med ressurser i andre departementer, f.eks. Klima- og miljødepartementet, og være i tråd med etablerte norske posisjoner.

Utenrikstjenesten skal prioritere:

• videreføring av samarbeidet med relevante fagmiljøer for å styrke kompetanse og det faglige grunnlaget for utenrikstjenestens klimaarbeid,
• å sørge for at Utenriksdepartementet har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre nødvendige interne analyser om geopolitikk, klima, sikkerhet, energi og aktører.

Tiltak:

• Dedikere en stilling i Utenriksdepartementet med hovedoppgave å lede et internt analyseteam for å følge klimarelevante trender. Det vurderes om stillingsinnehaver også skal representere Norge i relevante og sentrale internasjonale møteplasser, ut over de internasjonale klimaforhandlingene.

4.2 Enklere tilgang til ressurser og kompetanse

God og effektiv tilgang til kunnskap og ressurser på tvers av organisatoriske enheter er sentralt for at utenrikstjenesten skal kunne bidra i gjennomføringen av norsk klima- og miljøpolitikk. Gitt at klima er en gjennomgående prioritet, trengs grunnleggende kunnskap om klimautfordringene og norsk politikk for klima og grønn omstilling i alle deler av utenrikstjenesten. Dette inngår allerede i intern opplæring, men det er behov for å styrke tilbudet og gjøre det mer fleksibelt og tilpasset ulike behov. I Utenriksdepartementet er Utenrikstjenestens kompetansesenter ansvarlig for opplærings- og kompetansehevingstilbudet. Norad er viktig som faglig rådgiver på utviklingsspørsmål. Andre departementer har egne tilbud for sine ansatte.

Det nyetablerte Departementsakademiet har ansvaret for den fellesdepartementale kursvirksomheten, mens Direktoratet for forvaltning og økonomistyring forvalter den felles digitale læringsplattformen i staten. I forbedringen av opplærings- og kompetansetilbudet for utenrikstjenesten kan det trekkes på alle disse ressursene. I tillegg til bedre utnyttelse av de samlede ressursene vil dette også kunne bidra til at opplæringstilbudene blir tilgjengelig for flere fra hele departementsfelleskapet. Fleksibiliteten kan styrkes ved, i tillegg til kurs med fysisk deltakelse, også å benytte digitale løsninger som nanokurs og digitale webinarer som deltakerne kan delta på i sanntid eller når det passer. Kunstig intelligens (KI) er allerede tatt i bruk, og vil kunne bidra ytterligere til å forbedre tilgangen til informasjon, ressurser og kompetanse i utenrikstjenestens klimaarbeid.

For det løpende arbeidet finnes allerede tilgang til gode informasjonskilder om klima og grønn omstilling, både eksterne og interne. En utfordring er imidlertid at disse kildene er spredt på mange ulike steder, for eksempel i flere departementer, direktorater og gjennom samarbeid med eksterne kompetansesentra. Utfordringen forsterkes av at informasjonskildene ofte er gruppert etter fagområde, og med den sterkere sammenhengen mellom klima og f.eks. energi, sikkerhet og handel er det ønskelig å sikre enklere tilgang på tvers av temaområder. I tillegg til tilgang til informasjon vil det ofte også være behov for god og enkel tilgang til spesialkompetanse, for eksempel når en ambassade arrangerer konferanser, seminarer eller skal ha viktige møter om klimarelevante tema som krever spesialkunnskap. Denne kunnskapen kan finnes i både departementer, direktorater, forskningsinstitusjoner eller i privat sektor.

Utenrikstjenesten skal prioritere:

• å sikre god og relevant grunnopplæring og kompetanse om klimautfordringene og norsk politikk for klima og grønn omstilling,
• forenklet tilgang til relevant spesialkompetanse og ressurser for mer fokuserte innsatser som utenrikstjenesten selv initierer eller deltar i.

Tiltak:

• Styrke opplærings- og kompetansehevingstilbudet i utenrikstjenesten, gjøre det mer fleksibelt og tilpasset ved økt bruk av digitale løsninger, og, når hensiktsmessig, i samarbeid med andre departementer, Departementsakademiet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
• Videreutvikle ressursbasen om klima, energi, grønn omstilling i Utenriksdepartementet til en samlet plattform – en «kunnskapsbank» – for bl.a. sentrale politikkdokumenter, oppdatert informasjon om norske posisjoner og budskap og kontaktinformasjon til andre departementer og samarbeidende institusjoner.

4.3 Effektiv kommunikasjon

For å oppnå målene i strategien er det viktig å kommunisere åpent, aktivt og på en samordnet måte. Det gjelder både om norsk politikk og prioriteringer, og hva vi fra norsk side gjør og bidrar med for å bekjempe klimaendringene og fremme grønn omstilling.

Kommunikasjonen fra utenrikstjenesten er et strategisk verktøy som kan bidra til kjennskap til og gjennomslag for norske posisjoner, bl.a. som grunnlag for samarbeid på områder og om tiltak som er viktige for Norge. Faktabasert kommunikasjon er ekstra viktig i en tid preget av bevisst eller ubevisst feilinformasjon om klimautfordringene, og større sprik i hvordan ulike aktører forholder seg til dem. God kommunikasjon er viktig i omdømmesammenheng, både i positive sammenhenger og der negativ omtale kan innebære omdømmeutfordringer, og for å korrigere feilaktige opplysninger.

Budskapet kan tilpasses ulike mottakere. Mange av tiltakene Norge bidrar til har flere positive effekter i tillegg til å motvirke klimaendringer. Det kan være jobbskaping, bedre folkehelse, økt strømforsyning til befolkningsgrupper som mangler tilgang, økte avlinger, inntekter og markedsmuligheter, eller skogbevaring som både bidrar i klimasammenheng, til bevaring av naturmangfold og urfolks rettigheter. Selv om en hovedbegrunnelse fra norsk side er å bekjempe klimatrusselen, kan slike andre positive resultater vektlegges, avhengig av mottakers hovedinteresser.

Fremme av norske næringsinteresser er en av utenrikstjenestens sentrale oppgaver. God og samordnet kommunikasjon kan bidra til bedre kjennskap til og interesse for de løsninger norsk næringsliv har å tilby, og dermed bidra til å styrke norsk næringsliv i den internasjonale konkurransen. Norske lærdommer og erfaringer med å håndtere klimautfordringene kan også være nyttige for andre å få del i, på samme måte som vi kan lære av andre.

Kommunikasjonen fra utenrikstjenesten bør ha et gjenkjennelig hovedbudskap på tvers av organisatoriske skillelinjer for å være effektiv. Det er kun et fåtall i utenrikstjenesten som har klima som spesialfelt, og tjenesten må derfor settes i stand til å kommunisere klart og faktuelt om norsk klimapolitikk, og ha kjennskap til norsk teknologi og løsninger som kan bidra til omstillingen for å nå målene i Paris-avtalen.

Flere departementer bidrar til, og drar nytte av, utenrikstjenestens arbeid. Som ledd i oppfølgingen av denne strategien vil Utenriksdepartementet ta initiativ til å utvikle et nærmere samarbeid mellom de mest berørte departementene med sikte på å styrke mer enhetlig og samordnet kommunikasjon gjennom utenrikstjenesten om norsk politikk, initiativer og tiltak for klima og grønn omstilling. Dette gjelder både tiltak vi gjør på hjemmebane og internasjonalt for å redusere utslipp og bidra til tilpasning og omstilling. Det kan vurderes å involvere det næringsrettede virkemiddelapparatet som ledes av Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet.

Utenrikstjenesten skal prioritere:

• å styrke evnen til å kommunisere konsistent om norsk politikk, tiltak og initiativer på hjemmebane og internasjonalt for å møte klimatrusselen,
• faktuell og oppdatert informasjon som er relevant for mottakerne, blant annet for å kunne bidra til å korrigere feilinformajon,
• å tilpasse kommunikasjonen til lokale forhold.

Tiltak:

• Utenriksdepartementet tar initiativ til å utvikle et nærmere og mer systematisk samarbeid mellom de mest berørte departementene for å sikre en mer enhetlig, samordnet og effektiv kommunikasjon gjennom utenrikstjenesten om norsk politikk, initiativer og tiltak for klima og grønn omstilling,
• Utenriksstasjonene vurderer ut fra lokale forhold hvordan de kan styrke sitt kommunikasjonsarbeid, ved egne kommunikasjonsplaner eller på annen egnet måte.

4.4 En klima- og miljøbevisst organisasjon

En tydelig klima- og miljøprofil i tråd med våre nasjonale og internasjonale forpliktelser er viktig for hvordan Norge framstår både ved utenriksstasjonene og hjemme. Det er også av betydning for utenrikstjenesten som arbeidsgiver for ansatte med engasjement for klima og miljø. UDs virksomhetsstrategi, Strategi 25, slår fast at utenrikstjenesten skal være klima- og miljøvennlig. Strategien legger føringer for departementet og stasjonene i virksomhetsplanleggingen.  

Utenriksdepartementet er forpliktet til å redusere sin negative miljøpåvirkning gjennom miljøledelsessystemet EMAS (Eco Management and Audit Scheme), og blir hvert år målt på dette. Departementet leverer på felles mål i departementsfelleskapet og har også egne mål. Arbeidet omfatter bl.a. å redusere energibruk, øke miljøvennlige innkjøp og sortering av avfall. I Utenriksdepartementets reisepolicy er en av målsetningene å redusere vårt klimaavtrykk. Utslipp fra flyreiser ble redusert med om lag 40 prosent fra 2019 til 2023. 

I tillegg til reiser er en av tjenestens største klimaavtrykk knyttet til eiendom og energibruk. Utenriksdepartementet skal i 2026 flytte inn det nye regjeringskvartalet hvor miljø- og klimahensyn er blant de sentrale føringene. Bærekraft er også en viktig del av Strategi for eiendomsforvaltning i utenrikstjenesten. Ambassadebygg og embetsboliger skal fremme miljøvennlige og energieffektive løsninger. Bærekraftige løsninger skal være et styrende kriterium ved leieavtaler. Statsbygg, som eier og forvalter mange av embetsboligene og ambassadebyggene, har et omfattende bærekraftsarbeid og gjør mer langsiktige klima- og miljøinvesteringer enn det som er mulig ved kortvarige leiekontrakter.

Utenrikstjenesten opererer under svært ulike forhold på forskjellige steder i verden. Det gjøres allerede en betydelig innsats ved utenriksstasjonene for å gjøre driften mer klima- og miljøvennlig. Når eldre kjøretøy skal erstattes blir utenriksstasjonene bedt om å vurdere miljøvennlige alternativ. Interessen for el-biler øker i takt med utbygging av ladeinfrastruktur på tjenestestedet. UD arbeider med et rammeverk for stasjoner som ønsker å utarbeide egne planer og målsetninger for reduserte klimautslipp.

Utenrikstjenesten skal prioritere:

• å være en klima- og miljøvennlig tjeneste på alle nivåer,
• å nå departementsfelleskapets felles målsetninger og bidra til årlige miljørapporteringer gjennom miljøledelsessystemet EMAS.

Tiltak:

• Arbeide tverrgående for redusert miljø- og klimaavtrykk i egen drift,
• Utenriksdepartementet etablerer rammeverk for stasjoner som vil utarbeide egne planer og målsetninger for reduserte klimautslipp.