Forord

Regjeringen har utarbeidet denne strategien mens Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er også stor bekymring for konsekvensene av de store endringene vi ser i global politikk blant annet innen handel, klima, global helse, bistand og demokratifremme.

Hvorfor prioriterer Regjeringen å legge fram en strategi om utenrikstjenestens arbeid med klima i en tid med så mange andre, store og viktige prioriteringer for utenriks- og utviklingspolitikken? Svaret er at klimaendringene fortsatt er vår største globale utfordring i dette århundret. Den alvorlige situasjonen vi opplever som følge av Russlands eklatante brudd på folkeretten ved fullskalainvasjonen i Ukraina, og en økende avstand på viktige områder mellom USA og Europa som vi gjerne skulle vært foruten endrer ikke på dette. Å ikke prioritere klima i norsk utenriks- og utviklingspolitikk er derfor ikke en opsjon for Regjeringen.

Tvert imot, den svært utfordrende situasjonen vi står i gjør det enda mer påkrevd å tenke gjennom hvordan vi fra norsk side skal arbeide for, og bidra til, at klima fortsetter å være et sentralt tema og prioritering i internasjonalt samarbeid i årene framover. For klimapolitikk er også sikkerhetspolitikk. Klimaendringene er i seg selv en sikkerhetsutfordring som utfordrer tryggheten vår. Ekstremtørke, storflom og skogbranner øker i omfang. I tillegg bidrar klimaendringene til knapphet på ressurser og kan skape nye geopolitiske spenninger og utløse store kostnader internasjonalt. Derfor fastslås det i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet at Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten har en viktig rolle i å fremme norske interesser internasjonalt på klimaområdet, og at Regjeringen vil vedta en klimastrategi for utenrikstjenesten.

Strategien er utarbeidet av Utenriksdepartementet i samråd med Klima- og miljødepartementet, og i tett samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet. Den er basert på politikken som presenteres i Meld. St. 25 (2024–2025) og andre relevante politikkdokumenter.

Strategien bygger på en erkjennelse av at klima ikke er et tema som kan isoleres som et eget saksfelt eller bare til etablerte forhandlingsprosesser. Klimaforhandlingene vil fortsatt være en hovedprioritering for Norges deltakelse i internasjonalt klimasamarbeid. Men hvordan vi håndterer klimaendringene påvirker, og påvirkes av, arbeidet på nesten alle områder som omfattes av utenriks- og utviklingspolitikken, enten det gjelder sikkerhet, energi, handel og konkurranseevne, humanitær bistand eller utviklingssamarbeidet. Derfor er et utgangspunkt for denne strategien at klima må integreres som et tverrgående hensyn og prioritering i utenrikstjenesten.

Selv om rammene for klimaarbeidet er utfordrende, oppgaven er stor og krever forsterket innsats er det er ingen grunn til å miste motet, for internasjonalt klimasamarbeid virker. Fra å styre mot en temperaturøkning på nærmere fire grader over førindustriell tid da Parisavtalen ble inngått i 2015, peker pilene nå mot nærmere 2 grader.

Det er fortsatt for mye, og mye arbeid gjenstår. Med denne strategien vil Regjeringen ruste utenrikstjenesten til å gjøre sin del av den fortsatt viktige jobben det er å løse klimakrisen til beste for nåværende og kommende generasjoner.

Espen Barth Eide – Utenriksminister

Andreas Bjelland Eriksen – Klima- og miljøminister

Åsmund Aukrust – Utviklingsminister