2 Mål og føringer

Håndtering av klimatrusselen er en hovedoppgave for regjeringen i utenriks- og utviklingspolitikken. Utenrikstjenesten, som består av Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, er sentral for gjennomføringen av politikken. Utenriksstasjonene er viktige som norske representanter i utlandet, for å identifisere muligheter og knytte kontakter og bistå norske aktører, og for å holde regjeringen underrettet om utviklingen i tjenestelandet og utbre kjennskap til Norge og norske forhold, prioriteringer og tiltak.

2.1 Mål for strategien

Hovedmålet er at Norge er en sentral aktør for et ambisiøst internasjonalt klimasamarbeid og grønn omstilling, med en utenrikstjeneste som fremmer norske mål og interesser ved å integrere klima som et tverrgående hensyn og prioritering.

Delmål er at:

• Utenrikstjenesten har kunnskap og kompetanse om klima og om sammenhengene med andre sentrale politikkområder, og hvordan dette påvirker hvordan vi best arbeider for å fremme norske mål og interesser.
• Vi arbeider helhetlig og samordnet på tvers av utenrikstjenesten og departementsfellesskapet.
• Utenrikstjenesten bidrar til å identifisere muligheter og å fremme definerte norske næringsinteresser for grønn omstilling.
• Gjennom utenrikstjenesten kommuniserer vi effektivt og faktuelt om norske klimamål og tiltak og om hva Norge gjør på hjemmebane og internasjonalt for å bidra til å nå målene i Paris-avtalen.

2.2 Føringer

• Utenrikstjenesten styres av Utenriksdepartementet, men er hele sentralforvaltningens uteapparat.
• Strategien baseres på etablert politikk og mål for Norges arbeid med klima og grønn omstilling, og angir hvordan utenrikstjenesten skal bidra til gjennomføringen av disse.
• Klima er et tverrgående hensyn og prioritet i utenrikstjenesten som må tas hensyn til og påvirker hvordan den arbeider på alle politikkområder.
• Utenrikstjenestens arbeid med klima baseres på sentrale prinsipper for Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid, herunder:
• respekt for folkeretten og menneskerettighetene, inkludert likestilling;
• multilateralisme og regelbasert internasjonalt samarbeid som gir forutsigbarhet;
• rettferdig omstilling, dvs. at klimapolitikken ikke øker forskjeller, men sikrer at alle får del i fordelene med et lavutslippssamfunn;
• samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å løse de store globale utfordringene.
• Gjennomføringen av strategien skal ha rom for fleksibilitet og tilpasning til lokale forhold og endringer i rammebetingelsene for effektivt klimadiplomati.
• Det må sikres samsvar mellom mål, tiltak og ressurser i strategien.