4 Opprettholde livskvalitet: landbruk, matsikkerhet, vann og natur

Vannrobusthet

Det skal legges frem en europeisk strategi for vannrobusthet for å sikre tilgang til rent vann og beskytte EU mot vannrelaterte risikoer. Dette skal oppnås ved å integrere hensynet til vannsikkerhet og vannkvalitet i politiske og økonomiske beslutninger og ved å styrke samarbeidet mellom de ulike sektorene som er avhengige av vann. Vannrobusthet er også viktig for EUs konkurranseevne og for EUs mål om å redusere sårbarheter og ses i nær sammenheng med klimatilpasning og økt motstandskraft mot naturkatastrofer. Vannstrategien vil henge tett sammen med vannrelatert regelverk som er del av EØS-avtalen.

Mattrygghet

Regelverket på matområdet er i all hovedsak omfattet av EØS-avtalen, mens handelspolitikk overfor tredjeland, landbrukspolitikken og fiskeripolitikken faller utenfor EØS-avtalen. I antall rettsakter er matområdet det største, og i 2024 gjaldt to tredjedeler av alle regelverk som ble tatt inn i EØS-avtalen, matområdet.

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at kvaliteten på sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkningene produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen. Kommisjonens «Visjon for landbruk og mat» presenterer en strategi for å styrke EUs landbruks- og matsektor frem mot 2040. Visjonen fokuserer på å gjøre matproduksjon mer attraktivt ved å sikre rettferdige inntektsmuligheter for bønder, støtte klimaambisjoner gjennom innovative tiltak og beskytte biologisk mangfold ved å bevare naturressurser. Den understreker også betydningen av å forbedre leve- og arbeidsforholdene i distriktene for å opprettholde levende bygdesamfunn. For å nå disse målene foreslås initiativer som å fremme bærekraftige landbruksstandarder, akselerere bruken av biologiske plantevernmidler og utvikle kortere forsyningskjeder for mat. Visjonen legger vekt på samarbeid mellom EU-institusjoner, medlemsland, bønder, matprodusenter og lokalsamfunn for å realisere en bærekraftig og konkurransedyktig matsektor.

I tillegg inkluderer visjonen tiltak for å fremme bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette innebærer å sikre at fiskeri- og akvakulturaktiviteter er miljømessig bærekraftige, redusere avhengigheten av fossile brensler og beskytte marine økosystemer. Samarbeid med internasjonale partnere og implementering av innovative teknologier er også sentralt for å oppnå en bærekraftig og konkurransedyktig fiskerisektor.

Handel med sjømat mellom Norge og EU

EU er Norges største eksportmarked for sjømat. God markedsadgang og forutsigbare rammebetingelser er derfor av stor betydning. EØS-avtalens protokoll 9 sikrer tollfrihet eller sterkt redusert tollbelastning for flere sjømatprodukter, men en rekke produkter møter fortsatt relativt høye tollsatser. Dagens avtaleverk for handel innebærer at EU har etablert en rekke bilaterale tollfrie importkvoter for norsk sjømat. Flere av disse inngår i en avtale knyttet til EØS-midlene. Parallelt med enigheten om nye EØS-midler for perioden 2021–2028 kom Norge og EU til enighet om tolv tidsavgrensede importkvoter for sjømat, som ble åpnet 1. januar 2025. Det er fra norsk side ønske om full markedsadgang for norsk sjømat til EU, samt regler som forhindrer bruk av handelspolitiske beskyttelsestiltak.

Den politiske forståelsen om fiske i nordlige farvann

Gjennom brevveksling 8. og 11. november 2024 kom Norge og EU til enighet om tiltak for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i nordlige farvann. Den nye enigheten bygger videre på den politiske forståelsen fra 28. april 2022, hvor Norge sa seg villig til å tilstå EU en høyere kvote på torsk i fiskevernsonen ved Svalbard mot at EU skulle implementere visse tekniske tiltak for bærekraftig fiske i internasjonalt farvann.

I tråd med brevvekslingen (gjerne kalt «enigheten») vil Norge tildele EU en kvote på 2,8274 prosent av referansekvoten på torsk i fiskevernsonen rundt Svalbard. EU vil på sin side sikre at EU-fartøy holdes innenfor den kvoten Norge fastsetter. Videre skal EU støtte fastsettelsen av en uerkvote til fiske i internasjonalt farvann i Norskehavet, i tråd med kyststatenes anbefaling. Enigheten tydeliggjør og sikrer anerkjennelse av Norges rett, i tråd med havretten, til å fastsette kvoter og regulere og forvalte fiskeriressursene i havområder underlagt norsk suverenitet, inkludert i fiskevernsonen ved Svalbard.

Norge og EU kom ikke til enighet om forbud mot bruk av oppsamlingspose i Smutthullet, som er uønsket fra et forvaltningsperspektiv. Norge vil derfor fortsette å oppfordre EU til å oppheve reservasjonen mot dette i NEAFC.

EU har gjentatte ganger tatt opp behovet for hyppig og jevn dialog, og høynivådialog om fiskerisaker bør videreføres. Selv om dialog og tettere kontakt på minister-kommissærnivå kan være et positivt tiltak for å bidra til et bedre forhold i bilaterale anliggender, har vi fra norsk side konsekvent henvist til at fiskerispørsmål bør håndteres i etablerte spor og plattformer, og at spørsmål som gjelder pågående fiskeriforhandlinger, bør drøftes mellom delegasjonsledere.

Matberedskap

Norge deltar gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet i EUs arbeid med The European Food Security Crisis Preparedness and Response Mechanism (EFSCM), som vurderer tiltak for å forbedre samarbeidet mellom offentlig og privat sektor og evaluerer risikoer når kriser oppstår. Gjennom dette arbeidet har vi blant annet bidratt til opprettelsen og utformingen av EUs Food supply and security dashboard. Videre, har vi nylig presentert lovgrunnlag og praktisk organisering av den norske matvareberedskapen for ekspertgruppen for EFSCM, og vil i år også delta i diskusjoner knyttet til beredskapslagring og i stresstesting av forsyningskjeden for matvarer.