3 Støtte mennesker og styrke våre samfunn og vår sosiale modell
Helseberedskap
EU er vår viktigste partner innenfor helseberedskapen. Regjeringen har besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Covid-19-pandemien avdekket sårbarheter i Norges nasjonale beredskap. Vår deltakelse i det indre marked gjennom EØS-avtalen stiller Norge i en særstilling. Samtidig ga ikke EØS-avtalen Norge tilgang til vaksiner og andre medisinske mottiltak. EØS-avtalen utgjør et viktig fundament, men anses ikke som tilstrekkelig for å ivareta norsk helseberedskap. Å være en del av EUs felles helseberedskap vil representere en viktig sikkerhet for Norge. Et forhandlingsmandat for EU om en avtale med Norge som vil sikre Norge medisinske mottiltak i helsekriser ble vedtatt av Rådet den 14. april. Rådets vedtak er en viktig milepæl. Vi håper forhandlinger kan igangsettes våren 2025.
Norge samarbeider tett med EU på helsefeltet, og dette samarbeidet er særlig viktig i lys av at vi i økende grad står overfor felles sårbarheter og utfordringer. Pandemien og krigen i Ukraina har vist at Norge ikke kan møte dette alene. EUs styrkede helseberedskapssamarbeid har også en betydelig industrikomponent som, basert på en erkjennelse av behovet for større grad av kontroll over innsatsfaktorer og verdikjeder, skal bidra til et motstandsdyktig Europa og økt strategisk autonomi .
Helseberedskapssamarbeidet i EU har utviklet seg med rekordfart siden covid-19-pandemien traff Europa. Allerede i september 2020 lanserte Kommisjonens president ambisjonen om EUs helseunion for å styrke helseberedskapen. Høsten 2021 ble myndigheten for helseberedskap og respons, Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA) , etablert. Innen utgangen av 2022 var ytterligere fire regelverk på plass. I disse inngår HERAs særlige fullmakter for å sikre forsyning av medisinske mottiltak i en krise. I tillegg har det europeiske samarbeidet om alvorlige grensekryssende helsetrusler blitt styrket, og EUs smittevernbyrå, European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) , og Det europeiske legemiddelbyrået, European Medicines Agency (EMA) , har fått sine mandater styrket og utvidet. Forordningen om alvorlige grensekryssende helsetrusler, (EU) 2022/2371), samt forordningene om et styrket mandat for ECDC, (EU) 2022/2370, og EMA, (EU) 2022/123, ble alle tre innlemmet i EØS-avtalen i juli 2024.
Et bærekraftig legemiddelmarked som sikrer tilgang
Legemiddelfeltet er totalharmonisert i Europa, og Norge er en fullintegrert del av legemiddelsamarbeidet i EU. Legemiddelforordningen etablerer systemene som avgjør hvor attraktivt det er for industrien å etablere seg i Europa, og er fundamentet for konkurranseevnen til den europeiske legemiddelindustrien. Hele den regulatoriske kjeden, fra forskning og utvikling, godkjenning, produksjon og distribusjon til overvåking av bivirkninger, omfattes av reglene, i tillegg til alle markedsaktørene og deres aktivitet. Norge mottok forslaget til revidert regelverk fra Kommisjonen våren 2023, et regelverk som er en oppfølger både til EUs legemiddelstrategi og til EUs industristrategi. Revisjonen av regelverket er så omfattende at det vil ta mange år før det blir enighet med EU om pakken.
Tilgang på legemidler , herunder vaksiner, er grunnleggende i et samfunn. Legemiddelmangel har over tid vært en utfordring både i Norge og internasjonalt. Som følge av dette har forsyningssikkerhet for legemidler fått oppmerksomhet, og arbeidet med legemiddelberedskap har blitt intensivert. Forsyningssikkerhet på kritiske legemidler er også en av hovedårsakene til Kommisjonens forslag til en Critical Medicines Act, hvor det er foreslått en rekke tiltak for å bedre tilgangen på (særlig eldre) legemidler. Hovedårsakene til mangelsituasjoner for Norge er produksjonsproblemer, avregistrering og et lite attraktivt norsk marked, i tillegg til problemer med distribusjon eller videresalg av legemidler. Revisjonen av legemiddelregelverket inneholder krav til markedsaktørene som skal bidra til styrket forsyningssikkerhet. EMA er gitt et helt nytt mandat innenfor helseberedskapen. EMA har fått ansvar for å overvåke forsyningssikkerheten og bistå med råd og veiledning for å unngå og løse mangelsituasjoner. EMA har aldri hatt en slik rolle tidligere. Tilgang på rimelige legemidler er en av pilarene i revisjonen av regelverket. Dette er et av områdene som virkelig har blitt holdt frem som eksempel på hvor ubalansert legemiddelmarkedet er. Mange insentivordninger og goder som industrien har, er for gode i forhold til det myndighetene får igjen.
EUs helseprogram «EU4Health»
EUs helseprogram, EU4Health , gjelder for perioden 2021–2027 og er et ambisiøst program med et totalbudsjett på i utgangspunktet 5,3 milliarder euro over syv år, men ble i revisjonen av EUs langtidsbudsjett 1. februar 2024 kuttet med 1 milliard euro som skal gå i tilskudd til Ukraina. Norge bidrar med ca. 1,4 milliarder kroner i hele programperioden. EU4Health er et økonomisk virkemiddel som EU har etablert for å få til et godt samarbeid med både offentlige og private selskaper. Norsk næringsliv og noen spesialiserte utviklingsmiljøer gis mulighet til å søke på utlysninger som gjøres via EU4Health, og på den måten få finansiering til innovasjon i Norge.
Programmet skalerer opp EUs innsats på helsefeltet og er et svar på utfordringene som covid-19-pandemien avdekket. EU4Health er innrettet for å støtte oppbyggingen av kriseberedskap så vel som bærekraftige helsesystemer. EU4Health gir norske aktører mulighet til å delta i handlingsprogrammer (Joint Actions, Action Grants), faglige nettverk og anbudsprosesser. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å mobilisere og koordinere norsk deltakelse i helseprogrammet, som vil omfatte både næringsliv, organisasjoner og statlige fagmiljøer.
Arbeidsliv
For å styrke arbeidstakernes rettigheter og sikre en bedre maktbalanse i arbeidslivet vil regjeringen føre en aktiv politikk i EØS-samarbeidet og utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å finne gode og balanserte løsninger for både arbeidsfolk og næringslivet, som ivaretar den norske arbeidslivsmodellen.
Kommisjonen legger vekt på å styrke sosial rettferdighet. Gjennom å beskytte EUs sosiale modell og sikre rettferdighet i en økonomi i omstilling skal dette bidra til vekst og utnytte de mulighetene som grønn og digital omstilling gir. Prinsippene i den sosiale søylen har siden 2017 gitt retning for EUs politikk for sysselsetting, kompetansepolitikk og sosialpolitikk. EU har de siste årene lansert flere nye initiativer, både lovgivningsmessige og andre, innenfor rammen av denne søylen. Regjeringen støtter EUs intensjon om å styrke den sosiale dimensjonen og mener samtidig at det er viktig at de ulike nasjonale arbeidslivsmodellene respekteres. Regjeringen arbeider løpende med å vurdere om og eventuelt hvordan de ulike EU-rettsaktene på dette området skal innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority – ELA) skal styrke det europeiske samarbeidet knyttet til grensekryssende arbeidskraft , blant annet ved å hjelpe medlemsstatene og Kommisjonen med å bruke og håndheve EU-retten mer effektivt på områdene arbeidsmobilitet og trygdekoordinering. ELA skal dessuten være et virkemiddel for (mer) rettferdig arbeidsmobilitet. Regjeringen fremmet 8. november 2024 Prop. 8 LS (2024–2025) til Stortinget med forslag til lov som gjennomfører ELA-forordningen i norsk rett, og ba om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 8. desember 2023 om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. I vedtak 8. april 2025 ga Stortinget samtykke til innlemmelse av ELA-forordningen i EØS-avtalen. Dermed er full norsk deltakelse i ELAs aktiviteter sikret. Dette vil igjen understøtte regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet .
Et annet aktuelt initiativ som nylig ble vedtatt i EU, er direktiv 2024/2831 (EU) om forbedring av arbeidsvilkårene for plattformarbeidere. Direktivet skal styrke arbeidsvilkårene for personer som arbeider via digitale arbeidsplattformer . Rettsakten er til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og samtidig deltar Norge i ekspertgruppen for gjennomføringen av direktivet nedsatt av Kommisjonen.
Kommisjonen arbeider med et forslag til en rettsakt om fjernarbeid og «retten til å koble fra» (« right to disconnect »). Forslaget er ennå ikke lagt frem, men det er varslet at en andregangs høring er nært forestående. Regjeringen mener retten til å koble fra er en aktuell problemstilling i et arbeidsliv hvor grensen mellom arbeidstid og fritid for mange blir mer flytende. Likevel mener regjeringen at det er viktig at et eventuelt kommende forslag respekterer den nasjonale arbeidsmarkedsmodellen, nasjonal kompetanse og autonomien til arbeidslivets parter, og vil følge behandlingen av forslaget tett.
En ny handlingsplan for gjennomføring av den sosiale søylen vil bli presentert i fjerde kvartal 2025. Selv om prinsippene i den sosiale søylen i seg selv ikke gir noen lovmessige forpliktelser for EU-landene, er det viktig for Regjeringen å følge tett diskusjonene rundt den nye handlingsplanen da den også kan gi opphav til nye initiativer av lovmessig natur som kan ha EØS-relevans. I denne forbindelse er det viktig at de initiativene som kommer, respekterer de ulike arbeidslivsmodellene i EØS-området.
På samme måte er det viktig å følge utviklingen av veikartet for kvalitetsarbeidsplasser , som Kommisjonen vil presentere i fjerde kvartal. For regjeringen er det viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer hvor hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk. Det er viktig at veikartet bidrar til det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet.
Kultursektoren
Kultursektoren er en av de mest dynamiske og konkurransedyktige sektorene i Europa og fremheves i Kommisjonens arbeidsprogram. Et godt rammeverk for kultur er viktig både for sektoren og for demokrati og sikkerhet i Europa. Norge og EU anerkjenner kulturens egenverdi, spesielt i utfordrende tider. Kommisjonen arbeider nå med et «Kulturkompass» som skal bli rammeverket for å integrere kulturens mange dimensjoner i EUs politikk.
Norge deltar aktivt i EU-tiltak på kulturfeltet, særlig gjennom Kreativt Europa-programmet. Programmet er den største og viktigste samarbeidsplattformen for kultur i Europa og styrker kultursektorens konkurranseevne, innovasjon og bærekraft i hele Europa. Norsk deltakelse har gitt stort faglig og økonomisk utbytte, og gjennom programmet bidrar Norge til å styrke europeisk kultursektor, demokrati og sikkerhet.
Globale muligheter og utfordringer på kulturfeltet krever internasjonalt samarbeid og solide rammeverk. EUs prioriteringer sammenfaller med norske prioriteringer på kulturfeltet, for eksempel arbeid for å sikre kulturelle rettigheter, bærekraftig utvikling og kunstig intelligens. EØS-midlene til kultur har bidratt betydelig til utviklingen av europeisk kultur og kulturarv og støtter opp om EUs arbeid på feltet.
Transportsektorens sosiale dimensjon
Tilgang til god og effektiv transport er avgjørende for vår velferd. Den bidrar til verdiskapingen og har også stor betydning for enkeltmennesker i hverdagen. Tilstrekkelig tilgang til transport er nødvendig for å gjøre det attraktivt å bo i hele landet, og transportnæringene er også viktige arbeidsgivere. Politikkutviklingen i EU har betydning på disse områdene. Det er en større vektlegging av sosial og geografisk samhørighet i EUs samferdselspolitikk, og regjeringen vil arbeide for å ivareta hensynet til geografiske områder med store avstander og spredt befolkning. Arbeid med bedre lønns- og arbeidsforhold, basert på Handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren, vil vektlegges.