2 Mot et tettere samarbeid om forsvar, sikkerhet og beredskap

Sikkerhetspolitikk

Europa og Norge står våren 2025 overfor store og til dels nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina raser videre med uforminsket styrke. Utfallet vil ha avgjørende betydning for både Ukrainas og Europas sikkerhet, og Norge må støtte Ukraina så lenge det behøves. Krigen skjer mot et alvorlig geopolitisk bakteppe, og vi går inn i et langsiktig motsetningsforhold til Russland og Kina. Parallelt med dette står vi overfor nye utfordringer også internt på vestlig side. Vi ser økende interessemotsetninger mellom Europa og USA. Dette skjer på et tidspunkt hvor det er viktigere enn på lenge å hegne om det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet, med NATO som rammen om det kollektive forsvaret i Europa.

Dagens sikkerhetspolitiske utvikling gjør samtidig at Europa gjennom EU tar et stadig større ansvar for egen sikkerhet . Fra norsk side støtter vi denne utviklingen. Et større europeisk bidrag til fellesforsvaret er også et bidrag til en bedre byrdefordeling over Atlanteren, som blir enda viktigere fremover. For regjeringen er det samtidig viktig at utviklingen i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området skjer i nært samarbeid med og utfyller NATO . Det er derfor viktig at Det permanente strukturerte samarbeidet (PESCO), EUs forsvarsfond (EDF) og andre initiativer i EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området utvikles på en åpen og inkluderende måte overfor NATO og allierte land som ikke er medlemmer av EU. Håndteringen fra vestlig side av Russlands angrepskrig mot Ukraina viser at et nært samarbeid mellom EU og NATO er av avgjørende betydning . Regjeringen vil bidra til at dialogen og samarbeidet mellom EU og NATO videreutvikles i 2025.

Den økte oppmerksomheten i EU om Unionens evne til å ivareta indre og ytre sikkerhet kommer til uttrykk på flere områder . EUs sentrale rolle i forbindelse med reaksjonene mot den russiske invasjonen av Ukraina har bidratt vesentlig til dette, og kommer til syne gjennom iverksettingen av flere nye initiativer, inkludert EDIRPA (European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act), ASAP (Act in Support of Ammunition Production) og romprogrammet ( Secure Connectivity ). Kommisjonen legger trykk på iverksetting av initiativene, og utviklingen på det forsvarsindustrielle området ses i økende grad i sammenheng med utviklingen av EUs indre marked. Vektleggingen av forsvar og sikkerhet gjenspeiles også i programmet til den nye Kommisjonen, inkludert med tilrettelegging for strategiske forsvarsinvesteringer i stor skala, styrking av europeisk forsvarsindustri og reduksjon av avhengigheter, utvikling av en europeisk forsvarsunion, utnevnelse av en egen kommissær for forsvar og romfart og fremleggelsen våren 2025 av Hvitboken om fremtiden til europeisk forsvar.

Det er i norsk interesse å samarbeide nært med EU og EUs medlemsland for å fremme sikkerhet og forsvar og justis- og politisamarbeid i Europa . Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i Europa. Dette innebærer blant annet å avholde årlige sikkerhetspolitiske konsultasjoner og seminarer, ha løpende dialog med EUs organer og utvalgte medlemsland, delta i EUs forsvarsindustrielle samarbeid og bidra til EUs militære støtte til Ukraina. Norge ga våren 2025 også et innspill til EUs Hvitbok om fremtiden til europeisk forsvar.

Etter invitasjon vil Norge også delta i enkelte av EUs krisehåndteringsøvelser og militære operasjoner . Trusselen mot fri ferdsel i Rødehavsregionen påvirker global handelstrafikk og europeiske interesser. Norge bidrar til å sikre fri ferdsel og maritim sikkerhet på flere områder. EU-operasjonen ASPIDES har tatt over for den avsluttede operasjonen EMASoH (European Maritime Awareness in the Strait of Hormuz) , hvor Norge deltok med et mindre bidrag. Norge har vist interesse overfor EU og ledelsen i ASPIDES om å videreføre et tilsvarende bidrag til ASPIDES og vil etter invitasjon fra EU, vurdere å stille et styrkebidrag.

Deler av Norges militære støtte til Ukraina kanaliseres via EUs fond og programmer. Støtten har omfattet finansielle bidrag på 150 millioner kroner og militære instruktører til EUs militære treningsmisjon for Ukraina (EU MAM), samt 250 millioner kroner i støtte til ammunisjon for Leopard 2-stridsvogner gjennom EUs militære materiellstøtteordning European Peace Facility (EPF). Regjeringen har besluttet at den finansielle rammen for norsk militær og sivil støtte til Ukraina for 2025 økes fra 35 til 85 milliarder kroner. Norges instruktørbidrag til EU MAM vil bli videreført gjennom å bidra med inntil 100 militært personell til treningsmisjonen.

Krigen i Ukraina har også drevet opp etterspørselen etter forsvarsmateriell i Europa, spesielt artilleriammunisjon og missiler. EU har derfor etablert to midlertidige programmer med sikte på å øke omfanget av felles anskaffelser (EDIRPA) og utvide produksjonskapasiteten for ammunisjon og missiler (ASAP) . Formålet er både å utvide produksjonskapasiteten og å redusere flaskehalser. Flere norske industriaktører søkte om midler gjennom ASAP. Tre store norske forsvarsbedrifter (Chemring Nobel, Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og Nammo) fikk full uttelling i ASAP og dermed støtte til de seks konkrete prosjektene de søkte om. ASAP-prosjektene mer enn dobler bedriftenes evne til å levere eksplosiver, rakettmotorer, missiler og artilleriammunisjon og utløser en samlet investering i norsk produksjonskapasitet på om lag 3 milliarder kroner i et spleiselag mellom EU, norske myndigheter og industrien selv. Innenfor EDIRPA gir EU støtte til tre eller flere land som går sammen om anskaffelser av europeisk forsvarsmateriell. Norge var med på tre prosjekter. Begge instrumentene er lansert som testprogrammer av EU, og det er stor sannsynlighet for at de vil forlenges i det kommende europeiske forsvarsindustrielle programmet EDIP (European Defence Industrial Programme).

Norsk forsvarsindustri er en integrert del av den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen (EDTIB), og deltakelse i EUs ulike forsvarsindustrielle programmer er av vesentlig betydning for norsk industris konkurranseevne i Europa. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at behovet for et enda tettere forsvarsindustrielt samarbeid mellom Norge og EU vil bli viktigere i årene som kommer. EU presenterte våren 2024 en europeisk forsvarsindustriell strategi, European Defence Industrial Strategy (EDIS) , som legger rammene for EUs forsvarsindustrielle program (EDIP) som ventes våren 2025. Målet er å skape en rød tråd fra kapabilitetsplanlegging via forskning og utvikling til felles anskaffelser. EDIP vil sammenfatte og sette i system de mange ordningene og programmene EU etter hvert har fått som er rettet mot forsvarsindustrien i Europa. Norge har bidratt med innspill til utformingen av EDIS og EDIP. Det er besluttet at Norge skal søke deltakelse i EDIP.

Norge deltar også aktivt i EUs forsvarsfond (EDF) , som er viktig for å sikre adgangen til det europeiske markedet og kunne delta i utviklingen av relevante forsvarskapabiliteter. EDF er et flerårig EU-program for å styrke og videreutvikle myndighets- og industrisamarbeidet om forskning og utvikling av forsvarsteknologi. EU-støtte gjennom EDF har nå blitt tildelt i flere runder, og norske industri- og forskningsmiljøer har mottatt betydelig støtte til deltakelse i en rekke prosjekter. EDF representer et viktig finansieringstilskudd ved å styrke tidligfase FoU , og prosjektene gir en helt ny mulighet for norske små og mellomstore bedrifter til å ta del i det europeiske markedet .

Det europeiske forsvarsbyrået, European Defence Agency (EDA) , har en viktig støtte- og implementeringsrolle i svært mange av EUs forsvarsinitiativer, og EDA og NATO har vedtatt en felleserklæring om økt samarbeid innen kapabilitetsutvikling. Basert på avtalen Norge har med EDA, legger regjeringen derfor vekt på å videreutvikle samarbeidet med byrået. Norge deltar primært i aktiviteter som bidrar til økt operativ evne, eller hvor norsk forsvarsindustri har relevant kompetanse og relevante produkter. Norge deltar i flere forsknings- og teknologiutviklingsprosjekter, programmer innen kapabilitetsutvikling og militær mobilitet samt ulike øvings- og treningsaktiviteter.

Norge deltar i PESCO -prosjektet om militær mobilitet og var våren 2025 også vertskap for det halvårlige hovedmøtet med bred deltakelse. Prosjektet har som mål å forbedre evnen til å forflytte militære styrker over landegrensene i Europa, et høyt prioritert område både i EU-Nato-samarbeidet og i det intensiverte nordiske forsvarssamarbeidet.

Norge har gjennomført EU-direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (forsvarsdirektivet) i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). Norsk deltakelse i ASAP er også gjennomført i FOSA. Norge deltar aktivt i Kommisjonens ekspertgruppe for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, hvor man diskuterer kartlegging, analyse og videreutvikling av EUs indre marked for offentlige forsvarsanskaffelser. Regjeringen jobber samtidig med å utforske handlingsrommet i øvrig anskaffelsesregelverk for å raskt kunne øke produksjonskapasiteten og fjerne flaskehalser i beslutningsprosesser. Regjeringen har derfor gitt sin tilslutning til at det settes i gang et arbeid med å utrede forslag til en ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Som oppfølging er det nedsatt en ekstern arbeidsgruppe bestående av representanter fra akademia, næringslivet og offentlige oppdragsgivere med juridisk og samfunnsøkonomisk dybdekompetanse innen forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Utredningen skal blant annet vurdere behovet for ytterligere tilpasninger i ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser som følge av den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, for at anskaffelser skal kunne skje raskest mulig.

For å ivareta Norges interesser når det gjelder deltakelse i EUs forsvarssamarbeid, vil regjeringen også i 2025 prioritere dialogen med nærstående EU-land som Tyskland, Sverige, Finland, Danmark, Frankrike og Nederland. Norges samarbeid med EU på forsvarsområdet må også ses i sammenheng med øvrige flernasjonale samarbeidsordninger i Europa hvor nære EU- og Nato-land er med, inkludert det tyskledede Framework Nation Concept (FNC), det britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF), det franskledede Det europeiske intervensjonsinitiativet (EI2), samt Northern Group og Nordefco. Regjeringen vil fortsette å prioritere deltakelse i disse europeisk-baserte flernasjonale og regionale samarbeidsordningene.

Secure Connectivity og EUs neste romprogram

Regjeringen besluttet i 2023 å jobbe for norsk deltakelse i EUs nye program for sikker og motstandsdyktig global satellittkommunikasjon, Secure Connectivity/IRIS ² . Norsk deltakelse vil ha betydning for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, samhandlingen med allierte, Forsvaret og utviklingen av norsk romindustri. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av NFD, UD, FD og JD. Norsk deltakelse vil baseres på en EØS-komitebeslutning og en separat avtale. Formelle forhandlinger med EU om den separate avtalen startet 28. februar 2025. Det forventes at man skal komme til enighet før sommeren, og at forslag om norsk deltakelse kan legges frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av 2026-budsjettet. Vi forventer at utfallet vil være at Norge får full tilgang til tjenestene i Secure Connectivity, samtidig som norsk næringsliv av sikkerhetshensyn vil være avskåret fra å levere visse tjenester og teknologier til programmet.

Det pågår parallelt et arbeid for å sikre Norge og norsk næringsliv full tilgang til alle tjenester og leveranser til EUs neste romprogram, som starter i 2028. Det vil i arbeidet argumenteres for at EØS-avtalen skal være eneste tilknytningsgrunnlag.

Styrke evnen til å fange opp og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet

I totalberedskapsmeldingen understrekes det at regjeringen vil at Norge skal jobbe for et tett, forpliktende og forutsigbart internasjonalt samarbeid om nasjonal sikkerhet og motarbeide sammensatte trusler sammen med allierte og partnere, blant annet i NATO og EU. EUs forordning om screening av utenlandske direkteinvesteringer er ikke del av EØS-samarbeidet, men oppkjøp og investeringer i en EØS/EFTA-stat vil kunne få konsekvenser for sikkerheten og offentlig orden i en EU-medlemsstat, og omvendt. Det er derfor behov for tett samarbeid med EU om håndteringen av slik sikkerhetstruende økonomisk aktivitet. EU-forordningen har vært evaluert av Kommisjonen, og både evalueringen og en eventuell justering av regelverk fra EU-hold følges tett fra norsk side. Regjeringen følger opp NOU 2023. Det ses særlig til EU i arbeidet med å videreutvikle investeringskontrollen i Norge.

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og Kommisjonen la frem en strategi for økonomisk sikkerhet i juni 2023 og ytterligere tiltak i en pakke 24. januar 2024. Strategien beskriver de ulike virkemidlene EU har utviklet de siste par årene for å forsøke å begrense risikoene for europeisk økonomi når det gjelder verdikjeders motstandsdyktighet, beskyttelse av kritisk infrastruktur, teknologilekkasje og utnyttelse av økonomisk avhengighet eller økonomisk tvang. Regjeringen vil følge med på utviklingen av tiltak og deres eventuelle påvirkning på det indre marked og samarbeidet innenfor forskning og innovasjon.

Militær mobilitet

Det er økt fokus i EU på militær mobilitet og sikkerhet og sårbarhet i infrastrukturen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir grunnlag for nye transportpolitiske prioriteringer. Øst-vest-forbindelsene i Norden – særlig i nord – må styrkes. Fra norsk side følges dette blant annet opp gjennom NTP og i arbeidet med det transeuropeiske transportnettverket TEN-T. Kommisjonen har varslet en handlingsplan om militær mobilitet i 2025. Kritisk infrastruktur er utsatt for økt risiko som følge av klimaendringene og menneskeskapte trusler, og vi er fra norsk side avhengige av europeisk samarbeid.

EUs beredskapsunionsstrategi

EU har det siste året styrket arbeidet med sikkerhet og beredskap. Totalt er det tre store politikkplattformer som Kommisjonen la frem i mars og april: Hvitbok for europeisk forsvars fremtid, beredskapsunionsstrategien, og europeisk strategi for indre sikkerhet. De tre fremleggelsene må ses i sammenheng. EUs beredskapsunionsstrategi bygger på en erkjennelse av at EU må bygge beredskap ovenfor alle trusler, på alle myndighetsområder og på en måte som inkluderer hele samfunnet. Beredskapsunionsstrategien tar utgangspunkt i nasjonal kompetanse, men krever ytterligere koordinering mellom medlemsstatene. Vedlagt strategien følger en handlingsplan med konkrete oppfølgingspunkter som berører en rekke sektorområder.

Et nært samarbeid med EU om sikkerhet og beredskap er viktig for norske myndigheter. Et sikrere og mer motstandsdyktig Europa er lønnsomt også for Norge. Både fordi vi er inkludert i en rekke felleseuropeiske ordninger, men også fordi et sikrere og mer motstandsdyktig Europa har direkte konsekvenser for norsk sikkerhet og beredskap. Behovet for å styrke europeisk forebygging og beredskap understøttes gjennom prioriteringer i bruken av EØS-midlene.

EUs ordning for sivil beredskap

EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism – UCPM) er et av EUs langtidsprogrammer som Norge deltar i. Ordningen er EUs viktigste grunnlag for sivil katastrofeinnsats og annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Konkret innebærer det blant annet at deltakerstatene stiller ressurser til rådighet for kriserammede stater, både i og utenfor Europa. UCPM har som målsetting å styrke samarbeidet mellom medlemslandene når det gjelder forebygging av hendelser, beredskapsarbeid og hendelses- og krisehåndtering. Godt koordinerte responskapasiteter på europeisk nivå betyr at rammede land har ett kontaktpunkt for å be om europeisk bistand. Videre sørger denne ordningen for at ekspertise og kapasiteter er forberedt og samtrent, noe som gir en sterkere og mer enhetlig felles respons.

Den daglige forvaltningen av EUs ordning for sivil beredskap ivaretas av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), mens det overordnede ansvaret ligger hos justis- og beredskapsdepartementet. Norge bidrar med flere beredskapskapasiteter. Norwegian Emergency Medical Team (NOR EMT) er meldt inn som kapasitet til EUs sivile beredskapsmekanisme. Norge er også vertskap for en luftambulanse som skal brukes til transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer mellom land i Europa, som en rescEU kapasitet. Når luftambulansen ikke er på oppdrag for EU, inngår flyet i nasjonal luftambulansetjeneste. Det er samfunnsøkonomisk mer lønnsomt med en felleseuropeisk beredskapsordning enn at enkeltstater skal bygge egen beredskap for alle typer mulige hendelser, og ordningen anses som et viktig sikkerhetsnett for norsk samfunnssikkerhet og beredskap. RescEU-kapasiteter etableres fortløpende i ordningen, og norske myndigheter vurderer hvorvidt Norge bør være vertsland for flere av de aktuelle kapasitetene. Oppbyggingen av kapasiteter bidrar til å styrke norsk og europeisk beredskap.

I den nylig fremlagte beredskapsunionsstrategien er noen av hovedanbefalingene for den sivile beredskapen å videreutvikle EUs ordning for sivil beredskap, inkludert European Response Coordination Center (ERCC) og rescEU. Norske myndigheter opplever å ha bred nytte av å delta i EUs ordning for sivil beredskap, og vil så langt som mulig bidra i utviklingen av de forestående revisjonene.

Europeiske sivilsamfunns samlede motstandsdyktighet

Beskyttelse av fysisk og digital kritisk infrastruktur er nødvendig for å ivareta befolkningens grunnleggende behov og trygghetsfølelse. Det er også en nødvendig komponent i den sivile understøttelsen av forsvaret. Styrking av motstandsdyktigheten i europeiske land vil bidra til den samlede motstandsdyktigheten til Europa. Regjeringen vil fortsatt prioritere implementering av direktiv (EU) 2022/2557 om kritiske enheters motstandsdyktighet (CER-direktivet) og direktiv (EU) 2022/2555 om tiltak for å sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer i hele Unionen (NIS2-direktivet). De to direktivene tar sikte på å oppnå en harmonisert, felleseuropeisk tilnærming til beskyttelse av kritiske enheter som leverer samfunnsviktige tjenester og forutsetter en koordinert nasjonal gjennomføring. Regjeringen legger opp til å gjennomføre direktivene i en felles lov, som også regulerer nasjonale behov.

Den 19. desember 2024 ble Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2025/38 av 19. desember 2024 om fastsettelse av tiltak for å styrke solidariteten og kapasiteten i Unionen til å oppdage, forberede seg på og reagere på trusler og hendelser innen cybersikkerhet og endring av forordning (EU) 2021/694 (Cybersolidaritetsforordningen) vedtatt. Forordningen etablerer blant annet et cybersikkerhetsvarslingssystem bestående av nasjonale og grenseoverskridende cyberknytepunkter i hele EU. Varslingssystemet skal etablere og styrke koordinert avdekking av hendelser, skape felles situasjonsforståelse og forsterke informasjonsdeling.

Forordningen etablerer også en cybersikkerhetsberedskapsmekanisme som skal øke beredskapen og styrke beredskapskapasiteten i EU. Forordningen bygger blant annet på utlysninger i finansieringsprogrammet for et digitalt Europa (DIGITAL), arbeidsprogrammet for cybersikkerhet 2021–2022, for etablering og kapasitetsbygging av cybersikkerhetsvarslingssystemet og cybersikkerhetsberedskapsmekanismen. Forordningen er nært knyttet til NIS2-direktivet, og har som mål å utfylle cybersikkerhetsreguleringer som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen vil følge opp det videre arbeidet med forordningen sammen med de øvrige EFTA/EØS-landene.

Danmark har tatt initiativ til et Nordisk-Baltisk cybersikkerhetssamarbeid (Nordic Baltic Cyber Consortium – NBCC) med et senter lokalisert i København. Formålet er å øke det operative cybersikkerhetssamarbeidet blant de nordiske og baltiske landene. Tiltaket ses i sammenheng med EUs arbeid med cybersikkerhet hvor etablering av cyberhubs under rammen av cybersolidaritetsforordningen nevnt over er et sentralt tiltak for å øke landenes situasjonsforståelse og deteksjonsevne. Regjeringen har besluttet norsk deltakelse i samarbeidet, noe som vil sikre bedre situasjonsforståelse nasjonalt, og i vår region, og sende et viktig signal om at vi står sammen i en tid hvor multilaterale arenaer, som NATO og EU, øker sin innsats på feltet og hvor nordisk samarbeid er viktig sett i lys av svensk og finsk NATO-medlemskap.

Migrasjon

Migrasjon er et globalt fenomen og en felleseuropeisk utfordring. Håndteringen av ulike kriser har vist at det er helt nødvendig at landene i Europa samarbeider om migrasjonshåndtering. For å sikre en bærekraftig og kontrollert innvandring til Norge, er det nødvendig å samarbeide med europeiske og globale partnere. Regjeringen følger nøye med på politikk- og regelverksutviklingen i Europa og våre naboland.

Tilknytningen til Schengen-samarbeidet fortsetter å være Norges viktigste samarbeidsplattform med EU på migrasjonsfeltet. Landene i Schengen-området har blant annet felles inn- og utreiseregler, visumregler og dokumentasjonskrav samt felles regler for bortvisning og retur. Avtalen er dynamisk, noe som innebærer at nytt regelverk som er Schengen-relevant, gjennomføres i norsk rett. I henhold til tilknytningsavtalen til Schengen deltar Norge i forhandlingene om nytt regelverk i EUs rådsstruktur. Regjeringen vil arbeide aktivt for å styrke vår felles yttergrense gjennom å bevare og videreutvikle norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet.

Norge står utenfor EUs regelverk på asylfeltet, men har en tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet. Dette samarbeidet omfatter regelverket som regulerer hvilket land som skal være ansvarlig for å behandle en asylsøknad, og det felles fingeravtrykkregisteret Eurodac hvor søkerne blir registrert. Dette samarbeidet er spesielt viktig for Norge, ettersom reisefriheten innen Schengen-området gjør at Norge blir berørt av asylankomstene til Europa. Derfor er det i norsk interesse at EU-landene mottar, registrerer og behandler asylsøknader på en god måte. På migrasjons- og asylfeltet er EUs pakt om migrasjon og asyl helt sentral for håndteringen av utfordringene på feltet de neste årene, også for Norge, Regelverkspakken ble vedtatt våren 2024, og skal iverksettes sommeren 2026. Et sentralt mål med regelverket er å balansere solidaritet til land med migrasjonspress og samtidig tydeliggjøre ansvaret de enkelte land har for blant annet for registering av personer og for grensekontroll. Reglene vil samlet gjøre EUs asylsystem mer effektivt, og bedre kontrollen med yttergrensene, noe også Norge er tjent med. EU jobber aktivt med å gjennomføre regelverket. Norge omfattes kun av deler av regelverkspakken, som nærmere beskrevet i vedlegget.

For Norge er det viktig å arbeide for deltakelse i relevante informasjonsutvekslingsplattformer. Vi bidrar til felles rapportering og gjensidig informasjonsutveksling, også utover Schengen- og Dublin-samarbeidets rammer.

Norge støtter EUs arbeid for å gjennomføre flere returer av personer uten lovlig opphold. EU ønsker en helhetlig tilnærming til migrasjon, som inkluderer økt fokus på sikkerhetsmessige og utenrikspolitiske aspekter. Kommisjonen la fram et forslag til en returforordning i mars 2025, som skal erstatte gjeldende returdirektiv fra 2008. Forordningen vil være bindende for Norge gjennom Schengen-avtalen. Forordningen legger større vekt på utlendingers plikt til å returnere og å samarbeide om retur, strengere regler for å forhindre forsvinninger og sekundærbevegelser, samt at det åpnes for opprettelse av retursentre i tredjeland. Regjeringen ønsker at Norge skal ta aktiv del i pågående europeiske diskusjoner om «nye løsninger» i asyl- og migrasjonspolitikken, slik som asylbehandling og retursentre i tredjeland.

Samlet sett vil både returforordningen, nye rettsakter i Pakten, og eksisterende mekanismer som Schengen-evalueringer, bidra til tettere samarbeid innad i EU og mer effektivt samarbeid med tredjeland.

Når det gjelder sikkerhetsaspektet ved migrasjon, er det økt bevissthet i EU knyttet til såkalt instrumentalisering av migrasjon. Det vil si at et tredjeland eller en fiendtlig ikke-statlig aktør tilrettelegger for migrasjonsbevegelser i Europa med formål om å destabilisere og som kan medføre at samfunnskritiske funksjoner settes i fare. Flere situasjoner langs yttergrensen de siste årene, har medført at instrumentalisering nå er definert i EU-regelverk som er relevant for Norge. Nye regler i grenseforordningen presiserer at medlemsstatene i ytterste konsekvens kan stenge grenseovergangssteder i slike tilfeller. I 2024 la Kommisjonen frem en melding om bekjempelse av hybride trusler i form av blant annet migrasjon som våpen og styrking av sikkerheten ved EUs yttergrenser. Bekjempelse av hybride trusler, herunder instrumentalisering av migrasjon, er også del av ny Europeisk indre sikkerhetsstrategi publisert 1. april 2025.

Styrking av migrasjonshåndteringen i Europa vil være et prioritert område i neste finansieringsperiode for EØS-midlene. Sentrale mål vil være å bedre kvaliteten og kapasiteten i forvaltningen og gjennom dette bidra til at asylsøkerne i aktuelle land møter et system i tråd med EUs rettsprinsipper for asylsaksbehandling og mottaksstandard. Viktige partnere for gjennomføringen av programmet vil være myndighetene i aktuelle land, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner.

Grensekontroll

Det felleseuropeiske inn- og utreisesystemet (EES) etablert gjennom forordning 2017/2226 (EES-forordningen) utgjør en sentral komponent i arbeidet med å styrke kontrollen ved den felles yttergrensen i Schengen-samarbeidet. EES-forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom grenseloven § 8 første ledd nr. 2. EES skulle i utgangspunktet tredd i kraft ved årsskiftet 2020/2021, men innføringen er blant annet av tekniske årsaker sterkt forsinket. Det ble vinteren 2025 oppnådd enighet i Rådet om forslag til regelverk som åpner for en gradvis innføring av systemet. Dette vil redusere innføringsrisikoen, og bidra til at systemet kan anvendes fullt ut på et omforent tidspunkt. Forhandlingene om regelverket går våren 2025 videre i den ordinære lovgivningsprosedyren. Perioden for gradvis innføring antas å starte fra oktober 2025, og vare i seks måneder. Ved avslutning av perioden for gradvis innføring skal systemet anvendes fullt ut av alle medlemsland. Norge støtter forslaget om gradvis innføring.

Kriminalitetsbekjempelse

I 2024 har regjeringen gjennomført forhandlinger med EU om en avtale om passasjerlisteopplysninger (PNR) med sikte på å sikre norske myndigheter bedre tilgang. Dette vil kunne øke muligheten for at den nasjonale PNR-enheten fanger opp opplysninger som er av betydning. PNR skal bidra til å forebygge, oppdage, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet. Avtalen vil sørge for et tett samarbeid mellom Norge, EU og EUs medlemsland. Avtaleforhandlingene vil bli sluttført i 2025 og nødvendige regelverksendringer vil gjøres i 2025.

Europol er det viktigste internasjonale politisamarbeidet norsk politi deltar i. Norge har over lengre tid arbeidet sammen med Europol for å best mulig utnytte de muligheter vår avtale med Europol gir for samarbeidet mellom norsk politi og Europol. Europol-forordningen skiller ikke mellom Schengen-tilknyttede land og andre tredjeland. I det siste arbeidsprogrammet for Europol er de Schengen-tilknyttede landene spesifikt nevnt. Regjeringen vil fortsette å arbeide for at samarbeidet mellom norsk politi og Europol blir så godt som mulig og vil nøye følge med på de prosesser som pågår i Brussel om rettsgrunnlaget for Europol.

Norge deltar i Prüm-samarbeidet med EU gjennom en tilknytningsavtale. Gjennom avtalen får Norge på samme måte som EUs medlemsland adgang til å søke direkte (på treff/ikke treff basis) i de andre landenes DNA. og fingeravtrykkregistre. I tillegg omfatter Prüm-samarbeidet politioperativt samarbeid. EU vedtok i 2024 nye rettsakter som erstatter de opprinnelige Prüm-beslutningene i EU. Det følger av vår avtale om tilknytning til Prüm-samarbeidet at ved endringer i Prüm-beslutningene så kan Norge også tilknyttes det nye regelverket for de tekniske delene (hvis vi ikke aksepterer de vedtatte endringene opphører samarbeidet). Kommisjonen har så langt ikke henvendt seg til Norge om de nye rettsaktene, men det antas at dette vil skje i løpet av 2025. Regjeringen vil da ta stilling til om vi skal slutte oss til de nye rettsaktene.

Omfanget av seksuelt misbruk av barn og unge over internett er økende og har vist seg utfordrende å bekjempe. Kommisjonen foreslo i 2022 at det innføres en plikt for tilbydere av tjenester på internett til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale. Forslaget innebærer også at det etableres et europeisk senter for forebygging og bekjempelse av seksuelt misbruk av barn over internett. Forslaget er antatt EØS-relevant. Saken er fortsatt til behandling i EU. Regjeringen følger utviklingen.

Det europeiske antihvitvaskingsregelverket har som formål å bidra til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, og derigjennom bidra til at samfunnet bekjemper profittmotivert kriminalitet og terror. EUs sjette antihvitvaskingspakke ble vedtatt 31. mai 2024. Pakken består av en forordning om pliktene for privat sektor, et direktiv om nasjonale myndigheters plikter samt en forordning om et nytt felleseuropeisk tilsynsbyrå. Målet med regelverkspakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller for å finansiere terror gjennom det finansielle systemet. I EU skal reglene i pakken i all hovedsak gjelde fra sommeren 2027, med enkelte unntak. Pakken er antatt å være EØS-relevant, og det er nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Finansdepartementet som i løpet av 2025 skal vurdere hvordan regelverkspakken kan implementeres i norsk rett.

EU Knowledge Hub

Internasjonalt samarbeid samt utveksling av kunnskap og erfaringer er grunnleggende for å kunne utvikle det forebyggende arbeidet mot ekstremisme. EU har samlet sin innsats mot radikalisering og ekstremisme og lanserte sommeren 2024 samarbeidsmodellen EU Knowledge Hub. Bakgrunnen var at et bredere forebyggende arbeid må til, og det må omfatte forskning, mer samarbeid mellom land og på tvers av faglige profesjoner. I tillegg er det behov for å styrke det langsiktige strategiske arbeidet for blant annet å kunne identifisere nye utviklingstrekk innen radikalisering på et tidlig stadium. Selv om Norge ikke er medlem av EU, inngår Norge i EU Knowledge Hub som et prioritert tredjeland.