1 Ny retning for bærekraftig velferd og styrket konkurransekraft i Europa Klima og miljø

Økt innsats for styrket europeisk konkurransekraft

EU øker nå sin innsats for å styrke europeisk konkurransekraft, i møte med økende global konkurranse, trusler mot den internasjonale regelbaserte ordenen og økt geopolitisk ustabilitet, samtidig som arbeidet for å redusere klimagassutslipp skal fortsette. Kommisjonens analyse er at den raskeste veien til målet er å gjøre noe med de strukturelle barrierene, som høye energipriser, mangel på riktig kompetanse, urettferdig konkurranse, skjøre forsyningskjeder og utilstrekkelig tilgang på kapital. Kommisjonens konkurransekraftkompass reflekterer i stor grad tilrådningene i Draghi-rapporten, og angir retning til Kommisjonens arbeid på området.

I likhet med Kommisjonen legger regjeringen vekt på å styrke økonomien på lang sikt i møte med en aldrende befolkning og lav produktivitetsvekst. Regjeringen legger særlig vekt på behovet for å utnytte ressursene bedre, omstille økonomien for å gjennomføre det grønne skiftet og møte den nye geopolitiske situasjonen med økt søkelys på forsvar og beredskap.

Ren industriplan og industriell konkurransekraft

Europakommisjonen la i februar 2025 frem en Ren industriplan (Clean Industrial Deal) som samler klima og konkurransekraft i en felles vekststrategi. Utgangspunktet er Europas grønne giv (Green Deal) fra 2019, som har klimanøytralitet i 2050 som overordnet mål. Tiltakene i planen skal legge til rette for å styrke konkurransekraften i europeisk industri, utvikle Europas markedsposisjon innenfor nye grønne teknologier, og utvikle markeder med etterspørsel etter produkter som er produsert med lave utslipp, såkalte «lead markets».

Ren industriplan identifisererer seks hovedområder som innsatsen skal rettes mot: rimelig energi, markeder for avkarboniserte produkter, finansiering, sirkulærøkonomi og tilgang til råvarer, globale markeder og internasjonale partnerskap, og kompetanse. Regjeringens nylig fremlagte Stortingsmelding om industri har også seks hovedprioriteringer, som til dels overlapper med områdene i Ren industriplan. Regjeringen ser det samme utfordringsbildet for norsk industri som Europakommisjonen tegner opp for europeisk industri.

Tiltakene som inngår i Ren industriplan har ulike tidsplaner og ulik grad av konkretisering. Europakommisjonen la fram en Handlingsplan for rimelig energi – Action Plan for Affordable Energy – samtidig med Ren Industriplan, og det er varslet flere nye rettsakter, herunder Industrial Decarbonisation Accelerator Act (Q4 2025) og Circular Economy Act (Q4 2026). I tillegg foreslår Kommisjonen opprettelse av en Industrial Decarbonisation Bank (ikke uttømmende liste over tiltak). Dette er tiltak som vil påvirke også norsk industri, som er integrert i europeiske verdikjeder og det indre marked via EØS.

Klima og miljø

Ren industriplan bygger videre på Europas grønne giv som har klimanøytralitet i 2050 som overordnet mål, og ses i sammenheng med at Kommisjonen forventes å fremme et lovforslag i 2025 om et nytt klimamål for EU på 90 prosent i 2040. Med nytt klimamål starter også arbeidet med videreutviklingen av EUs klimapolitikk for perioden etter 2030, herunder en revisjon av klimakvotesystemet, som utgjør en hjørnesten i norsk klimapolitikk. Det blir også en revisjon av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), som ble etablert for å unngå karbonlekkasje og bidra til å stimulere andre land til å redusere sine utslipp. Selv om Norge ikke er del av EUs klimamål, samarbeider vi tett med EU i klimapolitikken. Det er regjeringens intensjon å fortsette klimasamarbeidet med EU (også utover deltakelse i kvotesystemet) i gjennomføringen av det nye klimamålet for 2035 under Parisavtalen, men det må foretas en konkret vurdering av de nye klimaregelverkene når disse foreligger.

Gjennom EØS-avtalen er Norge tett koblet på EUs politikk for en mer sirkulær økonomi . I Ren industriplan løftes sirkulær økonomi frem som en av grunnpilarene for et konkurransekraftig Europa som optimaliserer bruken av begrensede ressurser og råvarer, reduserer klimagassutslipp og avfall, bidrar til lavere produksjonskostnader og reduserer avhengighet av import fra tredjeland. Kommisjonen skal legge frem en Circular Economy Act i 2026. Norge er positiv til tiltak som fremmer økt bruk av sekundære råmaterialer og et indre marked for avfall, og er opptatt av at det stilles samme krav til å regulere miljøgifter og andre farlige stoffer i produkter fremstilt av primære og sekundære råvarer. Reparasjon og gjenbruk er også viktig i den sirkulære økonomien.

Gjennom EØS-avtalen er Norge omfattet av verdens mest omfattende kjemikalieregelverk , «REACH». Dette setter strenge krav til innholdet av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer i produktene vi bruker, og omfatter regulering av produksjon og utslipp av slike stoffer. Det skal legges frem en revisjon av REACH i 2025, som et ledd i en større kjemikalieindustripakke som skal sikre konkurransekraft og innovasjon i denne industrien. Norge har over tid jobbet for en revisjon av REACH og støtter forenklinger av regelverket som ikke svekker beskyttelsen av helse og miljø. Kommisjonen har også varslet avklaringer knyttet til bruken av «evighetskjemikaliene» PFAS (perfluorerte stoffer) i industrien. Norge og fire EU-land har foreslått et europeisk forbud mot hele gruppen av PFAS-er, som utgjør over 10 000 stoffer, og er opptatt av at fortsatt bruk må begrenses til der det ikke finnes alternativer og stoffene kan håndteres uten risiko for helse og miljø.

Kritiske råvarer

Norge har store forekomster av mineraler og produserer metaller som vil være viktige for det grønne og digitale skiftet. Norge eksporterer kritiske råvarer som aluminium, silisium, grafitt og nikkel til EU, og har store forekomster av sjeldne jordartmetaller, blant annet ved Fensfeltet, som kan utvikles. I regjeringens mineralstrategi fra 2023 fremgår det at Norge vil bidra til å utvikle europeiske verdikjeder for kritiske råvarer, herunder utvinning, prosessering og gjenvinning. Målet er å sikre norsk og europeisk industri forutsigbar og stabil tilgang til slike råvarer over tid. I dag skjer store deler av verdens mineralutvinning og prosessering utenfor Europa, noe som gjør industrien i Norge og andre europeiske land mer utsatt for geopolitiske risikoer og eksterne faktorer.

EUs forordning for kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (CRMA), trådte i kraft i EU i 2024. Forordningen gir et rammeverk for å sikre EU en diversifisert og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer, gjennom økt utvinning, foredling og resirkulering av slike råvarer i EU. EU har definert 34 råvarer som kritisk viktige, hvorav 17 er definert som strategisk viktige på grunn av deres avgjørende rolle i nasjonal sikkerhet og økonomisk utvikling. Regjeringen vedtok i mars 2025 den norske posisjonen til CRMA, om at forordningen i det vesentligste anses å være EØS-relevant og i tråd med norske interesser. Det arbeides derfor videre med å innlemme CRMA i EØS-avtalen.

Energi

Norge har betydelige energiressurser. Det norske kraftmarkedet har i flere tiår vært en del av et felles nordisk marked, som igjen er koblet til det europeiske kraftsystemet. Norge dekker over 30 prosent av EUs gassforbruk, og er Europas viktigste gassleverandør. Norge er, og skal fortsette å være, en pålitelig og sikker leverandør av gass til Europa med lavest mulige utslipp.

Å sørge for tilstrekkelig tilgang på energi til en overkommelig pris er en sentral målsetting i EUs arbeid for økt konkurransekraft. EU har varslet nye initiativer på energiområdet i sin Ren Industriplan (Clean Industrial Deal). Formålet er å sørge for effektive energimarked, økt tilgang på fornybar- og lavutslippsenergi til industrien og CO ₂ -håndtering i industrien, samt effektiv bruk av energiinfrastruktur. Regjeringen skal arbeide for at det nordiske og europeiske samarbeidet på energiområdet videreføres og styrkes. Det skal gjøres på en måte som er i tråd med Norges interesser som energi- og industrinasjon. Norsk energipolitikk skal sørge for at vi beholder kontroll over alle avgjørelser av betydning for norsk energisikkerhet og for den videre utbyggingen av kraftproduksjon i Norge.

Energiregelverket i EU revideres jevnlig i tråd med de energi- og klimapolitiske målsettingene. Sentrale målsettinger i EUs energipolitikk er å legge til rette for økt produksjon og forbruk av fornybar energi, energieffektivitet og effektive energimarkeder og å sikre høy energiforsyningssikkerhet.

Effektive energimarkeder

Russlands militære invasjon av Ukraina har hatt store konsekvenser for energimarkedet i EU. I tillegg til bortfall av russiske energiforsyninger har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer med nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon. Det europeiske kraftsystemet er derfor mer sårbart for endringer i værforhold, og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft. Det er i norsk interesse at regelverket EU utvikler og vedtar på energiområdet, legger til rette for velfungerende markeder med god forsyningssikkerhet og effektive løsninger.

EU ser på hvordan de kan få bedre integrerte kraftmarkeder for å sikre god forsyningssikkerhet og best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. Mulighetene for kraftutveksling uten hindringer bidrar til mer effektiv bruk av energiressursene på tvers av landegrensene. Det norske kraftsystemet har i over 50 år vært tilknyttet sine naboland. Dette har gitt bedre forsyningssikkerhet i år med lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene, og handelen har gitt Norge inntekter.

Ulike land har ulike energisystemer og energimiks, og av EU-traktaten følger at nasjonalstatene har rett til å bestemme vilkårene for utnyttelse av sine energiressurser, valg mellom energikilder og den generelle strukturen i sin energiforsyning. Regelverket i EU må ha tilstrekkelig fleksibilitet til å ta hensyn til dette. Å gi tillatelser til utbygging av ny energiproduksjon og energiinfrastruktur er ansvaret til hvert enkelt EU-medlemsland.

Produksjon av ren energi

Norge har allerede en høy andel fornybar energi i energi- og kraftsystemet. Energiomstilling til en enda høyere fornybarandel i Norge, vil både kunne bidra til å redusere nasjonale klimagassutslipp. og til styrke en sikker energiforsyning. En høyere fornybarandel krever ytterligere vekst både i ny fornybar energiproduksjon (vind og sol), og en fortsatt omlegging av energibruk. Den norske havvindsatsingen er en del av å øke fornybar kraftproduksjon, men vil først være tilgjengelig etter 2030. Norge deltar i regionalt samarbeid om havvind gjennom North Sea Energy Cooperation.

Avkarbonisering av industrien

Etablering av kommersiell fangst, transport og lagring av CO ₂ er viktig for å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO ₂ og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO ₂ -håndteringsanlegg i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Langskip er Norges fullskala prosjekt for fangst, transport og lagring av CO ₂ og er en sentral del av regjeringens politikk for CO ₂ -håndtering. Et vellykket Langskip vil bidra vesentlig til utviklingen av CO ₂ -håndtering som et effektivt klimatiltak og etablere infrastruktur som kan benyttes av norske og utenlandske aktører.

Nye anlegg i Europa og internasjonalt er en forutsetning for at CO ₂ -håndtering kan bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Fangst, transport og lagring av CO ₂ har fått økt politisk oppmerksomhet i EU, og EU utvikler regelverk og finansieringstiltak for å skape et virkemiddelapparat på europeisk nivå. EU jobber med initiativer for å legge til rette for dette også i EU-medlemslandene. Rammevilkår for fangst, lagring og transport av CO ₂ må legge til rette for et velfungerende kommersielt marked. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO ₂ -håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen, og å bidra til utviklingen av rammer og regelverk for karbonfangst og -lagring også i EU.

Hydrogen er et viktig politisk satsingsområde for EU, som ønsker å legge til rette for økt bruk av gasser med lave utslipp. Hydrogen produsert med lave utslipp kan bidra til å avkarbonisere sektorer der elektrifisering ikke er et alternativ. Norge ønsker å bidra til utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program, regelverksutforming, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen. EU-regelverket som skal legge til rette for etablering av et velfungerende marked hydrogen, behandles i EØS-prosess.

Energiforsyningssikkerhet i EU

I EU er naturgass er en viktig energikilde til kraftproduksjon og oppvarming og i industrielle prosesser. EU-landene har et stort importbehov, også i årene fremover, selv om etterspørselen av gass går ned. Et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel og så høye leveranser som mulig er viktig for å styrke energiforsyningssikkerheten i Europa i dagens situasjon. Norge kan levere gass til lave kostnader, med lave utslipp og høy pålitelighet og norsk gasseksport forventes ikke å være markedsbegrenset verken på kort eller lengre sikt.

Norge vil kunne holde et høyt eksportnivå av naturgass de neste 4–5 årene. Det vil være nødvendig å gjøre videre investeringer i årene fremover for å kunne opprettholde leveransene på dagens høye nivå. Dette er initiativer som EU-siden støtter, blant annet i den felles erklæringen mellom EU og Norge om forsterket energisamarbeid fra 2022.

Gasskraft som erstatter kullkraft, vil redusere klimagassutslippene i Europa. Gasskraft kan også fungere godt sammen med variabel fornybar energi, som sol og vindkraft. Gasskraft har svært fleksibel produksjon og fungerer godt sammen med variabel fornybar energi, og sikrer forsyningssikkerhet ved storstilt utbygging av sol og vindkraft. For å bidra til oppnåelse av klimamålene har EU foreslått et mål der gass brukt i EU på sikt gradvis avkarboniseres, bl.a. ved bruk av karbonfangst og -lagring, samt økende bruk av biogasser og lavkarbonhydrogen.

Forenkling

Kommisjonen har publisert en egen meddelelse om forenkling, som innebærer at regelverk skal bli enklere å gjennomføre og etterleve, og at den totale administrative byrden (ikke bare rapporteringsforpliktelsene) skal lettes for næringslivet. Tiltakene skal gagne små og mellomstore bedrifter spesielt. Forenklingsagendaen skal gjennomføres ved hjelp av såkalte omnibus-forslag, hvorav tre stykker er annonsert for 2025. I tillegg skal det fremmes egne forenklingspakker på det digitale området og for landbrukssektoren. Flere ordinære lovforslag vil innebære tydelige forenklinger. Videre vil Kommisjonen se nærmere på om det også kan gjøres forenklinger på forsvarsområdet for å bidra til at man lettere når investeringsmålene som vil foreslås i den kommende hvitboken for forsvarsindustrien. For mer informasjon om hvordan Kommisjonen vil jobbe med forenkling, se «Factsheet Making Europe simpler and faster». Regjeringen er positive til Kommisjonens arbeid med regelforenkling for å blant redusere kostnader og rapporteringsbyrden for næringslivet, ikke minst for små og mellomstore bedrifter. Arbeidet må balanseres mot hensynet til forbrukervern, miljø og andre viktige samfunnsmessige hensyn.

Forbrukervern

Kommisjonen peker i arbeidsprogrammet på at forbrukerne spiller en nøkkelrolle i EUs sosiale markedsøkonomi, og at de bidrar til bærekraftig vekst og et mer konkurransedyktig indre marked. Digital tjenesteforordning (DSA) og digital markedsforordning (DMA) blir trukket frem som banebrytende lovverk som har hatt en positiv innvirkning på forbrukervernet. Samtidig pekes det på at man må fortsette arbeidet med å ta tak i utfordringer, beskytte sårbare forbrukere og sikre effektiv håndheving av regelverket. En ny forbrukeragenda for 2025–2030 med handlingsplan ventes vedtatt høsten 2025. Den skal sikre en balansert tilnærming for å ivareta forbrukervernet samtidig som næringsdrivende ikke påføres unødige byrder. Regjeringen vil delta aktivt i utviklingen av politikk og regelverk, særlig knyttet til forbrukerinteresser i den grønne og den digitale omstillingen. En hovedprioritering vil være regelverk som kan bidra til en trygg digital oppvekst.

Forskning, innovasjon og utdanning

Den nye Kommisjonen har fastslått at forskning og innovasjon må være kjernen i den europeiske økonomien. Sammen med utdanning og kompetanse er forskning og innovasjon grunnleggende for å nå EUs ambisjon om økt konkurransekraft og grønn og digital omstilling. Norge deltar fullt ut i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa og i programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett Erasmus+. Norge bidrar også aktivt i arbeidet med Det europeiske forskningsområdet og Det europeiske utdanningsområdet. EUs politikk og prioriteringer er i stor grad sammenfallende med prioriteringer i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Deltakelsen i det europeiske samarbeidet støtter opp under nasjonale satsinger og gir norske aktører tilgang til ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med EU innenfor forskning, innovasjon og utdanning.

EU Ocean Pact – «Havpakten» – inngår i EUs konkurranseevnekompass. Havpakten skal bidra til vekst i havnæringene og sikre god og bærekraftig havforvaltning. Den skal etter planen legges frem før sommeren 2025. NFD har koordinert skriftlige innspill i ekspertgrupper, og innretningen er diskutert på politisk nivå med EU. Posisjonen er at det er ønskelig at satsingen på sunne og produktive hav også forblir en satsing for EU i perioden 2028–2034, blant annet innenfor rammeprogrammet for forskning og innovasjon, infrastrukturer for havobservasjon og satsing på grønn skipsfart.

EU vedtok i september 2023 en ny rettsakt om halvledere, European Chips Act. Dette er et nytt strategisk EU-initiativ for fremme av teknologiutvikling, produksjon og etablering av beredskapsmekanismer for halvlederteknologi (mikrochips) i Europa. Satsingen finansieres gjennom EUs programmer Horisont Europa og DIGITAL Europa og gjennom nasjonal medfinansiering. Regjeringen har bevilget 40 mill. kroner per år i perioden 2025–2027 for å dekke nasjonal medfinansiering av norsk deltakelse i dette initiativet. Regjeringen arbeider også med en vurdering av hvordan Chips Act kan innarbeides i EØS-avtalen. En beslutning om dette må forankres i Stortinget høsten 2025.

Norge deltar nær fullt ut i EUs investeringsprogram InvestEU fra 2023. InvestEU samler EUs finansielle instrumenter i ett program og gir norsk næringsliv tilgang på virkemidler som kan supplere nasjonale ordninger. Norge deltar også i delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME) under EUs indre markedsprogram. Programmet består av det EU-omfattende rådgivningsnettverket for små og mellomstore bedrifter og vitenskapsinstitusjoner, Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkemidler og en mentorordning.

Samhørighetspolitikken

EUs interregionale samarbeidsprogram er et viktig virkemiddel i EUs samhørighetspolitikk. Norge deltar i 10 ulike interregionale program fra Finnmark i Nord til Kattegat i sør. I enkelte program deltar samtlige EU-land samt ulike partnerland slik som Norge. Norge har finansiert Interreg siden 1996. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er ansvarlig myndighet for den norske deltagelsen. Forvaltningen av programmene skjer i regi av fylkeskommunene.

Fem overordnede mål legger rammer for programperioden 2021–2027. Målene er i stor grad i overenstemmelse med både regionale og nasjonale distrikts- og regionalpolitiske mål. Programmene skal gjøre EU smartere og grønnere, Europa skal bli mer sammenknyttet, mer sosialt og nærmere borgerne. Interreg gir blant annet norske kommuner og fylkeskommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer, miljøorganisasjoner og frivillig sektor ny kunnskap og grenseoverskridende nettverk i tillegg til konkret samarbeid og nye løsninger gjennom flerårige prosjekter. Interreg skaper også en plattform for ytterligere samarbeid, blant annet gjennom Erasmus eller Horisont Europa. Programmene etablerer tillit på tvers av regioner og land, og reduserer grensehindringer.

I 2025 vil resultater av programarbeidet høstes samtidig som EU er godt i gang med å forberede neste periode med Interreg 2028–2034. På norsk side jobber regjeringen med å påvirke innretningen på Interreg gjennom formelle og uformelle kanaler og konsultasjonsprosesser.

Transportsektoren

For å nå Norges internasjonale klimaforpliktelser og ta aktivt del i Europas klimaarbeid vil regjeringen jobbe for å nå målene om å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. På transportområdet gjelder dette særlig regelverkene i «Klar for 55»-pakken, og norske myndigheter jobber aktivt med relevante aktiviteter, fora og regelverksinitiativer knyttet til grønn mobilitet.

Kommisjonen la sommeren 2023 frem regelverkspakken Greening Freight Package , som har fokus på grønnere godstransport på vei og blant annet inneholder forslag til et endringsdirektiv om tillatte vekter og dimensjoner i kommersiell veitransport. Uttalte mål er å redusere drivstoffutslippene, effektivisere transporten i det indre marked, øke regeletterlevelsen i internasjonal transport og ivareta trafikksikkerheten. Regjeringen støtter insentiver for å øke bruken av mer miljøvennlige tunge kjøretøy og vil samtidig jobbe for å bevare fleksibiliteten til å kunne ta i bruk visse vogntogkombinasjoner som vi har gode erfaringer med i Norden.

Regjeringen har støttet EUs arbeid med strengere CO ₂ -utslippsstandarder for kjøretøy , som er et godt virkemiddel for å redusere utslippene fra transportsektoren og vil bidra til at de nasjonale klimamålene kan nås. Den politiske situasjonen i EU tilsier nå et betydelig press for å nedjustere ambisjonene i dette regelverket. Norsk posisjon er at de vedtatte CO ₂ -standardene for biler og varebiler, med en utfasing av forbrenningsmotorer innen 2035, bør opprettholdes og gjennomføres. Fremover blir det derfor viktig å støtte opp under EUs virkemidler for utslippskutt i transportsektoren og videreutvikle disse. Det Norge har oppnådd ved bruk av ulike insentiver og virkemidler knyttet til henholdsvis elbiler og lavutslippsløsninger i sjøtransporten, gir Norge en stemme det lyttes til i Europa.

I tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan vil regjeringen fremover arbeide for at EU skal utvikle virkemidler som gir utslippsreduksjoner i luftfarten . Regjeringen arbeider for å justere EØS-regelverket slik at FOT-kontrakter i større grad kan bidra til å fremskynde null- og lavutslippsløsninger i luftfarten, og bruke satsingen på hele Norge som internasjonalt testsenter for null- og lavutslippsluftfart til å understøtte regelverksutvikling for raskere utrulling av null- og lavutslippsløsninger. Det er utarbeidet et posisjonsnotat som er videreformidlet til EU-systemet. Samarbeid om grønn luftfart er også en del av den grønne alliansen mellom Norge og EU. EU-regelverket ReFuelEU Aviation har nå tredd i kraft i EU, og Norge støtter felleseuropeisk krav om bruk av alternativt flydrivstoff.

Digitalisering og bruk av ny teknologi er en forutsetning for å klare den nødvendige overgangen til grønn mobilitet. I henhold til Nasjonal transportplan vil regjeringen arbeide for at regelverksutviklingen i transportsektoren skal legge til rette for digital utvikling og innovasjon og fremme norske synspunkter på europeisk nivå. Det er en rivende utvikling i EUs regulering på det digitale området, blant annet med ny regulering av kunstig intelligens. Det er viktig å henge med i denne utviklingen og følge med på hvilken betydning den får for transportsektoren. Norsk teknologi er langt fremme på viktige områder for digitalisering av transport, for eksempel med autonome skip.

Revisjonen av direktivet om intelligente transportsystemer (ITS-direktivet) er vedtatt, og det arbeides med gjennomføring i norsk rett. Innføringen av digitale førerkort på EU-nivå er en del av forslaget til revisjon av førerkortdirektivet som det nylig ble politisk enighet om i EU. Kommisjonen har varslet fremleggelse av regelverk som skal legge til rette for mer kundevennlige reiseinformasjons- og billetteringssystemer for jernbane og kollektivtransport. På norsk side jobbes det med gjennomføringen av eFTI-forordningen, som legger til rette for at godstransportinformasjon skal kunne kontrolleres digitalt av myndighetene.

Ny teknologisk utvikling er også bakgrunnen for at EU i november 2023 la frem en ny passasjermobilitetspakke , som gjelder for alle transportformer – luftfart, bane, vei og sjø. Pakken inneholder blant annet forslag til regelverk som styrker passasjerrettighetene. Formålet er å etablere rettigheter for passasjerer som kjøper multimodale reiser, styrke håndhevingen av passasjerrettigheter og styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Pakken er fortsatt til behandling i EU-systemet. Regjeringen vil arbeide for et oppdatert regelverk om passasjerrettigheter som bidrar til mobilitet for alle og styrker de reisendes rettigheter slik at klima- og miljøvennlige reiser blir mer attraktivt.

Norge og EU deler nullvisjonen for 2050 og har sammenfallende mål for reduksjon i trafikkulykker frem til 2030. Norge er langt fremme i trafikksikkerhetsarbeidet , og vi deler våre gode erfaringer for å bidra til økt trafikksikkerhet på europeisk nivå. Bruk av ny teknologi, som intelligente transportsystemer, kunstig intelligens og selvkjørende kjøretøy, er viktig for økt sikkerhet på veiene i Europa. EU-lovgivningen setter rammer for viktige deler av trafikksikkerhetsarbeidet, med blant annet regler om førerkort, grenseoverskridende håndheving av trafikkovertredelser og periodisk kjøretøykontroll.

På transportområdet er EUs målsettinger i hovedsak de samme som regjeringens, men på jernbaneområdet har regjeringen et annet syn enn EU på konkurranse ved inngåelse av persontogavtaler. Her er regjeringen tydelig på at konkurranse ikke er det foretrukne virkemiddelet for å få et godt togtilbud. På grunn av de nye bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke som trådte i kraft i desember 2023, er det avdekket et behov for å gjennomføre en grundig vurdering av både omfanget og inndelingen av dagens trafikkavtaler for persontogtransport. Regjeringen vil jobbe aktivt for å fremme norske interesser og dele informasjon om velfungerende løsninger og utfordringer knyttet til jernbanedrift under krevende klimatiske og geografiske forhold. Regjeringen legger stor vekt på å følge med på forslag til rettsakter som er innrettet mot sentralisering av vedtaksmyndighet, slik at norske myndigheter ikke mister kontroll på jernbaneområdet, og at velfungerende norske ordninger og et høyt sikkerhetsnivå kan opprettholdes. Dette gjelder særlig for EUs pågående arbeid med å revidere reglene om sertifisering av lokomotivførere, men også ved revidering av reglene om fordeling av infrastrukturkapasitet og sikkerhetsbestemmelser. Regjeringen har bidratt inn i EU-systemet med erfaringer fra den velfungerende norske ordningen med en sentral fagskole for lokomotivførerutdanningen.

Postsektoren

Det benyttes betydelige offentlige midler på posttjenester i Norge. EU-regler begrenser våre muligheter for å redusere disse kostnadene. Gjeldende postdirektiv oppfyller ikke lenger sin hensikt. Norge ønsker større fleksibilitet når det gjelder omfanget og kvaliteten på leveringspliktige tjenester, og et postdirektiv som er tilpasset den digitale utviklingen. Regjeringen mener derfor at det er behov for å revidere postdirektivet. Et posisjonsnotat ble oversendt til EU i høst og følges opp videre.

Finansiell stabilitet og velfungerende markeder

Gjennom EØS-avtalen har norsk finansnæring og norske forbrukere tilgang til EUs indre marked, med fri tjenesteyting basert på like rammebetingelser. Norsk finansnæring er viktig for kapitaltilgangen for norsk næringsliv. EØS-avtalen sikrer at norsk finansnæring er en integrert del av EUs indre marked, og at norske myndigheter kan delta i felleseuropeisk tilsyn og regelverksutvikling. Det bidrar til å forenkle tilgangen til kapital for norske bedrifter og styrker norske myndigheters evne til å føre tilsyn med foretak som opererer over landegrensene.

Regjeringen følger med på utviklingen i finansmarkedsreguleringen i EU og søker aktiv medvirkning for å ivareta norske interesser. Regjeringen vil fremheve prinsippet om at lik risiko bør reguleres likt. Dette er viktig for å unngå at risikoen bygger seg opp der den er minst regulert, og for å sikre at like virksomheter følger de samme regulatoriske prinsippene.

Regjeringen legger særlig vekt på hensynet til finansiell stabilitet . Finansiell stabilitet og evnen til økonomisk vekst henger tett sammen. Regjeringen vil blant annet fortsette å påpeke nødvendigheten av nasjonal fleksibilitet i utarbeidelsen av regelverk og krav, inkludert i kravene til egenkapital og likviditet i banker, slik at reguleringen så langt som mulig kan tilpasses det nasjonale risikobildet og nasjonale strukturelle forhold.

Spare- og investeringsunion

Arbeidet med integrasjon av finansmarkedene i EU har fått økt momentum det siste året på bakgrunn av analyser og forslag i Letta- og Draghi-rapportene og er fulgt opp på overordnet nivå i Kommisjonens nye konkurranseevnekompass. Tilgang på finansiering gjennom en spare- og investeringsunion er beskrevet som en av byggesteinene i kompasset. Kommisjonen la 19. mars 2025 frem sin melding om spare- og investeringsunionen – «A Strategy to Foster Citizens’ Wealth and Economic Competitiveness in the EU». Spare- og investeringsunionen har som mål å legge bedre til rette for kanalisering av sparing til «produktive» investeringer og skape flere muligheter for investering og finansiering for befolkningen og virksomhetene i EU. Videre skal investeringene kunne kanaliseres på en effektiv måte i hele Europa slik at selskaper og investorer får bedre tilgang på kapital og avkastningsmuligheter uavhengig av hvor de befinner seg. Generelt er regjeringen positiv til regler som vil innebære at kapitalmarkedene i Europa fungerer bedre og sikrer finansering til lønnsomme prosjekter på tvers av landegrensene og internt i Norge. Etter regjeringens syn er det viktig å opprettholde den rette balansen mellom europeiske og nasjonale løsninger og at det ved innlemmelse av regelverk alltid må finnes løsninger innenfor topilarstrukturen.

Bærekraftig finans

Regjeringen har stilt seg bak EUs mål om å legge til rette for finansiering av omstillingen til en bærekraftig økonomi . EU har de senere årene vedtatt flere EØS-relevante regelverksendringer som har som mål å gi aktørene i finansmarkedene bedre tilgang på informasjon om hvordan foretak påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold.

Klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien) er et sentralt tiltak for å legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. Taksonomien skal på sikt utvides til å dekke flere sektorer og aktiviteter. Regjeringen gir jevnlig innspill til arbeidet i EU med å videreutvikle taksonomien. Målet er å sikre at systemet kan være et verktøy for norske foretak som ønsker å finansiere virksomhet som allerede er bærekraftig, eller som ønsker å omstille sin virksomhet i en bærekraftig retning.

EUs offentliggjøringsforordning skal bidra til å forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestorer om hvordan investeringsbeslutninger tar hensyn til bærekraft. Kommisjonen varslet i desember 2022 en evaluering av forordningen. Regjeringen følger evalueringen av forordningen tett, blant annet gjennom medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finans.

Som ledd i arbeidet med forenklinger for næringslivet la Kommisjonen 26. februar frem forslag til forenklinger av reglene om bærekraftsrapportering. Kommisjonen anslår at antall rapporteringspliktige foretak i EU vil bli redusert med 80 prosent om forslaget vedtas. Kommisjonen foreslo samtidig å gjøre rapporteringskravene etter taksonomien mer fleksible for store foretak. For å unngå en situasjon hvor foretak kun er rapporteringspliktige for noen få regnskapsår, har Kommisjonen foreslått å utsette innføringen av rapporteringskravene for foretak som etter gjeldende regler skal rapportere for første gang for regnskapsårene 2025 og 2026, til regnskapsårene 2027 og 2028. Dette forslaget ble vedtatt 14. april 2025. Det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU, og finansdepartementet sendte 11. april 2025 på høring et forslag om å endre de norske overgangsreglene slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU. Høringsfristen er 23. mai. For å legge til rette for sammenlignbar frivillig bærekraftsrapportering fra norske foretak, vil EU-standarden for frivillig bærekraftsrapportering (VSME) bli oversatt til norsk i løpet av våren.

Det er usikkert når Kommisjonens forslag om forenklinger vil bli behandlet og eventuelt vedtatt i EU, og hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre. Regjeringen vil vurdere hvordan eventuelle endringer i virkeområdet for krav til bærekraftsrapportering bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU, men som utgangspunkt bør norske foretak til enhver tid stå overfor de samme kravene til bærekraftsrapportering som foretak i EU.

Skattelovgivning og EØS-avtalen

Selv om EUs sekundærlovgivning om harmonisering av skatteregler ikke er en del av EØS-avtalen, danner EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte og fri bevegelighet rammer for hvordan norsk skattelovgivning kan utformes. Sekundærlovgivningen på skatteområdet er også relevant, for den kan gi viktige avklaringer om forholdet mellom fri bevegelighet og handlingsrommet for skatteregler som motvirker skatteomgåelse og ivaretar behovet for å beskytte skattefundamentet. Regjeringen vil derfor følge tett og arbeide aktivt med å påvirke utviklingen av EU/EØS-retten på disse områdene. Bestemmelsene om offentlig støtte er av stor betydning for norske skatte- og avgiftsregler. I 2022 ble det rapportert inn støtte til ESA gitt gjennom skatte- og avgiftsordninger for om lag 59 milliarder kroner. Det utgjør 74 prosent av all støtte som ble rapportert inn til ESA i 2022.

Regjeringen støtter EUs innsats for å motvirke skatteomgåelse og uthuling av skattegrunnlaget og vil følge med på arbeidet med revisjonen av Anti- Tax Avoidance Directive (ATAD) . Videre vil regjeringen følge med på utviklingen i EUs arbeid med OECD/G20s Inclusive Frameworks topilarløsning for skattlegging av store flernasjonale konsern.

Digitale og banebrytende teknologier

EU har en ambisiøs digitaliseringspolitikk basert på en overordnet strategi, «Det digitale tiåret 2030» (Digital Decade ) . Strategien beskriver en felleseuropeisk visjon for digital omstilling, herunder et sett med mål som skal nås innen 2030 knyttet til digital kunnskap, infrastruktur, digital omstilling av næringslivet og digitalisering i offentlig sektor. EUs visjon er et menneskesentrert, bærekraftig digitalt samfunn basert på europeiske verdier. Regjeringen jobber for at Norge skal være tilknyttet de relevante delene av Det digitale tiåret 2030.

Regjeringens nye digitaliseringsstrategi ligger nært opptil EUs digitale strategi. Regjeringen ønsker å skape synergier mellom norsk og europeisk digitaliseringspolitikk gjennom blant annet aktiv deltakelse i Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL). Deltakelsen skal bygge videre på og forsterke nasjonale ressurser og understøtte nasjonalt prioriterte områder. Regjeringen skal også legge til rette for videreføring og videreutvikling av Norges oppkobling til europeiske fellesløsninger for grenseoverskridende tjenester.

DIGITAL Europa-programmet (2021–2027) er EUs program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv og et viktig verktøy for å nå målene for Det digitale tiåret 2030. Programmet har som mål å etablere EU som en pådriver i den digitale omstillingen og bygge kapasitet innen fremtidsrettede digitale teknologier som forventes å ha stor betydning for vekst og sysselsetting i Europa de kommende årene. Regjeringen vil løpende vurdere hvordan man kan sikre rammevilkår som understøtter Norges aktive deltakelse i og best mulig utbytte av DIGITAL-programmet. Regjeringen vil også søke å bidra aktivt til utformingen av EU-programmet som erstatter DIGITAL fra 2028, samt vurdere norsk tilknytning til dette.

Den digitale infrastrukturen er selve grunnmuren i den digitale omstillingen. Kommisjonen har varslet et nytt initiativ når det gjelder digitale nettverk og infrastruktur, i form av et forslag til en «Digital Networks Act » som er ventet i fjerde kvartal 2025. Målet er å fremme felleseuropeiske ekomtjenester og infrastruktur, sikre investeringer i digital infrastruktur og sørge for motstandsdyktig infrastruktur og økt spektrumsharmonisering. Regjeringen vil følge prosessen med Digital Networks Act og vil bidra med norske innspill hvor det er relevant.

Kommisjonen vil allerede i første kvartal 2025 legge frem en AI Continent Action Plan som vil omfatte KI-fabrikker som styrker konkurransedyktige KI-økosystemer i Europa, samt en strategi for anvendt KI innenfor en rekke samfunnsviktige industrier, som farmasi, finans og energi. Målet med planen vil være full utnyttelse av mulighetene kunstig intelligens gir gjennom bedre tilgang til data, støttet av en Cloud and AI Development Act . Sistnevnte skal, utover å styrke europeisk KI-industri og datakraftkapasitet, også stille en rekke minimumskrav til tilbydere av skytjenester.

Å utnytte mulighetene i kunstig intelligens er et prioritert område i regjeringens digitaliseringsstrategi. Norge ønsker å ta en aktiv rolle i viktig internasjonalt arbeid med etisk og ansvarlig utvikling og bruk av KI, og EU er dermed en viktig arena. Regjeringen vil derfor følge EUs arbeid på dette området tett.