4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Protokoll om endringer i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Chile består av 35 artikler (I-XXXV) og 26 vedlegg (1-26). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

Fortalen viser blant annet til endringsbestemmelsen i frihandelsavtalens artikkel 103.

Artikkel I fastsetter at teksten i vedlegg 1 til protokollen skal erstatte fortalen i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel II fastsetter at teksten i vedlegg 2 og vedlegg 3 til protokollen skal erstatte artikkel 1 (opprettelse av et frihandelsområde) og artikkel 2 (formål) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel III fastsetter at teksten i vedlegg 4 til protokollen skal erstatte kapittel II (handel med varer) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel IV fastsetter at teksten i vedlegg 5 til protokollen skal erstatte vedlegg I i frihandelsavtalen, med definisjonen av begrepet «opprinnelsesvarer» og ordninger for administrativt samarbeid.

Artikkel V fastsetter at vedleggene III (produkter som ikke dekkes av avtalen), IV (bearbeidede jordbruksprodukter) og V (fisk og andre marine produkter) i frihandelsavtalen skal strykes.

Artikkel VI fastsetter at vedlegg VI (eliminering av tollavgifter) i frihandelsavtalen skal strykes.

Artikkel VII fastsetter at teksten i vedlegg 6, 7, 8 og 9 til protokollen skal inntas som vedlegg III (Chiles konsesjonsliste), IV (Islands konsesjonsliste), V (Norges konsesjonsliste) og VI (Sveits’ konsesjonsliste).

Artikkel VIII fastsetter at referansen til «artikkel 13» i vedlegg VII skal erstattes av «artikkel 11».

Artikkel IX fastsetter at teksten i vedlegg 10 til protokollen skal inntas som vedlegg VIIbis (mandat for underkomiteen for handel med varer) i frihandelsavtalen.

Artikkel X fastsetter at teksten i vedlegg 11 til protokollen skal inntas som vedlegg VIIter (handelsfasilitering) i frihandelsavtalen.

Artikkel XI fastsetter at teksten i vedlegg 12 til protokollen skal erstatte vedlegg VIII (liste over spesifikke forpliktelser) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel XII fastsetter at teksten i vedlegg 13 til protokollen skal inntas som vedlegg VIIIbis (Liste over finansielle tjenester for Chile) i frihandelsavtalen.

Artikkel XIII fastsetter endringer i kapittel III i frihandelsavtalen.

1. Fastsetter at artiklene 22 (virkeområde) til og med artikkel 31 (telekommunikasjonstjenester) skal omnummereres til artikkel 26 (virkeområde) til og med 35 (telekommunikasjonstjenester).

2. Fastsetter at artikkel 26 (virkeområde) i frihandelsavtalen endres:

   1. Legger til to nye underavsnitt under 2. avsnitt.

   2. Legger til to fotnoter til nye underavsnitt under 2. avsnitt.

   3. Legger til nytt 4. avsnitt.

3. Fastsetter at referansen til «artikkel 27» i avsnitt 1 i artikkel 29 (markedsadgang) skal erstattes av «artikkel 31».

4. Fastsetter at referansen til «artikkel 27» i avsnitt 1 i artikkel 30 (nasjonal behandling) skal erstattes av «artikkel 31».

5. Fastsetter at referansen til «artikkel 25» og «artikkel 26» i avsnitt 1, 2 og 3 i artikkel 31 (handelsliberalisering) skal erstattes av henholdsvis «artikkel 29» og «artikkel 30».

6. Fastsetter at teksten i vedlegg 14 til protokollen skal innlemmes som ny del II (finansielle tjenester) i frihandelsavtalen.

7. Fastsetter at del II (etablering) skal bli del III (etablering), hvor artikkel 32 (virkeområde) til og med 37 (sluttbestemmelser) skal omnummereres til artikkel 54 (virkeområde) til og med 59 (sluttbestemmelser).

8. Fastsetter at artikkel 54 (virkeområde) inkluderer finansielle tjenester.

9. Fastsetter at referansen til «artikkel 34» i avsnitt 1 i artikkel 57 (reservasjoner) erstattes av «artikkel 56».

10. Fastsetter at referansen til «artikkel 37» i avsnitt 2 under artikkel 57 (reservasjoner) erstattes av «artikkel 59».

11. Fastsetter at referansen til «artikkel 34» i artikkel 58 (retten til å regulere) erstattes av «artikkel 56».

12. Fastsetter at del III (betalinger og kapitalbevegelser) skal bli del IV (betalinger og kapitalbevegelser), hvor artikkel 38 (formål og virkeområde) til og med 42 (sluttbestemmelser) skal omnummereres til artikkel 60 (formål og virkeområde) til og med 64 (sluttbestemmelser).

13. Fastsetter at artikkel 62 (kapitalposter) inkluderer finansielle tjenester.

14. Fastsetter at del IV (felles bestemmelser) skal bli del V (felles bestemmelser), hvor artikkel 43 (forholdet til andre internasjonale avtaler) og artikkel 44 (generelle unntak) omnummereres til henholdsvis artikkel 65 (forholdet til andre internasjonale avtaler) og artikkel 66 (generelle unntak).

15. Fastsetter at teksten i vedlegg 15 til protokollen skal erstatte artikkel 66 (generelle unntak) i frihandelsavtalen i sin helhet.

16. Fastsetter at artikkel 45 (finansielle tjenester) i frihandelsavtalen skal strykes.

Artikkel XIV fastsetter at teksten i vedlegg 16 til protokollen skal innlemmes som vedlegg VIIIter (mandat for underkomiteen for finansielle tjenester) i frihandelsavtalen.

Artikkel XV fastsetter at referansen til «artikkel 31» i vedlegg IX (tjenester for telekommunikasjon) skal erstattes av «artikkel 35».

Artikkel XVI fastsetter at referansen til «artikkel 35» i vedlegg 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 i vedlegg X (Reservasjoner) skal erstattes av «artikkel 57».

Artikkel XVII fastsetter at teksten i vedlegg 17 til protokollen skal erstatte vedlegg XI (nåværende betalinger og kapitalbevegelser) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel XVIII fastsetter at teksten i vedlegg 18 til protokollen skal erstatte kapittel IV (beskyttelse av immaterielle rettigheter) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel XIX fastsetter at teksten i vedlegg 19 til protokollen skal erstatte vedlegg XII (immaterialrett) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel XX fastsetter at teksten i vedlegg 20 til protokollen skal erstatte kapittel V (offentlige anskaffelser) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel XXI fastsetter at teksten i vedlegg 21 til protokollen skal erstatte vedlegg XIII (omfattede enheter) og XIV (generelt) i frihandelsavtalen i sin helhet.

Artikkel XXII fastsetter at teksten i vedlegg 22 til protokollen skal innlemmes som kapittel Vbis (små og mellomstore bedrifter) i frihandelsavtalen.

Artikkel XXIII fastsetter at teksten i vedlegg 23 til protokollen skal innlemmes som kapittel Vter (digital handel) i frihandelsavtalen.

Artikkel XXIV fastsetter at teksten i vedlegg 24 til protokollen skal inngå som kapittel Vquater (handel og bærekraftig utvikling) i frihandelsavtalen.

Artikkel XXV fastsetter endringer til kapittel VI (konkurransepolitikk).

1. Fastsetter at artiklene 72 (formål) til og med 80 (definisjoner) skal omnummereres til artikkel 148 (formål) til 156 (definisjoner).

2. Fastsetter at referansen til «artiklene 73, 74 og 75» i artikkel 155 (utpekte myndigheter) skal erstattes med «artiklene 149, 150 og 151».

Artikkel XXVI fastsetter at artikkel 81 (subsidier) skal omnummereres til artikkel 157 (subsidier).

Artikkel XXVII fastsetter at artiklene 82 (kunngjøring) til og med 84 (samarbeid om økt åpenhet) skal omnummereres til artikkel 158 (kunngjøring) til og med 160 (samarbeid om økt åpenhet).

Artikkel XXVIII fastsetter at artikkel 85 (Den blandede komité) og artikkel 86 (sekretariatet) skal omnummereres til henholdsvis artikkel 161 (Den blandede komité) og artikkel 162 (sekretariatet).

Artikkel XXIX fastsetter endringer til kapittel X (tvisteløsning)

1. Fastsetter at artiklene 87 (virkeområde) til og med 97 (øvrige bestemmelser) skal omnummereres til artikkel 163 (virkeområde) til og med 173 (øvrige bestemmelser).

2. Fastsetter at referansen til «artiklene 14(2), 16(1), 17(1), 18(3), 20, 24(1) og 81(1) og (2)» i avsnitt 3 i artikkel 163 (virkeområde), skal erstattes av «artiklene 12, 14(1), 15(1), 17(3), 18(1), 28(1) og 157(1) og (2)».

3. Fastsetter at referansen til «artikkel 91» i avsnitt 2 i artikkel 164 (valg av forum) skal erstattes av «artikkel 167».

4. Fastsetter at referansen til «artikkel 91» i avsnitt 2 i artikkel 168 (voldgiftspanel) skal erstattes av «artikkel 167».

5. Fastsetter at referansen til «artikkel 91» i avsnitt 2 i artikkel 169 (voldgiftspanelets prosedyrer) skal erstattes av «artikkel 167».

6. Fastsetter at referansen til «artikkel 93(3)» i avsnitt 2 i artikkel 170 (avgjørelse) skal erstattes av «artikkel 169(3)».

7. Fastsetter at referansen til «artikkel 94» i avsnitt 1 i artikkel 172 (gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelser) skal erstattes av «artikkel 170».

Artikkel XXX fastsetter endringer til kapittel XI (generelle unntak).

1. Fastsetter at artiklene 98 (vanskeligheter med betalingsbalansen) til og med 100 (beskatning) omnummereres til artikkel 174 (vanskeligheter med betalingsbalansen) til og med 176 (beskatning).

2. Fastsetter endringer til artikkel 176 (beskatning):

   1. Fastsetter at referansen til «artikkel 15» erstattes med «artikkel 13»

   2. Fastsetter at ordene i avsnitt 1 (b) «med hensyn til skattetiltak i seksjon I i kapittel III, hvor GATS artikkel XIV kommer til anvendelse», skal erstattes med ordene «med hensyn til skattetiltak i seksjonene I og II i kapittel III og kapittel Vter (digital handel), hvor GATS Artikkel XIV kommer til anvendelse mutatis mutandis.»

Artikkel XXXI fastsetter endringer i kapittel XII (sluttbestemmelser) og terminering av komplementære avtaler om handel med jordbruksvarer.

1. Fastsetter at artiklene 101 (definisjoner) til og med 106 (ikrafttredelse) omnummereres til artikkel 177 (definisjoner) til og med 182 (ikrafttredelse).

2. Fastsetter at teksten i vedlegg 25 til protokollen skal erstatte artikkel 179 (endringer) i frihandelsavtalen.

3. Fastsetter at artikkel 107 (forholdet til supplerende avtaler) skal slettes i frihandelsavtalen.

4. Fastsetter at de bilaterale tilleggsavtalene om handel med jordbruksvarer som Chile har med Island, Norge og Sveits fra 2003, termineres og erstattes med avtalen som følger av protokollen.

5. Fastsetter at artikkel 108 (depositar) skal omnummereres til artikkel 183 (depositar).

Artikkel XXXII fastsetter at teksten i vedlegg 26 til protokollen skal erstatte vedlegg XV (beslutninger i Den blandede komité) i frihandelsavtalen.

Artikkel XXXIII fastsetter at referansen til «artikkel 86» i vedlegg XVI (sekretariatet) erstattes av «artikkel 162».

Artikkel XXXIV fastsetter endringer i vedlegg XVII (prosedyreregler for tvisteløsning).

1. Fastsetter at referansen til «artikkel 93» og «artikkel 93(1)» i overskriftene i vedlegg XVII erstattes av henholdsvis «artikkel 169» og «artikkel 169(1)».

2. Fastsetter at referansen til «artikkel 91» i regel 1(1) erstattes av «artikkel 167».

3. Fastsetter at referansen til «artikkel 92» i regel 1(1) erstattes av «artikkel 168».

4. Fastsetter at referansen til «artikkel 91(1)» i regel 37 erstattes av «artikkel 167(1)».

5. Fastsetter at referansen til «artikkel 96(4)(5)(8) og (10)» i regel 47 erstattes av «artikkel 172(4)(5)(8) og (10)».

6. Fastsetter at referansen til «artikkel 96» i regel 48 erstattes av «artikkel 172».

Artikkel XXXV fastsetter at protokollen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Protokollen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én av EFTA-statene og Chile har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter hos depositaren. En part kan anvende denne protokollen midlertidig, med forbehold om gjeldende rettslige krav.

4.1 Vedleggene til protokollen

Avtalen inneholder 26 vedlegg (vedlegg 1 – 26) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg 14 til protokollen (finansielle tjenester)

Artikkel 36 fastsetter at denne seksjonen gjelder regler om finansielle tjenester. Artikkelen unntar aktiviteter som utføres av sentralbanker, offentlige pensjonsordninger og andre aktiviteter som utføres av offentlig myndighet.

Artikkel 37 gir noen definisjoner på begrepene i seksjonen om finansielle tjenester.

Artikkel 38 fastsetter at partenes rettigheter og plikter med hensyn til bestevilkårsbehandling reguleres i WTOs generalavtale om handel om tjenester (GATS).

Artikkel 39 bestemmer at med hensyn til markedsadgang skal partene ikke gi finansielle tjenester eller finansielle tjenesteytere fra en avtalepart mindre fordelaktig behandling enn det som fremgår i bindingslisten. Artikkelen pålegger partene å ikke anvende visse konkrete restriksjoner, med mindre de er oppgitt i bindingslisten.

Artikkel 40 fastsetter at på sektorer som er skrevet inn i bindingslisten, og med de begrensningene som er ført inn i bindingslisten, skal en avtalepart ikke gi finansielle tjenester og finansielle tjenesteytere fra en annen avtalepart mindre fordelaktig behandling enn den gir sine egne tilsvarende finansielle tjenester og finansielle tjenesteytere.

Artikkel 41 pålegger avtaleparter som forutsetter at finansielle tjenesteytere skal være tilsluttet uavhengig reguleringsenhet, å sikre at reguleringsenheten ivaretar kravene i artikkel 5.

Artikkel 42 presiserer at under de betingelser som gjelder for nasjonal behandling, skal hver avtalepart gi finansielle tjenesteytere fra en annen avtalepart adgang til betalings- og oppgjørssystemer for normal handel.

Artikkel 43 klargjør at spesifikke forpliktelser som en avtalepart har ført inn i sin bindingsliste i samsvar med artikkel 4 og artikkel 5, inngår i vedlegg VIII bis for Chile og vedlegg VIII for EFTA-statene.

Artikkel 44 fastslår at partene skal fremme åpenhet om regelverket for finansielle tjenester og at regelverket skal anvendes rimelig og objektivt på sektorer der partene har tatt forpliktelser.

Artikkel 45 bestemmer at, uavhengig av bestemmelsene i kapittel III om handel med tjenester og kapittel XI ter om digital handel, skal ikke partene være forhindret fra å treffe rimelige tiltak for å verne finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Artikkel 46 fastsetter at seksjonen om finansielle tjenester ikke pålegger en avtalepart å legge frem informasjon som er undergitt konfidensialitet.

Artikkel 47 pålegger partene å arbeide for at internasjonale standarder for regulering og overvåking av finansielle tjenester blir innført og kommer til anvendelse.

Artikkel 48 pålegger enhver avtalepart som etablerer ordning for anerkjenning av regulering av finansmarkeder med et tredjeland, å åpne for at slikt arrangement også kan etableres med avtalepartene.

Artikkel 49 klargjør at seksjonen om finansielle tjenester også inkluderer bevegelse av fysiske personer som er finansielle tjenesteytere tilhørende parter til avtalen, eller er ansatt i et finansielt foretak av en avtalepart.

Artikkel 50 forbyr avtalepartene å forhindre overføring av informasjon eller å behandle finansiell informasjon, der hvor slike overføringer av informasjon eller slik behandling av finansiell informasjon er nødvendig for normal forretningsdrift.

Artikkel 51 nedsetter underkomité for finansielle tjenester.

Artikkel 52 fastslår at en avtalepart kan kreve ekspertkonsultasjoner med en annen avtalepart. Partene skal rapportere om utfallet av sine konsultasjoner til underkomiteen for finansielle tjenester.

Artikkel 53 fastsetter at i tillegg til krav gitt avsnitt 49 i vedlegg XVII, skal lederen av voldgiftspanel for tvister angående tiltak for vern om finansielle markeder eller andre finansielle spørsmål, ha nødvendig erfaring eller ekspertise i det spørsmålet som saken gjelder.

Vedlegg 22 til protokollen om kapittel Vbis (små og mellomstore bedrifter)

Artikkel 101 fastsetter at partene anerkjenner at små og mellomstore bedrifter (SMB-er), inkludert mikrobedrifter, er grunnleggende for økonomisk utvikling, sysselsetting og innovasjon. Partene ser også at ikke-tariffmessige hindre utgjør en konkurranseutfordring for SMB-er. Partene søker å fremme dialog og informasjonsutveksling for å styrke SMB-ers evne til å dra nytte av mulighetene som oppstår fra denne avtalen.

Artikkel 102 stadfester at hver part skal etablere eller opprettholde offentlig tilgjengelige nettsider som inneholder informasjon om denne avtalen, inkludert teksten i avtalen, sammendrag og informasjon relevant for små- og mellomstore bedrifter. Nettsidene skal også inneholde lenker til tilsvarende nettsider hos de andre partene og til relevante myndighetsnettsider. Informasjonen skal være på engelsk og oppdateres jevnlig.

Artikkel 103 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av samarbeid for å redusere handelsbarrierer for små- og mellomstore bedrifter. Samarbeidet vil bestå av informasjonsutveksling og dialog gjennom kontaktpunktene for små- og mellomstore bedrifter, som hver part skal opprette ved avtalens ikrafttredelse og holde oppdatert.

Artikkel 104 stadfester at ingen part kan søke til kapittel X (Tvisteløsning) for saker som oppstår under dette kapitlet.

Vedlegg 23 til protokollen om kapittel Vter (digital handel)

Artikkel 105 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 106 fastslår at kapittelet får anvendelse for handel som gjennomføres elektronisk, med de begrensninger som følger av reguleringer for finansielle tjenester. Artikkelen bestemmer at kapitlet ikke får anvendelse for film, musikk eller kringskasting.

Artikkel 107 stadfester partenes anerkjennelse av de økonomiske fordelene av elektronisk handel, og betydningen av å skape miljø for tillit, beskyttelse av persondata og konfidensialitet, samt beskyttelse mot svindel i elektronisk handel.

Artikkel 108 fastslår partenes rett til å regulere elektronisk handel for å ivareta legitime samfunnshensyn.

Artikkel 109 fastsetter forbud mot toll på elektroniske overføringer.

Artikkel 110 fastslår at partene ikke kan nekte elektroniske kontrakter rettslig betydning kun basert på at kontraktene er etablert i elektronisk form. Unntatt der det fremgår av regelverk for spesifikke kontraktstyper, skal partene ikke forhindres fra å bruke elektroniske kontrakter.

Artikkel 111 fastslår at partene skal gjøre alle handelsdokumenter tilgjengelige i elektronisk form.

Artikkel 112 pålegger avtalepartene å sikre at forbrukere har tilgang til internett og at forbrukere har adgang til å distribuere og bruke tjenester, samt bruke applikasjoner ut fra forbrukernes eget valg.

Artikkel 113 pålegger avtalepartene å vedta eller videreføre effektiv beskyttelse av forbrukere som deltar i elektroniske avtaletransaksjoner, og gir eksempler på tiltak for forbrukerbeskyttelse. Artikkelen understreker betydningen av at organer som skal verne om forbrukerinteresser har adekvat håndhevingsmyndighet, og betydningen av samarbeid mellom slike organer.

Artikkel 114 fastslår at hver avtalepart, for å effektivt verne brukere mot uønskede kommersielle elektroniske meldinger, skal innføre eller videreføre tiltak som pålegger vedkommende som leverer slike meldinger å legge til rette for at mottakere kan stanse meldingene. Tiltakene skal også omfatte krav om samtykke fra mottakeren for å sende meldinger, i henhold til nasjonale regler.

Artikkel 115 forplikter partene å sikre dataflyt over landegrensene. Ingen av avtalepartene kan pålegge bruk av fasiliteter eller nettverkselementer godkjent hos avtaleparten, pålegge lokal lokalisering av data, forby lagring eller prosessering på territoriet til den andre avtaleparten, eller sette som vilkår for dataoverføring at lokale fasiliteter eller nettverkselementer benyttes. Artikkelen fastslår at dette ikke skal være til hinder for at avtaleparter treffer tiltak, som ikke samsvarer med disse forpliktelsene, dersom tiltakene er truffet for å verne om legitime samfunnsinteresser.

Artikkel 116 stadfester partenes anerkjennelse av betydningen som elektroniske betalinger har i elektronisk handel. Partene er enige om å støtte utviklingen av effektive, trygge og sikre grensekryssende betalinger, gjennom vedtakelse og bruk av internasjonale standarder for elektroniske betalinger og elektroniske fakturaer.

Artikkel 117 fastslår at partene anerkjenner at vern om persondata og personinformasjon er fundamentale rettigheter, som i denne hensikt bidrar til utviklingen av digital handel og tillit. Hver avtalepart skal vedta eller videreføre sikkerhetsmekanismer som parten mener er passende for å sikre et høyt nivå på vernet om persondata og personinformasjon, inkludert gjennom vedtak om, eller anvendelse av, regler om grensekryssende overføringer for persondata. Artikkelen fastslår videre at ingenting i denne avtalen skal påvirke vernet om persondata eller personinformasjon gitt i samsvar med partenes respektive sikkerhetsmekanismer.

Artikkel 118 fastslår at ingen av avtalepartene skal kreve overføring av, eller tilgang til kildekoden i dataprogrammer eid av juridiske eller faktiske personer. Dette gjelder ikke dersom et slikt krav gjelder i medhold av domstolsbeslutning eller beslutning truffet av administrativt tribunal, i samsvar med vern av immaterielle rettigheter eller håndheving av dette vernet, i medhold av konkurranseretten eller håndheving av konkurranseregler, i medhold av regler om offentlige anskaffelser, i medhold av tekniske kontrollorganers ansvar for å vurdere produktgodkjenning, eller i samsvar med frivillig overføring eller innsyn i kildekoder.

Artikkel 119 fastslår at avtalepartene kan samarbeide om regelverksspørsmål som gjelder elektronisk handel, og gir eksempler på slikt samarbeid.

Artikkel 120 fastslår at unntakene i artikkel XX i GATT 1994 (Generelle unntak) og artikkel XIV i GATS (Generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 121 fastslår at unntakene i artikkel XXI i GATT 1994 (Sikkerhetsunntak) og artikkel XIV bis i GATS (Sikkerhetsunntak), innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 122 fastslår at partene skal vurdere gjennomføringen av kapitlet og kapitlets funksjon i Den blandede komité, særlig i lys av regelverksutvikling og teknologisk utvikling.

Vedlegg 24 til protokollen om kapittel Vquater (handel og bærekraftig utvikling)

Artikkel 123 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre den gjensidige sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Videre stadfester artikkelen at partene vil fremme dialog og samarbeid på handelsrelaterte saker om arbeid, miljø og likestilling mellom kjønn, som en del av en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

Artikkel 124 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i kapitlet, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter, som innvirker på handel og investeringer mellom partene.

Artikkel 125 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv, samt til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part. Partene forpliktes også til at de ikke skal anvende sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv på en måte som utgjør en skjult begrensning på handel eller investeringer.

Artikkel 126 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av å fremme ansvarlig næringsliv, herunder ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. Partene anerkjenner i denne forbindelse viktigheten av internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ILOs tre partserklæring om prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact-initiativ og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Videre skal partene oppmuntre bedrifter som opererer på sitt territorium eller jurisdiksjon til å vedta frivillige retningslinjer og praksiser for ansvarlig næringsliv som bidrar til å oppnå bærekraftig utvikling, og som samtidig er i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper, standarder og retningslinjer, og som hver enkelt part har godkjent eller gitt sin støtte til.

Artikkel 127 fastsetter at partene skal sikre at administrative og juridiske prosedyrer følger rettsprosessen og at prosedyrene er tilgjengelige og åpne, for å kunne tilrettelegge for tiltak, innen rimelig tid, mot brudd på lovgivning og regulering innen miljø og arbeidsliv.

Artikkel 128 stadfester at hver part skal oppmuntre til offentlig dialog med og blant ikke-statlige aktører angående utviklingen av lover, forskrifter og retningslinjer omfattet av kapitlet. Videre skal hver part fremme offentlig bevissthet om sine nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer omfattet av dette kapitlet, samt deres håndhevelse og overholdelsesprosedyrer, ved å sikre at informasjon er tilgjengelig for interessenter og ved å arbeide for å forbedre kunnskapen og forståelsen til arbeidstakere, arbeidsgivere og deres representanter. Partene skal gi interessenter muligheten til å kommentere og komme med anbefalinger angående gjennomføringen av kapitlet, i samsvar med nasjonale prosedyrer. Hver part skal legge til rette for mottak av og gi nøye vurdering til innspill fra offentligheten om saker knyttet til kapitlet, inkludert informasjon om partens gjennomføring av dette kapitlet. Hver part skal, i samsvar med sine nasjonale prosedyrer, svare skriftlig på slike innspill innen rimelig tid.

Artikkel 129 fastsetter at partene anerkjenner behovet for samarbeid om handels- og investeringsrelaterte aspekter av arbeid, miljø og likestilling for kjønn for å fremme bærekraftig utvikling. Partene kan invitere interessenter til å delta i relevante samarbeidsprosjekter, og de kan samarbeide om; miljømessig bærekraft, inkludert klima, naturressurser, og sikre tilgang til informasjon, deltakelse og rettferdighet i klima- og miljøsaker; anstendig arbeid, inkludert arbeidsrelasjoner og eliminering av tvangsarbeid; likestilling mellom kjønn og ikke-diskriminering, inkludert lik lønn og økt kvinnelig deltakelse i handel og arbeidsliv, og ansvarlig næringsliv. Videre skal partene styrke samarbeidet om arbeid, miljø og likestilling for kjønn relatert til handel og investeringer, i ulike internasjonale fora, som ILO, WTO, OECD, FNs miljøprogram og multilaterale miljøavtaler.

Artikkel 130 legger rammeverket for samarbeid mellom partene, og viser til at partene kan samarbeide om saker av gjensidig interesse, med hensyn til nasjonale prioriteringer, omstendigheter og tilgjengelige ressurser, gjennom opplistede aktiviteter. Partene skal, når det er hensiktsmessig, søke å bruke eksisterende samarbeidsmekanismer og ta hensyn til relevant arbeid utført av regionale og internasjonale organisasjoner.

Artikkel 131 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til å effektivt iverksette og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er en avtalepart til, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 123 (Kontekst og formål).

Artikkel 132 anerkjenner viktigheten av lovgivning og styresett for å sikre bærekraftig forvaltning av skog og skogrelaterte økosystemer og derigjennom redusere utslipp av klimagasser som stammer fra avskoging og skogforringelse, blant annet som følge av økonomisk aktivitet. Videre fastslår partene blant annet at de vil fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger og skogrelaterte økosystemer, bekjempe ulovlig hogst og sikre at det bare handles med lovlig hogd tømmer mellom partene.

Artikkel 133 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftige jordbruks- og næringsmiddelsystemer og handelens rolle når det gjelder å nå dette målet. For å nå dette målet forplikter partene seg til å fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel, samt å fremme bærekraftige næringsmidler og å samarbeide.

Artikkel 134 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å oppnå formålene til FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. For å nå dette målet, forplikter partene seg til å blant annet effektivt gjennomføre sine respektive forpliktelser under FNs klimakonvensjon og Parisavtalen.

Artikkel 135 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold. Videre forplikter partene seg til å fremme at arter som er truet listes i CITES-avtalen, å iverksette effektive tiltak for å bekjempe ulovlig handel med dyre- og planteliv og å hindre eller kontrollere spredningen av fremmede arter.

Artikkel 136 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og det marine økosystemet. Videre fastslår bestemmelsen at partene skal iverksette tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske) og samarbeide i relevante fora for å bekjempe UUU-fiske.

Artikkel 137 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål. Artikkelen stadfester at partene forplikter seg til å opprettholde et velfungerende system for håndheving av arbeidslivsbestemmelser og fremme utvikling og forbedring av tiltak for å oppnå anstendige arbeidsvilkår for alle og tilknyttede arbeidsrettigheter, herunder med hensyn til lønn og inntekt, arbeidstid, helse og sikkerhet på arbeidsplassen og andre arbeidsvilkår.

Artikkel 138 fastsetter at partene erkjenner behovet for å integrere en forretnings- og menneskerettslig tilnærming i handel, for å sikre sammenheng og synergi mellom menneskerettigheter og frihandelsavtaler. Artikkelen fastsetter også at partene aktivt skal fremme gjennomføringen av FNs retningslinjer for forretninger og menneskerettigheter.

Artikkel 139 fastsetter at partene anerkjenner betydelige endringer i arbeidslivet grunnet teknologiske innovasjoner, demografiske skift, miljø- og klimaendringer, og globalisering. Partene skal derfor utvikle en menneskesentrert tilnærming til fremtidens arbeid, og samtidig erkjenne de viktige koblingene mellom sosiale, handelsmessige, økonomiske og miljømessige politikkområder. Partene kan, ved behov, utveksle informasjon, erfaringer og beste praksis om relaterte saker.

Artikkel 140 fastsetter at partene anerkjenner viktigheten av å integrere perspektiver om kjønnslikestilling og ikke-diskriminering i arbeidet med å fremme inkluderende økonomisk utvikling for å oppnå bærekraftig økonomisk vekst, med inntektsmuligheter og utsikter for alle. Partene erkjenner at kvinners deltakelse i internasjonal handel kan bidra til å fremme deres økonomiske posisjon og økonomiske uavhengighet.

Artikkel 141 stadfester at partene forplikter seg til å effektivt gjennomføre de internasjonale avtalene om kjønnslikestilling og ikke-diskriminering, inkludert kvinners rettigheter, som de er part i.

Artikkel 142 fastsetter at det etableres en underkomité for handel og bærekraftig utvikling. Representantene skal ha nødvendig ekspertise innen handel, arbeid, miljø og likestilling mellom kjønn. Underkomiteen kan møtes fysisk eller via videokonferanse før eller etter felleskomiteens møter. Den kan holde møter i påfølgende sesjoner, vurdere ethvert spørsmål under kapittelet, og handle ved konsensus. Underkomiteen skal publisere en rapport om møtene sine.

Artikkel 143 fastsetter at partene skal utpeke en kontaktperson med formål om å lette kommunikasjon og koordinering mellom partene angående implementeringen av dette kapitlet, inkludert mulige samarbeidsaktiviteter.

Artikkel 144 fastsetter at partene skal jobbe for å enes om tolkning og bruk av dette kapitlet. Ved eventuelle uenigheter skal de berørte partene forsøke å løse saken gjennom dialog, informasjonsutveksling eller samarbeid. Partene skal kun benytte regler og prosedyrer fastsatt i dette kapitlet.

Artikkel 145 omhandler bilaterale ekspertkonsultasjoner mellom partene angående saker under dette kapitlet. Det fastslås at den forespørrende parten kan be om slike konsultasjoner, og dersom saken ikke løses gjennom disse, kan den henvises til Underkomiteen for handel og bærekraftig utvikling for videre diskusjon. De konsulterende partene kan søke råd fra eksperter eller organer de anser hensiktsmessige, og resultatene av konsultasjonene skal deles med de andre partene. Konsultasjonene skal avsluttes innen en angitt tidsramme, med mindre annet er avtalt.

Artikkel 146 fastslår at dersom partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette kapitlet gjennom konsultasjoner, kan en berørt part anmode om opprettelse av et ekspertpanel med ekspertise på saksfeltene kapitlet omfatter, som skal avgi rapport med vurdering av spørsmålene, og kan komme med anbefalinger om tiltak som partene skal vurdere selv om de ikke er rettslig bindende. Artikkelen fastslår videre prosedyrereglene for et slik ekspertpanel.

Artikkel 147 fastslår at partene gjennom underkomiteen skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet, og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.