3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Forhandlingsresultatet innebærer at Chile fjerner toll for alle produkter Norge eksporterer til Chile. Vilkårene for norske bedrifter til å selge tjenester og til å delta i offentlige anbudskonkurranser i Chile er også forbedret. Protokollen oppdaterer flere kapitler i frihandelsavtalen, herunder kapitlet om handel med varer (inkludert vedleggene om opprinnelsesregler, handelsfasilitering og handelstiltak), kapitlet om handel med tjenester (inkludert nytt vedlegg om finansielle tjenester), kapitlet om immaterialrett og kapitlet om offentlige anskaffelser. I tillegg utvides frihandelsavtalen med tre nye kapitler; kapittel om handel og bærekraftig utvikling, kapittel om digital handel og kapittel om små og mellomstore bedrifter. Forhandlingsresultatet er balansert og legger godt til rette for økt samhandel mellom EFTA-statene og Chile.

3.2 Handel med varer

Bestemmelser knyttet til handel med varer er nedfelt i vedlegg 4-11 til protokollen. Forhandlingsresultatet innebærer at Chile fjerner toll på alle industrivarer som per i dag eksporteres fra Norge til Chile den dagen avtalen trer i kraft. Dette betyr eksempelvis at Chile fjerner toll på fiskevaksiner (som i dag utgjør nesten 30% av norsk eksport til Chile), maling, kjemiske produkter, fargestoffer, fettsyrer, petroleumsprodukter, maskiner og presisjonsinstrumenter.

Norge importerer jordbruksvarer fra Chile for over en milliard kroner i året. Over en tredel av dette er varer til fiskefôr. Det importeres også mye vin, frukt og grønnsaker, blant annet avocado og epler. Etter ikrafttredelse av protokollen vil over 99% av Chiles jordbrukseksport til Norge ha nulltoll. Industrivarer og sjømat fra Chile har allerede nulltoll inn til Norge under frihandelsavtalen. Konsesjonene som Norge har gitt for jordbruksvarer gjenspeiler hva Norge har gitt i andre frihandelsavtaler de siste årene, inkludert til EU. Norge har bundet nulltoll for fiskefôr og råvarer til fiskefôr, et område hvor Chile har betydelige interesser. Sensitive norske interesser er ivaretatt, og det er ikke gitt nye bilaterale kvoter for jordbruksvarer.

Norge har lite eksport til Chile av jordbruksvarer. I 2022 eksporterte Norge for 16 millioner kroner og av disse var 11 millioner kroner eksport av hester. Norge får nulltoll inn til Chile for hester fra avtalens ikrafttredelse. Ellers har Norge fått nulltoll inn til Chile for de viktigste norske jordbruksvarene, inkludert de fleste meieriproduktene, drikkevarer, kosttilskudd og fôrvarer.

Chiles og Norges varetilbud er nedfelt i henholdsvis vedlegg 6 og 8 til protokollen.

Forhandlingsresultatet for opprinnelsesregler og handelsfasilitering kan sies å være blant de aller mest liberale og moderne i Norges frihandelsavtaler.

Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller i Chile, slik at det kun er varer med tilknytning til frihandelsavtalens parter som får fordeler av de tollavgiftsreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet. Opprinnelsesreglene inneholder også bestemmelser om administrativt samarbeid, herunder bestemmelser knyttet til prosedyrer for verifikasjon av opprinnelsesbevis.

Protokollens nye bestemmelser om opprinnelse legger til rette for at norske bedrifter kan bruke innsatsvarer fra tredjeland i sine ferdigprodukter som eksporteres til Chile. Fra norsk side har det for eksempel vært viktig å legge til rette for at norske bedrifter kan benytte innsatsvarer fra EU som er tollfrie i handelen mellom EU og Chile. De nye reglene innebærer betydelige forenklinger i handelen med Chile.

Når det gjelder opprinnelsesbevis, kan godkjente eksportører fortsatt benytte opprinnelseserklæringer med en skriftlig bekreftelse om opprinnelsesland. Dette er den enkleste og mest effektive typen opprinnelsesbevis. Tolletaten autoriserer norske bedrifter som «godkjente eksportører» etter en vurdering av bedriftens eksport og fagkunnskap om opprinnelsesregler. Bedrifter som ikke er autorisert som «godkjente eksportører» skal undertegne opprinnelseserklæringen. Ikke-godkjente eksportører bør oppgi varens HS-klassifisering på 4-sifret nivå dersom varens verdi overstiger 6000 euro.

Vedlegget om handelsfasilitering bygger videre på WTOs avtale om handelsfasilitering og inneholder bestemmelser som legger til rette for en smidig handel og vareførsel mellom Chile og EFTA-statene. Bestemmelsene inneholder prinsipper og regler som sikrer økt åpenhet om gjeldende regler, forenkling av prosedyrer, rettssikkerhet og samarbeid. Handelsfasilitering oppnås for eksempel gjennom partenes forpliktelse til å offentliggjøre relevante lover og forskrifter på internett og så langt som praktisk mulig på engelsk, ved å begrense formaliteter ved import og eksport, og ved å gi næringslivet mulighet for bindende forhåndsuttalelser om emner som klassifisering, opprinnelse, og beregningsmåte for tollverdi.

3.3 Handel med tjenester

Bestemmelser knyttet til handel med tjenester er nedfelt i protokollens vedlegg 12-17. Chile og Norges bindingslister for handel med tjenester er nedfelt i henholdsvis tillegg 1 og 4 til protokollens vedlegg 12. Forhandlingsresultatet innebærer at finansielle tjenester inkluderes i frihandelsavtalen, og at forpliktelsesnivået overfor EFTA-statene ligger på nivå med det som Chile har i frihandelsavtalen med EU. EFTAs frihandelsavtale med Chile fra 2003 inkluderte ikke finansielle tjenester, og det var derfor prioritert å få finansielle tjenester inkludert for å sikre at norske interesser innenfor for eksempel sjøforsikring og gjenforsikring ble ivaretatt. Denne målsettingen ble oppnådd. Forhandlingsresultatet innebærer videre at Chile fjerner begrensinger i adgangen for investeringer fra EFTA-statene, og forbedrer forpliktelsene for ingeniørrelatert virksomhet.

Norges forpliktelser for handel med tjenester er på nivå med Norges nye frihandelsavtaler. Resultatet krever ikke endringer i norsk regelverk.

EUs frihandelsavtale med Chile har prinsipp som medfører at fremtidige reformer automatisk kan bli forpliktelser i frihandelsavtalen. Et slikt prinsipp har vi ikke i frihandelsavtalen mellom EFTA og Chile, og fremtidige reformer i Chile kan derfor medføre behov for oppdatering av bindingslistene om handel med tjenester senere. Et eksempel som vil være aktuell for en slik oppdatering er skipsfart, fordi Chile gjennomfører en lovreform som vil gi bedre betingelser for ikke-chilenske rederier enn i dag. Frihandelsavtalen legger til rette for at slike fremtidige endringer kan inkorporeres som forpliktelser i frihandelsavtalen etter beslutning i Blandet komite.

3.4 Immaterialrett

Bestemmelser knyttet til immaterialrett er nedfelt i protokollens vedlegg 18 og 19. EFTAs frihandelsavtale med Chile fra 2003 omfattet i det vesentlige bestemmelser om patenter og design. Forhandlingsresultatet innebærer at bestemmelsene om immaterialrett er betydelig utvidet med bestemmelser om vern av opphavsrettigheter, vern av varemerker, vern av landsnavn og emblemer, samt vern av geografiske indikasjoner for visse matvarer. Bestemmelsene om vern av geografiske indikasjoner for matvarer gjelder mellom Chile og Sveits sammen med Liechtenstein.

I tillegg er bestemmelsene utvidet med regler om håndheving av vernet for immaterielle rettigheter, blant annet at tollmyndighetene skal stanse og holde tilbake ulovlige kopivarer, at rettighetshaver skal kunne anmelde at vern er krenket og at avtalepartene skal fjerne ulovlige piratkopier fra markedet etter rettslig beslutning.

Forhandlingsresultatet innebærer at avtalens bestemmelser om vern av immaterielle rettigheter kommer opp på nivå med det som er vanlig i EFTAs nyere frihandelsavtaler. Forhandlingsresultatet krever ikke lovendringer.

3.5 Offentlige anskaffelser

Bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser er nedfelt i protokollens vedlegg 20 og 21. Det oppdaterte kapitlet om offentlige anskaffelser med vedlegg utgjør hovedsakelig en endring av bestemmelsene og markedsadgangsdekningen som er fastsatt i den eksisterende frihandelsavtalen fra 2003. Den moderniserte avtalen letter tilgangen for partenes leverandører til markeder for offentlige anskaffelser. De nye reglene er basert på den nyeste WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) fra 2012. Ikke alle WTO-medlemmer er tilsluttet GPA, herunder Chile. Alle EFTA-statene er imidlertid tilsluttet GPA. Forhandlingsresultatet innebærer at EFTA-statene gir Chile samme dekningsnivå som EFTA-statene har gitt til WTO-medlemmene som er tilsluttet GPA, mens Chile gir samme dekningsnivå som de har gitt i andre frihandelsavtaler som landet har inngått, inkludert i avtalen med EU. Avtalen inkluderer også en artikkel som letter deltakelsen av små og mellomstore bedrifter (SMB) i offentlige anskaffelser.

3.6 Handel og bærekraftig utvikling

Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling er nedfelt i protokollens vedlegg 24. Forhandlingsresultatet innebærer at nytt kapittel om handel og bærekraftig utvikling innlemmes i frihandelsavtalen. Kapitlet vurderes som ambisiøst og moderne.

For å sikre at handel mellom EFTA-statene og Chile bidrar til bærekraftig utvikling, bekrefter partene sine eksisterende forpliktelser under relevante multilaterale avtaler og prinsipper om miljø- og arbeidsstandarder i et nytt kapittel. Partene erkjenner at økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøbeskyttelse er gjensidig avhengige av hverandre. Partene forplikter seg også til å opprettholde beskyttelsesnivået samtidig som de anerkjenner hver parts rett til å fastsette sitt eget nivå for miljø- og arbeidsbeskyttelse. EFTA-statene og Chile vil arbeide for å fremme handel og investeringer som bidrar til bærekraftig utvikling.

Partene forplikter seg til å sikre bærekraftig forvaltning av naturressurser innen skogbruk, landbruk og matsystemer, biologisk mangfold, fiskeri og akvakultur, samt tilhørende handel. Partene forplikter seg til å samarbeide om aktiviteter knyttet til tiltak for å tilpasse seg og redusere virkningene av klimaendringer. EFTA-statene og Chile er også enige om å respektere, fremme og realisere den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, effektivt gjennomføre ILO-konvensjonene de har ratifisert, samt gjøre en innsats for å ratifisere de ILO-konvensjonene som utestår.

Kapitlet understreker betydningen av å inkorporere likestilling og ikke-diskriminering for å oppnå bærekraftig økonomisk vekst, herunder gjennom forpliktelser om å eliminere lønnsforskjeller mellom kjønnene. I tillegg forplikter partene seg til å gjennomføre internasjonale avtaler om likestilling og ikke-diskriminering, inkludert kvinners rettigheter, i sine lover.

Kapitlet inneholder bestemmelser om tvisteløsning der det fremgår at eventuelle tvister under kapitlet kan søkes løst gjennom konsultasjoner og ved hjelp av et ekspertpanel.

3.7 Digital handel

Bestemmelsene om digital handel er nedfelt i protokollens vedlegg 23. Forhandlingsresultatet innebærer at frihandelsavtalen får et nytt kapittel om digital handel basert på EFTAs forslag. Kapitlet sikrer ikke-diskriminerende adgang til infrastruktur og internett, sikrer adgang til å gjøre internasjonale dataoverføringer og at elektroniske dokumenter likestilles med fysiske dokumenter. Kapitlet gir også vern for forretningshemmeligheter. Kapitlet bygger på standardbestemmelser som EU har i sine frihandelsavtaler, fordi EØS-statene i EFTA er undergitt EØS-harmonisert regelverk på området.

Etter grundige diskusjoner om behovet for å ivareta nye digitale sikkerhetsutfordringer ble partene enige om å legge til et unntak for myndighetstiltak som verner om legitime offentlige interesser. Unntaket er identisk med det som inngår i frihandelsavtalen mellom EU og Japan. Kapitlet legger til rette for handel med varer og tjenester over digitale plattformer mellom EFTA-statene og Chile.

3.8 Små og mellomstore bedrifter

Bestemmelsene om små og mellomstore bedrifter er nedfelt i protokollens vedlegg 22. Forhandlingsresultatet medfører at et nytt kapittel om små og mellomstore bedrifter innlemmes i frihandelsavtalen. Kapitlet bygger på forslag fra EFTA og fremhever små og mellomstore bedrifters bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon, og partenes felles målsetting om å styrke små og mellomstore bedrifters evne til å dra nytte av mulighetene som følger av frihandelsavtalene. Det påligger partene å opprette egne offentlig tilgjengelige nettsider med informasjon om frihandelsavtalen, inkludert avtaleteksten og annen informasjon som partene anser å være nyttig for små og mellomstore bedrifter. Nettsidene skal inkludere lenker til tilsvarende websider hos de andre partene og andre myndigheter, og aktører som publiserer informasjon av interesse for små og mellomstore bedrifter. Informasjon skal være tilgjengelig kostnadsfritt og i den grad det er praktisk mulig, på engelsk.

Kapitlet understreker betydningen av samarbeid mellom partene for å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får tilgang til respektive markeder og for å sikre at det tas hensyn til deres interesser ved gjennomføringen av avtalen. Samarbeidet skal i hovedsak bestå av utveksling av informasjon og dialog om temaer av felles interesse. Mulige temaer for samarbeid som er nevnt er ikke-tariffære handelshindre, utviklingen av digitale vinduer, små og mellomstore bedrifters deltakelse i e-handel og fremme forståelsen og effektiv bruk av immaterielle rettigheter. Samarbeidet skal foregå mellom egne kontaktpunkt som skal utpekes av partene. I Norge har Innovasjon Norge fått oppgaven som kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter. Kapitlet er unntatt fra avtalens bestemmelser om tvisteløsning.