2 EFTAs forhandlinger om protokollen

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene om protokollen startet 25. september 2019 og ble avsluttet 19. januar 2024. EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner. Norge var talsperson for EFTA-statene i forhandlingene.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen, som har hatt medlemmer fra berørte departementer og underliggende etater. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapitlet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet

• Bestemmelser om immaterielle rettigheter: Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner, og forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt i mandatet fra regjeringen og instruksene gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til forhandlingsrunder. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter i EFTAs konsultative komité.

2.2 Norges handel med Chile

Chile utgjør det nest viktigste markedet for norsk næringsliv i Sør-Amerika, etter Brasil, og er en viktig handelspartner for Norge i Latin-Amerika.

Handelen med Chile har økt betydelig de siste årene. Norges vareeksport til Chile utgjorde nesten 2 milliarder kroner i 2023, en økning på 9% fra året før. De viktigste eksportvarene var medisiner/farmasøytiske produkter og kjemiske produkter. Samtidig importerte Norge varer fra Chile for nesten 4,5 milliarder kroner samme år, en økning på hele 72% fra 2022. De viktigste importvarene var uorganiske kjemiske produkter samt dyrefett og oljer. Gjennomsnittlig vekst i import fra Chile de siste fem årene har vært 33%, samtidig som det har vært en gjennomsnittlig vekst i eksport til Chile på 18% i samme periode.

Chile er verdens nest største lakseeksportør, etter Norge, og en stor andel av de 60 selskapene med tilknytning til Norge er enten produsenter, tjeneste- eller vareleverandører til oppdrettsnæringen i Chile.

2.3 Forholdet mellom Norge og Chile

Norge har hatt diplomatiske forbindelser med Chile siden 1919, og det bilaterale forholdet er meget godt. Norge og Chile har utstrakt handelssamarbeid og samarbeid om forskning og utdanning. Det er også betydelige norske næringsinteresser i Chile, spesielt innen akvakultur, fornybar energi, infrastruktur og forsvarsmateriell.

Det gode samarbeidet mellom Norge og Chile har lang tradisjon og startet historisk med felles interesse for fiskeri og hvalfangst. I dag deler landene mange prioriteringer. Blant annet deltar både Norge og Chile aktivt i Havpanelet og samarbeider generelt godt om hav. Landene signerte for eksempel en MoU om havdialog 1. mars 2021, og de første bilaterale havkonsultasjonene fant sted 16. desember samme år. Betydningen av hav og bærekraftig forvaltning reflekteres også i Norge og Chiles antarktissamarbeid under CCAMLR-plattformen1. Innen akvakultur er det tradisjon for besøk på politisk nivå fra Norge under AquaSur som arrangeres i Chile, og tilsvarende fra Chile under AquaNor som arrangeres i Norge. Det er også potensial for økt samarbeid knyttet til blant annet marin forsøpling og ulovlig fiske.

Chiles prioritering av likestilling og menneskerettigheter i sin utenrikspolitikk samsvarer godt med Norges prioriteringer i multilaterale fora, og legger til rette for videre godt partnerskap.

2.4 Den politiske utviklingen i Chile

I 2019 ble det utløst en sosial og økonomisk krise i Chile, som følge av økende misnøye over økonomisk ulikhet, lave lønninger og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester som utdanning og helse. En økning i metropriser utløste omfattende protester, som raskt utviklet seg til et bredt opprør mot det økonomiske systemet og regjeringen. Demonstrantene krevde blant annet en ny grunnlov for å erstatte grunnloven fra diktaturet under Pinochet. Krisen førte til voldelige sammenstøt, menneskerettighetsbrudd og politiske endringer. Som et resultat ble det i 2020 avholdt en folkeavstemning hvor flertallet stemte for en grunnlovsreform. Flere forslag til ny grunnlov har siden blitt utarbeidet, men forslagene har blitt avvist i folkeavstemninger.

Siden Gabriel Boric ble president i Chile i mars 2022, har han ledet den yngste og mest kjønnsbalanserte regjeringen siden demokratiets gjeninnføring i 1990. Likevel har hans regjeringskoalisjon manglet flertall i både underhuset og senatet, noe som har vanskeliggjort gjennomføring av hans ambisiøse reformer. Til tross for noen politiske seire, som innføring av 40-timers arbeidsuke og økning av minstelønnen, har Boric møtt hard kritikk, blant annet for benådninger av personer involvert i demonstrasjonene i 2019. Borics oppslutning på målingene har stabilt ligget på omtrent 30 %, mens andelen misfornøyde er rundt 65 %.

Samtidig er kriminalitet og migrasjon store utfordringer. Kriminaliteten har økt, og migranter fra Bolivia og andre naboland har skapt betydelige humanitære utfordringer. Vold knyttet til Mapuche-konflikten og ekstreme værhendelser har også satt regjeringen under press. Borics utenrikspolitikk prioriterer økonomiske samarbeid, det grønne skiftet og menneskerettigheter.

2.5 Den økonomiske utviklingen i Chile

Chile har historisk hatt betydelig økonomisk stabilitet og velstand, og landet har den tredje høyeste BNP per innbygger i Latin-Amerika. Likevel har det vært flere kriser og utfordringer for Chiles økonomiske utvikling.

Den sosiale og økonomiske krisen høsten 2019 fikk merkbare konsekvenser for chilensk økonomi, rask etterfulgt av koronapandemien. Landets BNP falt med 6% i 2020, men tok seg kraftig opp i 2021 med en økning på rundt 11%. Ifølge Chiles sentralbank var landets økonomiske vekst 0,2 % i 2023, og det anslås en ytterligere vekst på 2-3% i 2024.

Pandemien førte til økt fattigdom, og i 2022 var 14,5% av befolkningen ansett som fattige og 4,5% ble ansett som ekstremt fattige.

Inflasjon har også vært en stor utfordring de siste årene. I 2022 lå inflasjonen på hele 12,8%. Ved utløpet av 2023 var inflasjonen imidlertid tilbake til mer normale nivåer på 3,9%. Selv om arbeidsledigheten har hatt en moderat økning, er antall sysselsatte i 2024 høyere enn noen gang.

Chiles totaleksport falt med 3,7% i 2023 sammenlignet med året før, til en verdi på USD 94,93 milliarder. Chiles økonomi er fortsatt sterkt påvirket av koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina, med påfølgende fluktuasjoner i markedet for råvarer, forstyrrelser i varekjedene, energikrise og restriktiv pengepolitikk. Importen i 2023 var USD 85,5 milliarder, en nedgang på 18,2% fra året før.