8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Lovens formål

Bestemmelsen i § 1 sier at formålet med loven er å sikre en forsvarlig behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser når det er nødvendig å behandle slike opplysninger for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten.

«Behandling» av personopplysninger omfatter for eksempel innsamling, registrering, bruk, organisering, strukturering, lagring, tilpasning, endring, utlevering, overføring, tilgjengeliggjøring og sletting av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 2.

For at behandlingen skal være «forsvarlig» må den skje i samsvar med prinsippene for behandling av personopplysninger i personvernforordningen artikkel 5.

«Særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser» er personopplysninger etter personvernforordningen artiklene 9 og 10. Loven gir ikke behandlingsgrunnlag for alminnelige personopplysninger etter artikkel 6.

Loven gir ikke generell adgang til å behandle personopplysninger. Behandlingsformålene er å «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten». Hvilke handlinger mv. som en skal forebygge, avdekke eller reagere mot, er angitt i § 3.

Formuleringen «forebygge, avdekke eller reagere mot» betyr at loven er ment å dekke alle stadier i idrettens arbeid mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv., hvor det er nødvendig å behandle særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser.

Formuleringen «i idretten» må ses i sammenheng med § 2, hvor det slås fast at loven gjelder Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd.

Loven gir bare behandlingsgrunnlag når det er «nødvendig» for å følge opp behandlingsformålene «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten». Loven kan altså ikke anvendes for andre behandlingsformål. Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene om nødvendighetsvurderinger i punkt 5.4.2 og de generelle merknadene i punkt 6.1.3.

Til § 2 Virkeområde

Første ledd slår fast at loven gjelder for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd. Med «Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité» menes her sentralleddet og tingvalgte organer, som påtalenemnd, domsutvalg og appellutvalg. Med «deres organisasjonsledd» menes idrettskretser, særforbund, særkretser og regioner, idrettsråd og idrettslag. Idrettskretser er et felles organ for idretten i sitt geografiske område. Særforbund organiserer og leder sine idretter, og de har ansvar for konkurransevirksomheten og utvikling av særidretten både nasjonalt og internasjonalt. Særkretser administrerer de enkelte idrettene i sine respektive kretser. Noen særforbund velger å slå sammen flere særkretser til større regioner. Idrettsrådene er en arena for samarbeid mellom lagene i hver enkelt kommune, mellom lagene og kommunale myndigheter, og mellom lagene og idrettskretsen. Idrettslagene utgjør det lokale grunnplanet i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Idrett som ikke er organisert av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd, faller utenfor denne lovens virkeområde.

Annet ledd slår fast at loven også gjelder for Svalbard. Dette samsvarer med virkeområdet til personopplysningsloven. Det er etablert idrettslag på Svalbard som er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.2.3.

Til § 3 Definisjoner

Første ledd definerer «seksuelle overgrep mv.» som handlinger som omfattes av straffeloven §§ 291 til 318. Dette inkluderer blant annet straffebestemmelser om voldtekt, misbruk av overmaktsforhold eller lignende, seksuell handling uten samtykke, seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, seksuell handling med barn under 16 år, seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år, kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon.

Annet ledd definerer «trakassering mv.» som handlinger som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven § 13 første til femte ledd, herunder seksuell trakassering, og straffeloven §§ 185, 267, 267 a og 267 b. § 185 gjelder hatefulle ytringer. § 267 gjelder krenkelse av privatlivets fred, mens §§ 267 a og 267 b gjelder (grov) deling av krenkende bilder mv.

I likestillings- og diskrimineringsloven § 13 annet ledd er trakassering definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Seksuell trakassering er definert som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom», jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13 tredje ledd.

Tredje ledd definerer «vold mv.» som handlinger som omfattes av straffeloven §§ 251, 252, 263, 264, 266, 266 a, 271, 272, 273, 274, 275, 280, 281, 282 og 283, og som overstiger det som etter idrettens regler er godkjente handlinger i en idrett. Dette inkluderer blant annet straffebestemmelser om tvang, trusler, hensynsløs atferd, alvorlig personforfølgelse, kroppskrenkelse, kroppsskade, drap, uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse, uaktsom forvoldelse av død og mishandling i nære relasjoner. Formuleringen «som overstiger det som etter idrettens regler er godkjente handlinger i en idrett» reflekterer at det i idretten i noen sammenhenger aksepteres handlinger fra utøvere som utenfor idrettsarenaen vil være straffbar vold. Et eksempel på dette er kampsport, hvor det forekommer slag og spark som en del av idretten. Definisjonen av vold omfatter handlinger som ligger utenfor akseptert risiko og idrettens regler.

Handlingene etter første til tredje ledd faller inn under loven her selv om de i de konkrete tilfellene ikke blir straffet etter straffelovens bestemmelser. Skyldkrav som følger av straffeloven, er med andre ord ikke relevante i loven her. Også tilfeller hvor det ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil at handlingen ble begått, vil være omfattet av loven her. Handlinger etter annet ledd som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven, faller inn under loven her uavhengig av om de er brakt inn for Diskrimineringsnemnda.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.3.3.

Til § 4 Behandling av særlige kategorier av personopplysninger

Første ledd fastsetter i bokstavene a til g hvilke særlige kategorier av personopplysninger som kan behandles dersom det er nødvendig for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten, og bestemmelsen gir supplerende rettslig grunnlag til personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g.

Kun særlige kategorier av personopplysninger som er listet opp i bokstavene a til g, kan behandles. Genetiske opplysninger, biometriske opplysninger og opplysninger om fagforeningsmedlemskap er ikke listet opp, og bestemmelsen gir dermed ikke anledning til å behandle disse særlige kategoriene av personopplysninger.

Formuleringen «dersom det er nødvendig for å forebygge, avdekke, eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten» betyr at de behandlingsansvarlige i hvert tilfelle må vurdere konkret hvilke av de særlige kategoriene av personopplysninger som er listet opp i bokstavene a til g, som kan behandles. Kun personopplysninger som er relevante, adekvate og nødvendige for formålet kan behandles, og det skal ikke behandles flere personopplysninger enn nødvendig.

Formuleringen «i idretten» må ses i sammenheng med § 2 om lovens virkeområde, hvor det slås fast at loven gjelder for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd.

Nødvendighetsvilkåret, sammen med lovens virkeområde, betyr at behandling av særlige kategorier av personopplysninger i hovedsak vil være aktuelt i tilfeller hvor «seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv.» skjer i forbindelse med trening, konkurranse eller annet arrangement organisert av eller i samarbeid med et organisasjonsledd, eller lovbrudd utført i en relasjon som involverer et tillits- eller ansvarsforhold overfor andre i idretten, se også ordlyden i § 5 første ledd bokstav e. Det betyr handlinger som skjer i en «idrettslig sammenheng», og i merknadene til § 5 første ledd bokstav e gis det en nærmere beskrivelse av hva som menes med dette.

For å ivareta behandlingsformålene i denne loven vil det i de aller fleste tilfellene ikke være nødvendig å behandle særlige kategorier av personopplysninger knyttet til handlinger som personer med tilknytning til idretten har begått i en privat sammenheng. Med privat sammenheng menes at det verken er en klar forbindelse mellom handlingen og den idrettslige aktiviteten eller eksisterer et tillits- eller ansvarsforhold med rot i idretten. Det kan imidlertid være noen få unntakstilfeller hvor det vil være behov for å behandle særlige kategorier av personopplysninger i tilknytning til behandlingen av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter § 5 første ledd bokstav a til d. Slike straffedommer og lovovertredelser kan knytte seg til hendelser som har skjedd både i og utenfor en idrettslig sammenheng.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.5.4.

Til § 5 Behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser

Bestemmelsen fastsetter at det kan behandles personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser når det er nødvendig for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten.

Formuleringen «i idretten» må, i likhet med i § 4, ses i sammenheng med § 2 om lovens virkeområde, hvor det slås fast at loven gjelder for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd.

I bokstavene a til e listes det opp fem sammenhenger hvor Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd gis hjemmel til å behandle slike personopplysninger. Formuleringen «blant annet» betyr at dette ikke er en uttømmende liste. Grensene for hva som utgjør personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter personvernforordningen artikkel 10, er ikke fullstendig klarlagt i praksis. Opplistingen i bokstavene a til e betyr likevel at det først og fremst vil være aktuelt å behandle personopplysninger i disse sammenhengene.

Bokstav a gjelder opplysninger i barneomsorgsattest. Enkelte straffebestemmelser som er relevante for barneomsorgsattesten, er ikke direkte relatert til seksuelle overgrep, trakassering eller vold, for eksempel narkotikaforbrytelser. I arbeidet med politiregisterloven er det gjort en vurdering av hvilke straffebestemmelser som er særlig relevante i lys av formålet om å beskytte barn og unge. Bokstav a gir derfor grunnlag for å behandle personopplysninger knyttet til alle anmerkninger i en barneomsorgsattest.

Bokstav b gjelder opplysninger utlevert fra politiet med hjemmel i politiregisterloven. Dette kan være opplysninger som ikke fremkommer av barneomsorgsattesten, men som er relevante for vurderingen av om en person er skikket eller egnet til å ha omsorg for mindreårige. Bokstav b gir grunnlag for å behandle personopplysninger som utleveres fra politiet etter politiregisterloven §§ 27 og 31.

Bokstav c gjelder opplysninger som gir grunn til å tro at det er behov for å be om fornyet vandelskontroll. Kravet om at det må være «grunn til å tro» at det foreligger et slikt behov, betyr at idretten må ha en viss sikkerhet for at opplysningene er korrekte før de behandles. Kravet samsvarer med omtalen i politiregisterlovens forarbeider, ref. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) punkt 21.7 side 315, om når en bruker av opplysningene kan be om fornyet vandelskontroll.

Bokstav d gjelder opplysninger om dommer om rettighetstap. Dommer om rettighetstap vil i de fleste tilfellene angå forhold som er direkte relevante for behandlingsformålene «forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten». Rettighetstap stammer fra dommer i de alminnelige domstolene, hvor det har blitt vurdert at allmenne hensyn tilsier at en person ikke kan inneha slike verv eller oppgaver som personen er fradømt. Bokstav d gir idretten grunnlag for å behandle personopplysninger om dommer om rettighetstap.

Bokstav e gjelder opplysninger om lovbrudd i forbindelse med trening, konkurranse eller annet arrangement organisert av eller i samarbeid med et organisasjonsledd, eller lovbrudd utført i en relasjon som involverer et tillits- eller ansvarsforhold overfor andre i idretten.

Formuleringen «i forbindelse med trening, konkurranse eller annet arrangement organisert av eller i samarbeid med et organisasjonsledd» dekker blant annet treningsleire, hotellopphold i forbindelse med overnatting før eller etter et idrettsarrangement og organiserte sosiale samlinger i regi av idretten.

Formuleringen «organisert av eller i samarbeid med et organisasjonsledd» tar høyde for at ikke alle arrangementer organiseres i regi av et organisasjonsledd, men heller i samarbeid med et organisasjonsledd. Det kan for eksempel gjelde internasjonale konkurranser som avholdes i Norge, hvor et særforbund oppretter et selskap som står for arrangementet. Slike arrangementer vil være omfattet av bestemmelsen.

«Handlinger som er utført i en relasjon som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor andre i idretten» kan for eksempel gjelde tilfeller hvor en trener har utsatt en utøver for et seksuelt overgrep, men hvor hendelsen ikke har skjedd i forbindelse med trening, konkurranse eller annet arrangement organisert av eller i samarbeid med et organisasjonsledd. Tillits- og avhengighetsforholdet har sin rot i idretten, og handlingen kan derfor sies å være begått i en idrettslig sammenheng.

Med bokstav e stilles det krav om at lovbruddene skjer i en idrettslig sammenheng. Det skal ikke forstås som at lovbruddene kun må skje under selve den idrettslige aktiviteten. Det kan også tenkes tilfeller hvor handlingene skjer i nær tilknytning til den idrettslige aktiviteten, enten direkte i forkant eller direkte i etterkant. Trakassering kan for eksempel foregå over internett eller i en annen form for digital deling. Trakassering gjennom digitale kanaler kan være handlinger begått i en idrettslig sammenheng, gitt at trakasseringen kan relateres til partenes deltakelse i idretten.

Kravet til at lovbruddene må skje i en idrettslig sammenheng betyr samtidig at det etter bokstav e ikke kan behandles personopplysninger om lovbrudd som personer med tilknytning til idretten begår i en privat sammenheng. Med privat sammenheng menes at det verken er en klar forbindelse mellom handlingen og den idrettslige aktiviteten eller eksisterer et tillits- eller ansvarsforhold med rot i idretten.

De behandlingsansvarlige må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om handlingene er begått i en idrettslig sammenheng og følgelig er omfattet av bestemmelsen.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.6.4.

Til § 6 Hvem det kan behandles personopplysninger om

Første ledd lister punktvis opp hvilke personer det kan behandles personopplysninger om. Dette kan omfatte både frivillige og ansatte i idretten, jf. omtale i punkt 6.7.3.1.

«Utøvere» omfatter alle som deltar i idrettsaktiviteter i regi av organisasjonsleddene i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

«Trenere» omfatter alle som har treneroppgaver i et organisasjonsledd i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

«Dommere og funksjonærer som deltar i en idrettskonkurranse» kan for eksempel være rennleder, tidtakere, banemannskap, speakere eller sekretariat.

«Personer som innehar andre verv eller oppgaver i idretten» kan for eksempel være personer som innehar ulike lederoppgaver, anleggsansvarlige, personer som driver kafé- eller kiosksalg, eller foreldre som er med som ansvarlige på turer/treningssamlinger etc.

«Tilskuere» er personer som er til stede ved/overværer et arrangement eller en aktivitet i regi av et organisasjonsledd i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

For nærmere omtale av disse gruppene av personer viser departementet til de generelle merknadene i punkt 6.7.3.1.

Annet ledd fastsetter at det kun kan behandles personopplysninger om personer nevnt i første ledd som har eller skal ha en tilknytning til organisasjonsleddet, eller som har eller skal ha en tilknytning til et underliggende organisasjonsledd.

Formuleringen «har eller skal ha en tilknytning» omfatter for eksempel tilfeller hvor en person er i ferd med å bli tilknyttet et idrettslag, og hvor laget mottar informasjon fra et annet organisasjonsledd om handlinger etter denne loven som personen har begått i tilknytning til tidligere verv eller oppgaver i idretten. Deling av personopplysninger mellom organisasjonsledd for å forhindre nye handlinger fra såkalte «vandrere» i idretten er nærmere omtalt i merknadene til § 7.

For «tilskuere», jf. første ledd bokstav e, skal tilknytning til organisasjonsleddet forstås som at personen er til stede ved / overværer et arrangement eller en aktivitet i regi av det aktuelle organisasjonsleddet.

Bestemmelsen avgrenser behandlingsgrunnlaget kun for organisasjonsleddene i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Dette gjelder idrettskretser, særforbund, særkretser og regioner, idrettsråd og idrettslag, jf. § 2. Sentralleddet og tingvalgte organer, som påtalenemnd, domsutvalg og appellutvalg, kan behandle personopplysninger om personer tilknyttet alle organisasjonsledd.

Det betyr at hvert organisasjonsledd kun skal behandle personopplysninger om personer tilknyttet egen idrett eller eget geografiske område. For eksempel vil Norges Fotballforbund og deres fotballkretser kunne behandle personopplysninger om personer som har eller skal ha en tilknytning til deres fotballklubber, mens Oslo idrettskrets kun kan behandle personopplysninger om personer som har eller skal ha en tilknytning til idrettslag i Oslo.

Tredje ledd gir adgang til å behandle personopplysninger om personer nevnt i første ledd som hadde en tilknytning som nevnt i annet ledd da handlingen skjedde, dersom det er nødvendig for å følge opp en handling som omfattes av denne loven.

Det kan for eksempel være tilfellet dersom en person har meldt seg ut av et idrettslag etter å ha blitt utsatt for en handling som omfattes av § 3, men likevel ønsker at idretten følger opp med sanksjoner overfor personen som har utført handlingene.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.7.3.2.

Til § 7 Deling av personopplysninger

Første ledd gir adgang til å dele personopplysninger med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og med overordnet eller underliggende organisasjonsledd, dersom og i den utstrekning det er nødvendig for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten.

Deling med «Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité» betyr deling med sentralleddet og tingvalgte organer som påtalenemnd, domsutvalg og appellutvalg. Deling med «overordnet» organisasjonsledd betyr for eksempel at en fotballklubb i Oslo kan dele personopplysninger med Norges Fotballforbund, Oslo Fotballkrets og Oslo Idrettskrets. Deling med «underliggende organisasjonsledd» skal kun skje med organisasjonsledd som er tilknyttet en mulig hendelse, eller har mottatt informasjon om en slik hendelse. Det betyr for eksempel at Norges Håndballforbund kan dele personopplysninger med den håndballklubben/håndballgruppen som har et direkte ansvar for å følge opp en konkret sak om et varsel eller annen informasjon om seksuelle overgrep, trakassering eller vold. Særforbundet kan ikke dele personopplysninger med underliggende idrettslag i en generell, forebyggende hensikt. Deling med underliggende organisasjonsledd som ikke er tilknyttet en mulig hendelse eller har mottatt informasjon om slik hendelse, vil ikke oppfylle nødvendighetsvilkåret i første ledd første punktum.

Formuleringen «dersom og i den utstrekning det er nødvendig» betyr at behandlingsansvarlige i hvert tilfelle må vurdere i hvilket omfang det er nødvendig å dele personopplysninger for å forebygge, avdekke eller reagere mot seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv. i idretten. Det skal legges en streng nødvendighetsvurdering til grunn, og det kreves særlig varsomhet ved deling når barn er involvert.

Etter bestemmelsen skal man «så langt som mulig» skjerme identiteten til dem som er utsatt for handlingene. Det betyr at det ikke er en absolutt plikt til å skjerme identiteten til dem som er utsatt for handlingene, da det i noen tilfeller kan være helt nødvendig å dele slike personopplysninger, for eksempel i saker som skal behandles i påtalenemnd, domsutvalg og appellutvalg. I disse tilfellene vil poenget med delingen falle bort ettersom sakene ikke kan forfølges videre hvis identiteten til dem som er utsatt for handlingene, ikke kan deles. Likevel er slik deling kun aktuell i tilfeller hvor det faktisk er nødvendig å dele identiteten til dem som er utsatt for handlingene. I andre tilfeller hvor det ikke er nødvendig å dele slik informasjon, skal identiteten skjermes.

Annet ledd åpner for å dele personopplysninger med andre organisasjonsledd enn dem som er nevnt i første ledd, dersom man har grunn til å tro at en person skal ha en tilknytning til det organisasjonsleddet opplysningene deles med.

Bestemmelsen gir adgang til å dele personopplysninger på tvers av idrettsorganisasjonen, og på tvers av særidretter, dersom det er nødvendig for å forebygge ny(e) «seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv.» i idretten. Det vil for eksempel gjelde deling mellom to idrettslag, mellom to særforbund eller mellom et særforbund og et idrettslag tilknyttet et annet særforbund. Det kan være aktuelt når en person er trener i flere idrettslag samtidig, og et av lagene blir oppmerksom på at personen har en dom som tilsier at det må innhentes ny barneomsorgsattest. Bestemmelsen skal også omfatte tilfeller hvor det er behov for å forebygge nye handlinger fra «vandrere». Med «vandrere» menes personer som søker seg til andre verv i idretten, gjerne andre steder i landet, når det foreligger varsler eller annen informasjon om at personen har begått handlinger som dekkes av lovforslaget.

Bestemmelsen gir kun adgang til å dele personopplysninger i tilfeller hvor den som deler, «har grunn til å tro at en person skal ha en tilknytning til det organisasjonsleddet opplysningene deles med». Det gis ikke adgang til å dele personopplysninger med et bredt utvalg av organisasjonsledd i forebyggende øyemed. I alle tilfeller må deling av personopplysninger vurderes opp mot ivaretakelse av det konkrete formålet, og delingen må stå i forhold til inngrepet som gjøres i de registrertes personvern. Det er ikke adgang til å dele personopplysninger med organisasjoner som faller utenfor lovens virkeområde.

Bestemmelsen inneholder en absolutt plikt til å skjerme identiteten til dem som er utsatt for handlingene. Formålet med deling av personopplysninger etter annet ledd, som for eksempel kan være å hindre nye handlinger fra vandrere, vil kunne ivaretas uten å avsløre identiteten til dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep, trakassering eller vold.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.8.3.

Til § 8 Tilgangsstyring og taushetsplikt

Første ledd sier at den behandlingsansvarlige skal sørge for tilgangsstyring, slik at personer tilknyttet organisasjonsleddet bare har tilgang til personopplysninger som nevnt i §§ 4 og 5, dersom og i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle formålene nevnt i disse bestemmelsene.

Med «tilgangsstyring» menes at den behandlingsansvarlige skal begrense antallet personer som har tilgang til de aktuelle personopplysningene. Hvert organisasjonsledd må definere hvilke roller som skal håndtere forebygging, avdekking og reaksjoner mot «seksuelle overgrep, trakassering eller vold mv.», slik at kun personer som har konkrete oppgaver i oppfølgingen av hendelser, har tilgang til aktuelle personopplysninger.

Annet ledd sier at personer som har tilgang til personopplysninger etter denne loven, er underlagt taushetsplikt med hensyn til de nevnte opplysningene. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at opplysningene kan behandles i samsvar med bestemmelsene i denne loven, utleveres til politiet, gjøres kjent for dem som de direkte gjelder eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker.

Formuleringen «kan behandles i samsvar med bestemmelsene i denne loven» betyr for eksempel at de behandlingsansvarlige kan dele personopplysninger i henhold til bestemmelsene i § 7. Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for at idretten kan utlevere personopplysninger til politiet i den utstrekning det er nødvendig for at politiet skal kunne etterforske straffbare handlinger. Opplysninger kan også «gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker». Dette unntaket skal ha samme innhold som regelen i forvaltningsloven § 13 a nr. 1.

Departementet viser for øvrig til de generelle merknadene i punkt 6.9.3.

Til § 9 Forskrifter

Bestemmelsen gir departementet adgang til å gi forskrift om behandling av personopplysninger etter denne loven, blant annet nærmere regler om behandlingsansvarlig, hvilke personopplysninger som kan behandles, lagringstid og sletting av personopplysninger.

Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 6.10.3 for en nærmere drøfting av behovet for å gi forskrift.