7 Merknader til lovforslaget

Til § 1 Lovens formål

Lovens formål er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Husholdningskunder vil ha de samme rettighetene som etter strømstønadsloven, men strømstønadsordningen utvides til også å omfatte fjernvarmekunder. Loven introduserer i tillegg en ordning for sikring av strømpris og fjernvarmepris, omtalt som Norgespris. Norgespris er utformet for husholdningene, og formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile priser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Dette blir spesielt viktig i en tid med volatile og tidvis svært høye kraftpriser. Fritidsboligkunder gis også mulighet til prissikring gjennom Norgespris.

Til § 2 Virkeområde

Bestemmelsen regulerer lovens geografiske virkeområde, og slår fast at loven skal gjelde på norsk landterritorium.

Til § 3 Forvaltning av ordningene – strøm

Bestemmelsen viderefører og utvider strømstønadsloven § 3. Bestemmelsen er utvidet til å omfatte Norgespris, og beskriver rollefordelingen mellom aktørene i Norgespris og strømstønadsordningen for strømforbruk.

Første ledd beskriver Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sine plikter i begge ordningene. RME skal beregne og offentliggjøre stønadssatser for strømstønadsordningen. Dette tilsvarer RME sin oppgave i dagens strømstønadsordning. Tilsvarende som i dagens strømstønadsordning, skal RME også ha ansvaret for overføring av strømstønad til nettselskapene. RME skal videre være ansvarlig for overføring av prissikringsbeløp til nettselskapene i henhold til § 9, og motta prissikringsbeløp innbetalt av kundene. Bestemmelsen slår fast at RME skal føre tilsyn med begge ordningene.

Andre ledd etablerer nettselskapenes plikter i strømstønadsordningen, og er hovedsakelig sammenfallende med nettselskapenes plikter i strømstønadsloven. Nettselskapene skal beregne stønadsbeløp og betale ut stønaden til nettkunder som har rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av RME. Bestemmelsen er endret fra strømstønadslovens § 3, ved at den ikke lenger inneholder stønadsgrunnlag.

Bestemmelsens tredje ledd omfatter nettselskapenes plikter knyttet til det økonomiske oppgjøret for kunder som deltar i Norgespris. Nettselskapene skal betale ut eller kreve inn netto prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom spotprisen per time i budområdet og referanseprisen multiplisert med nettkundens avregnede forbruk. Prissikringsbeløp beregnes time for time. Det er netto prissikringsbeløp per måned som skal betales ut eller kreves inn av nettselskapet.

Fjerde ledd reflekterer kraftleverandørens plikter ved gjennomfakturering for begge ordningene. Bestemmelsen slår fast at kraftleverandøren skal sikre at stønadsbeløp i strømstønadsordningen og netto prissikringsbeløp i Norgespris som er fastsatt av nettselskapet, skal tilfalle kunden ved fakturering.

Femte ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om nærmere bestemmelser om forvaltning av begge ordningene, blant annet om behandling av personopplysninger.

Til § 4 Forvaltning av ordningene – fjernvarme

Bestemmelsen slår fast hvordan ordningene for fjernvarmekundene skal forvaltes og administreres.

Første ledd slår fast at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal beregne og offentliggjøre stønadssatser, og føre tilsyn med ordningene. Tilsyn omfatter blant annet informasjon og veiledning om regelverk, kontroll med at regelverket følges og reaksjoner på brudd på regelverket. Et tilsyn kan kontrollere ulike områder. Eksempler på tilsynsområder kan være om fjernvarmekunder har fått stønad for forbruk som overstiger forbrukstaket eller om stønad er utbetalt til næringskunder.

Andre ledd fastslår at departementet kan utpeke en aktør som har ansvaret for overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra fjernvarmeselskapet. Aktøren kan være en statlig virksomhet eller et statlig selskap.

Tredje ledd omhandler administrasjonen av strømstønadsordningen for fjernvarme. Det slås fast at fjernvarmeselskapet skal beregne stønadsbeløp og betale ut stønad til fjernvarmekunder som har rett til stønad, etter at stønadssatsene er fastsatt av NVE. Fjernvarmeselskapets rolle skal tilsvare nettselskapets rolle i strømstønadsordningen for strømkunder.

I fjerde ledd reguleres forvaltningen av Norgespris. Det er fjernvarmeselskapet som skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i Norgespris for fjernvarme, og betale ut eller kreve inn prissikringsbeløp. Fjernvarmeselskapet får tilsvarende rolle som nettselskapene har i Norgesprisordningen for strømkunder. Med prissikringsbeløp for fjernvarme menes differansen mellom månedlig gjennomsnittlig elspotpris i budområdet og referanseprisen, multiplisert med fjernvarmekundens avregnede forbruk.

Bestemmelsens femte ledd presiserer at det er fjernvarmeselskapet som skal sikre at stønadsbeløp og prissikringsbeløp tilfaller fjernvarmekunden ved fakturering.

Sjette ledd slår fast at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene, herunder om behandling av personopplysninger.

Til § 5 Rett til strømstønad

Bestemmelsen er hovedsakelig en videreføring av strømstønadsloven § 4.

Etter første ledd er det nettkunder som har husholdningsforbruk som har rett til stønad etter ordningen. Næringsdrivende har ikke rett på stønad.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad, og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet.

Tredje ledd fastslår, tilsvarende som i strømstønadsloven, at uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan avgjøres av RME etter henvendelse fra nettkunde. RME skal avgjøre saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage på enkeltvedtaket til Energiklagenemnda. Bestemmelsen er endret fra strømstønadsloven § 4 der enkeltvedtak fattet av RME ikke kunne påklages.

Til § 6 Beregning av strømstønad

Bestemmelsen viderefører § 5a i strømstønadsloven med noen endringer.

Etter første ledd skal RME beregne og offentliggjøre stønadssatser.

Bestemmelsens andre ledd legger til grunn at nettselskapene skal beregne stønadssatser fortløpende og automatisk. Stønadssatsene skal beregnes time for time basert på følgende formel: stønadsgrad multiplisert med (elspotpris i budområdet hvor nettkunden er tilknyttet – terskelverdi). Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift, det vil si at kundene som skal betale merverdiavgift får justert beløpet tilsvarende. Bestemmelsen er endret fra strømstønadsloven § 5a ved at tallfesting av stønadsgrad er tatt ut av lovbestemmelsen.

Bestemmelsens tredje ledd slår fast at nettselskapet i forbindelse med fakturering skal beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og nettkundens timesforbruk.

Det følger av fjerde ledd at departementet fastsetter stønadsgrad og terskelverdi i forskrift.

Etter femte ledd kan departementet gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av et forbrukstak. Departementet kan videre forskriftsfeste beregning av stønad for kunder uten timesmåling. Departementet kan også i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.

Til § 7 Utbetaling av strømstønad

Bestemmelsen viderefører § 6 i strømstønadsloven uten materielle endringer.

Etter første ledd skal stønaden komme til fradrag i fakturert nettleie fra nettselskapet. Dersom nettleien faktureres separat og stønaden overstiger nettleien, skal det overskytende beløp utbetales til nettkunden senest ved fakturaforfall.

Det følger av andre ledd at dersom kunden gjennomfaktureres skal kraftleverandør sørge for at utbetaling til nettkunden skjer gjennom fradrag på faktura. Dersom stønadsbeløpet overstiger nettleien, skal nettselskapet overføre overskytende beløp til kraftleverandøren.

Etter tredje ledd skal informasjon om forbruk og stønadsbeløp fremgå av fakturaen fra kraftleverandøren som utfører gjennomfakturering, eller på faktura fra nettselskapet. Det skal gis informasjon til nettkunden om at stønadssatser time for time offentliggjøres av RME.

Fjerde ledd slår fast at for nettselskap med leveringsplikt gjelder første og tredje ledd tilsvarende.

Til § 8 Ordning for sikring av strømpris

Bestemmelsen regulerer Norgespris.

Etter første ledd kan nettkunder som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk delta i ordningen for sikring av strømpris (Norgespris). Dette er et frivillig alternativ til strømstønad. Kunder som ikke velger Norgespris, vil fortsette å motta strømstønad. Bestemmelsen avgrenses mot næringskunder. En næringskunde som er feilregistrert som husholdning, eller en fritidsbolig som brukes som ledd i næringsvirksomhet, har ikke rett til å delta i ordning for sikring av strømpris. Nettkunden må selv kontakte nettselskapet og be om deltakelse i ordningen.

Nettselskapet skal på forespørsel fra kunden tilby deltakelse i Norgespris. Kunden må samtykke til å delta i ordningen og inngår ved samtykket en avtale med nettselskapet. Det er kun nettkunden som er registrert på målepunktet som kan inngå avtale om Norgespris. Avtalen som inngås med nettselskapet er ikke et forbrukerkjøp, jf. loven § 11.

Deltakelse i ordningen påvirker ikke nettkundens strømavtale med kraftleverandør. Nettkundens målepunkt bindes ut prisperioden dersom nettkunden velger å delta i ordning for sikring av strømpris. Ved ordningens oppstart vil prisperioden være 15 måneder, fra 1. oktober 2025 frem til 31. desember 2026. Påfølgende prisperioder vil sammenfalle med kalenderåret. Målepunktet vil være bundet ut prisperioden selv om nettkunden som inngikk avtalen flytter.

Nettkunden mister retten til strømstønad i samme periode som nettkunden deltar i Norgespris. Dersom nettkunden ikke tar et aktivt valg om å delta i Norgespris når bindingstiden for målepunktet er utløpt, vil nettkunden igjen ha rett til å motta strømstønad.

I bestemmelsens andre ledd fremgår ordningens beregningsmodell. Nettselskapet skal beregne et månedlig beløp for prissikring for strøm for nettkunden basert på målt strømforbruk og en referansepris. Bestemmelsen legger til grunn at kunden vil motta et beløp i forbrukstimer hvor elspotprisen overstiger referansepris, som skal tilsvare elspotpris fratrukket referansepris. I forbrukstimer med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket spotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. Det vil si at kundene som skal betale merverdiavgift, får justert beløpet tilsvarende.

Etter tredje ledd skal elspotprisen være timespris i budområdet som nettkunden tilhører. Det skal foretas netto beregning per måned, både for tilskudd til nettkunden og betaling fra nettkunden. Beregningene skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller på det tidspunktet hvor nettkunden sier opp nettavtalen. Tilfeller hvor nettkunden sier opp nettavtalen kan for eksempel være i forbindelse med flytting. Det vil da være behov for at nettselskapet foretar et sluttoppgjør med nettkunden som er tilknyttet målepunktet.

I bestemmelsens fjerde ledd fremkommer det at departementet fastsetter referanseprisen i forskrift. Bestemmelsen slår fast at fastsettelsen av referansepris i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet på strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Fastsatt referansepris i ordningen har 12 måneders varighet med mindre annet fremgår av forskrift. Det vil si at referanseprisen som er fastsatt vil være tilgjengelig for kundene i 12 måneder. Ved ordningens oppstart vil fastsatt referansepris ha en varighet på 15 måneder, fra 1. oktober 2025 frem til 31. desember 2026. Departementet kan i forskrift bestemme at referanseprisen skal ha lengre eller kortere varighet enn 12 måneder.

Bestemmelsens femte ledd etablerer en klagerett for kunden tilsvarende som i § 5. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen, kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos RME. Avgjørelsen fra RME vil være et enkeltvedtak som kan påklages. Departementet gir forskrift som fastsetter at enkeltvedtak kan påklages til Energiklagenemnda.

Bestemmelsens sjette ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om ordningen i forskrift, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, bindingstid, utbetaling og forbrukstak, samt regler om administrering av ordningen.

Til § 9 Gjennomføring av ordning for sikring av strømpris

Bestemmelsen gir regler for gjennomføring av ordning for sikring av strømpris (Norgespris).

Etter første ledd må nettkunden samtykke til å delta i Norgespris, og inngår ved det et avtaleforhold med nettselskapet sitt.

I bestemmelsens andre ledd fremgår det at nettselskapet skal beregne prissikringsbeløp til den enkelte nettkunde etter beregningsmodell i § 8. Videre beskrives hvordan månedlig oppgjør mellom nettselskap og RME skal foregå. Med netto prissikringsbeløp menes total netto for nettselskapets kunder omfattet av ordningen. Bestemmelsen presiserer at dersom kunden misligholder betalingsforpliktelsen og har utestående prissikringsbeløp, kan nettselskapet forfølge kravet overfor nettkunden.

Bestemmelsens tredje ledd åpner for at ved oppstart av nyere nettanlegg eller ved anleggsovertagelse, kan beregningen av prissikringsbeløp etter § 8 gjøres for et kortere tidsrom enn en måned.

Fjerde ledd slår fast at for nettselskap med leveringsplikt gjelder første og andre ledd tilsvarende.

Femte ledd slår fast at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om forvaltning av ordningen.

Til § 10 Valg av teknisk løsning ved gjennomføring av ordning for sikring av strømpris

Bestemmelsen gir RME myndighet til å bestemme hvilken teknisk løsning nettselskapene og avregningsansvarlig skal benytte ved den praktiske gjennomføringen av Norgespris. Det innebærer at RME bl.a. kan bestemme hvilke tekniske løsninger som skal benyttes når kunden samtykker til deltakelse i ordningen for å sikre et sikkert samtykke.

Til § 11 Forholdet til annet regelverk

Bestemmelsen slår fast at avtalen som inngås mellom nettkunde og nettselskap når kunden samtykker til deltakelse i ordning for sikring av strømpris ikke er et forbrukerkjøp, og at forbrukerkjøpsloven ikke kommer til anvendelse.

Lovforarbeidene underbygger at «overføring av elektrisk energi» er nettselskapenes monopolvirksomhet, altså den fysiske transporten og leveringen av strøm. Departementet viser til Ot.prp. nr. 114 (2004–2005), hvor redegjørelsen for den faktiske situasjonen som var gjenstand for lovregulering i punkt 3.2 inneholder formuleringer som «[o]verføring av elektrisk energi fra produsent til sluttbruker skjer gjennom et nettverk av kabler, linjer mv. (kraftnettet)» og «[d]et enkelte nettselskap har monopol på overføringstjenester innenfor sitt geografiske område». Uttalelsene underbygger at en avtale om Norgespris mellom en forbruker og et nettselskap ikke omfattes av forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav d.

Til § 12 Rett til strømstønad for fjernvarmekunder

Bestemmelsen etablerer strømstønadsordning for fjernvarmekunder.

Bestemmelsens første ledd slår fast at det er husholdningskunder tilknyttet konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg som har rett til stønad. Bestemmelsen avgrenser mot næringskunder.

Andre ledd slår fast at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad.

Det slås fast i tredje ledd at uenighet mellom fjernvarmekunden og fjernvarmeselskapet om rett til å bli omfattet av ordningen kan avgjøres av NVE etter henvendelse fra fjernvarmekunden. NVE avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.

Til § 13 Beregning av strømstønad for fjernvarmekunder

Bestemmelsens første ledd slår fast at NVE skal beregne og offentliggjøre gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert budområde, som utgjør stønadsgrunnlaget. Prisen skal beregnes som et aritmetisk gjennomsnitt av alle timespriser.

Det følger av andre ledd at NVE skal beregne og offentliggjøre stønadssatser. Stønadssatsene beregnes månedlig basert på følgende formel: stønadsgrad x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).

Tredje ledd pålegger fjernvarmeselskapet å beregne stønad for hver enkelt fjernvarmekunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og målt månedlig fjernvarmeforbruk. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift, det vil si at kundene som skal betale merverdiavgift får justert beløpet tilsvarende.

Etter fjerde ledd kan departementet gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og krav til måling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad for fjernvarmeforbruk.

Til § 14 Utbetaling av strømstønad

Første ledd i bestemmelsen slår fast at stønaden skal komme til fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Bestemmelsen presiserer at stønaden skal utbetales månedlig.

Andre ledd slår fast at informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra fjernvarmeselskapet. Dette skal sikre kunden informasjon om stønadsbeløpet. Fjernvarmeleverandøren skal også informere fjernvarmekunden om at stønadssatser offentliggjøres av NVE.

Til § 15 Ordning for sikring av fjernvarmepris

Bestemmelsen regulerer ordning for sikring av fjernvarmepris til fjernvarmekunder (Norgespris).

Det følger av første ledd at på forespørsel fra fjernvarmekunden skal fjernvarmeselskapet tilby deltagelse i ordning for sikring av fjernvarmepris. Både husholdnings- og fritidsboligkunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon kan delta i ordningen. Bestemmelsen presiserer at energimåleren til fjernvarmekunden bindes ut prisperioden hvis fjernvarmekunden velger å inngå avtale om sikring av fjernvarmepris. Med energimåler menes måler som står i punktet der fjernvarmeselskapet beregner kundens fjernvarmeforbruk som danner grunnlag for fakturering. Fjernvarmekunden taper rett til strømstønad for fjernvarme i samme tidsrom som fjernvarmekunden deltar i Norgespris.

Andre ledd slår fast at fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp per måned for fjernvarmekunde nevnt i første ledd, basert på målt fjernvarmeforbruk og referansepris.

Tredje ledd fastsetter at elspotpris skal være gjennomsnittlig månedspris i budområdet kunden tilhører.

Det følger av fjerde ledd at fjernvarmeselskapet skal kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom fjernvarmekunden sier opp fjernvarmeavtalen.

Femte ledd etablerer en klagerett for kunden. Ved uenighet mellom fjernvarmekunde og fjernvarmeselskap om rett til å bli omfattet av ordningen, kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos NVE. Avgjørelsen fra NVE vil være et enkeltvedtak som kan påklages til Energidepartementet.

Sjette ledd slår fast at departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om metode og tidsintervall for beregning av prissikringsbeløp, hvem som er omfattet, fakturering, måling, bindingstid, utbetaling og forbrukstak, samt administrering av ordningen.

Til § 16 Gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris

Bestemmelsen gir regler for gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris.

Etter første ledd må fjernvarmekunden samtykke til å delta i ordningen om Norgespris og inngår ved det et avtaleforhold med fjernvarmeselskapet sitt.

Andre ledd slår fast at fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp etter § 15. Det stilles følgelig krav til månedlig beregning av prissikringsbeløp og månedlig innkreving eller utbetaling av prissikringsbeløpet. Netto utbetalt prissikringsbeløp fra fjernvarmeselskap til fjernvarmekunde skal refunderes fra en aktør utpekt av departementet. Netto skyldig prissikringsbeløp fra fjernvarmekunde til fjernvarmeselskap skal overføres fra fjernvarmeselskapet til en aktør utpekt av departementet.

Av tredje ledd følger det at fjernvarmeselskapet må rapportere kundeinformasjon, månedlig forbruk og prissikringsbeløp til den aktøren departementet utpeker.

Fjerde ledd slår fast at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om administrasjon av ordningen.

Til § 17 Valg av teknisk løsning ved gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris

Bestemmelsen slår fast at den aktøren departementet utpeker kan bestemme hvilken teknisk løsning som fjernvarmeselsskapene skal benytte for gjennomføring av Norgespris.

Til § 18 Krav til måling og fakturering

Bestemmelsen pålegger fjernvarmeselskapene å måle og fakturere fjernvarmekundene på månedlig basis.

Til § 19 Husholdningskunder av fjernvarmeanlegg uten konsesjon (nærvarme)

Bestemmelsen slår fast at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om utforming av rettigheter og plikter for fjernvarmeanlegg som ikke er konsesjonspliktige etter energiloven, og for husholdningskunder av disse anleggene.

Til § 20 Forholdet til annet regelverk

Bestemmelsen slår fast at en avtale om sikring av fjernvarmepris ikke er et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven, og at forbrukerkjøpslovens regler derfor ikke kommer til anvendelse.

Til § 21 Krav til regnskapsmessig skille

Etter bestemmelsen plikter fjernvarmeselskapene å føre egne prosjektregnskap og opprette separate kontoer knyttet til administrasjonen av ordning for sikring av fjernvarmepris og strømstønad for fjernvarme. Fjernvarmeselskapet må fremlegge årlig bekreftelse fra revisor på at det er ført separate prosjektregnskap og at det er benyttet separate kontoer. Ved å pålegge egne prosjektregnskap og fremleggelse av revisorbekreftelse, sikrer man kontroll med at midlene som overføres fra den aktøren departementet utpeker, ikke tilflyter konkurranseutsatt virksomhet. Kravet til at fjernvarmeselskapet må benytte separat konto vil videre avbøte en eventuell likviditetsfordel som følge av ordningen.

Til § 22 Hensyn til kraftsituasjonen

Bestemmelsen slår fast at departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen. Energimyndighetene og Statnett har i dag et sett av regler, virkemidler og verktøy for å håndtere situasjoner der det er stor sannsynlighet for energiknapphet. Selv om sannsynligheten for at det skal oppstå en alvorlig knapphetssituasjon er lav, åpner bestemmelsen for at justering av ordningene kan inngå som en del av energimyndighetenes tilgjengelige virkemidler når det er utsikter til en anstrengt kraftsituasjon.

Til § 23 Rapportering, kontroll og tilsyn

Bestemmelsen viderefører, utvider og presiserer § 7 i strømstønadsloven. Bestemmelsen er justert for å hensynta ordningene for fjernvarmekunder.

Etter første ledd skal nettselskapene hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til RME en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene for strømkunder og innbetalinger av prissikringsbeløp fra nettkundene etter § 9. I første ledd annet punktum slås det fast at fjernvarmeselskapene skal oversende til den aktøren departementet utpeker, en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra fjernvarmekundene etter § 15.

Andre ledd gir RME myndighet til å gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til ordningene for strømkunder. Tilsvarende gis NVE myndighet til å gi nødvendige pålegg for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning fjernvarme.

Tredje ledd slår fast at RME fører tilsyn med begge ordningene for strømkunder og at NVE fører tilsyn med begge ordningene for fjernvarmekunder.

Til § 24 Innhenting av opplysninger

Bestemmelsen viderefører i hovedsak § 8 i strømstønadsloven, men er utvidet til å omfatte begge ordningene for strømkunder, samt innta regulering av ordningene for fjernvarmekunder. Bestemmelsens første ledd slår fast at RME kan pålegge nettselskaper, kraftleverandører og Elhub, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven og kontrollen av denne.

Andre ledd slår fast at NVE kan pålegge fjernvarmeselskaper, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven og kontrollen av denne. Det presiseres videre at den aktøren departementet utpeker kan pålegge fjernvarmeselskapet å gi opplysninger for kontroll av stønad eller prissikringsbeløp. Etter tredje punktum skal den aktøren som departementet utpeker, uten hinder av taushetsplikt, på forespørsel dele innhentende opplysninger med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Tredje ledd pålegger boligselskap å gi den informasjonen som tilsynsmyndigheten må ha for gjennomføringen av ordningen. Boligselskap kan inneha informasjon som er nødvendig for gjennomføringen av ordningen, særlig i tilknytning til forbrukstak.

Til § 25 Tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp

Bestemmelsen viderefører og justerer § 9 i strømstønadsloven. Bestemmelsen er endret slik at den omfatter begge ordningene, så den også reflekterer ordningene for fjernvarmekunder.

RME gis i første ledd hjemmel til å fatte vedtak om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad. Tilbakebetalingsplikten omfatter både nettkunder som rettmessig er omfattet av ordningene, men som har mottatt uriktig beløp, samt kunder som ikke rettmessig er omfattet av ordningene. Det kan eksempelvis være der nettkundens registrering åpenbart ikke stemmer med de faktiske forholdene eller ved bevisst feilregistrering for å tilpasse seg ordningene.

RME kan videre fatte vedtak om tilbakebetaling av uriktig beregnet prissikringsbeløp. Det omfatter både uriktig utbetalt prissikringsbeløp til kunde og uriktig innbetalt prissikringsbeløp fra kunde. Tilbakebetalingskravet fremmes mot nettkunden. I tilfeller der det er innbetalt uriktig prissikringsbeløp fra kunden rettes tilbakebetalingskravet mot nettselskapet.

Departementet kan gi forskrift om klagebehandling i Energiklagenemnda.

Andre ledd slår fast at NVE kan fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp for fjernvarme, på tilsvarende måte som RME kan fatte vedtak om krav om tilbakebetaling fra strømkunder. Vedtaket kan påklages til departementet.

I henhold til bestemmelsens tredje ledd kan RME og NVE innenfor sine respektive ansvarsområder frafalle krav om tilbakebetaling helt eller delvis.

Etter fjerde ledd skal krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd forfalle til betaling tre uker etter at kravet er sendt til skyldner.

Femte ledd slår fast at departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp, herunder om tilbakebetaling til nettselskapet uten at det er fattet vedtak etter første ledd.

Til § 26 Tvangsmulkt

I første ledd slås det fast at RME kan fastsette tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 ved overtredelser av denne lov eller ved overtredelse av bestemmelser eller pålegg i gitt medhold av loven. Formålet med å ilegge tvangsmulkt er å sikre etterlevelse av loven, og tilhørende forskrifter og enkeltvedtak.

Etter andre ledd kan NVE fastsette tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 ved overtredelser av reglene i tilknytning til strømstønad for fjernvarme og ordning for sikring av fjernvarmepris.

I bestemmelsens tredje ledd slås det fast at tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som er fastsatt. Dette er i tråd med forvaltningslovens alminnelige regler om at det er myndigheten som bestemmer når mulkten begynner å løpe.

Fjerde ledd slår fast at tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Til § 27 Forskrifter

Bestemmelsen tilsvarer delvis § 11 i strømstønadsloven.

Bestemmelsen slår fast at departementet kan gi forskrift til utfylling av denne loven.

Til § 28 Varighet

Bestemmelsen slår fast at regler gitt i eller i medhold av denne loven gjelder til og med 31. desember 2029. En eventuell forlengelse av ordningene ut over denne perioden vurderes i lys av situasjonen i kraftmarkedet, hvilken effekt ordningene har hatt og behovet fremover.

Til § 29 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.