2 Ordninger for strøm

2.1 Bakgrunn for lovforslaget

2.1.1 Kort om utviklingen i kraftprisene

Utviklingen i kraftprisene avhenger av mange faktorer, herunder den løpende ressurssituasjonen innad i Norge. Dette inkluderer forhold som fyllingsgraden i vannmagasiner, snømengde i fjellet, temperaturer og vindforhold. Det norske kraftsystemet har i mange tiår vært knyttet til det europeiske kraftsystemet gjennom overføringsforbindelsene til andre land. Det gjør at europeiske forhold også påvirker norske kraftpriser.

Med et væravhengig kraftsystem, har Norge lang erfaring med at kraftprisene kan variere mellom sesonger og år. For eksempel har år med lite tilsig til vannkraftverkene, såkalte tørrår, ført til perioder med relativt høyt prisnivå. Fra andre halvår 2021, gjennom 2022 og inn i 2023 oppsto imidlertid en ny situasjon med et prisnivå i sørlige deler av landet som man ikke tidligere hadde erfart. Samtidig oppsto det store prisforskjeller mellom sørlige og nordlige deler av Norge. Den viktigste forklaringen på de høye kraftprisene var energiknappheten som oppsto i Europa som en følge av Russlands angrep på Ukraina. Dette skjedde samtidig med den pågående energiomleggingen i Europa.

Kraftprisene har falt jevnt siden de var på sitt høyeste i 2021–2022, men det er fortsatt betydelige prisforskjeller mellom sør og nord. I 2024 var gjennomsnittprisen for strøm 58 øre/kWh i prisområdet som dekker Sørvest-Norge (NO2), mens kraftprisene i prisområdet som dekker Nord-Norge (NO4) i gjennomsnitt var 27 øre/kWh. Til sammenlikning var gjennomsnittsprisen i NO2 213 øre/kWh i 2022 og 90 øre/kWh i 2023.

Selv om gjennomsnittsprisene har gått ned det siste året, preges kraftmarkedet i større grad av volatile og tidvis svært høye priser i sørlige deler av landet. Dette er en utvikling departementet forventer å se mer av fremover. Skiftende værforhold i Norge og i landene rundt oss får større utslag når andelen uregulerbar kraftproduksjon øker, samtidig som situasjonen i det europeiske energimarkedet er preget av mer usikkerhet i kjølvannet av energikrisen de siste årene. Dette påvirker kraftprisene.

2.1.2 Behovet for endringer

Norge skiller seg fra de fleste andre land ved at en stor andel av husholdningene avregnes mot timesvise kraftpriser i engrosmarkedet, og med lav andel fastpriskontrakter. Ved utgangen av 2024 var kun 3,1 pst. av husholdningenes strømforbruk knyttet til en fastprisavtale med en kraftleverandør, og hele 94,7 pst. knyttet til en spotprisavtale. Svingningene i kraftpriser og den løpende utviklingen i kraftmarkedet fra dag til dag, har derfor større direkte påvirkning på strømkostnadene til husholdninger i Norge enn i andre europeiske land. Samtidig er kompleksiteten i kraftmarkedet stor og økende, noe som gjør at det er vanskelig for mange husholdninger å orientere seg om den løpende markedsprisen for kraft. Videre er det rimelig å anta at nye reformer i kraftmarkedet, som den planlagte overgangen fra 60 til 15 minutters avregning av spotprisene i engrosmarkedene, vil gjøre det mer krevende for husholdningene å orientere seg om det løpende prisbildet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde strøm i 2021 hele 84 pst. av den totale energibruken i norske husholdninger. Til sammenligning utgjorde strøm i gjennomsnitt bare 25 pst. av energibruken i boliger i EU i 2020. Av energien som går til oppvarming i EU, utgjorde strøm kun omtrent 5 pst. i gjennomsnitt. I Norge står strøm derimot for nesten tre fjerdedeler av energibruken til oppvarming og for rundt 95 pst. av energi til vannvarming. Norske husholdninger har dermed en langt større andel av samlet energibruk eksponert mot volatile strømpriser enn husholdninger i resten av Europa.

Husholdninger i de sørlige prisområdene i Norge har siden midten av 2021 opplevd en betydelig økning i utgiftene til strøm. Strømstønadsordningen som ble innført i slutten av 2021 har bidratt til å skjerme husholdningene mot de største pristoppene de siste årene. Det er fortsatt et høyere prisnivå i sørlige deler av Norge enn det som historisk har vært kraftprisnivået i årene før 2021-2022. Videre er det fortsatt store forskjeller i kraftpriser, og dermed strømutgiftene, til husholdninger som bor sør og nord i landet. I første kvartal 2025 var kraftprisen i Nord-Norge (NO4) i gjennomsnitt 8 øre/kWh. I samme periode var gjennomsnittlig kraftpris i de sørlige prisområdene (NO1, NO2, NO5) på mellom 64 og 78 øre/kWh. Dette er utviklingstrekk som forventes å vedvare i årene som kommer.

Fastprisavtaler som er tilgjengelige for husholdningskunder i dag, er ikke konkurransedyktige sammenlignet med spotprisavtale i kombinasjon med strømstønadsordningen. For å gi husholdninger i hele landet forutsigbarhet for strømutgiftene i en tid med volatile og tidvis svært høye priser, foreslår departementet å innføre Norgespris på strøm som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Sammenliknet med dagens strømstønadsordning, vil Norgespris gi større forutsigbarhet om strømprisen som husholdningene skal betale over timer, uker og sesonger, uavhengig av hvor man bor i landet.

Fritidsboliger er ikke omfattet av strømstønadsordningen for husholdninger i dag. Det er ifølge SSB om lag 450 000 fritidsboliger i Norge. Volatile og tidvis svært høye strømpriser gir uforutsigbare strømkostnader knyttet til fritidsboliger for svært mange hytteeiere. Norgespris er derfor foreslått å omfatte både boliger og fritidsboliger.

Strømprisutvalget som ble satt ned av regjeringen i februar 2023, gjorde omfattende vurderinger av hvilke tiltak som på kort og lang sikt kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen (Balansekunst, 2023). Det ble utredet tiltak i både sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet. Utvalget pekte på at tiltak i engrosmarkedet krever større regulatorisk omlegging og kan ha negative konsekvenser for kraftsystemet og forsyningssikkerheten. Utvalget konkluderte derfor med at eventuelle tiltak for å sikre strømforbrukere lavere og mer forutsigbare priser bør gjøres i sluttbrukermarkedet. Både dagens strømstønadsordning og forslaget om Norgespris er tiltak i sluttbrukermarkedet, slik utvalget har anbefalt.

2.2 Gjeldende rett

Den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger er regulert i strømstønadsloven.

Formålet med strømstønadsloven var å etablere en midlertidig ordning for økonomisk stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Strømstønadsordningen har blitt endret og forlenget en rekke ganger. Strømstønadsloven gjelder for husholdningenes strømforbruk fra og med desember 2021 til og med desember 2025. Dersom spotprisen i enkelttimer går over 75 øre/kWh, dekker strømstønadsordningen 90 pst. av spotprisen over dette nivået. Det gis ikke stønad for forbruk over 5 000 kWh per måned per målepunkt.

Ordningen administreres gjennom husholdningenes lokale nettselskap og husholdninger mottar støtte gjennom et automatisk fradrag i fakturert nettleie.

Strømstønadsordningen er videre regulert i forskrifter, herunder midlertidig forskrift om strømstønad, og midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme til husholdninger med og uten tilknytningsplikt, samt i midlertidig forskrift om stønad til kunder av nærvarmeleverandører.

Etter strømstønadsloven § 4 gjelder strømstønadsordningen for nettkunder med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos sitt nettselskap. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) avgjør uenighetssaker mellom nettkunde og nettselskap om rett til strømstønad. Etter lovens § 4 andre ledd kan departementet gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad. Etter midlertidig forskrift om strømstønad er fellesmålt husholdningsforbruk i sameier og borettslag mv., og fastboende i fritidsbolig inkludert i ordningen på nærmere vilkår.

Nettselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde som har rett til stønad på grunnlag av en beregnet stønadssats og husholdningens strømforbruk time for time.

Stønadsbeløpet fremgår som et kronebeløp på fakturaen fra nettselskapet. Hvem som står for overføringen av stønad til nettkunden beror på om nettkunden mottar felles faktura for nettleie og strøm (gjennomfakturering) eller ikke. For kunder med gjennomfakturering fremkommer stønadsbeløpet som en reduksjon på fellesfakturaen for nettleie og strøm.

I strømstønadsloven § 9 er det inntatt hjemmel for at RME kan kreve uriktig utbetalt stønad tilbakebetalt. Dette kan for eksempel være kunder som på grunn av feilregistrering hos nettselskapet har mottatt stønad de ikke hadde krav på. Et krav om tilbakebetaling etter strømstønadsloven § 9 er et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Vedtaket kan påklages til departementet.