Prop. 148 L (2024–2025)

Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger

Energidepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

5 Høring av ordningene for fjernvarme

Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger ble sendt på høring 31. mars 2025. Høringsfristen ble satt til 22. april 2025. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

Departementene

Datatilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Husbanken
Landbruksdirektoratet
Regelrådet
Skatteetaten
Statsforvalterne
Statistisk Sentralbyrå

Sametinget / Sámediggi

Fylkeskommunene

Oslo kommune

Enova SF
Statnett SF

Advokatforeningen
ABP Fjernvarme Drift AS
Agva Kraft AS
Akershus Energi Varme
Aktieselskabet Saudefaldene
Alut AS
Aneo AS
Angarde AS
Area Nett AS
Arva AS
Asker Nett AS
Avinor AS
Barents Nett AS
BE Varme AS
Bindal Kraftlag SA
Bio Energy AS
BKK Nett AS
Bodø Energi AS
Breheim Nett AS
Bærum Energiomsetning AS
Bømlo Kraftnett AS
CGI Norge AS
Distriktsenergi
Drammen Fjernvarme AS
Eidefoss Strøm AS
Eidsiva Bioenergi AS
Eiker Energi AS
EL & IT Forbundet
Elinett AS
Elmea AS
Elvenett AS
Elvia AS
Enebakk Bioenergi AS
Enida AS
Etna Nett AS
Everket AS
Eviny Termo AS
Fagne AS
Finans Norge
Finnsnes Fjernvarme AS
Fjellnett AS
Fjordkraft AS
Follo Fjernvarme AS
Follo Bioenergi AS
Fornybar Norge
Fortum Strøm AS
Fredrikstad Fjernvarme AS
FREVAR KF
Fritzøe Energi AS
Føie AS
Glitre Nett AS
Green Bio Sør AS
Griug AS
Grønn Byggallianse
Gudbrandsdal Energi AS
Hafslund Celsio AS
Hafslund E-CO AS
Hammerfest Energi Kraftomsetning AS
Hansen Technologies Norway AS
Haringnett AS
Haugaland Kraft Energi AS
Havnett AS
Helgeland Kraft Strøm AS
Herøya Nett AS
Hurum Kraft AS
Huseiernes Landsforbund
Hydro Energi AS
Høland og Setskog Elverk AS
Indre Hordaland Kraftnett AS
Inntre Energi AS
Ishavskraft AS
Istad Kraft AS
JotunKraft AS
Jæren Everk AS
KE Nett AS
Kilden Kraft AS
Klive AS
Klæbu Bioenergi AS
Kongsberg Teknologipark AS
Kraftriket AS
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvitebjørn Varme AS
Kystnett AS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lede AS
Linea AS
Linja AS
Lnett AS
Lucerna AS
Lyse Energi AS
Lyse Neo AS
Lysna AS
Mellom AS
Meløy Energi AS
Midtnett AS
Miljøstiftelsen Bellona
Miljøvarme VSEB
Mo Fjernvarme AS
Moelven Bioenergi AS
Modalen Kraftlag AS
Motkraft AS
Naturvernforbundet
Nettselskapet AS
NHO Elektro
Noranett Andøy AS
Noranett Hadsel AS
Noranett Hålogaland AS
Nord-Østerdal Kraftlag SA
Nordvest Nett AS
Norefjell Nett AS
Norges Hytteforbund
Norges Miljøvernforbund
Norgesnett AS
Norsk Bioenergiforening – NoBio
Norsk elbilforening
Norsk Fjernvarme
Norsk Klimastiftelse
Norsk Solenergiforening
Norsk Varmepumpeforening
NorskBioVarme AS
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)
Nydalen Energi AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
NØK Biovarme AS
OBOS BBL
Orkland Energi Varme AS
Oslofjord Varme AS
Polarkraft AS
Polyteknisk Forening
Rakkestad Energi AS
Rauland Kraft AS
Rauma Energi AS
RK Nett AS
R-nett AS
Romsdalsnett AS
Røros E-verk Nett AS
Røstad biovarme AS
Saga Energi AS
Sameiet Fjell Fyrings- og Servicesentral
Samfunnsbedriftene
Sandnessjøen Fjernvarme AS
SFE Produksjon AS
SINTEF Energi AS
Sira Kvina Kraftselskap
Skagerak Varme AS
Skiakernett AS
S-Nett AS
Solør Bioenergi Varme AS
Stannum AS
Statkraft AS
Statkraft Varme AS
Stram AS
Straumen Nett AS
Straumnett AS
Strøyma AS
SuNett AS
Stølslie Biovarme AS
Sunndal Energi AS
Svabo Industrinett AS
Svorka Energi AS
Sygnir AS
Sør Aurdal Energi AS
Sør Norge Aluminium AS
Tafjord Kraftvarme AS
Telemark Nett AS
Tensio TN AS
Tensio TS AS
Tibber AS
Tinfos AS
Trebio AS
Troms Kraft AS
TrøndelagKraft AS
Uvdal Kraftforsyning AS
Valdres Biovarme AS
Vang Energiverk AS
Varanger Kraft AS
Vardar Varme AS
Vestall AS
Vesterålskraft AS
Vestmar Nett AS
Vevig AS
Vibb AS
Viddakraft AS
Vissi AS
Voss Energi Kraft AS
Wattn AS
Zero Emission Resource Organisation (ZERO)
Østfold Energi AS
Å Energi Varme AS
Å Strøm AS
Årdal Kraftlag AS

Høringsutkastet ble lagt ut på departementets nettsider med invitasjon også for andre enn dem som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Departementet mottok totalt 34 høringsuttalelser i forbindelse med den alminnelige høringen. Av disse hadde følgende 32 høringsinstanser realitetsmerknader til lovforslaget:

Forbrukerrådet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalteren i Innlandet

Akershus fylkeskommune
Oslo kommune

Akershus Energi Varme AS
Billingstad Energi AS
Distriktsenergi
Drammen Fjernvarme AS
Eidsiva Bioenergi AS
Eviny Termo As
Fornybar Norge
Hafslund Celsio AS
Huseiernes Landsforbund
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lyse Neo AS
Myrvoll Energi AS
NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Bioenergiforening
Norsk Fjernvarme
Norsk Varmepumpeforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)
Nydalen Energi AS
OBOS BBL
Samfunnsbedriftene Energi og IKT
Skagerak Varme AS
Solør Bioenergi Varme AS
Statkraft Varme AS
Tafjord Kraftvarme AS
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Zero Emission Resource Organisation

Følgende instanser hadde ikke merknader til forslagene i høringsnotatet:

Agder fylkeskommune
Justis- og beredskapsdepartementet

5.1 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo å innføre ordninger for husholdningskunder som bruker fjernvarme som speiler Norgespris og strømstønadsordningen for strømkunder. Lovforslagets kapittel 4 regulerer ordningene for fjernvarmekunder. Ordningene for fjernvarme er også regulert av de innledende bestemmelsene i kapittel 1 og av de øvrige bestemmelsene i kapittel 5. Departementet foreslo at fjernvarmekundene kan velge om de ønsker å inngå avtale om Norgespris på fjernvarme, eller om de ønsker å motta en stønad som speiler strømstønad. Det ble foreslått at strømstønadsloven § 10, som krever at prisregulering av fjernvarme skal hensynta strømstønad, utgår.

5.1.1 Strømstønad for fjernvarme

Departementet foreslo at fjernvarmeselskapene skal administrere strømstønad til husholdninger som bruker fjernvarme. I å administrere ordningen ligger at fjernvarmeselskapene skal beregne stønadsbeløp for kunder med rett til stønad og betale ut stønaden. I departementets forslag skal stønaden komme til fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Departementet vil i forskrift foreslå at boligselskap med felles måling og avregning av fjernvarmeforbruk må sørge for at stønad fordeles på husholdningene.

Departementet foreslo videre at det kan gis nærmere forskrift om fastsettelse av forbrukstak. I høringsnotatet ble det særlig bedt om innspill om forbrukstak og det ble foreslått at forbrukstaket for husholdninger omfattet av strømstønadsordningen settes til 4 500, 3 500 eller 2 500 kWh per måned per boenhet. Forbruk utover forbrukstaket skal ikke omfattes av ordningen. Dersom kundens forbruk overstiger forbrukstaket, må kunden betale fjernvarmepris i henhold til kundens fjernvarmeavtale for overskytende forbruk. Departementet foreslo at NVE skal beregne og offentliggjøre stønadssatser, og føre tilsyn med ordningene. Det ble foreslått at departementet kan utpeke en statlig aktør som skal overføre stønad til fjernvarmeselskapet.

5.1.2 Norgespris for fjernvarme

Departementet foreslo at husholdningskunder som bruker fjernvarme får tilgang til en ordning for forutsigbar fjernvarmepris (Norgespris). Norgespris er en statlig finansiert ordning som innebærer at fjernvarmekunden avregnes en stønad eller en innbetaling mot en fast pris per kWh (referansepris). Det ble foreslått at beregning av beløp for inn- og utbetaling til fjernvarmekunder på samme måte som for strømkunder vil ta utgangspunkt i spotprisen på strøm i kundens prisområde. For fjernvarmekunder ble det forslått å legge uvektet gjennomsnittlig spotpris per måned til grunn. Departementet foreslo at fjernvarmeselskapene skal administrere Norgespris for fjernvarme, beregne prissikringsbeløp og betale ut eller kreve inn dette beløpet til eller fra fjernvarmekunder. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom månedlig gjennomsnittlig spotpris på strøm i kundens budområde og referanseprisen, multiplisert med fjernvarmekundens avregnede forbruk. Tilsvarende som for strømstønad ble det foreslått at forbrukstak fastsettes i forskrift, og det ble foreslått at forbrukstaket for Norgespris til fjernvarme settes til samme nivå som strømstønadsordningen for fjernvarme.

Departementet foreslo at Norgespris for fjernvarme omfatter husholdninger herunder fritidsboliger, og at det avgrenses mot næringskunder. For husholdninger vil Norgespris være et valgfritt alternativ til strømstønadsordning, og husholdningskunder som inngår avtale om Norgespris taper rett til strømstønad for fjernvarme.

Forslaget innebærer at husholdninger med fjernvarme kan velge å inngå avtale om Norgespris for boliger og fritidsboliger for inntil ett kalenderår av gangen, og at kundens energimåler bindes til avtalen ut kalenderåret dersom kunden velger å tegne en slik avtale.

I høringsnotatet ble det foreslått at fjernvarmeselskapene er avtalepart overfor kunden, og ansvarlig for å sikre at kundene får mulighet til å inngå avtale om Norgespris. Fjernvarmeselskapet står for avregning av sine kunder som har inngått avtale om Norgespris, og for inn- og utbetalinger.

Departementet foreslo at ordningen forvaltes av en statlig aktør utpekt av Energidepartementet som forestår utbetaling og krever innbetaling fra fjernvarmeselskapene. Departementet foreslo at NVE fører tilsyn med ordningen. Ved uenighet om hvem som er omfattet av ordningen, foreslo departementet at fjernvarmekunden kan bringe saken inn for avgjørelse hos NVE. NVE avgjør saken ved enkeltvedtak. Det ble foreslått at NVEs vedtak kan påklages til departementet.

Departementet foreslo videre at NVE kan bestemme hvilken teknisk løsning som fjernvarmeselskapene skal benytte for gjennomføring av ordningen.

Departementet foreslo at referanseprisen for fjernvarme blir den samme som for strøm, og fastsettes i forskrift.

5.1.3 Nærvarme

Departementet foreslo en hjemmel for å innføre en stønadsordning rettet mot mindre fjernvarmeanlegg uten konsesjon, såkalte nærvarmeanlegg, og husholdningskunder av disse anleggene. Departementet foreslo at hjemmelen inkluderer alle husholdningskunder av nærvarmeanlegg, uavhengig av om nærvarmeanlegget benytter strøm eller andre energivarer i varmeproduksjonen.

5.1.4 Felles bestemmelser

Departementet foreslo at Energidepartementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene, herunder om behandling av personopplysninger.

For at det skal kunne føres kontroll med ordningene ble det foreslått i høringsnotatet at NVE fører tilsyn med begge ordningene for fjernvarme. Departementet foreslo videre at NVE kan pålegge fjernvarmeselskap å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av strømstønad og av prissikringsbeløp.

I tilfeller ved feilutbetaling foreslo departementet at NVE skal kunne fatte vedtak om tilbakebetaling av uriktig utbetalt strømstønad eller prissikringsbeløp. Departementet foreslo at vedtaket skal kunne påklages til departementet.

I høringsnotatet ble det videre foreslått at NVE kan fastsette tvangsmulkt ved overtredelser av lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven.

Ordningene for husholdningskunder som bruker fjernvarme ble foreslått å få varighet frem til 31. desember 2029, tilsvarende som ordningene for husholdningskunder som bruker strøm.

5.2 Høringsinstansenes syn

Departementet mottok 34 høringsinnspill til høringen av ordningene for fjernvarme. Enkelte av høringsinstansene ga samlet innspill til ordningene for strøm og fjernvarme. De fleste høringsinstansene støtter innføring av Norgespris og strømstønad til fjernvarmekunder i husholdningene, blant annet Fornybar Norge, Huseiernes Landsforbund, KS, LO, NBBL, Norsk Fjernvarme, samt flere fjernvarmeselskap. Høringsinstansene som støtter forslaget, peker blant annet på hensynet til likebehandling av husholdninger som bruker fjernvarme med husholdninger som bruker strøm til oppvarming. Videre viser flere til at en manglende likebehandling med strøm vil forverre den økonomiske situasjonen for fjernvarmebransjen. Flere høringsinstanser, blant annet NBBL og Norsk Fjernvarme støtter at nærvarmeanlegg inkluderes i ordningene for Norgespris og strømstønad. En del aktører, blant annet NITO, Norsk Varmepumpeforening, NVE, og ZERO uttrykker bekymring for mulige negative virkninger av de foreslåtte ordningene for strøm og fjernvarme, og det pekes blant annet på at insentivene til energisparing og energieffektivisering svekkes. Enkelte aktører, blant annet Tekna, mener at forslaget burde vært bedre utredet, og påpeker at konsekvenser av ordningene i større grad burde vært belyst. I det følgende gjennomgås innspillene nærmere.

5.2.1 Nivå på referansepris for fjernvarme

OBOS og NBBL ønsker en lavere referansepris (Norgespris) for fjernvarme enn for strøm. Høringsinstansene begrunner dette med at fjernvarmekundene har ulemper som strømkunder ikke har, som internt varmetap i eget rørnett og relativt høyere nettleie for strøm sammenliknet med husholdninger som bruker strøm til oppvarming.

5.2.2 Tidspunkt for innføring av ordningene

Fjernvarmeselskapet Eviny Termo påpeker at innføring 1. oktober 2025 kan bli krevende på grunn av de administrative endringene ordningene innebærer. Andre aktører, som Akershus Energi Varme, støtter innføring 1. oktober 2025 og viser til at ordningene for fjernvarme og strøm bør innføres samtidig.

5.2.3 Forbrukstak

Blant annet Akershus Energi Varme og Hafslund Celsio ønsker at innføring av forbrukstak utsettes for å forenkle administreringen av ordningene. Statkraft Varme viser til at forbrukstak vil medføre mer administrasjon og risiko for feil, og anbefaler derfor at forbrukstak ikke innføres. Huseiernes Landsforbund ønsker samme forbrukstak for fjernvarme som for strøm for å unngå forvirring. NBBL ønsker et høyere forbrukstak for fjernvarme enn for strøm og peker på flere av de samme grunnene som gjør at de ønsker en lavere referansepris (Norgespris) for fjernvarme. Forbrukerrådet ønsker et relativt lavt forbrukstak, 2500 kWh per måned, fordi de mener det er viktig å opprettholde insentiver til energieffektivisering.

5.2.4 Administrering av inn- og utbetalinger fra staten

En statlig aktør som departementet utpeker, er foreslått å administrere inn- og utbetalingene til og fra fjernvarmeselskapene. Statkraft Varme mener NVE bør ta denne rollen og viser til at NVE allerede har en rolle i prisreguleringen av fjernvarme. NVE påpeker i sitt høringsinnspill at overfor nærvarmeselskapene vil det trolig være kostnadseffektivt om Enova administrerer inn- og utbetalingene, og viser til at Enova i dag betaler ut nærvarmestønad.

5.2.5 Beregning av støtte

Høringsforslaget legger opp til at støtte beregnes basert på månedlig gjennomsnittlig strømpris, og kundens månedlige forbruk. Enkelte fjernvarmeselskap som Akershus Energi Varme, Hafslund Celsio og Statkraft Varme ønsker at timesverdier legges til grunn, og viser til at mange fjernvarmekunder allerede har timesmålere. Andre, som Billingstad Energi støtter at månedsverdi legges til grunn fordi det da blir mulig å opprettholde et prissignal til kundene som gir insentiver til å flytte eller redusere effekttopper, og av hensyn til enkel administrasjon av ordningene.

5.2.6 Administrative kostnader for fjern- og nærvarmeselskap

Blant annet Akershus fylkeskommune og Solør Bioenergi peker på at de foreslåtte ordningene innebærer en administrativ byrde for fjern- og nærvarmeselskapene. Den administrative byrden innebærer blant annet tilrettelegging for kundenes valg mellom Norgespris og strømstønad, oppfølging av forbrukstak, og innhenting av revisorbekreftelse. Solør Bioenergi mener selskapene bør kunne få refusjon for påførte merkostnader knyttet til revisjon.

5.2.7 Øvrige innspill

Det har også kommet høringsinnspill knyttet til ulike andre tema.

Akershus Energi Varme har gitt innspill til behovet for veileder til ordningene, og påpeker at veiledning bør være klar før de foreslåtte ordningene skal implementeres.

Forbrukerrådet mener det er vanskelig å forutse hvordan de foreslåtte ordningene vil slå ut for fjernvarmekundene, og mener at de derfor må evalueres, og at det må være åpning for å justere både prisnivå og forbrukstak også før 2029.

Det har også kommet enkelte innspill knyttet til andre prosesser og virkemidler som berører fjernvarme, herunder prisregulering av fjernvarme.

5.3 Departementets vurdering

5.3.1 Nivå på referansepris for fjernvarme

Departementet merker seg at OBOS og NBBL ønsker en lavere referansepris (Norgespris) for fjernvarme enn for strøm. Departementet mener at ordningene for fjernvarme bør likebehandle fjernvarmekunder i husholdningene med husholdninger som bruker strøm til oppvarming. Foreslått innretning innebærer at strømkunder og fjernvarmekunder får den samme støtten per energienhet (kWh) som brukes. Det finnes en rekke forskjeller mellom strøm og fjernvarme. Det synes lite hensiktsmessig, og neppe gjennomførbart, å innrette referanseprisen for fjernvarme slik at disse ulikhetene fullt ut tas hensyn til. Departementet vurderer derfor at det ikke bør brukes en annen referansepris for fjernvarme.

5.3.2 Tidspunkt for innføring av ordningene

Departementet merker seg innspillene til Eviny Termo og Akershus Energi Varme. Departementet viser til at utgangspunktet for ordningene for fjernvarme er å likebehandle fjernvarmekunder i husholdningene med husholdninger som bruker strøm til oppvarming. Departementet tar derfor sikte på at ordningene for fjernvarme innføres fra samme tidspunkt som ordningene for strøm, 1. oktober 2025.

5.3.3 Forbrukstak

Departementet merker seg høringsinnspillene fra blant annet Statkraft Varme, Hafslund Celsio, og Akershus Energi Varme om at det kan bli administrativt krevende for fjernvarmeselskapene å håndtere forbrukstak. Departementet merker seg også innspillene fra Huseiernes Landsforbund og NBBL om henholdsvis tilsvarende eller høyere forbrukstak for fjernvarme sammenliknet med strøm. Departementet mener et forbrukstak vil bidra til å opprettholde insentiver unngå overforbruk og til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak, slik blant annet Forbrukerrådet viser til i sitt høringsinnspill. Departementet fastholder derfor forslaget om å innføre et forbrukstak for Norgespris og strømstønad til fjernvarme. Departementet vil i forbindelse med utarbeidelse av forskrift vurdere løsninger som gjør det enklere å administrere forbrukstak for fjernvarmeselskapene, herunder vurdere om det er hensiktsmessig å pålegge boligselskapene å innrapportere antall boenheter til sitt fjernvarmeselskap.

For å unngå konkurransevridning mellom oppvarmingsløsninger bør forbrukstaket for fjernvarme gjenspeile forbrukstaket for strøm. Samtidig vurderer departementet at forbrukstaket må hensynta at husholdninger som bruker fjernvarme også bruker strøm til for eksempel belysning og elektriske apparater. Departementet foreslår derfor at forbrukstaket for fjernvarme settes til 3 500 kWh per måned, det vil si noe lavere enn for strøm.

Det finnes enkelte fritidsboliger som bruker fjernvarme. For Norgespris for strøm foreslås et forbrukstak på 1 000 kWh per måned for fritidsboliger, se avsnitt 3.3.6. At fritidsboliger også kan få Norgespris på strøm kunne tilsi at forbrukstaket for fjernvarme settes lavere enn for strøm. Dersom forbrukstaket for fjernvarme settes for lavt kan det imidlertid gi insentiver til å flytte forbruk over på strøm i månedene med høyest forbruk, noe som ville vært uheldig. Samtidig vil et for høyt tak kunne bidra til overforbruk. Departementet vil derfor foreslå at forbrukstaket for fjernvarme til fritidsboliger også settes til 1 000 kWh per måned. Departementet har vurdert at det er mest hensiktsmessig at forbrukstaket fastsettes i forskrift.

5.3.4 Administrering av inn- og utbetalinger fra staten

Departementet merker seg innspillene fra blant annet Statkraft Varme og NVE. Departementet arbeider med å avklare hvilken aktør som skal administrere inn- og utbetalingene i de foreslåtte ordningene. Departementet tar med seg innspillene i videre arbeid.

5.3.5 Beregning av støtte

Departementet viser til at energiloven § 5-8, som trådte i kraft 1. april 2025, gir hjemmel til å regulere fjernvarmeselskapenes måling og faktureringsrutiner. Det er foreløpig ikke etablert krav til dette. Departementet merker seg innspillene fra blant annet Hafslund Celsio, Statkraft Varme og Akershus Energi Varme med ønske om tilrettelegging for timesbasert beregning av strømstønad og Norgespris til fjernvarme. Departementet viser til at selv om flere fjernvarmeselskap måler forbruket til husholdninger per time, finnes det også aktører som benytter lenger tidsintervaller (måned, kvartal, år). Det synes ikke gjennomførbart å innføre timesbasert beregningsgrunnlag for ordningene for fjernvarme. Det ville også vært kompliserende for fjernvarmeselskapene og myndighetene å innføre ulike beregningsmetoder for ulike kunder, basert på om de har timesmåler eller ikke. Videre ville ulike beregningsmetoder kunne medført utilsiktet forskjellsbehandling mellom kunder. På bakgrunn av dette mener departementet månedlig forbruk og månedlig gjennomsnitts elspotpris i budområdet bør legges til grunn for ordningene for fjernvarme.

5.3.6 Administrative kostnader for fjern- og nærvarmeselskap

Departementet merker seg høringsinnspillene fra Akershus fylkeskommune og Solør Bioenergi om at ordningene som foreslås innebærer nye administrative oppgaver for fjernvarmeselskapene. Fjernvarmeselskapene har i dag administrative oppgaver knyttet til kundebehandling og avregning. Departementet legger til grunn at selskapene innenfor rammene av maksprisreguleringen vil kunne ha mulighet til å videreføre sine administrative kostnader til kundene.

5.3.7 Øvrige innspill

Departementet merker seg høringsinnspillet fra Akershus Energi Varme om behovet for veiledning til de foreslåtte ordningene. Departementet merker seg høringsinnspillet fra Forbrukerrådet om evaluering og eventuelt justering av ordningene.

Departementet tar med seg disse høringsinnspillene inn i arbeidet med forskrift, og i videre arbeid knyttet til ordningene.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen