6 Økonomiske og administrative konsekvenser
6.1 Strøm
6.1.1 Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
Norgespris er en ny type ordning som vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for RME ved å forberede, gjennomføre og følge opp ordningen, herunder informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll.
Det forventes en økning i antall klagesaker, og håndteringen av disse vil kreve økte ressurser til RME. Mange av klagene som har kommet inn til RME ved den eksisterende strømstønadsordningen har vært knyttet til avgrensning mellom husholdningskunder, sekundærboliger og fritidsboliger. Etter departementets forslag skal kunder med både sekundærboliger og fritidsboliger ha rett til å inngå avtale om Norgespris. Det kan derfor tenkes at klager knyttet til avgrensning vil være færre enn under strømstønadsordningen. Antall saker knyttet til plassering i sluttbrukergruppe er også redusert den siste tiden og det kan antas at de fleste slike avgrensninger er avklart.
På den andre siden forventer departementet at det vil kunne komme et økt antall klager fordi Norgespris både inneholder bindingstid og fordi ordningen innebærer at kunden i perioder hvor prisen er lav betaler inn et prissikringsbeløp, fremfor å motta støtte, i form av å få utbetalt et prissikringsbeløp. Departementets vurdering er derfor at innføringen av Norgespris samlet sett vil kunne føre til flere henvendelser og klagesaker til RME.
Som under dagens strømstønadsordning legges det opp til at ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos RME. I dagens strømstønadslov er nettkundens klageadgang på RMEs vedtak avskåret. I ny lov om Norgespris og strømstønad for husholdninger legger departementet opp til at RMEs vedtak kan påklages til Energiklagenemnda. RME vil derfor måtte bruke tid og ressurser på å forberede klagesaker til Energiklagenemda, noe de ikke har gjort tidligere.
Det følger av energiloven § 2-3 tredje ledd at Reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler. RME må derfor få dekket sine økte utgifter gjennom en tilleggsbevilgning.
6.1.2 Energiklagenemnda
Departementet forventer at Energiklagenemnda vil få økte utgifter til å behandle en økt mengde klagesaker. Siden departementet foreslår å utvide klageadgangen for den nåværende strømstønadsordningen vil de gå fra ingen til potensielt et betydelig antall klager (både for nåværende strømstønadsordning og Norgespris). Departementet har også foreslått at Energiklagenemnda skal behandle klager på tilbakebetalingskrav for uriktig utbetalt stønad. Det forventes få klagesaker på dette, men det kan medføre noe økt arbeidsmengde for nemnda. Heller ikke Energiklagenemnda kan instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler, jf. energiloven § 2-3 tredje ledd. Det innebærer at Energiklagenemnda må få tilført økte ressurser.
6.1.3 Nettselskapene
Nettselskapene vil gjennom administrasjon av Norgespris, i tillegg til dagens strømstønadsordning, få økte kostnader knyttet til kundehåndtering. Omfanget av kundehenvendelser vil trolig være størst i oppstartsfasen, og i den første perioden, før ordningen er innarbeidet og godt kjent. Det antas også økt omfang av kundehenvendelser og kundehåndtering i forbindelse med avtaleinngåelse, særlig for ikke-digitale kunder. Departementet mener det er sannsynlig at det vil komme negative reaksjoner og henvendelser fra kunder som ønsker seg ut av avtalen om Norgespris, eller som ikke forstår avregningen, særlig i perioder med lav spotpris. Det samme gjelder dersom snittprisen et år blir lavere enn Norgespris, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at folk har tapt økonomisk på ordningen. Tilsvarende vil kunne gjelde for personer som flytter inn i en bolig, der tidligere nettkunde har inngått avtale om Norgespris. Departementet legger til grunn at administrative kostnader ved forvaltning av ordningen vil dekkes over nettleien på en hensiktsmessig måte.
Nettselskapene vil videre ha kostnader knyttet til både utvikling og vedlikehold av systemer for å administrere Norgespris. Departementet legger til grunn at dette er et forhold mellom nettselskapene og deres systemleverandører. Utvikling og integrasjon av systemer er tidkrevende, og det er en risiko for at systemene ikke er klare innen 1. oktober 2025. I så fall bør det tas sikte på at ordningen trer i kraft så raskt som mulig.
Økonomisk risiko
Nettselskapene vil ha en kredittrisiko knyttet til administrering av Norgespris. Dette skyldes at nettselskapene løper en risiko for at enkelte kunder vil misligholde plikten til å betale inn prissikringsbeløpet i måneder hvor netto prissikringsbeløp er negativt. Nettselskapene står ansvarlig for å betale skyldig beløp til RME dersom spotprisen har vært lavere enn Norgesprisen i den gjeldende måneden. Dette medfører økonomisk risiko for nettselskapene som avtalepart på vegne av staten.
Rettslig risiko
Ved at kunden må samtykke til deltakelse i Norgespris blir nettselskapene avtalepart overfor kunden. At nettselskapene er avtalepart, innebærer en rettslig risiko for å bli saksøkt av sine nettkunder om forhold tilknyttet Norgespris. Rettsprosesser knyttet til Norgespris vil kunne være både kostbart og ressurskrevende for det enkelte nettselskap. På bakgrunn av høringsinnspill har departementet justert sitt forslag slik at ordningen gjennomreguleres ved at kundenes rettigheter og plikter fremgår av lov- og forskrift. Det innebærer at det ikke er behov for at det utarbeides en standardavtale. Etter departementets vurdering reduserer dette nettselskapenes rettslige risiko.
6.1.4 Kraftleverandørene
Kraftleverandører vil kunne oppleve et økt antall henvendelser fra kunder som ønsker å tegne avtale om Norgespris eller ønsker råd om hvorvidt de skal velge Norgespris eller bli værende på dagens strømstønadsordning. Kraftleverandører med gjennomfakturering vil trolig kunne oppleve flere kundehenvendelser knyttet til Norgespris enn kraftleverandører som ikke har gjennomfakturering, ettersom netto prissikringsbeløp fremkommer av faktura fra kraftleverandøren med gjennomfakturering. Dersom kraftleverandører som tilbyr gjennomfakturering skal inndrive prissikringsbeløp, vil de ha tilsvarende kredittrisiko som nettselskapene. Innføring av Norgespris vil trolig medføre en reduksjon i husholdningers etterspørsel etter fastprisavtaler som tilbys av kraftleverandører. Etterspørselen etter slike avtaler er allerede lav, blant annet fordi avtalene ikke er konkurransedyktige sammenlignet med spotprisavtale i kombinasjon med dagens strømstønadsordning.
6.1.5 Husholdningskunder
Norgespris bidrar til å gi husholdningskundene mer forutsigbarhet for sine strømkostnader. I timer hvor spotprisen er høyere enn Norgesprisen vil kunden få en støtte. I timer der spotprisen er lavere enn Norgesprisen vil kunden avregnes for differansen mellom spotpris og Norgespris. Hvilket prissikringsbeløp som blir gjeldende for husholdningene hver måned vil beregnes ut fra antall timer der kraftprisen er over eller under Norgespris. Dersom spotprisene er lave gjennom et helt år kan kunden komme til å betale mer enn dersom de ikke hadde inngått avtale om Norgespris. Dette kan for eksempel være tilfelle i våtår i den norske kraftforsyningen, i kombinasjon med at produksjonen av solkraft og vindkraft er høy i landene rundt oss.
Norgespris er utformet som en valgfri ordning, og hver enkelt kunde må aktivt gjøre et valg om å delta i ordningen. Selv om det vil utarbeides mye informasjon for å opplyse kunden, må en forvente at det likevel vil være krevende for mange kunder å gjøre et informert valg mellom strømstønadsordningen og Norgespris.
Innføring av Norgespris vil isolert sett svekke husholdningenes insentiver til å tilpasse forbruket til varierende strømpriser, og til å iverksette større energieffektiviseringstiltak. Departementet vurderer imidlertid at mange energitiltak fortsatt vil være lønnsomme, for eksempel etterisolering av vegg og tak når kledning og tak uansett skal byttes, samt luft-luft varmepumper. Samtidig vil husholdninger fortsatt stå overfor en nettleie som gir insentiver til å jevne ut forbruket over døgnet, og til å flytte forbruk til tider hvor nettet er mindre belastet (natt og helg).
Ordningene foreslås med et forbrukstak på 4 000 kWh per måned per målepunkt for boliger. Forbruk innenfor måneden som finner sted etter at forbrukstaket er nådd, er ikke omfattet av ordningene.
Strømforbruk for kunder med andre avtaler enn Norgespris
Kunder som har inngått avtale om Norgespris, og som har andre avtaler enn spotpris med en kraftleverandør, vil i Norgesprisordningen avregnes mot spotprisen og ikke den avtalte prisen de har med sin kraftleverandør. For eksempel vil kunder med fastprisavtale med en kraftleverandør i enkelte tilfeller kunne få insentiver til å flytte strømforbruket til timer der spotprisen er høy. Dette vil særlig gjelde i tilfeller der differansen mellom Norgespris og spotprisen er høyere enn sluttbrukerprisen som kunden må betale i henhold til sin avtale med kraftleverandøren, inkl. nettleie og avgifter. Prissikringsbeløpet kunden får utbetalt vil i et slikt tilfelle være høyere enn prisen de må betale i henhold til sin avtale med kraftleverandøren, og kunden vil kunne tjene på å bruke strøm i høypristimer. På den annen side vil kunden få økte kostnader og ha insentiver til å bruke mindre strøm når spotprisen er lavere enn Norgespris. Ettersom andelen husholdninger som har andre avtaler enn spotpris er lav, antas dette å ha en begrenset virkning.
6.1.6 Fritidsboliger
Fritidsboliger har til nå ikke vært del av strømstønadsordningen. Når fritidsboligkunder nå får mulighet til å inngå avtale om Norgespris, vil det være positivt for denne gruppen.
Virkningene for fritidsboliger vil blant annet avhenge av type fritidsbolig, forbruk og hvilket prisområde fritidsboligen ligger i.
Ordningene foreslås med et forbrukstak på 1 000 kWh per måned per målepunkt. Forbruk innenfor måneden som finner sted etter at forbrukstaket er nådd, er ikke omfattet av ordningene.
6.1.7 Kraftprisen til strømforbruk som ikke er omfattet av strømstønad eller Norgespris
Om lag 2/3 av strømforbruket i Norge er ikke omfattet av hverken strømstønad eller Norgespris, for eksempel industri, næringsliv og offentlig sektor. Virkningene på engrosprisene antas isolert sett å være begrenset, gitt at det er stor fleksibilitet i det øvrige kraftmarkedet og at prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss, jf avsnitt 3.2.1.
6.1.8 Statens utgifter
Innføring av Norgespris på 40 øre/kWh i perioden 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 må samlet sett antas å innebære økte utgifter for staten. Norgespris vil typisk kunne innebære utgifter for staten i månedene oktober til og med mars, og inntekter i månedene april til og med september, men forholdet mellom inntekter og utgifter vil variere i ulike år.
Bevilgningsbehov til strømstønadsordningen i 2025 forventes å reduseres som følge av at enkelte kunder antas å bytte fra dagens strømstønadsordning til Norgespris. Med bakgrunn i innføring av Norgespris på strøm og lavere forventede strømpriser, er forventede utbetalinger under strømstønadsordningen i 2025 samlet nedjustert til 3,4 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Prop. 146 S (2024-2025).
Statens netto utgifter under Norgespris anslås til om lag 1,2 mrd. kroner i 2025. Bevilgningen skal dekke utbetaling i forbindelse med Norgespris for strømforbruk fra oktober til og med november 2025. Strømforbruk for desember 2025 vil utbetales i 2026 på samme måte som for strømstønadsordningen. Dersom en ser utgiftene til strømstønad og Norgespris samlet, anslås det at merutgiftene av innføringen av Norgespris på strøm vil være om lag 800 millioner kroner i 2025.
For 2026 anslås bevilgningsbehovet til strømstønadsordningen til 1,2 mrd. kroner, og netto utgifter under Norgespris anslås til 6,6 mrd. kroner. Dersom en ser utgiftene til strømstønad og Norgespris samlet, anslås det at merutgiftene av innføringen av Norgespris på strøm vil være i overkant av 4 mrd. kroner i 2026. Regjeringen vil komme tilbake med bevilgningsforslag, og oppdaterte anslag, i statsbudsjettet for 2026.
Anslagene er usikre, og vil avhenge av fremtidige kraftpriser, valutakurs, husholdningenes strømforbruk, hvor stor andel som vil velge Norgespris eller strømstønad, og hvilket prisområde de tilhører.
Hvor stor andel av husholdningene som vil velge strømstønad eller Norgespris er usikkert, og avhenger blant annet av preferansene til husholdninger i ulike deler av landet, hvor aktive husholdningene er i valget av type strømstøtte og forventinger om fremtidige strømpriser. Det må også forventes en viss treghet i andelen som har ordningen, ettersom kundene ikke automatisk får Norgespris. Dette taler for at en lavere andel velger Norgespris i 2025 enn i 2026 og ev. senere år. De samme forutsetningene og antagelsene om forbrukernes handlingsmønster gjelder også for fritidsboliger. For fritidsboliger avhenger valg av Norgespris trolig også av andelen strømforbruk som skjer på sommeren og på vinteren. Ettersom strømstønadsordningen ikke er et alternativ for fritidsboliger, legges det imidlertid til grunn at andelen av fritidsboliger som velger Norgespris er høyere enn andelen av boliger.
Som grunnlag for utgiftene i 2025 er det, på bakgrunn av terminprisene i kostnadsanslaget til revidert nasjonalbudsjett, lagt til grunn en beregningsmessig forutsetning om at 60 pst. av husholdningene og 80 pst. av fritidsboligene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) inngår frivillig avtale om Norgespris i startfasen og i forkant av vintersesongen 2025/2026, og at øvrige husholdninger beholder strømstønadsordningen. For 2026 er det lagt til grunn at 70 pst. av husholdningene og 90 pst. av fritidsboligene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5) inngår frivillig avtale om Norgespris, og øvrige husholdninger beholder strømstønadsordningen. Det er lagt til grunn at husholdningene og fritidsboligene i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) ikke vil velge Norgespris i 2025 og 2026
I tillegg til usikkerhet om andel strømkunder som vil velge Norgespris fremfor dagens strømstønadsordning, er det usikkerhet knyttet til utviklingen i strømpriser og strømforbruk fram i tid. Kostnadene vil endre seg i takt med den løpende markedsutviklingen på kraft. I år der spotprisen er relativt sett lav gjennom hele året vil utgiftene for staten kunne bli lavere. Dette kan for eksempel være tilfelle i våtår i den norske kraftforsyningen i kombinasjon med høy produksjon av solkraft og vindkraft i landene rundt oss. Motsatt vil utgiftene for staten kunne øke i år der spotprisen er relativt sett høy gjennom hele året, som kan være tilfelle i for eksempel år med lange og kalde vintre eller år med mindre tilsig enn i et normalår (tørrår). Anslagene på utgiftene er gjort med bakgrunn i husholdningenes forbruksprofil og timevis prisvariasjon fra 2024 og terminpriser fra mars 2025.
6.2 Fjernvarme
6.2.1 Husholdningskunder
Husholdningskunder med fjernvarme får i dag en prisbeskyttelse tilsvarende strømstønadsordningen ved at fjernvarmeselskapet må følge prisreguleringen i energiloven § 5-5 hensyntatt strømstønad, jf. strømstønadsloven § 10. Innføring av statlig finansiert strømstønad for fjernvarmekunder av husholdningene har derfor liten påvirkning på husholdningene. Norgespris på fjernvarme vil gi en mer stabil og forutsigbar pris på fjernvarme til oppvarming og tappevann for husholdninger som bruker fjernvarme i sine boliger og fritidsboliger. En mulighet for Norgespris vil trolig være attraktivt for mange fjernvarmekunder ettersom det brukes mer fjernvarme på vinteren når strømprisene som regel er høyere.
Norgespris er utformet som en frivillig ordning for kunden å ta del i, og hver enkelt kunde må aktivt gjøre et valg dersom kunden skal få Norgespris. Fordi de fleste husholdninger med fjernvarme er del av et boligselskap, vil valget om Norgespris i de fleste tilfeller gjøres for boligselskapet som helhet, for eksempel av et styre. Selv om det utarbeides informasjon for å opplyse kundene, må det forventes at det likevel vil være krevende for mange fjernvarmekunder å vurdere om strømstønad eller Norgespris vil passe best for dem.
De fleste husholdningskunder som er forsynt med fjernvarme bor i flerbolighus, og det er da boligselskapene som er kunder i fjernvarmeanleggene. Prissignalene når i slike tilfeller i liten grad frem til hver enkelt husholdning fordi kostnadene ved fjernvarmen ofte blir fordelt etter indikatorer som husholdningen ikke selv kan påvirke, for eksempel boligstørrelse. Det er selve boligselskapet som står overfor prissignalene og som på vegne av husholdningene kan ta beslutninger som kan påvirke energibruken vesentlig.
Innføring av Norgespris vil isolert sett svekke husholdningenes insentiver til å iverksette større energieffektiviseringstiltak. Departementet vurderer imidlertid at mange energitiltak fortsatt vil være lønnsomme, for eksempel etterisolering av vegg og tak når kledning og tak uansett skal byttes.
Ordningene foreslås med et forbrukstak på 3 500 kWh per måned per boenhet. For fritidsboliger foreslås et forbrukstak på 1 000 kWh per måned per boenhet. Forbruk som overstiger forbrukstaket, er ikke omfattet av ordningene.
6.2.2 Statlige myndigheter
Norgespris og strømstønad for fjernvarme er en ny type ordning som vil medføre økte økonomiske og administrative konsekvenser for NVE, Energidepartementet og den aktøren som utpekes til å foreta utbetalingene. Det må påregnes økte utgifter til å gjennomføre og følge opp ordningene, herunder føre tilsyn og behandle klagesaker.
Økte administrative og økonomiske kostnader for NVE er knyttet til arbeid med informasjon og veiledning til kunder og fjernvarmeselskaper. Det vil også være økte administrative og økonomiske kostnader for tilsyn. Erfaringene NVE og Enova har fra nærvarmestønaden, og RME har fra håndtering av strømstønaden, viser at det også vil være behov for økonomiske midler til å etablere digitale systemer for søknad, kontroll og utbetaling, samt til revisjon og tilsyn.
Ved innføring av Norgespris for fjernvarme vil det trolig bli pågang fra kunder med spørsmål om ordningen til NVE og til den aktøren som utpekes til å foreta utbetalingene. I tillegg forventer departementet at det vil kunne komme klager, blant annet fordi Norgespris har bindingstid og fordi ordningen innebærer at kunden i perioder hvor elspotprisen er lav må betale inn et prissikringsbeløp. Departementets vurdering er derfor at innføringen av Norgespris samlet sett vil kunne føre til flere henvendelser og klagesaker til energimyndighetene.
6.2.3 Fjernvarmeselskapene
Departementet legger til grunn at fjernvarmeselskap med husholdningskunder har etablerte rutiner for avregning og fakturering. Ved innføring av Norgespris må selskapene i tillegg etablere et system for å håndtere husholdningenes valg av Norgespris, og oppfølging av inn- og utbetaling og bindingstid. Innføring av Norgespris og strømstønad for fjernvarmekunder vil medføre nye oppgaver og økte kostnader for fjernvarmeselskapene. Dette som følge av økt administrasjon og kundehåndtering, og rapportering til myndighetene. Det kan også påløpe kostnader knyttet til installasjon av målere for selskap som i dag ikke har målere som muliggjør avlesning hver måned.
Departementet har foreslått å fjerne strømstønadsloven § 10, som krever at prisreguleringen av fjernvarme skal hensynta strømstønad. Dette vil medføre at fjernvarmeselskapene vil kunne ta en høyere pris fra husholdningskundene i perioder der strømprisen overstiger terskelverdien i strømstønadsordningen. Dette vil igjen kunne føre til økte inntekter for fjernvarmeselskapene.
6.2.4 Statens utgifter
Innføring av Norgespris og strømstønad til husholdninger som bruker fjernvarme innebærer økte utgifter for staten. På lik linje med Norgespris for strøm vil Norgespris for fjernvarme typisk kunne innebære utgifter for staten i månedene oktober til og med mars, og inntekter i månedene april til og med september, men forholdet mellom inntekter og utgifter vil variere i ulike år. Strømstønad til fjernvarmekunder vil innebære utbetalinger, trolig hovedsakelig i vinterhalvåret.
Gitt usikkerheten knyttet til fremtidige strømpriser er det stor usikkerhet knyttet til kostnadene for ordningen med Norgespris og strømstønad til fjernvarme. Se nærmere omtale av usikkerhet knyttet til kostnadsgrunnlaget i avsnitt 6.1.8. Kostnadene for staten avhenger også av husholdningenes forbruk, hvor mange som velger Norgesprisordningen fremfor ordningen med strømstønad, og hvilket prisområde de tilhører.
Bevilgningsbehovet til Norgespris for fjernvarme for 2025 er beregnet til om lag 65 mill. kroner. Beløpet omfatter utbetaling av Norgespris for fjernvarme fra oktober til november 2025. Norgespris for fjernvarme for desember 2025 vil utbetales i 2026 på samme måte som for strøm. Som grunnlag for beregning av statens kostnader er det benyttet strømprisanslag basert på terminpriser for strøm fra mars 2025 og tall fra SSBs fjernvarmestatistikk for levert fjernvarme til husholdninger. Med prisforutsetningene som benyttes er det større sannsynlighet for at Norgespris for fjernvarme velges av husholdninger i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5), men ikke i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4). Beregningsmessig er det forutsatt at 70 pst. av husholdningskundene i Sør-Norge velger Norgespris for fjernvarme, og at ingen i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) velger Norgespris.
Det anslås at det ikke blir utbetalt strømstønad for fjernvarme i 2025 ettersom den gjennomsnittlige elspotprisen per måned i oktober og november antas å ikke overstige terskelverdien på 75 øre/kWh. Dette er imidlertid usikkert. Det vil i tillegg komme administrative kostnader i 2025 knyttet til opprettelse og drift av ordningene for Norgespris og strømstønad til fjernvarme.
Bevilgningsbehovet for 2026 er beregnet til om lag 370 mill. kroner for Norgespris til fjernvarme og om lag 10 millioner kroner for strømstønad til fjernvarme. Det vil i tillegg komme administrative kostnader knyttet til drift av ordningene. For 2026 er det lagt til grunn at 80 pst. av husholdningene i Sør-Norge velger Norgespris og at ingen i Midt- og Nord-Norge velger Norgespris.