3 Høringen av ordningene for strøm

Forslag til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger ble sendt på høring 10. mars 2025. Høringsfristen ble satt til 21. april 2025. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Datatilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Husbanken

• Landbruksdirektoratet

• Regelrådet

• Skatteetaten

• Statsforvalterne

• Statistisk Sentralbyrå

• Sametinget / Sámediggi

• Fylkeskommunene

• Oslo kommune

• Enova SF

• Statnett SF

• Advokatforeningen

• Agva Kraft AS

• Akershus Energi Varme AS

• Aktieselskabet Saudefaldene

• Alut AS

• Aneo AS

• Area Nett AS

• Arva AS

• Asker Nett AS

• Barents Nett AS

• Bindal Kraftlag SA

• Bio Energy AS

• BKK Nett AS

• Bodø Energi AS

• Breheim Nett AS

• Bømlo Kraftnett AS

• Bærum Energiomsetning AS

• CGI Norge AS

• DE Nett AS

• Distriktsenergi

• Drammen Fjernvarme AS

• Eidefoss Strøm AS

• Eidsiva Bioenergi AS

• Eiker Energi AS

• EL & IT Forbundet

• Elinett AS

• Elmea AS

• Elvenett AS

• Elvia AS

• Enida AS

• Etna Nett AS

• Everket AS

• Eviny Termo AS

• Fagne AS

• Finans Norge

• Finnsnes Fjernvarme AS

• Fjellnett AS

• Fjordkraft AS

• Follo Fjernvarme AS

• Fornybar Norge

• Fortum Strøm AS

• Fredrikstad Fjernvarme AS

• Fritzøe Energi AS

• Føie AS

• Glitre Nett AS

• Griug AS

• Grønn Byggallianse

• Gudbrandsdal Energi AS

• Hafslund Celsio AS

• Hafslund E-CO AS

• Hammerfest Energi Kraftomsetning AS

• Hansen Technologies Norway AS

• Haringnett AS

• Haugaland Kraft AS

• Havnett AS

• Helgeland Kraft Strøm AS

• Herøya Nett AS

• Hurum Kraft AS

• Huseiernes Landsforbund

• Hydro Energi AS

• Høland og Setskog Elverk AS

• Indre Hordaland Kraftnett AS

• Ishavskraft AS

• JotunKraft AS

• Jæren Everk AS

• KE Nett AS

• Kilden Kraft AS

• Klive AS

• Kraftriket AS

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kvitebjørn Varme AS

• Kystnett AS

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lede AS

• Linea AS

• Linja AS

• Lnett AS

• Lucerna AS

• Lyse Energi AS

• Lyse Neo AS

• Lysna AS

• Mellom AS

• Meløy Energi AS

• Midtnett AS

• Miljøstiftelsen Bellona

• Mo Fjernvarme AS

• Modalen Kraftlag SA

• Motkraft AS

• Naturvernforbundet

• Nettselskapet AS

• NHO Elektro

• Noranett Andøy AS

• Noranett Hadsel AS

• Noranett Hålogaland AS

• Nord-Østerdal Kraftlag SA

• Nordvest Nett AS

• Norefjell Nett AS

• Norges Hytteforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norgesnett AS

• Norsk Bioenergiforening

• Norsk elbilforening

• Norsk Fjernvarme

• Norsk Klimastiftelse

• Norsk Solenergiforening

• Norsk Varmepumpeforening

• Norsk BioVarme AS

• Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

• Nydalen Energi AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• OBOS BBL

• Orkland Energi Varme AS

• Oslofjord Varme AS

• Polar Kraft AS

• Polyteknisk Forening

• Rakkestad Energi AS

• Rauland Kraft AS

• Rauma Energi AS

• RK Nett AS

• R-nett AS

• Romsdalsnett AS

• Røros E-verk Nett AS

• Saga Energi AS

• Samfunnsbedriftene

• SFE Produksjon AS

• SINTEF Energi AS

• Sira Kvina Kraftselskap DA

• Skagerak Varme AS

• Skiakernett AS

• S-Nett AS

• Solør Bioenergi Varme AS

• Stannum AS

• Statkraft AS

• Statkraft Varme AS

• Stram AS

• Straumen Nett AS

• Straumnett AS

• Strøyma AS

• SuNett AS

• Sunndal Energi AS

• Svabo Industrinett AS

• Svorka Energi AS

• Sygnir AS

• Sør Aurdal Energi AS

• Sør Norge Aluminium AS

• Tafjord Kraftvarme AS

• Telemark Nett AS

• Tensio TN AS

• Tensio TS AS

• Tibber AS

• Tinfos AS

• Troms Kraft AS

• TrøndelagKraft AS

• Uvdal Kraftforsyning AS

• Vang Energiverk AS

• Varanger Kraft AS

• Vardar Varme AS

• Vestall AS

• Vesterålskraft AS

• Vestmar Nett AS

• Vevig AS

• Vibb AS

• Viddakraft AS

• Vissi AS

• Viddakraft AS

• Voss Energi Kraft AS

• Wattn AS

• Zero Emission Resource Organisation (ZERO)

• Å Energi Varme AS

• Å Strøm AS

• Årdal Kraftlag AS

Høringsutkastet ble lagt ut på departementets nettsider med invitasjon også for andre enn dem som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Departementet mottok totalt 222 høringsuttalelser i forbindelse med den alminnelige høringen. Av disse hadde følgende 216 høringsinstanser realitetsmerknader til lovforslaget:

• Energiklagenemnda

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Konkurransetilsynet

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Regelrådet

• Reguleringsmyndigheten for energi

• Statistisk Sentralbyrå

• Statsforvalteren i Innlandet

• Oslo kommune

• Telemark fylkeskommune

• Hamar kommune

• Kristiansand kommune

• Midt-Telemark kommune

• Nord-Aurdal kommune

• Trondheim kommune

• Statnett SF

• Affärsverket svenska kraftnät

• Energimarknadsinspektionen

• 6Kloke – Industriklyngen i Elverumregionen

• Abelia

• ABKQviller AS

• Advokatforeningen

• Aneo AS

• Aneo Mobility AS

• Arva AS

• Asplan Viak AS

• BKK Nett AS

• Byggevareindustriens Forening

• Bømlo Kraftnett AS

• CGI Norge AS

• Dalane Energisalg AS

• Distriktsenergi

• Drammen Fjernvarme AS

• Eidsiva Bioenergi AS

• EL og IT Forbundet

• Elektroforeningen

• Elhub AS

• Elmea AS

• Elmera Group ASA

• Elvia AS

• Enaktiva AS

• Energiföretagen Sverige

• Eviny AS

• Eviny Termo AS

• Fagne AS

• Forbundet Styrke

• Fornybar Norge

• Fortum Strøm AS

• Føl Norge for Økt Levestandard

• Glitre Nett AS

• Green Power Denmark

• Hafslund AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseiernes Landsforbund

• Husleiestrøm AS

• Include – Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling

• Industriaksjonen

• Institutt for Elektrisk Energi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Klarkraft AS

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Linja AS

• Lnett AS

• Lyse AS

• Matene AS

• Naturvernforbundet

• Nei til EU

• Nettalliansen AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• NHO Byggenæringen

• NHO Elektro

• NHO Mat og Drikke

• NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

• Nord Pool European Market Coupling Operator AS

• Norges Automobil-forbund (NAF)

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Norges Kommunistiske Parti

• Norhybrid Renewables AS

• Norsk Bioenergiforening

• Norsk elbilforening

• Norsk Fjernvarme

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Industri

• Norsk Solenergiforening

• Norsk Varmepumpeforening

• Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

• Nydalen Energi AS

• OBOS BBL

• Otovo ASA

• Raudt Sogn og Fjordane

• Region Kristiansand interkommunale politiske råd

• Rogaland Elektromontørforening

• Romsdalsnett AS

• Rådgivende Ingeniørers Forening

• Samarbeidande kraftfylke (Kraftfylka)

• Samfunnsbedriftene Energi og IKT

• Sarpsborg Nei til EU

• SMB Norge

• Solenergi FUSen AS

• Statkraft AS

• Stiftelsen WWF Verdens Naturfond

• Tafjord Kraftvarme AS

• Tekna

• Tensio AS

• Tibber AS

• Treindustriens landsforening

• Turist Service AS

• Vest-Agder Nei til EU

• Vestall AS

• Vevig AS

• Viddakraft AS

• Voss Energi AS

• Yara International SA

• Yve AS

• Zero Emission Resource Organisation (ZERO)

• Østfold Nei til EU

• Å Energi AS

• 62 privatpersoner

• 27 anonyme personer

Følgende 3 instanser hadde ikke merknader til forslagene i høringsnotatet:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Industri- og Næringspartiet Bergen

3.1 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo i høringsnotatet at midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter oppheves og erstattes av ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Loven viderefører strømstønaden til husholdningskunder og innfører en ny ordning om Norgespris.

Lovforslaget er inndelt i fem kapitler. Kapittel 1 inneholder innledende bestemmelser, kapittel 2 regulerer strømstønad til husholdninger og kapittel 3 regulerer Norgespris. Kapittel 4 regulerer ordningene for fjernvarmekunder. Lovens kapittel 5 har øvrige bestemmelser som gjelder for alle ordningene.

3.1.1 Strømstønad

Departementet foreslo at strømstønadsordningen videreføres, og at nettselskapene skal administrere ordningen, tilsvarende som de gjør etter dagens strømstønadsordning. I det å administrere ordningen ligger at nettselskapene skal beregne stønadsbeløp for nettkunder med rett til stønad og betale ut stønaden. I departementets forslag skal stønaden komme til fradrag i fakturert nettleie. Dersom kundens kraftleverandør utfører gjennomfakturering, innebærer departementets forslag at kundens kraftleverandør skal sørge for utbetaling til nettkunden gjennom fradrag på faktura.

Departementet foreslo at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal fastsette stønadssatsene og føre tilsyn med ordningen, som i dag.

I lovforslagets kapittel 2 foreslo departementet at det er nettkunde med egen strømmåler og som er rettmessig registrert som husholdning hos nettselskapet som skal ha rett til stønad etter ordningen. Departementet foreslo at en uenighet mellom nettselskapet og nettkunden om rett til å bli omfattet av strømstønadsordningen kan avgjøres av RME. Saken avgjøres ved enkeltvedtak som kan påklages. Departementet foreslo at det forskriftsfestes at klager behandles av Energiklagenemnda.

Departementet foreslo i høringsnotatet at departementet skal fastsette stønadsgrad og terskelverdi i forskrift. Departementet foreslo videre at det kan gis nærmere forskrift om fastsettelse av forbrukstak. I høringsnotatet ble det særlig bedt om innspill om forbrukstak, og det ble foreslått at forbrukstaket for husholdninger omfattet av strømstønadsordningen settes til 5 000, 4 000 eller 3 000 kWh per måned per målepunkt. Forbruk utover forbrukstaket skal ikke omfattes av ordningen. Dersom kunden overstiger forbrukstaket, må kunden betale strømpris i henhold til kundens strømavtale for overskytende forbruk.

3.1.2 Norgespris

Departementet foreslo i lovforslagets kapittel 3 å etablere en ordning for sikring av strømpris (Norgespris). Norgespris er en statlig finansiert ordning som innebærer at nettkunden avregnes mot en fast pris per kWh (referansepris). Departementet foreslo at nettselskapene skal administrere Norgespris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom spotprisen per time i kundens budområde og referanseprisen, multiplisert med nettkundens avregnede forbruk. Forslaget innebærer at kraftleverandører som utfører gjennomfakturering skal sikre at prissikringsbeløp tilfaller kunden ved fakturering.

Departementet foreslo at Norgespris skal omfatte nettkunder med egen strømmåler som er rettmessig registrert som husholdningskunde eller fritidsboligkunde, og at det avgrenses mot næringskunder. For husholdninger vil Norgespris være et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning, og husholdningskunder som inngår avtale om Norgespris taper rett til strømstønad.

Forslaget innebærer at husholdninger kan velge å inngå avtale om Norgespris for boliger og fritidsboliger for inntil ett kalenderår av gangen, og at kundens målepunkt for strøm bindes til avtalen ut kalenderåret dersom kunden velger å tegne en slik avtale. Første periode er foreslått fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Kunden vil være bundet i inntil 15 måneder dersom avtalen om Norgespris er inngått i denne perioden.

I høringsnotatet var det foreslått at nettselskapene er avtalepart overfor kunden, og ansvarlig for å sikre at alle nettkunder som ønsker det får mulighet til å inngå avtale om Norgespris. Nettselskapet står for avregning av sine kunder som har inngått avtale om Norgespris, og for inn- og utbetalinger slik at sluttprisen kunden betaler for strøm tilsvarer referanseprisen ekskl. mva. Nettselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til RME en oversikt over utbetaling av stønad og innbetalinger fra nettkundene.

Tilsvarende som for strømstønadsordningen ble det foreslått at forbrukstaket i ordningen settes til 5 000, 4 000 eller 3 000 kWh per måned per målepunkt for husholdninger, og at forbruk utover forbrukstaket ikke omfattes av ordningen. Tilsvarende ble det foreslått at forbrukstaket for fritidsboliger settes til 500, 1 000 eller 1 500 kWh. Dersom kunden overstiger forbrukstaket, må kunden betale strømpris i henhold til kundens strømavtale for overskytende forbruk.

Departementet foreslo at ordningen forvaltes av RME, og at RME forestår utbetaling og krever inn betaling fra nettselskapene samt fører tilsyn med ordningen. Ved uenighet om hvem som er omfattet av ordningen, foreslo departementet at nettkunden kan bringe saken inn for avgjørelse hos RME. RME avgjør saken ved enkeltvedtak. Det ble foreslått at departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemda.

Departementet foreslo videre at RME kan bestemme hvilken teknisk løsning som nettselskapene og avregningsansvarlig skal benytte for gjennomføring av ordningen.

Departementet foreslo at referanseprisen fastsettes i forskrift. Fastsettelsen av referanseprisen i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet på strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.

Departementet presiserte i høringsnotatet at avtale om Norgespris ikke er et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.

3.1.3 Felles bestemmelser

Departementet foreslo i lovforslagets kapittel 5 øvrige bestemmelser som regulerer både strømstønad og Norgespris.

Departementet foreslo at det kan gis forskrift om opphør og justering av begge ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.

For at det skal kunne føres kontroll med ordningene, ble det foreslått i høringsnotatet at RME fører tilsyn med begge ordningene for strøm og at nettselskapene må rapportere til RME hvor mye stønad som er blitt utbetalt til kundene og prissikringsbeløp som er betalt inn til nettselskapene. Departementet foreslo videre at RME kan pålegge nettselskaper, kraftleverandører og Elhub å gi de opplysninger som er nødvendige for fastsetting av strømstønad og av prissikringsbeløp.

I tilfeller ved feilutbetaling foreslo departementet at RME skal kunne fatte vedtak om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp. Departementet foreslo at vedtaket skal kunne påklages til departementet, tilsvarende som under dagens strømstønadsordning.

I høringsnotatet ble det videre foreslått at RME kan fastsette tvangsmulkt ved overtredelser av lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven.

Departementet foreslo at regler gitt i eller i medhold av lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger har varighet til 31. desember 2029.

3.2 Høringsinstansenes syn

Departementet omtaler innledningsvis generelle høringsinnspill til departementets høringsforslag. Høringsinnspill som gjelder de enkelte lovforslagene, er omtalt og vurdert under egne punkter.

Høringsinstansenes henvisninger til lovbestemmelsene samsvarer med lovforslaget som ble sendt på høring 10. mars 2025, men kan avvike fra lovbestemmelsene i lovproposisjonen.

3.2.1 Generelt om ordningene

Behov og valg av innretning

Enkelte høringsinstanser, herunder Hamar kommune, Forbundet Styrke, OBOS og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) støtter forslaget om Norgespris. Videre er det svært mange høringsinstanser som anerkjenner husholdningenes behov for trygghet og forutsigbarhet knyttet til strømutgifter, og som i utgangspunktet er positive til at det innføres tiltak som sikrer dette. Lyse er positive til at flere forbrukere kan stå overfor en fastpris på strøm. Bømlo Kraftnett er positive til forslag som avbøter på prisforskjellene mellom ulike prisområder. Kristiansand kommune og Region Kristiansand interkommunale politiske råd støtter ordninger som gir en lavere fastpris til husholdninger og fritidsboliger.

Flere av høringsinstansene som anerkjenner behovet for tiltak, trekker frem at ordningen vil kunne redusere uroen knyttet til strømpolitikken, og føre til legitimitet og økt tillit til dagens kraftsystem. Kraftfylka støtter intensjonen med forslaget og mener det kan være fornuftig å sikre strømkunder forutsigbare strømutgifter. Videre mener de at dette vil skape mer ro rundt strømprisutviklingen, som igjen kan føre oppmerksomheten tilbake til kjerneoppgaven, som er å øke produksjonen og effekten. Også Å Energi anerkjenner det politiske behovet for å iverksette tiltak som kan skape mer ro i strømpolitikken. Tensio mener det er positivt, og trolig nødvendig for å opprettholde tillit og legitimitet til energi-, klima- og strømpolitikken, at det innføres en stønadsordning som gir befolkningen økt trygghet og en mer forutsigbar strømhverdag. Også Rådgivende Ingeniørers Forening trekker frem at større forutsigbarhet for husholdningene kan bidra til å styrke tilliten til kraftsystemet.

Aneo, Advokatforeningen, NHO, NHO Byggenæringen, Elektroforeningen mener på den annen side at Norgespris vil kunne bidra til å svekke befolkningens oppslutning om bygging av mer fornybar kraft. Dette begrunnes blant annet med at prissignalet i knapphetssituasjoner ikke når frem til kunden.

Nei til EU mener at Norgespris ikke rører ved problemets kjerne i kraftmarkedet, og peker på tilknytningen til EU og EØS-avtalen. Enkelte høringsinstanser, herunder Oslo kommune, SSB og WWF, peker på at Norgespris har negative fordelingsvirkninger.

Virkninger for strømforbruk, kraftmarked og kraftsituasjonen

Flere av høringsinstansene som stiller seg negative til forslaget om Norgespris, peker på at ordningen vil kunne ha uheldige konsekvenser for kraftmarkedet og forsyningssikkerheten dersom ordningen øker strømforbruket hos husholdningene. Mange høringsinstanser peker på at Norgespris vil redusere insentivene til strømsparing, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet. På motsatt side peker enkelte av høringsinstansene på at det er lav prisfølsomhet hos husholdningene. Flere høringsinstanser mener videre at det er lite sannsynlig at ordningen vil ha store virkninger i kraftmarkedet, og at forslaget dermed vil ha liten konsekvens for prisutvikling og risiko for anstrengte kraftsituasjoner.

Distriktsenergi, Konkurransetilsynet, KS, NHO, NHO Byggenæringen, NHO Elektro, NHO Mat og Drikke, 6Kloke – Industriklyngen i Elverum, Abelia, Byggevareindustriens Forening, Elmea, Eviny, Hovedorganisasjonen Virke, LO, Norsk Hydro, Yara International, Norsk Varmepumpeforening, Oslo kommune, Regelrådet, Romsdalsnett, Kraftfylka og SSB er blant de som peker på at Norgespris vil kunne føre til høyere strømforbruk i husholdningene, som igjen kan få negative konsekvenser for næringslivet, industrien og/eller offentlig sektor i form av høyere strømpriser. Norsk Industri og Trelastindustriens landsforening peker imidlertid på at effekten av Norgespris for de som står utenfor ordningen i stor grad vil avhenge av hvordan husholdningene tilpasser forbruket sitt.

Affärsverket svenska kraftnät, Energiföretagen Sverige og Energimarknadsinspektionen viser til at Norgespris kan bidra til høyere strømpriser i både Sverige og Norge. Affärsverket svenska kraftnät og Energimarknadsinspektionen peker på mulige utfordringer for systemdriften, og negativ virkning på prissikringsmarkedet i Norden. Affärsverket svenska kraftnät mener at forslaget utgjør en risiko for det felles nordiske elektrisitetsmarkedet, dersom høyere og mindre fleksibel etterspørsel gir større behov for overføringskapasitet og utveksling av balansekapasitet for transitt gjennom Sverige til Sør-Norge. Green Power Denmark, WWF og Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU peker også på at Norgespris vil kunne føre til høyere priser for Norges naboland.

NVE og RME viser til at Norgespris neppe vil gi sterke virkninger i det norske kraftmarkedet i normalsituasjoner. RME mener videre at de ikke har grunnlag for å slå fast at innføring av Norgespris vil gi sterke virkninger på effektbalansen på kort sikt. Samtidig peker RME på at ordningen isolert sett vil kunne gi noe høyere strømpriser for de som ikke er omfattet av ordningen.

Fornybar Norge og Green Power Denmark viser til at Norgespris kan føre til høyt strømforbruk i perioder med knapphet på kraft, noe som vil kunne utfordre forsyningssikkerheten.

NHO Elektro mener at Norgespris vil ha store konsekvenser for kraftbalanse, forsyningssikkerhet, elektrifisering og grønn omstilling. NBBL mener at Norgespris kan føre til økt belastning for kraftsystemet.

Forbrukerrådet stiller seg tvilende til at husholdningene vil øke forbruket sitt vesentlig som følge av Norgespris og forventer ikke at Norgespris vil øke sannsynligheten for energiknapphet og kraftrasjonering. Forbrukerrådet mener husholdningenes strømforbruk er svært lite prisfølsomt, og at strømsparingen man så under strømpriskrisen skyldtes en sjokkeffekt knyttet til prisene kombinert med omfattende nyhetsdekning.

Statkraft mener at Norgespris vil ha negative effekter for energi- og effektsituasjonen, men at virkningen er usikker og blant annet vil avhenge av etterspørselselastisiteten til husholdninger. Statkraft peker på at kraftprodusentenes kommersielle insentiver til disponering av vannet i magasinene sikrer god forsyningssikkerhet, og vurderer at innføring av Norgespris i liten grad vil øke risikoen for rasjonering i Sør-Norge.

Elvia mener at konsekvensene for kraftsystemet vil være håndterbare. Lyse forventer ikke at Norgespris vil føre til store problemer for kraftmarkedet, sammenliknet med dagens situasjon med strømstønadsordningen.

NVE forventer ikke at Norgespris vesentlig vil øke sannsynligheten for energiknapphet eller kraftrasjonering. NVE peker på at kraftselskapene har en lovfestet plikt til å ivareta forsyningssikkerheten, og at kraftselskapene vil ta høyde for en slik situasjon ved å holde tilbake mer vann i magasinene.

Statnett mener at Norgespris ikke vil skape driftsmessige utfordringer i normale situasjoner, men at ordningen har ulemper i perioder med knapphet på energi eller effekt.

Virkninger for energieffektivisering og lokal produksjon

Mange høringsinstanser er bekymret for insentivene til energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Flere høringsinstanser, herunder NVE, Naturvernforbundet, Abelia, Norsk Varmepumpeforening og Enaktiva peker på at Norgespris vil gjøre det vanskeligere å oppnå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030. Byggevareindustriens Forening, Elektroforeningen, NHO Elektro, Norsk Solenergiforening og Fornybar Norge er blant de som mener at Norgespris vil redusere insentivene til investeringer i lokal energiproduksjon, herunder solcelleanlegg.

Enkelte høringsinstanser, herunder Trondheim kommune, Norges Automobilforbund (NAF) og Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU, mener at det bør gjøres endringer i forslaget for å beholde insentivet til energieffektivisering, fleksibilitet og/eller lokal energiproduksjon.

Flere høringsinstanser mener at dersom Norgespris innføres, bør ordningen ledsages av en målrettet satsning på energieffektivisering, lokal energiproduksjon og/eller energisparing i husholdningene. Dette gjelder blant annet Fornybar Norge, Abelia, Forbundet Styrke, KS, NHO Elektro, NITO, Norsk Hydro, Forbrukerrådet, Rådgivende Ingeniørers Forening, Kraftfylka, Huseiernes Landsforbund, NBBL, OBOS, ZERO, Aneo, Elvia, Tibber, Elektroforeningen og Statsforvalteren i Innlandet. SSB viser også til at det er nødvendig å innføre andre politikktiltak for å oppnå mål om energieffektivisering, eksempelvis gjennom mer generøse støtteordninger for investeringer i energieffektiviseringstiltak i husholdningene.

Strømnettet og kraftbalansen

Konkurransetilsynet, KS, LO, WWF, Yara International, ZERO og ABKQviller mener at Norgespris vil kunne øke behovet for kraft- og nettutbygging. SSB, Tekna, Yara International, Å Energi og Romsdalsnett peker på at Norgespris kan gi en høyere belastning på strømnettet dersom det øker forbruket hos husholdningene. Elvia forventer en økning i strømforbruk i hytter på om lag 15 pst., og peker på at Norgespris kan være uheldig for lokalt strømnett i hytteområder dersom alle elbiler lades på maks effekt ved ankomst.

Utredning og alternative innretninger

Enkelte høringsinstanser, blant annet SSB, NHO, Norsk Varmepumpeforening, NITO, Tekna, Yara International, ZERO, WWF og Regelrådet mener ordningen burde vært grundigere utredet.

Flere høringsinstanser peker på at formålet med Norgespris kan oppnås på bedre eller enklere måter. Statkraft, Voss Energi, Dalane Energisalg, Glitre Nett, Elmea og Elmera Group peker på at en justering av dagens strømstønadsordning kan være en bedre løsning fremfor å innføre Norgespris. Konkurransetilsynet, Elektroforeningen, ABKQviller, Include – forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling, Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU, Naturvernforbundet, NHO Elektro, NITO og RME mener at det bør vurderes en stønadsordning som er uavhengig av den enkelte husholdnings strømforbruk. SSB peker på at en sammenlignende analyse av Norgespris opp mot alternative støtteordninger ville forbedret beslutningsgrunnlaget for Norgespris.

Forbrukerhensyn

Flere høringsinstanser, herunder Forbrukertilsynet og flere nettselskap, peker på at Norgesprisordningen vil være krevende å forstå for forbrukerne, og at det vil være et stort behov for god og tydelig informasjon. Særlig nettselskapene er bekymret for omfanget av kundehenvendelser. Tensio og Tibber peker på at innføringen av en ny ordning, som et alternativ til dagens strømstønadsordning, kan bli oppfattet som komplisert. Vevig mener Norgesprisordningen er unødvendig komplisert og vil være vanskelig for forbrukerne å forholde seg til. Romsdalsnett mener at ordningen vil være vanskelig å kommunisere til kundene. Fortum Strøm mener det er viktig at ordningen gjøres så enkel som mulig for kundene. Glitre Nett og Huseiernes Landsforbund mener at det må forventes mange spørsmål knyttet til ordningen, og at denne vil kreve omfattende informasjon til kundene. Yve trekker frem at implementeringen av Norgesprisordningen må skje på en måte som ivaretar en enkel, effektiv og kundevennlig prosess.

3.2.2 Omfang

SMB Norge, Turist service, Bømlo Kraftnett, Klarkraft, Region Kristiansand interkommunale politiske råd, Treindustriens landsforening, Hamar Kommune, Industriaksjonen og Kristiansand kommune mener at også hele eller deler av næringslivet bør omfattes av stønadsordningen(e).

Flere høringsinstanser, herunder Naturvernforbundet, OBOS, Energiföretagen Sverige, WWF, Oslo kommune, KS og Samfunnsbedriftene Energi og IKT er skeptiske til at fritidsboliger foreslås omfattet av Norgespris. Føl Norge for økt Levestandard fremhever at strømstøtten bør gå til primærboliger, og at en eventuell subsidiering til fritidsboliger bør reduseres. Norhybrid Renewables mener strømstøtte bør være behovsprøvd.

Elvia er uenige i at hytter registrert på firma ikke skal være omfattet av Norgespris og mener avgrensningen mot næringskunder vil være klagedrivende.

Å Energi fremhever hensynet til administrativ enkelhet og mener det er fornuftig at ordningen omfatter de samme kundegruppene som dagens strømstønadsordning.

Forbrukertilsynet påpeker at lovteksten fremstår som misvisende, da den er formulert at nettkunder som er registrert som husholdning eller fritidsbolig kan delta i ordningen «som alternativ til strømstønadsordningen». Forbrukertilsynet mener det bør presiseres at fritidsboliger ikke er omfattet av strømstønadsordningen.

Aneo Mobility mener energitjenester levert til husholdninger i boligselskap bør være inkludert i begge ordningene. Ifølge Aneo Mobility har etablering av ladeanlegg på egen måler til hensikt å tilby lading til beboere i boligselskap og bør derfor klassifiseres som husholdningsforbruk. NBBL, Norsk elbilforening og Aneo støtter også at frittstående energianlegg med egne målere må inkluderes i ordningen(e). NBBL ber om at lov og forskrift tilpasses slik at målepunkt utenfor bygg inkluderes, eventuelt med tilhørende dokumentasjonskrav. Glitre Nett forventer en tydeligere presisering og begrunnelse for hvilke anlegg som ikke faller inn under Norgespris, for eksempel frittstående garasjeanlegg uten kommersiell utleie.

LO er svært positiv til at kunder på leveringspliktig strøm omfattes av Norgespris.

Matene mener det bør utredes mulighet for å gi stønad til husholdninger som benytter trepellets til oppvarming.

3.2.3 Administrasjon og avtaleinngåelse om Norgespris

Administrasjon

Flere høringsinstanser, blant annet Forbrukertilsynet, Konkurransetilsynet, Lede, Tensio, Elvia, Lyse, Klarkraft og Eviny er positive til at nettselskapene skal administrere Norgespris. Konkurransetilsynet fremhever at ved at nettselskapene administrerer ordningen griper man ikke inn i konkurransen mellom aktører i engros- og sluttbrukermarkedet eller i prismekanismen. BKK mener det er mulig å innføre Norgesprisordningen uten større negative konsekvenser for nettselskapenes drift, og er innstilt på å administrere avregning og avtale om Norgespris slik som det er skissert i høringsforslaget.

Nettalliansen stiller seg kritiske til at nettselskapene skal administrere ordningen og de praktiske konsekvensene dette kan få for nettselskapene, og mener det er mest hensiktsmessig at kraftleverandørene har ansvar for kundekontakt, avtaleinngåelse og utbetaling av stønad.

Linja og Vestall mener nettselskapenes hovedfokus skal være drift og utvikling av strømnettet, og at både Norgespris og strømstønad bør organiseres utenfor nettselskapene. Linja foreslår at Elhub skal regne ut det finansielle oppgjøret for Norgespris og overføre fakturalinjer til kraftleverandør.

Vestall og Elmea mener kraftleverandørene bør få ansvaret for å administrere Norgespris, og at kraftleverandørene kan iverksette Norgespris mer effektivt og kostnadseffektivt enn nettselskapene.

Distriktsenergi, Samfunnsbedriftene Energi og IKT og Abelia mener nettselskapenes rolle bør begrenses til å administrere ordningen, og at kundehåndtering bør ligge hos kraftleverandørene.

Å Energi og Fagne påpeker at rollen som kunderådgiver fortsatt bør ligge hos kraftleverandørene og ikke hos nettselskapene.

Yve mener det er naturlig at kundene får rådgivning fra sin strømleverandør, selv om nettselskapet skal administrere ordningen.

Lnett mener kraftleverandørene bør spille en sentral rolle i rådgivning av kunder knyttet til avtaleinngåelse, og foreslår at det bør offentliggjøres en kraftprisprognose frem i tid som kan benyttes av alle aktører, slik at det sikres likebehandling i rådgivning.

Elmea mener at Elhub, og ikke nettselskapene, bør administrere avregningen av Norgespris, og at dette vil være mer effektivt både for sluttkundene og bransjen.

Romsdalsnett ønsker at Elhub skal administrere ordningen i så stor grad som mulig.

Fortum Strøm, Dalane Energisalg og Elmera Group mener det burde være mulig å inngå avtale om Norgespris gjennom strømleverandør.

Klarkraft ønsker ikke at det skal være mulig å inngå avtale om Norgespris gjennom kraftleverandør.

Administrasjonskostnader

Distrikstenergi, Samfunnsbedriftene Energi og IKT og flere nettselskap, herunder Arva, Fagne og Lnett, peker på at Norgespris vil være ressurskrevende å administrere for nettselskapene.

Vevig er bekymret for arbeidsbelastningen som legges på nettselskapene dersom de skal administrere ordningen.

Nettalliansen, Vestall og Romsdalsnett mener at administrering av Norgespris vil innebære økte kostnader for nettselskapene. Romsdalsnett mener at dette vil ramme små nettselskap vesentlig hardere enn de store.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT, Distrikstenergi, Bømlø Kraftnett, Tensio og Romsdalsnett trekker frem at arbeidet som pålegges nettselskapene bør kompenseres krone for krone.

Linja mener kostnadene knyttet til ordningen ikke bør dekkes av nettselskapene, men finansieres av myndighetene utenfor inntektsrammen.

Tensio og Fagne mener det er uheldig nettselskapenes kostnader for å administrere ordningen ikke skal kompenseres direkte, og mener at kundene får regningen for at nettselskapene må utføre en lovpålagt tilleggsoppgave. Tensio og Fagne viser til at kostnadene ved oppfølging av Norgespris bør finansieres av myndighetene utenfor inntektsrammen.

Lede mener at det er uheldig at nettkunder uten Norgespris skal betale for kostnader utløst av ordningen gjennom nettleien. Lede foreslår at nettselskapene gis et sjablongmessig tilskudd per Norgespriskunde. Lede mener videre at den økonomiske reguleringen bør hensynta hvor mange nettkunder de ulike nettselskapene har på Norgespris, og at inntektsrammen må justeres for merkostnaden ved å ha mange kunder på Norgespris.

Distriksenergi mener det må komme tydelig frem at nettselskapene ikke har et ansvar for et økonomisk tap en kunde kan ha fordi kunde er med eller utenfor Norgespris.

Standardavtale

Distriktsenergi, Samfunnsbedriftene Energi og IKT, Fagne, BKK, Arva og Nettalliansen mener det er nødvendig at det utarbeides og benyttes en felles, nasjonal standardavtale, og at vilkår og innretning bør være hjemlet i forskrift.

Forbrukertilsynet mener det er uhensiktsmessig å omtale nettselskapet som avtalemotpart overfor nettkunden. I forlengelsen av dette mener Forbrukertilsynet at detaljene knyttet til Norgespris burde reguleres i lov og forskrift fremfor i en standardavtale. Forbrukertilsynet begrunner dette med at en løsning basert på en standardavtale vil være kostnadsdrivende for nettselskapene, og at det tar lang tid å utarbeide en standardavtale. Forbrukertilsynet mener deltakelse heller bør anses som en «bestilling» av deltakelse i en lov- og forskriftsregulert støtteordning.

Løsning for avtaleinngåelse

Nettalliansen peker på at en felles teknisk løsning for avtaleinngåelse bør organiseres gjennom Elhub, og at det er ineffektivt hvis hvert enkelt nettselskap må utvikle egne løsninger. Forbrukerrådet, Yve, Romsdalsnett og Elhub mener ansvaret for administrering av avtaler bør tillegges Elhub.

Fortum Strøm anbefaler at ordningen kanaliseres gjennom Elhub, og at Elhub forblir den sentrale kilden for påmelding og håndtering av informasjonsdeling av Norgespris. Fortum Strøm peker på at en slik løsning vil forhindre at ordningen varierer på tvers av nettselskap og at også strømleverandører kan henvise til påmelding.

CGI Norge mener at en kobling til Elhub vil kunne være fordyrende, og medfører behov for koordinerende utviklingsaktiviteter som igjen medfører risiko for at løsningen ikke er klar i tide til 1. oktober.

Lede, Lnett, BKK, Tensio og Arva mener at avtaleinngåelse bør gjøres gjennom nettselskapenes egen kundesystemer og nettsider, og ikke gjennom en felles teknisk løsning for alle nettselskap.

Arva mener det er viktig at ordningen er så brukervennlig og lett tilgjengelig som mulig, innenfor kjente grensesnitt og etablerte avtaler. Arva mener det er kompliserende dersom kundene skal henvises til en ukjent tredjepart (Elhub) for avtaleinngåelse.

Klarkraft mener kundens valg av Norgespris eller strømstønad bør lagres i Elhub.

Ikke-digitale kunder

Distriktsenergi mener det ville være bedre å benytte eksisterende kanaler for kundekontakt med ikke-digitale kunder, og at dette ansvaret dermed bør ligge hos kraftleverandørene. Også Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener oppfølging av ikke-digitale bør legges til kraftleverandørene.

Forbrukerrådet peker på at det bør utarbeides en fremgangsmåte for hvordan den ikke-digitale befolkningen kan velge Norgespris. Forbrukerrådet mener fremgangsmåten bør være minst mulig arbeidsintensiv for nettselskapene, og at denne bør reguleres i forskrift.

Kundeveiledning og informasjon

Enkelte høringsinstanser fremhever at Norgespris vil være vanskelig å forstå for forbrukerne. Yve, Distriktsenergi og Fornybar Norge forventer at det blir stor pågang av kunder som trenger veiledning, særlig i oppstartsfasen. Arva, Forbrukertilsynet og OBOS ber om at RME og Energidepartementet tar et stort ansvar for grundig og god veiledning som nettselskapene og kundene kan støtte seg på. NBBL mener det blir særlig behov for god veiledning til støtte for forbrukere i flerboligbygg når disse skal ta stilling til Norgespris.

BKK mener at nettselskapene og RME i fellesskap bør utarbeide kommunikasjon om ordningen som kan publiseres på RME sine nettsider, og som det kan linkes til på nettselskapenes nettsider.

Lede antar at myndighetene tar en informasjons- og markedsføringsrolle i forbindelse med Norgespris, og at nettselskapenes rolle er å administrere ordningen.

Forbrukerrådet mener RME bør få et særlig ansvar for å sikre at alle husholdningene på tvers av landet, uavhengig av nettselskap, skal få tilgang til god og lik informasjon om ordningen. Forbrukerrådet ser for seg at nettselskapenes informasjonsrolle hovedsakelig blir å henvise til en veileder som er utarbeidet av RME, for å sikre at informasjonen som gis er lik til alle nettkunder.

Voss Energi mener kundens valg av stønadsordning må kunne synliggjøres og tas hensyn til i strømleverandørens app/tjenester. Lyse fremhever behovet for at kraftleverandørene har tilgang på nødvendig informasjon fra nettselskapene slik at de kan svare på kundehenvendelser og gi råd.

Tidspunkt for avtaleinngåelse

Lede støtter departementets forslag om at det skal kunne inngås avtale om Norgespris innenfor årets første 14 dager, og at avtaler om Norgespris ellers inngås fra dags dato.

Klarkraft mener det bør være mulig for kunder å velge Norgespris før prisen er endelig bestemt, og at kunden bør ha mulighet til å velge bort avtalen når prisen blir gjort kjent.

Arva mener kunder bør kunne inngå avtale om Norgespris før 1. januar, for eksempel fra 1. desember foregående år, og at kunden kan avbestille Norgespris dersom kunden ikke ønsker prisen som settes i statsbudsjettet. Arva mener det er unødvendig å legge alle avtaleinngåelser i de to første ukene i januar. Arva mener videre at avtaleinngåelse ikke trenger å ha tilbakevirkende kraft, men kan gjelde fra dato for avtaleinngåelse.

Glitre Nett mener bestilling av Norgespris med tilbakevirkende kraft de første to ukene i januar kan være en ulempe for nettselskapene. Glitre Nett mener videre at det bør vurderes automatisk forlengelse av avtalen, slik at kunden ikke må ta stilling til valg av Norgespris hvert år. Glitre Nett foreslår at nettselskapet kan informere kunden dersom det settes en ny pris, og at kunden da får anledning til å avslutte avtalen.

Andre innspill

Glitre Nett og Elvia mener det bør vurderes en plikt om å oppgi kontonummer til nettselskapet for å være berettiget støtte, da det kan være krevende å få utbetalt støtte til kunder siden noen kunder ikke er villige til å oppgi sitt kontonummer.

Lnett og Fornybar Norge mener det blir krevende å ha klar en teknisk løsning innen 1. oktober når viktige forutsetninger ikke vil være avklart og besluttet før nærmere sommeren.

3.2.4 Forvaltning av Norgespris

RME påpeker at kostnadene ved å administrere Norgespris hos RME vil være vesentlig høyere enn for andre støtteordninger som hittil er gjennomført.

3.2.5 Prisjustering og prisperiode for Norgespris

En rekke høringsinstanser støtter at prisen fastsettes i lov eller forskrift. Dette omfatter blant annet Abelia, NHO, Å Energi, Fornybar Norge, NHO Byggenæringen og Eviny. Disse høringsinstansene mener også at prisjusteringen ikke bør blir et forhandlingstema i de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget.

NVE og RME mener det bør være fleksibilitet til å justere nivået på Norgespris i de årlige statsbudsjettene. Dette vil gi anledning til å vurdere nivået på Norgespris basert på hvordan ordningen virker, og vurdere den opp mot andre prioriterte oppgaver på statsbudsjettet.

Statkraft mener det er naturlig at NVE utreder en metode for å beregne Norgespris, som fastsettes i forskrift. Basert på denne metoden kan NVE beregne Norgespris før den formelt fastsettes i statsbudsjettet.

Flere høringsinstanser, herunder Hafslund, Fornybar Norge og Å Energi, viser til at det er viktig at prisfastsettelsen er forutsigbar og transparent. For å sikre dette, mener blant annet Fornybar Norge og Hafslund at prisfastsettelsen må knyttes opp mot objektive markedsdata, for eksempel prisbildet fremover. Forbrukerrådet, Eviny, Lyse, NHO, NHO Byggnæringen, Huseierne, Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU, Statnett, Abelia og NHO Mat og Drikke mener også referanseprisen bør fastsettes med utgangspunkt i strømprisbildet fremover. Eviny mener videre at en eventuell anvendelse av historiske priser, må baseres på fastsatte og like tidsserier, ikke ulikt valgte tidsserier.

Huseierne mener prisjusteringen bør ta utgangspunkt i strømprisbildet fremover, samtidig som man må ivareta formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Nord Pool foreslår at prisen bør ligge nærmere en forventet markedspris de kommende 1-3 årene. Kraftfylka anbefaler at den årlige prisjusteringen følger den generelle prisveksten i samfunnet.

Klarkraft foreslår at det ses hen til et vektet gjensomsnitt ved beregning av pris, altså hva en norsk forbruker har betalt i snitt for en kWh. Klarkraft mener det er feilaktig og misvisende å benytte systempriser eller spotpriser. Rogaland Elektromontørforening og EL og IT Forbundet mener prisen bør settes til maks 20 øre over konsesjonskraftprisen, og reguleres i forhold til denne.

Asplan Viak foreslår at prisen bør være høyere på vinteren og lavere på sommeren, og at det differensieres mellom dag og natt, for å ivareta prissignaler.

Advokatforeningen mener det er uklart hva som ligger i departementets formulering av prisjusteringen.

Norsk Industri påpeker at det er uklart hvor stor grad av støtte eller rabatt som vil ligge inne i tilbudet fra og med 2027.

3.2.6 Forbrukstak for husholdningskunder

Tilnærmet samtlige høringsinstanser som kommenterer på forbrukstak, støtter at det innføres et forbrukstak per måned per målepunkt for husholdninger. Høringsinstansene har en rekke innspill knyttet til formålet med et forbrukstak og har ulike oppfatninger om hvilket nivå forbrukstaket bør ligge på. Flere høringsinstanser peker på at det bør være samme nivå på forbrukstaket for husholdninger omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen. Blant privatpersoner er høringsinnspillene om forbrukstak noe sprikende, men mange mener taket bør være på 5 000 kWh.

Hafslund mener et forbrukstak kan øke bevisstheten rundt eget strømforbruk, og mener prinsipielt at det er fornuftig med et forbrukstak. Samtidig påpekes det at et forbrukstak, avhengig av nivå, vil kunne svekke virkningen av ordningene med tanke på å skjerme husholdningene fra store svingninger i strømpriser.

Fornybar Norge, Fortum Strøm, Elmera Group, Arva, Voss Energi, Yve, Dalane Energisalg, Tensio og BKK har ikke innspill til nivå på forbrukstaket, men mener at det bør være samme forbrukstak for husholdninger omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen. BKK peker på at dette vil være enklere å kommunisere til kunden og at dette vil sikre en mer konsistent insentivstruktur på tvers av de to ordningene. Dalane Energisalg mener det bør beskrives tydelig hvordan overskridelser av grensen skal avregnes. Fornybar Norge mener det bør komme klart frem at strømforbruk som overskrider taket vil bli avregnet til ordinær markedspris, slik at forbrukerne fortsatt har motivasjon til moderasjon dersom de nærmer seg grensen.

Elvia har heller ikke innspill til nivået på forbrukstaket, men peker på at jo lavere forbrukstak, desto bedre for kraftsystemet. Lnett mener forbrukstaket bør være på et nivå som sikrer kundene forutsigbarhet og trygghet, samtidig som det motiverer til energisparing og effektivt strømforbruk.

NHO, NHO Mat og Drikke, WWF, Green Power Denmark, og Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU mener forbrukstaket bør settes så lavt som mulig. Virke, KS, NHO Byggenæringen og Statsforvalteren i Innlandet mener Norgespris bør innrettes med et lavt forbrukstak. Flere av høringsinstansene viser til at dette i større grad vil sikre insentiver til energisparing og energieffektivisering.

Fagne mener forbrukstaket bør settes slik at behovet for økonomisk trygghet for kundene ikke medfører manglende insentiver til et bevisst forhold til eget forbruk, og oppfordrer til at forbrukstaket settes til 3 000 eller 4 000 kWh.

LO peker på at forbrukstaket må settes slik at det ivaretar både fordelingshensyn og motiverer til energieffektivisering. LO mener at det er fornuftig at forbrukstaket settes til 4 000 kWh. NBBL, Telemark fylkeskommune og Nord-Aurdal kommune støtter at det settes et forbrukstak på 4 000 kWh.

Flere høringsinstanser, herunder Forbrukerrådet, NVE, RME, Statnett, Trondheim kommune, Samfunnsbedriftene Energi og IKT, Å Energi, Lyse, Nettalliansen, Linja, EL og IT Forbundet, Nord Pool, Norsk Solenergiforening og Distriktsenergi, mener forbrukstaket bør settes til 3 000 kWh. Flere peker på at dette vil ivareta hensynet til husholdningenes behov for trygghet og forutsigbarhet, samtidig som man ivaretar noen insentiver til energieffektivisering og energisparing. Norsk Bioenergiforening anbefaler et tak i størrelsesorden 3 000 til 3 500 kWh.

Enkelte høringsinstanser, herunder Konkurransetilsynet, Energiföretagen Sverige, ZERO, Føl Norge for Økt Levestandard, Elektroforeningen og Byggevareindustriens Forening mener det bør vurderes et forbrukstak som er lavere enn 3 000 kWh. Klarkraft mener at forbrukstaket bør settes til 1 500-2 000 kWh. Oslo kommune mener forbrukstaket bør settes lavt, trolig ned mot 1 500 kWh, og at dette bør gjelde både Norgespris og strømstønadsordningen. Naturvernforbundet mener forbrukstaket bør settes omtrent likt som månedsforbruket av strøm og fjernvarme til en gjennomsnittshusholdning.

Glitre Nett og Huseiernes Landsforbund støtter at det bør være samme nivå på forbrukstaket for husholdningskunder omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen, og foreslår at taket settes til 5 000 kWh. Også Vevig, Lede, Nydalen Energi og OBOS mener forbrukstaket bør settes til 5 000 kWh. OBOS peker på at et forbrukstak på 5 000 kWh vil bidra til at normalforbruk i husholdninger også i de kaldeste månedene blir dekket av Norgespris.

SSB mener lavere forbrukstak vil øke husholdningenes insentiver til energieffektivisering og strømsparing, men likevel sørge for forutsigbare kostnader på nødvendighetsgoder produsert av elektrisitet i husholdningene. SSB peker videre på at det er variasjon i elektrisitetsforbruket innad i alle inntektsnivåer, men at det i gjennomsnitt er en klar positiv sammenheng mellom inntektsnivå og elektrisitetsforbruk. Abelia mener det er viktig å sikre at Norgespris ikke stimulerer til unødvendig høyt forbruk og at forbrukstaket bør settes til en verdi som reflekterer gjennomsnittsforbruket, justert for regjeringens mål om 10 TWh energisparing.

Aneo og Norsk Hydro mener forbrukstaket bør settes lavere enn 5 000 kWh.

Forbrukerrådet mener det bør vurderes et krav om at nettselskapene skal varsle kundene når de nærmer seg forbrukstaket.

EL og IT Forbundet og Lyse peker på at det også bør vurderes å differensiere forbrukstaket mellom sommer- og vinterhalvåret.

3.2.7 Forbrukstak for fritidsboligkunder

Blant privatpersoner som har inngitt høringsinnspill, mener mange at taket bør være 1 000 kWh eller lavere.

Forbrukerrådet, Linja, Nettalliansen, Lyse, Å Energi, Distriktsenergi, NITO, Nord Pool, Norsk Solenergiforening, NVE, Statnett, Rådgivende Ingeniørers Forening og Nord-Aurdal kommune mener forbrukstaket for fritidsboliger omfattet av Norgespris bør settes til 500 kWh per måned per målepunkt. Flere peker på at dette i noen grad vil ivareta insentiver til energieffektivisering og energisparing. RME mener forbrukstaket bør settes til maksimalt 500 kWh.

Energiföretagen Sverige mener at lavere forbrukstak enn 500 kWh bør vurderes.

NHO, NHO Mat og Drikke, Green Power Denmark og Include – forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling mener forbrukstaket for fritidsboliger bør settes så lavt som mulig. Statsforvalteren i Innlandet mener forbrukstaket bør settes lavt for å sikre insentiver til energisparing og energieffektivisering.

ZERO, Oslo kommune og Trondheim kommune fremholder at de mener at fritidsboliger ikke bør være omfattet av Norgespris, men peker på at forbrukstaket bør settes til 500 kWh (eller lavere) dersom fritidsboliger skal omfattes.

Eviny mener at et forbrukstak på mellom 500 og 1 000 kWh vil ivareta ordningens hensikt, samtidig som det gir et insentiv til energieffektivisering.

Aneo og Norsk Hydro mener det er riktig å sette et forbrukstak for fritidsboliger, og at det bør settes lavere enn 1 500 kWh.

LO mener et forbrukstak på 1 000 kWh per måned for fritidsboliger fremstår som fornuftig. LO peker på at dette nivået vil opprettholde insentivene til energisparing, energieffektivisering og fleksibelt forbruk i fritidsboliger. Også Norsk Bioenergiforening, Nydalen Energi og Telemark fylkeskommune anbefaler et forbrukstak på 1 000 kWh.

EL og IT Forbundet, Glitre Nett og Sarpsborg Nei til EU støtter et forbrukstak på 1 500 kWh for fritidsboliger. EL og IT Forbundet mener også at det bør vurderes å sette et felles totalt forbrukstak for fritidsbolig og husholdning.

Vevig støtter et forbrukstak på 1 000 eller 1 500 kWh.

Tensio mener forbrukstaket bør settes på et tilstrekkelig høyt nivå, og peker på at et forbrukstak som fører til at mange kunder faller delvis utenfor ordningen vil være krevende for kunden å forholde seg til.

Blant privatpersoner som har inngitt høringsinnspill, mener mange at taket bør være 1 000 kWh eller lavere.

3.2.8 Bindingstid og angrerett for Norgespris

Binding av målepunkt og bindingstid

Flere høringsinstanser støtter departementets forslag om å binde målepunktet til avtalen om Norgespris. Blant annet OBOS, Å Energi og Nord-Aurdal kommune støtter at bindingstiden settes til ett år, og at denne knyttes til målepunkt. Også NBBL mener det er greit at bindingstiden følger målepunkt.

Forbrukerrådet støtter prinsipielt forslaget om at målepunktet bindes, men reiser spørsmål ved om det ved flytting bør være mulig å flytte avtalen om Norgepris med seg, slik at det opprinnelige målepunktet frigjøres. Forbrukerrådet peker samtidig på at dette kan gi ytterligere administrativ belastning på nettselskapene.

Flere høringsinstanser, blant annet Elmea, Elmera Group og Lnett foreslår at ordningen bør opphøre automatisk ved eierskifte. Enkelte høringsinstanser peker på at dette kan løses ved krav om fremvisning av dokumentasjon. Huseiernes Landsforbund mener det er uheldig at bindingstiden følger målepunktet, og ikke kunden.

Arva og Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener at avtalen bør følge kunden, ikke målepunktet, og peker på at binding av målepunkt potensielt vil innebære mer arbeid for nettselskapene.

Tensio mener forslaget om bindingstid vil kunne skape utfordringer for både nettselskap og kunde og at det kan medføre mye arbeid med misfornøyde kunder, og ber om at det vurderes å ikke innføre bindingstid på Norgespris.

Fagne mener bindingstid knyttet til målepunktet vil kunne være ressurskrevende å håndtere for nettselskapene.

Glitre Nett mener bindingstid knyttet til målepunktet vil kunne være krevende å forstå for kundene. Distriktsenergi påpeker at det vil oppstå et veiledningsbehov dersom avtalen knyttes til målepunkt.

Klarkraft mener det vil være lovstridig å binde en person til en avtale inngått av en fremmed. Klarkraft mener Norgespris bør bindes til person, uavhengig av flytting, og at staten bør dekke risikoen for at ordningen misbrukes.

Husleiestrøm mener det å binde målepunktet vil skape utfordringer for leietakere og utleiere, men at dette kan forhindres ved at bindingstiden knyttes til person.

Rogaland Elektromontørforening foreslår at bindingstiden settes til seks måneder fra avtaleinngåelse og at bindingstiden knyttes til kunden, ikke målepunktet.

Elvia mener det er unødvendig med bindingstid i en ordning som vil være til kundens gunst, og at eventuelt misbruk fra kundenes side antageligvis vil være av neglisjerbar art. Elvia etterspør også en avklaring av hvordan det skal løses i praksis dersom avtalen følger målepunktet, med hensyn til at tidligere kunde vil stå som avtalepart og ikke kunden som er registrert på målepunktet.

Lede mener det er behov for avklaring av de tilfeller der en privatperson inngår avtale om Norgespris for en utleiebolig eid av en næringsaktør eller kommune, og hvordan Norgespris håndteres ved utflytting.

Angrerett

Forbrukerrådet støtter departementets forslag om at kunder skal ha rett til å trekke seg fra avtalen om Norgespris de første 14 dagene etter avtaleinngåelse.

Lede mener at å tillate angrerett kun én gang vil bidra til økt kompleksitet. Lede viser til at en gjentakende bruk av angrerett forventes å være begrenset, og foreslår at det ikke legges noen begrensninger på antall ganger angreretten kan benyttes.

Elvia mener at en angrerett vil bidra til å gjøre Norgespris unødvendig krevende å administrere for nettselskapene.

3.2.9 Fakturering

Flere av høringsinstansene fremhever at det er viktig at kunden mottar god og tydelig informasjon på sine fakturaer.

Forbrukertilsynet påpeker at dagens strømstønadsordning medfører mange klager og henvendelser til både Forbrukertilsynet og RME, fordi kunder mener de er fakturert feil fra sitt strømselskap eller nettselskap. Forbrukertilsynet mener Norgespris vil være mer komplisert og at kunder må få tydelig og god informasjon knyttet til ordningen.

Fornybar Norge ser for seg at innkreving av differansen mellom spotpris og Norgespris vil være krevende i måneder hvor spotprisen er lav og peker på viktigheten av god kommunikasjon og standardisering av fakturainformasjon for å unngå forvirring eller ulik praksis.

Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU og Lnett mener det er viktig å synliggjøre overfor kunden hvor mye støtte som utbetales.

Linja stiller spørsmål ved hvorvidt bankgarantier kan dekke økonomisk risiko mellom kraftleverandør og nettselskap knyttet til Norgespris, og om eksisterende avtaler mellom kraftleverandør og nettselskap omfatter oppgaver knyttet til Norgespris.

Elvia mener automatiserte betalingsprosesser er en forutsetning for at netteiere skal kunne levere gjennomfakturering for kunder med Norgespris. Ifølge Elvia må forholdet raskt adresseres til bankene av RME eller departementet, slik at bankene raskt kan bidra til en løsning til det beste for nettselskap og kraftleverandører.

3.2.10 Innbetaling og utbetaling av prissikringsbeløp for Norgespris

Elmea trekker frem at det er uklart hvordan et negativt prissikringsbeløp skal kunne kreves inn fra kunder ved mislighold, og at dette kan medføre økonomisk risiko for nettselskap og kraftleverandører.

Bømlo Kraftnett mener det bør avklares hvorvidt nettselskapet har stengerett på skyldig beløp relatert til Norgespris.

Distriktsenergi mener at nettselskapene ikke skal kunne ilegges en forhøyet økonomisk risiko, uten å kunne benytte seg av retten til stenging etter forbrukerkjøpsloven § 48a. Distriktsenergi mener en slik hjemmel må innføres.

Elvia mener den økonomiske risikoen nettselskapene påtar seg ved kundens manglende innbetaling er undervurdert. Elvia peker på at det er grunn til å anta en til dels betydelig økning i tap på fordringer fordi nettselskapene ikke har stengerett på slike krav.

Glitre Nett peker på at faren for økt mislighold av økonomiske forpliktelser ved lave spotpriser er betydelig.

Bømlo Kraftnett savner informasjon om hvem som tar risikoen dersom en kunde ikke betaler inn skyldig beløp, og fremholder at nettselskapene ikke bør ta denne risikoen. Bømlo Kraftnett mener også at nettselskapene ikke må lide noen økonomisk risiko dersom en kraftleverandør går konkurs og ikke betaler inn skyldig beløp.

Lnett, Nettalliansen og Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener det er feil at nettselskapene skal sitte med den økonomiske risikoen knyttet til innbetaling av prissikringsbeløp og ber om at det presiseres at stengeretten også kan benyttes ved manglende innbetaling av prissikringsbeløp.

Glitre Nett mener innkreving av prissikringsbeløp vil kunne skape støy hos kundene, medføre konflikter mot nettselskapene og innebære en risiko for svakere omdømme.

CGI Norge påpeker at det for dagens strømstønadsordning er en forutsetning at det ikke skal beregnes stønad i de tilfeller hvor forbruket er negativt, og mener dette også må avklares for Norgespris.

Fagne mener det er uheldig at nettselskapene får den økonomiske risikoen knyttet til Norgespris.

3.2.11 Terminologi

Dalane Energisalg, Lyse, Voss Energi og Elmera Group påpeker at «prissikring» i dag er et strømprodukt, og at «prissikringsavtale» er et uheldig begrep å benytte i forbindelse med en støtteordning. Sistnevnte foreslår at «strømstønad med prissikring» kan benyttes.

Forbrukertilsynet, Forbrukerrådet, Voss Energi og Elmera Group påpeker at ordet «angrerett» ikke bør benyttes, ettersom angrerett er et lovregulert begrep. Forbrukertilsynet mener det er uheldig hvis nettkundens rett til å tre ut av ordningen omtales som en angrerett når deltakelse i ordningen klart ikke faller inn under angrerettens virkeområde.

Forbrukertilsynet mener det ikke kommer tydelig frem i ordlyden til høringsforslaget § 8 andre ledd bokstav a og b at avregningen ikke tar hensyn til nettleie, avgifter og påslag og ber departementet tydeliggjøre dette. Forbrukertilsynet og Advokatforeningen mener videre det er uklart hva som ligger i formuleringen «beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift» i § 8 andre ledd bokstav b. Forbrukertilsynet påpeker at bestemmelsen skal regulere tilfeller der nettkunden må betale inn et beløp, tilsvarende differensen mellom referansepris og spotpris. Forbrukertilsynet etterspør en avklaring av om kundene må betale merverdiavgift knyttet til denne differansen.

3.2.12 Forholdet til kundens kraftleverandør

Linja mener skillet mellom nettselskapene og kraftleverandørenes oppgaver ikke er tydelig nok. Også Fornybar Norge peker på at rollefordelingen mellom nettselskapene og kraftleverandørene må avklares tydelig.

Enkelte nettselskap, herunder Romsdalsnett, peker på at nettselskapene ikke bør rådgi sine kunder i valget mellom strømstønadsordningen og Norgespris.

3.2.13 Kontroll, tilsyn og klagebehandling

Rogaland Elektromontørforening viser til at norske myndigheter ikke har bestemmende innflytelse over RME, og reagerer på at RME skal forberede, gjennomføre og følge opp ordningen, herunder informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll. Rogaland Elektromontørforening mener disse oppgavene burde vært lagt under NVE.

Elvia mener nettselskapene bør ha anledning til å kreve tilbake urettmessig strømstøtte fra kunden. De peker på at det er uhensiktsmessig at nettselskapene må søke til RME, og at RME må fatte et vedtak, før nettselskapene kan foreta en korreksjon.

Distriktsenergi peker på at det foreslås en hjemmel til å ilegge nettselskapene sanksjoner i form av tvangsmulkt dersom oversikten som skal sendes RME over inn- og utbetalinger ikke følger de standarder som er satt. Distriktsenergi stiller spørsmål ved i hvilken grad unøyaktigheter eller mindre avvik vil kvalifisere til en økonomisk straff, og at dette bør tydeliggjøres og risikoen begrenses til det minimale.

Energiklagenemnda peker på at de foreslås som klageinstans på RMEs vedtak om avslag på strømstøtte etter utkastet § 5, tredje ledd, samt vedtak om avslag på rett til å være omfattet av ordning for sikring av strømpris etter utkastet § 8, femte ledd. Energiklagenemnda påpeker at dette vil medføre et betydelig merarbeid for både Klagenemndsekretariatet og for selve nemnda. For å håndtere saksmengden mener nemnda at det bør vurderes en endring i forskrift om Energiklagenemnda (FOR-2019-10-24-1420) som gir rettslig grunnlag for at vedtak i disse sakene kan fattes av ett nemndsmedlem alene, dersom lederen for nemnda finner dette forsvarlig. Energiklagenemnda mener det må tas høyde for en viss økning i nemndsmedlemmenes årlige faste vederlag og timegodtgjørelse.

3.2.14 Ordningens varighet

Å Energi mener det er fornuftig at strømstønadsordningen gis samme varighet som Norgespris og at strømstønad evalueres til samme tid.

Statnett, Treindustriens landsforening, Abelia, NHO, NHO Byggenæringen og NHO Mat og Drikke mener ordningen må være midlertidig.

Hafslund støtter departementets forslag om at en eventuell forlengelse av ordningene ut over 31. desember 2029 skal vurderes i lys av situasjonen i kraftmarkedet, hvilken effekt ordningen har hatt og behovet fremover.

3.2.15 Forholdet til anstrengte kraftsituasjoner

NVE, RME, Aneo, Hafslund, Norsk Hydro, Norsk Varmepumpeforening og Statkraft støtter at det inntas en hjemmel om opphør og justering av ordningene. Fortum Strøm støtter også departementets forslag, men understreker viktigheten av at justeringene kommuniseres tydelig til kundene.

Distriktsenergi mener det er fornuftig at departementet foreslår en bestemmelse om at ordningen kan avvikles i en anstrengt kraftsituasjon, og støtter departementets begrunnelse og formålet med bestemmelsen.

Advokatforeningen mener forskriftskompetansen til departementet er vid, og mener det bør vurderes om departementets kompetanse bør rammes klarere inn.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT påpeker at det er behov for en avklaring av definisjonen av anstrengte kraftsituasjoner.

Statnett mener at forholdet til krevende situasjoner i tørre år bør tydeliggjøres i god tid.

3.2.16 Forholdet til annet regelverk

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved om Norgespris vil være i brudd med Norges rettslige forpliktelser overfor EU. Klarkraft uttrykker bekymring for om Norgespris er i strid med EØS-avtalen artikkel 61. Distriktsenergi trekker frem at Norgespris kan være i strid med EUs andre og tredje energimarkedspakker. NHO Elektro og NHO Byggenæringen ber om at det utredes om forslaget er i tråd med EØS-avtalen. Også Norsk Varmepumpeforening mener at de EØS-rettslige problemstillingene rundt innføring av Norgespris ikke er godt nok utredet.

Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU etterspør en vurdering av om Norgespris er i strid med vedtatt regelverk i EPBD og EED.

Forbrukerrådet er enige med departementet i at Norgespris ikke er i strid med Norges forpliktelser overfor EU.

NBBL foreslår at departementet utreder hvordan ordningen samspiller med husleieloven.

3.3 Departementets vurdering

3.3.1 Generelt om ordningene

Departementet merker seg at mange høringsinstanser peker på risikoen for at husholdningenes strømforbruk vil kunne øke som følge av Norgespris og at dette vil kunne ha uønskede effekter i kraftmarkedet.

Departementet forventer ikke at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, eller at Norgespris i seg selv vil gi en stor økning i husholdningenes strømforbruk eller forbruk av fjernvarme.

På samme måte som med ordinære fastprisavtaler i kraftmarkedet, vil husholdnings- og fritidsboligkunder som inngår avtale om Norgespris ikke lenger stilles overfor løpende priser som gir signaler om tilgang på kraft. Norgespris svekker derfor isolert sett insentivene til strømsparing og flytting av forbruk. Alt annet likt kan dette påvirke husholdningens tilpasning i situasjoner med effekt- og energiknapphet. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvorvidt og i hvor stor grad Norgespris vil føre til høyere strømforbruk i husholdningene sammenliknet med dagens situasjon, hvor husholdningene mottar strømstønad.

Basert på historiske forbrukstall over husholdningsforbruket de siste 30 årene mener departementet at det ikke kan legges til grunn at en fast pris på strøm vil føre til store samlede forbruksøkninger. Historiske forbrukstall viser at husholdningsforbruket først og fremst varierer med utetemperaturer, og at endringene i det samlede strømforbruket er beskjedent sett opp mot at vi de siste 30 årene har fått over 600 000 flere husholdninger. I tillegg har energistandarden i bygg økt, samtidig som det har vært en betydelig velferdsøkning i det norske samfunnet. Departementet vurderer at virkningene på engrosprisene av at en viss andel av husholdningene velger Norgespris framfor strømstønad, må antas å være begrenset gitt at det er betydelig fleksibilitet i det norske kraftmarkedet. Den faktiske kraftprisutviklingen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss. I vurderingene må det også tas hensyn til at påvirkningen av Norgespris trolig ikke vil bli mye forskjellig fra dagens situasjon med strømstønadsordningen.

Departementet merker seg at flere høringsinstanser peker på at Norgespris vil kunne redusere insentivene til energieffektivisering og energisparing. Departementet antar at enkelte energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme i dag kan bli vurdert som ulønnsomme etter innføring av Norgespris. Videre må det antas at insentivene til energisparing som typisk finner sted vinterstid, for eksempel ved å la rom som ikke er i bruk stå kalde, reduseres. Departementet vurderer imidlertid at det fortsatt vil være lønnsomt å investere i mange energieffektiviseringstiltak, for eksempel etterisolering av vegg og tak når kledning og tak uansett skal byttes, samt luft-luft-varmepumper. Departementet viser til at energieffektivisering som følger av regulatoriske krav ikke vil bli påvirket av Norgespris. Den samlede virkningen av Norgespris på energieffektivisering sammenlignet med dagens situasjon, hvor husholdninger mottar strømstønad og fritidsboliger betaler markedspris på kraft, vil være usikker.

Departementet merker seg at enkelte høringsinstanser peker på at insentivene til forbrukerfleksibilitet vil reduseres. Departementet bemerker at husholdningenes forbruk i stor grad varierer med oppvarmingsbehovet, og at husholdningene tradisjonelt har hatt begrensede muligheter til å være fleksible i strømbruken, spesielt over timer og døgn. Økende innslag av hjemmelading av elbiler og muligheter for automatisert strømstyring legger imidlertid til rette for at husholdninger i dag har større muligheter til å flytte forbruk for å redusere strømregningen. For de husholdninger som velger Norgespris vil det, på samme måte som ved ordinære fastprisavtaler, være mindre insentiv til å tilpasse forbruket til varierende strømpriser. Samtidig vil alle husholdninger fortsatt stå overfor en nettleie som gir insentiver til å jevne ut forbruket over døgnet, og til å flytte forbruk til tider hvor nettet er mindre belastet (natt og helg).

Departementet merker seg at flere høringsinstanser peker på at insentivene til investeringer i lokal energiproduksjon hos husholdningene vil reduseres som følge av Norgespris. Departementet viser til at det for norske husholdninger i hovedsak er solkraftanlegg som brukes til egenproduksjon av strøm. Departementet viser videre til at NVE har vurdert at dagens strømstønadsordning har svekket insentivene til å investere i solkraftanlegg for husholdninger, og NVE vurderer at innføring av Norgespris kan bidra til fortsatt lav omsetning av nye solkraftanlegg på tak. Den største delen av solkraftproduksjonen skjer om sommeren, når kraftprisene i Norge og landene rundt oss vanligvis er på sitt aller laveste. Dersom det legges til grunn at referanseprisen ofte vil være høyere enn markedsprisen på kraft sommerstid, vil Norgespris kunne gi høyere lønnsomhet for sluttbrukere med solkraftanlegg fordi de sommerstid kan bruke kraft fra eget solkraftanlegg. Overskuddskraft vil fortsatt selges til spotpris.

Departementet merker seg at flere høringsinstanser mener det bør vurderes en stønadsordning som er uavhengig av den enkelte husholdnings strømforbruk. Det er også flere høringsinstanser som peker på at en justering av dagens strømstønadsordning kan være en bedre løsning enn å innføre Norgespris.

Departementet viser til at Norgespris og dagens strømstønadsordning er treffsikre gitt formålet om å gi husholdninger og fritidsboligkunder mer forutsigbare strømutgifter, fordi ordningene knytter seg til faktisk forbruk. Husholdningene må selv vurdere hvilken av ordningene som treffer deres behov best. For eksempel kan Norgespris, slik ordningen er foreslått innrettet med en fast pris per kWh, være et bedre alternativ til dagens strømstønadsordning for husholdninger som er mer avhengig av forutsigbarhet for sine strømutgifter. Departementet mener dette vil være spesielt viktig i årene fremover, i lys av en forventet utvikling i kraftmarkedet med økende prisvolatilitet og tidvis svært høye kraftpriser. Norgespris er også en ordning som tilbys til lik pris på tvers av de norske prisområdene. For andre husholdninger er det viktigere å være skjermet for de aller høyeste prisene, uten at de går glipp av perioder med svært lave kraftpriser. Departementet vurderer at en ren justering av strømstønadsordningen ikke fullt ut vil kunne oppnå samme formål.

Når det gjelder forslaget om en stønadsordning som er uavhengig av forbruk, viser departementet til at en flat stønad vil reise spørsmål om hvorvidt og eventuelt hvordan stønaden skal differensieres på tvers av husholdningstype, oppvarmingsbehov, geografi mv. Samtidig vil en ordning som hensyntar karakteristikker ved kunden bak hvert målepunkt være komplisert å administrere, ettersom nettselskapene ikke har eller kan tilegne seg denne type informasjon om husholdningen bak måleren.

Departementet merker seg videre at enkelte høringsinstanser mener at innføringen av Norgespris, som et valgfritt alternativ til strømstønadsordningen, kan bli oppfattet som komplisert. Departementet bemerker at hensynet til forbrukerne har veid tungt i vurderinger knyttet til utforming av ordningen. Videre vises det til at RME vil utvikle kommunikasjonsmateriale for å bidra til god og entydig informasjon om ordningen.

Departementet fremholder at formålet med ordningene tilsier at hensynet til husholdningenes trygghet og forutsigbarhet må veie tungt.

3.3.2 Omfang

Høringsinnspillene som gjelder omfanget av ordningene, er i all hovedsak knyttet til Norgespris. Det er få høringsinnspill knyttet til omfanget av strømstønadsordningen. Departementet viser til at formålet med lovforslaget er å videreføre og etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser. Strømstønadsordningen har siden den trådte i kraft i desember 2021 sikret husholdningene mot ekstraordinære strømpriser, og departementets forslag om å videreføre strømstønadsordningen til husholdningene vil bidra til dette formålet.

Departementet merker seg Forbrukertilsynets innspill knyttet til formuleringen om at nettkunder som er registrert som husholdning eller fritidsbolig «kan delta i ordningen som alternativ til strømstønadsordningen» tilsier at også fritidsboliger skal omfattes av strømstønadsordningen. Departementet har ikke hatt til hensikt å utvide omfanget av dagens strømstønadsordning. Det er kun nettkunder som er registrert som husholdninger som kan motta strømstønad. Departementet justerer derfor ordlyden i lovforslagets § 8 første ledd, og fjerner ovennevnte formulering. Lovforslagets § 8 første ledd siste punktum har en formulering som presiserer at nettkunden taper rett til strømstønad i samme tidsrom som kunden velger Norgespris.

En del høringsinstanser, blant annet SMB Norge, Turist service, Bømlo Kraftnett og Kristiansand kommune, etterspør at også hele eller deler av næringslivet omfattes av stønadsordning(ene). Departementet viser til at formålet med lovforslaget er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk, og at eventuell strømstønad til næringslivet vil ha flere utfordringer ved seg. Blant annet vil det kunne gi statsstøtterettslige utfordringer, spesielt dersom ordningen skal kunne differensieres mellom små og store næringskunder. Departementet viser videre til at Norgespris for alt strømforbruk vil ha svært store budsjettkonsekvenser. Samtidig har næringslivet i langt større grad enn husholdninger mulighet til å tilpasse seg situasjoner hvor priser på råvarer og andre innsatsfaktorer, som strøm, går opp og ned.

Departementet merker seg at en del høringsinstanser, blant annet Energiföretagen Sverige, OBOS, KS og Naturvernforbundet, er skeptiske til at fritidsboliger omfattes av Norgespris. Fritidsboliger er ikke omfattet av strømstønadsordningen for husholdninger i dag og foreslås heller ikke omfattet. Husholdningers strømforbruk i fritidsboliger eksponeres for tidvis høye og volatile strømpriser som gir økte og uforutsigbare kostnader knyttet til hold av fritidsboliger. Departementet viser til at formålet med Norgespris er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen, og mener derfor fritidsboligkunder bør være omfattet av Norgespris.

Departementet merker seg at Elvia er uenige i at fritidsboliger som omfattes av Norgespris skal avgrenses mot næringskunder. Departementet vurderer at avgrensningen som er foreslått i høringsnotatet er nødvendig for å unngå økonomisk stønad til næringslivet, som igjen kan ha potensielle statsstøtterettslige sider.

Departementet oppfatter at en rekke høringsinstanser ønsker en avklaring av hvorvidt frittstående energianlegg med egne målere er omfattet. Blant annet har Aneo Mobility, NBBL, Norsk elbilforening, Aneo og Glitre Nett problematisert hvorvidt målepunkt utenfor bygg inkluderes, særlig i tilknytning til frittstående garasjeanlegg. Departementet er enig med høringsinstansene i at det bør presiseres tydeligere hvilke målepunkt som er omfattet av ordningene. Departementet foreslår derfor å endre ordlyden i formålsbestemmelsen slik at det presiseres at formålet med loven er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser til «husholdnings- og fritidsboligforbruk». Departementet justerer videre ordlyden i § 5, slik at ordlyden ikke avgrenser rett til strømstønad til kunder med egen strømmåler. Tilsvarende endres reguleringen av hvem som kan delta i Norgespris i § 8. Hvilke målepunkt som er omfattet vil presiseres videre i forskrift.

3.3.3 Administrasjon og avtaleinngåelse om Norgespris

Det har ikke kommet innspill fra høringsinstansene om hvorvidt nettselskapene fortsatt skal administrere strømstønadsordningen, men en rekke høringsinnspill har merknader til administrering av Norgesprisordningen.

Flere høringsinstanser, blant annet Forbrukertilsynet, Konkurransetilsynet, Lede, Elvia og Eviny, er positive til at nettselskapene skal administrere Norgesprisordningen. På den andre siden er en rekke nettselskap, herunder Bømlo Kraftnett, Vestall, Romsdalsnett og Linja kritiske til at nettselskapene skal administrere Norgesprisordningen. Også andre høringsinstanser er kritiske til at nettselskapene skal administrere ordningen, blant annet Abelia og Dalane Energisalg. Høringsinstansene trekker frem at det vil være en belastning for nettselskapene å håndtere Norgespris. Flere peker på at dette med stor sannsynlighet vil medføre økte kostnader for nettselskapene knyttet til blant annet systemutvikling og økt omfang av kundebehandling. Flere høringsinstanser peker på at kraftleverandørene bør administrere ordningen.

Departementet vurderer at den mest hensiktsmessige løsningen er at nettselskapene får i oppgave å administrere både strømstønadsordningen og Norgespris. Nettselskapene har etablerte systemer med kundeinformasjon, og de har opparbeidet relevant erfaring og kompetanse, samt utviklet systemer, gjennom administrasjon av strømstønadsordningen. Revisjoner de siste årene viser også at nettselskapene har håndtert strømstønadsordningen på en svært god måte.

Departementet understreker at Norgespris ikke er et kommersielt produkt, og ikke er det samme som en fastprisavtale som tilbys i det kommersielle strømmarkedet. Departementet vurderer at det er viktig med et klart skille mellom Norgespris og strømavtalene som kraftleverandørene tilbyr på markedsvilkår.

Departementet har merket seg høringsinnspill fra Dalane Energisalg og Elmera Group som fremhever at også kraftleverandører bør kunne tilby deltakelse i Norgespris. Departementet har vurdert det som mest hensiktsmessig at det kun er nettselskapene som skal tilby deltakelse i Norgespris. Samtidig ser departementet ingen problemer med at kraftleverandørene kan veilede sine kunder om hvordan de kan delta i ordningen, herunder å lenke til avtaleportal for ordningen. Deltakelsen i ordningen skal imidlertid gå gjennom nettselskapet.

Departementet har merket seg høringsinnspill fra Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene Energi og IKT, som mener at oppfølging av ikke-digitale kunder bør legges til kraftleverandørene. Departementet viser til at det er mest hensiktsmessig at nettselskapet har ansvar for all kundehåndtering knyttet til ordningen, både digitale og ikke-digitale kunder, ettersom nettselskapet skal foreta inn- og utbetalinger og være avtalepart.

Departementet har merket seg en rekke høringsinnspill om at arbeidet som pålegges nettselskapene gjennom administrering av Norgespris bør kompenseres krone for krone. Departementet har også merket seg høringsinnspill fra Lede som foreslår at nettselskapene gis et sjablongmessig tilskudd per kunde som er omfattet av Norgespris, og at den økonomiske reguleringen bør hensynta antall nettkunder som er omfattet av Norgespris de ulike nettselskapene har. Departementet viser til at nettselskapene er underlagt økonomisk regulering, og at RME er uavhengig reguleringsmyndighet. Departementet mener at nettselskapene bør ha insentiver til å administrere ordningen på en effektiv måte, og at dette best løses gjennom at kostnadene knyttet til administrering av Norgespris omfattes av den økonomiske reguleringen. Departementet opprettholder forslaget om at kostnader knyttet til administrasjon av ordningen dekkes over nettleien på en hensiktsmessig måte.

Departementet har merket seg høringsinnspillene fra blant annet Forbrukertilsynet og Distriktsenergi som fremhever behovet for omfattende lovregulering av ordningen. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at alle rettigheter og plikter, for både kunder og aktører, skal fremkomme av lov og forskrift. Departementet vurderer at dette vil medføre mindre risiko for at det oppstår uklarheter om hvilke vilkår som følger av ordningen og at det derfor ikke er behov for å utarbeide en omfattende standardavtale. Departementet antar at dette vil lette de administrative oppgavene for nettselskapene. Det vil fortsatt oppstå et avtaleforhold mellom kunden og nettselskapet når kunden samtykker til deltakelse i Norgespris. Kundens samtykke er da et valg om å delta i en statlig finansiert og lovregulert prissikringsordning med de rettigheter og plikter som følger av ordningen.

Departementet viser til forslaget om at RME gis myndighet til å bestemme hvilken løsning nettselskapene skal benytte når kunden skal signere avtale om Norgespris, jf. lovforslaget § 10. Departementet merker seg at enkelte høringsinstanser mener at ansvaret for teknisk løsning for digital inngåelse av avtale om Norgespris bør tillegges Elhub. Andre høringsinstanser mener at avtaleinngåelse bør skje gjennom det enkelte nettselskaps kundesystemer og nettsider. Departementet mener at RME er egnet til å foreta en god vurdering av dette.

Departementet har merket seg høringsinnspillet til Forbrukerrådet som peker på at det bør utarbeides en fremgangsmåte for hvordan ikke-digitale kunder kan velge Norgespris. Forbrukerrådet mener fremgangsmåten bør være minst mulig arbeidsintensiv for nettselskapene, og at denne bør reguleres i forskrift. Departementet tar med seg innspillet i arbeidet med forskrift.

Departementet har merket seg høringsinnspillene til blant annet Forbrukertilsynet og OBOS som ber om at RME og departementet tar ansvar for grundig og god veiledning som nettselskapene og kundene kan støtte seg på. Departementet viser til at RME vil utvikle kommunikasjonsmateriale for å bidra til god og entydig informasjon om ordningen.

Departementet har merket seg høringsinnspillet til blant annet Voss Energi som mener at kundens valg mellom Norgespris og strømstønadsordningen må kunne synliggjøres og tas hensyn til i strømleverandørens tjenester. Departementet viser til forslaget om at RME gis myndighet til å bestemme hvilken løsning nettselskapene skal benytte når kunden skal signere avtale om Norgespris, jf. lovforslaget § 10. Departementet legger til grunn at den valgte løsningen vil tilrettelegge for deling av informasjon om kundens valg av ordning med nettselskap, kraftleverandør og eventuelle tredjeparter.

Departementet har merket seg høringsinnspillene fra Klarkraft og Arva, som mener at det bør være mulig for en kunde å velge Norgespris før referanseprisen er endelig bestemt, og at kunden bør ha mulighet til å velge bort Norgespris når prisen blir gjort kjent. Departementet mener at nettselskapene skal avvente med å tilby Norgespris til den endelige prisen er vedtatt. Pris er et svært sentralt avtalevilkår, og departementet understreker viktigheten av at forbrukerne har kjennskap til alle avtalevilkår når de samtykker til Norgespris for et helt år.

Departementet har merket seg høringsinnspillene fra Glitre Nett og Arva, som mener bestilling av Norgespris ikke trenger å ha tilbakevirkende kraft de to første ukene i januar. Glitre Nett mener at dette kan være til ulempe for nettselskapene. Departementet bemerker at det kan være et kort tidsrom fra prisen på Norgespris vedtas til ny pris trer i kraft 1. januar. Departementet mener at forbrukerhensynet bør veie tungt i denne sammenheng. Departementet vurderer på denne bakgrunn at kunden skal kunne delta i ordningen med tilbakevirkende kraft de første fjorten dagene i januar. Departementet bemerker at dersom kunden samtykker til deltakelse i ordningen etter de første fjorten dagene i januar eller i perioden februar-desember, skal Norgespris gjelde fra avtaletidspunktet.

Departementet har merket seg innspillet til Glitre Nett, som mener det bør vurderes automatisk forlengelse av Norgespris, slik at kunden ikke må ta stilling til valg av Norgespris hvert år. Glitre Nett foreslår at nettselskapet kan informere kunden dersom det settes en ny pris, og at kunden da får anledning til å avslutte avtalen om Norgespris. Departementet ser fordelene ved en slik løsning, men bemerker at avtalen har bindingstid på ett år, og opprettholder derfor at kunden selv må foreta et aktivt valg om deltakelse i Norgesprisordningen hvert år.

Departementet merker seg høringsinnspillene til Elvia og Glitre Nett, hvor det påpekes at det bør vurderes en plikt til å oppgi kontonummer for å kunne inngå avtale om Norgespris. Departementet tar med seg innspillet i arbeidet med forskrift.

3.3.4 Forvaltning av Norgespris

Departementet merker seg at RME påpeker at kostnadene ved å administrere Norgespris for blant annet RME vil være vesentlig høyere enn for andre støtteordninger som hittil er gjennomført. Departementet viser til at det vurderes å være behov for en tilleggsbevilgning til RME så lenge Norgespris virker. Departementet forventer at behovet for en tilleggsbevilgning vil vedvare, men at beløpet vil kunne reduseres noe etter hvert som ordningen blir mer etablert.

3.3.5 Prisjustering og prisperiode

Departementet har vurdert det hensiktsmessig at prisen per kWh for Norgespris (referanseprisen) skal justeres årlig. Departementet merker seg at noen høringsinstanser anser det problematisk dersom prisfastsettelsen blir et forhandlingstema i de årlige budsjettforhandlingene på Stortinget. Flere høringsinstanser har innspill knyttet til metode og grunnlag for prisjusteringen.

Departementet opprettholder forslaget om en årlig prisfastsettelse, der referanseprisen i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet på strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Fastsatt pris har 12 måneders varighet med mindre annet fremgår av forskrift. Ny referansepris vedtas i forbindelse med behandling av statsbudsjettet. Det er den samme praksisen som i dag gjelder justering av terskelverdi for strømstønadsordningen.

For siste kvartal 2025 og for 2026 er det foreslått en referansepris på 40 øre/kWh ekskl. mva. Departementet vil minne om at usikkerheten om utvikling i kraftprisene fram i tid er stor, og det kan skje endringer i kraftmarkedet, prisbilde og kraftsituasjonen fram til 2027. Departementet vil derfor i tiden fram til fremleggelse av statsbudsjettet for 2027 arbeide med en metode for prisjustering, og tar med seg alle høringsinnspillene inn i det videre arbeidet.

Praksis for justering av terskelverdi for strømstønadsordningen foreslås videreført.

3.3.6 Forbrukstak for husholdningskunder og fritidsboligkunder

I høringen ble det foreslått at forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen settes til 5 000, 4 000 eller 3 000 kWh for boliger per måned per målepunkt. For fritidsboliger ble det foreslått at forbrukstaket settes til 1 500, 1 000 eller 500 kWh per måned per målepunkt.

Departementet viser til at forslaget om forbrukstak for Norgespris har fått bred støtte i høringen, og fastholder forslaget om å innføre et forbrukstak.

At forbrukstaket i strømstønadsordningen og Norgespris bør være likt, har også fått bred støtte i høringen. Departementet vurderer i tillegg at et likt forbrukstak for de to ordningene vil gjøre det enklere for kundene å gjøre vurderinger mellom de to ordningene, og fastholder forslaget om samme forbrukstak for de to ordningene.

Det er ulike syn hos høringsinstansene knyttet til hva som er et hensiktsmessig forbrukstak for ordningene. På den ene siden mener mange høringsinstanser at forbrukstaket bør settes lavt for å sikre insentiv til energieffektivisering og fleksibelt forbruk. Enkelte høringsinstanser som representerer forbrukere, anbefaler høyere tak for boliger. Blant privatpersoner er høringsinnspillene om forbrukstak noe mer sprikende, men mange mener taket bør være på 5 000 kWh for husholdninger. Enkelte høringsinstanser har ikke knyttet sine kommentarer om forbrukstak eksplisitt til Norgespris eller strømstønadsordningen.

Departementet anerkjenner at et lavt tak kan gi sterkere insentiver til energieffektivisering og strømsparing hos flere husholdninger i perioder der markedsprisen er høyere enn Norgesprisen eller over innslagspunktet i strømstønadsordningen. Samtidig vil det i større grad kunne ramme enkelte husholdninger med et høyt nødvendighetsforbruk. I gjennomsnitt er det en positiv sammenheng mellom inntektsnivå og strømforbruk. Samtidig er det stor variasjon i strømforbruket på alle inntektsnivåer. Departementet vil minne om at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Et høyere forbrukstak vil i større grad ivareta formålet med ordningen.

Departementet vil også minne om at forbrukstaket i dagens strømstønadsordning er satt for å unngå at ordningen dekker usedvanlig høyt forbruk. Dette forbrukstaket dekker også i stor grad forbruket til husholdninger som bor i store og lite energieffektive boliger. Et forbrukstak på 3000 kWh vil innebære en større innstramming i dagens strømstønadsordning.

På denne bakgrunn foreslår departementet at forbrukstaket settes til 4 000 kWh per måned per målepunkt for husholdninger omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen. Departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Et tak på 4 000 kWh gir husholdningene forutsigbarhet, og vil i stor grad sikre at forbruket til de aller fleste husholdninger på vinterstid dekkes. I 2024 hadde 9 pst. av alle norske husholdninger et forbruk som oversteg taket på 4000 kWh i én eller flere måneder i løpet av året. Husholdningsforbruket som oversteg dette taket utgjorde 2,5 TWh i 2024.

Departementet foreslår videre at forbrukstaket for fritidsboliger omfattet av Norgespris settes til 1 000 kWh per måned per målepunkt. Departementet mener basert på graden av nødvendighet og forbruksmønster, at det er naturlig at forbrukstaket for fritidsboliger settes lavere enn for boliger. Et forbrukstak på 1 000 kWh per måned per målepunkt vil sikre at gjennomsnittsforbruket vinterstid omfattes av ordningen. I 2024 hadde 49 pst. av fritidsboligene et forbruk som oversteg 1 000 kWh i én eller flere måneder. Forbruket for fritidsboliger som oversteg dette taket utgjorde 0,4 TWh i 2024.

Departementet har vurdert at det er hensiktsmessig at nivået på forbrukstaket fastsettes i forskrift.

3.3.7 Bindingstid og angrerett for Norgespris

Flere høringsinstanser har hatt innspill knyttet til forslaget om at kundens målepunkt bindes til Norgespris. Flere høringsinstanser mener at avtalen, og dermed også bindingstiden, bør følge kunden og ikke målepunktet. Blant annet Elmea, Elmera Group og Dalane Energisalg, peker på at binding av målepunkt er problematisk, særlig med tanke på flytting og opphør av leieforhold. Høringsinstansene foreslår at Norgespris opphører ved eierskifte, for eksempel ved at kunden sender inn dokumentasjon til nettselskapet som bekrefter flytting eller inngåelse av nytt leieforhold på målepunktet.

Departementets forslag om bindingstid knyttet til målepunkt er begrunnet delvis ut fra administrativ belastning for nettselskapene, ettersom det er målepunktet som nettselskap og Elhub knytter informasjon til. Å knytte bindingstid til kunden vil etter departementets syn komplisere arbeidet for nettselskapene. Bindingstid knyttet til kunden vil også kunne åpne for misbruk av ordningen, for eksempel ved sesongmessige tilpasninger der man sier opp avtalen sommerstid og en annen i husstanden tar over kundeforholdet. Departementet opprettholder derfor forslaget om at Norgespris knyttes til målepunktet.

Når det gjelder forslaget om opphør av Norgespris ved eierskifte og opphør av leieforhold, mener departementet at dette ville være en mer forbrukervennlig løsning. Det vil innebære at kundene kan sende inn dokumentasjon som bekrefter flytting, og at nettselskapene må oppheve avtalen om Norgespris på bakgrunn av innsendt dokumentasjon. En slik unntaksadgang fordrer imidlertid at nettselskapene har systemer som kan løse dette og at de har kapasitet til å administrere det. Etter departementets forståelse vil en slik løsning være krevende å administrere for enkelte nettselskap. Samtidig vil en slik løsning fremdeles kunne åpne for omgåelse av regelverket for å tre ut av ordningen når strømprisene er lave. Departementets samlede vurdering er at departementets forslag bør opprettholdes. Departementet bemerker at § 8 innehar en hjemmel til å forskriftsfeste regler om bindingstid og at en eventuell unntaksadgang kan reguleres i forskrift.

Departementet merker seg høringsinnspillet fra Elvia, som etterspør en avklaring av hvordan det skal løses i praksis at avtalen følger målepunktet, med hensyn til at tidligere kunde vil stå som avtalepart og ikke kunden som er registrert på målepunktet. Departementet mener det er hensiktsmessig at nettselskapet gir informasjon til kunden når det registreres en ny kunde på målepunktet dersom målepunktet er bundet til Norgespris.

Departementet merker seg høringsinnspillet fra Lede, som mener det er behov for avklaring av de tilfeller der en privatperson inngår avtale om Norgespris for en utleiebolig eid av en næringsaktør eller kommune, og hvordan Norgespris håndteres ved utflytting. Departementet viser at til formålet med Norgespris er å sikre husholdningene forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Norgespris er avgrenset mot næringskunder og øvrige forbruksgrupper. Departementet tar med seg innspillet i arbeidet med forskrift.

Departementet merker seg høringsinnspillet fra Lede, som foreslår at det ikke legges begrensning på antall ganger angreretten kan benyttes. Lede viser til at å tillate angrerett kun én gang vil bidra til økt kompleksitet, og at en gjentakende bruk av angreretten forventes å være begrenset. Departementet merker seg også høringsinnspillet fra Elvia, som mener at en angrerett vil gjøre Norgespris unødvendig krevende å administrere for nettselskapene. Det ble i høringsnotatet foreslått en begrensning på antall ganger en kunde kan benytte seg av angreretten. Departementet mener det er nødvendig at kunden gis mulighet til å tre ut av ordningen i et gitt tidsrom etter at kunden har valgt å delta i ordningen, ettersom bindingstiden foreslås opptil ett år. Departementet opprettholder derfor forslaget om at kunden gis anledning til å avbestille Norgespris i 14 dager etter valg av Norgespris. Departementet har vurdert at det er hensiktsmessig at det ikke oppstilles et maksimalt antall ganger hvor kunden kan benytte en slik avbestillingsrett. Dersom kunden benytter seg av sin avbestillingsrett, vil ikke kunden få tilgang til Norgespris i perioden fra avtaleinngåelse til avbestillingsretten benyttes. Husholdningskunder vil få strømstønad i denne perioden.

3.3.8 Fakturering

Departementet merker seg at flere av høringsinstansene fremhever at det er viktig at kunden mottar god og tydelig informasjon på sine fakturaer. Departementet er enig i at det er helt nødvendig at kundene mottar fakturaer som er forståelige. God informasjon til kundene om strømstønad og Norgespris er en forutsetning for kundens forståelse av ordningene, og vil begrense antall henvendelser til nettselskapene og til RME.

Departementet mener hensynet til kundens informasjonsbehov bør vektlegges i forskrift. Forslaget til forskrift vil bli sendt på offentlig høring.

Departementet merker seg høringsinnspillet til Linja, som mener at regulator må avklare om dagens ordning med bankgarantier kan dekke økonomisk risiko mellom kraftleverandør og nettselskap knyttet til Norgespris og om eksisterende avtaler mellom kraftleverandør og nettselskap omfatter oppgaver knyttet til Norgespris. Departementet tar med seg innspillet i det videre arbeidet.

Departementet merker seg høringsinnspillet fra Elvia om at automatiserte betalingsprosesser er en forutsetning for at netteiere skal kunne levere gjennomfakturering med Norgespris. Departementet tar med seg innspillet i det videre arbeidet.

3.3.9 Ut- og innbetaling av prissikringsbeløp for Norgespris

Departementet opprettholder forslaget om at nettselskapene skal stå for utbetalinger og innbetalinger av prissikringsbeløp til kunden. Ansvaret for ut- og innbetalinger vil inngå i nettselskapenes administrative ansvar for ordningen.

Departementet har merket seg innspillet til Bømlo Kraftnett som etterspør en avklaring av hvem som tar risikoen dersom en kunde ikke betaler inn skyldig beløp. Departementet viser til avtaleforholdet mellom kunden og nettselskapet som oppstår når kunden velger Norgespris, og at det derfor er nettselskapet som må forfølge et utestående beløp fra kunden, slik de allerede gjør i dag for nettleie og tilhørende avgifter.

Elmea påpeker at det er uklart hvordan et negativt prissikringsbeløp skal kunne kreves inn fra kunder ved mislighold. Departementet er enig i at det er nødvendig at nettselskapene har tilstrekkelige verktøy for å kunne forfølge utestående fordringer fra kunder som deltar i Norgesprisordningen. Departementet foreslår derfor å innføre en eksplisitt hjemmel for inndrivelse av fordringer, som inntas i § 9. Dette bidrar til å sikre nettselskapene regulatoriske verktøy til å administrere Norgespris i tråd med regelverket, og kan etter departementets vurdering være et bidrag til å redusere nettselskapenes belastning ved administrering av Norgespris.

Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser påpeker at det bør presiseres at stengeretten også kan benyttes ved manglende innbetaling av prissikringsbeløp. I høringsnotatet la departementet til grunn at mislighold av Norgespris ikke gir grunnlag for at nettselskapene kan stenge kraftoverføringen. Det er departementets vurdering at utestående fordringer ikke skal medføre rett til stenging. Ovennevnte lovregulerte rett til å inndrive fordringer sikrer at nettselskapene kan kreve inn fra kunder som misligholder Norgespris. Det er ikke tillatt å motregne utestående betaling av Norgespris mot nettleien.

Departementet har merket seg høringsinnspill fra CGI Norge som påpeker at det må avklares hvorvidt det skal beregnes stønad i de tilfeller hvor forbruket er negativt. Departementet vurderer at det, på lik linje med dagens strømstønadsordning, ikke skal beregnes prissikringsbeløp i de tilfeller hvor forbruket er negativt. Departementet presiserer samtidig at i tilfeller der spotprisen er negativ så vil beregningen av prissikringsbeløp ta utgangspunkt i differansen mellom den negative prisen og referanseprisen.

3.3.10 Terminologi

Departementet har merket seg at noen høringsinstanser, herunder Voss Energi, Dalane Energisalg og Elmera Group, reagerer negativt på at begrepet «prissikring» benyttes i Norgespris. Høringsinstansene viser til at «prissikring» i dag er et strømprodukt og at «prissikringsavtale» er et uheldig begrep å benytte i forbindelse med en støtteordning. Elmera Group foreslår at «strømstønad med prissikring» kan benyttes som terminologi.

Departementet mener terminologien bør gjenspeile realitetsinnholdet i ordningen som foreslås. Norgespris gir kundene en mulighet til å sikre seg mot volatile og uforutsigbare strømpriser, og er basert på at kundene betaler mer for strøm i noen perioder og mindre for strøm i andre perioder. Ordningen skiller seg dermed fra en ren strømstønadsordning. Begrepene «prissikring» og «prissikringsbeløp» reflekterer at nettkundene kan velge forutsigbarhet, men gir ikke inntrykk av at ordningen nødvendigvis innebærer en økonomisk støtte.

Departementet har merket seg høringsinnspillet fra Forbrukertilsynet som mener at det ikke kommer tydelig frem i ordlyden til § 8 andre ledd bokstav a og b at avregningen ikke tar hensyn til nettleie, avgifter og påslag, og ber om at departementet tydeliggjør dette. Forbrukertilsynet og Advokatforeningen mener videre at det er uklart hva som ligger i formuleringen «beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift» i § 8 andre ledd bokstav b. Departementet bemerker at formuleringen innebærer at kundene som skal betale merverdiavgift får justert beløpet tilsvarende.

Departementet har merket seg innspillet til Forbrukertilsynet og Elmera Group som påpeker at angrerett er et lovregulert begrep og at det er uheldig hvis nettkundens rett til å tre ut av ordningen omtales som en angrerett når deltakelse i ordningen klart ikke faller inn under angrerettens virkeområde. Departementet har på bakgrunn av mottatte høringsinnspill vurdert at retten til å angre på avtaleinngåelse heller skal omtales som avbestillingsrett. Den konkrete reguleringen av kundens avbestillingsrett skal reguleres i forskrift. Departementet tar derfor med seg disse innspillene i arbeidet med forskrift.

3.3.11 Forholdet til kundens kraftleverandør

Linja og Fornybar Norge mener det er behov for en tydelig avklaring av rollefordelingen mellom kraftleverandørene og nettselskapene. Departementet understreker at forslaget innebærer at nettselskapene skal administrere Norgespris overfor kundene. Dette innebærer at nettselskapene er ansvarlig for å sikre at alle nettkunder som ønsker det får mulighet til å delta i ordning om Norgespris og er nettkundens avtalemotpart. Nettselskapet skal videre stå for avregning av sine kunder, og for ut- og innbetalinger slik at sluttprisen kunden betaler for strøm tilsvarer referanseprisen. Dersom kundens kraftleverandør gjennomfakturerer, vil nettselskapet fremdeles være avtalepart, men kraftleverandøren vil stå for ut- og innbetalinger gjennom fakturering av kunden. Nettselskapet står for kundehåndtering ettersom de skal foreta inn- og utbetalinger og være avtalepart. Det innebærer å veilede kunder om hvordan de kan inngå avtale om Norgespris og bistå ikke-digitale kunder som ønsker å inngå avtale om Norgespris.

Departementet bemerker at kraftleverandørene står fritt til å veilede sine kunder om hvordan de kan delta i Norgesprisordningen, for eksempel gjennom å lenke til avtaleportal for ordningen. Kraftleverandørene kan også henvise til annen veiledning eller informasjon om ordningen. Det påhviler samtidig kraftleverandørene et ansvar å bidra med riktig og god informasjon om hvordan Norgespris samspiller med kraftavtalene de selger.

Departementet merker seg at enkelte høringsinstanser, herunder Romsdalsnett, peker på at nettselskapet ikke bør rådgi sine kunder i valget mellom strømstønadsordningen og Norgespris. Departementet understreker at det ikke påhviler nettselskapene et ansvar for å rådgi sine kunder i valget mellom Norgespris og strømstønadsordningen. Nettselskapene skal gi nøytral informasjon om Norgespris og strømstønadsordningen.

3.3.12 Kontroll, tilsyn og klagebehandling

Departementet merker seg at Rogaland Elektromontørforening viser til at norske myndigheter ikke har bestemmende innflytelse over RME, og reagerer på at RME skal forberede, gjennomføre og følge opp ordningen, herunder informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll. Rogaland Elektromontørforening mener disse oppgavene bør tillegges NVE. Departementet vurderer RME til å være godt egnet til å forvalte ordningen. RME har erfaring og kompetanse fra å ha forvaltet strømstønadsordningen siden den ble introdusert. Departementet understreker at Norgespris er gjenstand for detaljert regulering, og at RME vil plikte å følge bestemmelsene som fremkommer av lov og forskrift. Departementet understreker at administreringen av Norgespris vil ikke være en del av RMEs regulatoroppgave.

Departementet merker seg at Elvia mener at nettselskapene bør ha anledning til å kreve tilbake urettmessig utbetalt støtte fra kunden. Elvia peker på at det er uhensiktsmessig at nettselskapene må søke RME, og at RME må fatte vedtak, før nettselskapene kan foreta en korreksjon. Departementet har forståelse for Elvia sitt innspill og anerkjenner at det for nettselskapene vil være mindre administrativt krevende å kunne kreve inn uriktig utbetalte beløp direkte fra kunden, fremfor at nettselskapet først må søke om dette til RME. Departementet tar med seg innspillet i arbeidet med forskrift.

Departementet merker seg at Distriktsenergi viser til forslaget om at RME kan ilegge nettselskapene sanksjoner i form av tvangsmulkt. Distriktsenergi ber om en tydeliggjøring av i hvilken grad unøyaktigheter eller mindre avvik i oversikten over inn- og utbetalinger som nettselskapene skal sende til RME vil kvalifisere til sanksjoner. Departementet viser til at RME må foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Departementet merker seg at Energiklagenemnda mener at det bør vurderes en endring i forskrift om Energiklagenemnda (FOR 2019-10-24-1420) som gir rettslig grunnlag for at vedtak kan fattes av ett nemndsmedlem alene, dersom lederen for nemnda finner det forsvarlig. Departementet tar med seg innspillet i arbeid med forskrift.

Departementet har vurdert at det er hensiktsmessig at departementet kan gi forskrift om klagebehandling i Energiklagenemnda. I høringen ble det foreslått at vedtaket kunne klages inn til departementet. Dette er imidlertid klager som typisk vil kunne skyldes feil i avregning eller måling (eller registrering) hos nettselskapene. Når disse feilene skjer i forbindelse med «vanlig» forbruk og avregning i dag (med andre ord utenfor støtteordninger som strømstønadsordningen og Norgespris), er det Energiklagenemnda som avgjør klager på vedtak fra RME. Departementet vurderer derfor at klagesakene bør gå til Energiklagenemnda.

3.3.13 Ordningenes varighet

Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene er positive til at forslaget om ordningene skal være tidsavgrenset. Strømprisene i store deler av Norge er tidvis høyere og mer volatile enn tidligere, blant annet som følge av en mer usikker situasjon i de europeiske energimarkedene og en større andel uregulerbar kraftproduksjon i Norden og Europa. Det er ventet at prisvariasjonene vil øke i årene fremover. Departementet vurderer at en forlenging av strømstønadsordningen til 31. desember 2029, samt innføring av Norgespris til samme dato, vil bidra til forutsigbarhet for husholdningene. Departementet opprettholder derfor forslaget om at loven har varighet til 31. desember 2029. Ordningen vil bli evaluert. Etter departementets syn bør en eventuell forlengelse av ordningene ut over denne perioden vurderes i lys av situasjonen i kraftmarkedet, hvilken effekt ordningene har hatt og behovet fremover.

3.3.14 Forholdet til anstrengte kraftsituasjoner

Departementet bemerker at Norgespris ikke er en ordning som griper direkte inn i engrosmarkedet, men som vil inngå i sluttbrukermarkedet. Virkningene på forsyningssikkerheten forventes derfor å bli vesentlig mindre enn ved tiltak som griper inn i engrosmarkedet, slik også Strømprisutvalget peker på i sin utredning. Flere høringsinstanser peker på at innføringen av Norgespris i seg selv trolig vil ha beskjedne virkninger i kraftmarkedet, og at det ikke vil øke risikoen for svært anstrengte kraftsituasjoner og rasjonering.

Departementet merker seg at flere høringsinstanser er positive til at det inntas en hjemmel som hensyntar anstrengte kraftsituasjoner. Forslaget innebærer at departementet kan fastsette forskrift som justerer eller opphever ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.

Departementet forventer ikke at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, slik også flere høringsinstanser peker på.

En svært anstrengt kraftsituasjon har ikke inntruffet i Norge siden etablering av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet, og terskelen for at dette skal inntreffe er høy gitt den store fleksibiliteten i det norske og nordiske kraftsystemet og tilknytningen til det øvrige Europa.

Energimyndighetene og Statnett har i dag et sett av regler, virkemidler og verktøy for å håndtere situasjoner der det er stor sannsynlighet for energiknapphet. Disse vil kunne bli gradvis tatt i bruk i en situasjon der sannsynligheten for energiknapphet øker. Erfaringsmessig kan det være stor forskjell på situasjoner der tilstanden i kraftsystemet vurderes som anstrengt, og behovet for å ta i bruk ulike virkemidler vil variere. Selv om sannsynligheten for at det skal oppstå en alvorlig knapphetssituasjon i det norske kraftsystemet er lav, har departementet vurdert det hensiktsmessig å opprettholde forslaget, slik at dette inngår som en del av de tilgjengelige virkemidlene som energimyndighetene kan vurdere når det er utsikter til en anstrengt kraftsituasjon.

3.3.15 Forholdet til annet regelverk

Departementet har merket seg høringsinnspillene som peker på Norgespris og forholdet til EUs regelverk. Klarkraft har vist til EØS avtalens artikkel 61, og NHO Byggenæringen, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening og Institutt for Elektrisk Energi ved NTNU har hatt merknader til hvorvidt forslaget er tilstrekkelig vurdert opp mot EØS-rettslige forpliktelser.

Departementet vurderte forslagets forhold til EØS-avtalens artikkel 61 i punkt 6.5.2 i høringsnotatet. Norgesprisordningen, i likhet med strømstønadsordningen, er innrettet slik at fordelen tilfaller husholdningskunder. Ordningen forvaltes av nettselskapene, som ikke gis noen økonomisk fordel for å administrere ordningen. Det er ingen foretak som mottar støtte fra staten i strid med EØS-avtalens bestemmelse om offentlig støtte. Norgespris er avgrenset mot næringsdrivende, griper ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet og regulerer heller ikke prisene i sluttbrukermarkedet. Lovforslaget om Norgespris innebærer også at fjernvarmekundene skal få tilsvarende mulighet til å velge Norgespris som strømkundene.

Som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig stønadsordning til husholdningene, og ikke en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. Ordningen med Norgespris griper dermed ikke direkte inn i eller gir vesentlige virkninger for andre aktører i engrosmarkedet. Som departementet har gjort rede for i høringsnotatet antas virkningene på engrosprisene av innføringen av Norgespris til å være begrenset, gitt at det er stor fleksibilitet i det norske kraftmarkedet og at prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss. Påvirkningen er uansett ikke mye forskjellig fra dagens situasjon med strømstønadsordningen. Videre forventer ikke departementet at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, eller at ordningen i seg selv vil gi vesentlige virkninger på husholdningenes strømforbruk eller forbruk av fjernvarme. Departementet vurderer derfor at verken strømstønadsordningen eller Norgesprisordningen vil være i strid med statsstøtteregelverket.

Fordi Norgespris ikke er et statlig inngrep i fastsettelsen av strømpriser, verken i sluttbrukermarkedet eller i engrosmarkedet, og derfor ikke er en hindring for et konkurransebasert kraftmarked som omfattes av direktivet, mener departementet at ordningen heller ikke vil være i strid med Europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2009/72/EF (elmarkedsdirektivet).