3 Lovens formål og innretting

3.1 Forslaget i høringsnotatet

Lovforslaget i høringsnotatet inneholdt en formålsbestemmelse som sier at «[f]ormålet med loven er å gi Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven tilgang til opplysninger som er nødvendige for å få utført utvalgets arbeid i henhold til mandatet, og å gi utvalget adgang til å behandle disse opplysningene». Formålet med evalueringen er i henhold til Stortingets anmodningsvedtak en uavhengig gjennomgang av «lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser».

Kravet om evaluering springer først og fremst ut av debatten knyttet til kontroll av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, særlig EOS-utvalgets løpende kontroll av tilrettelagt innhenting, jf. Innst. 357 L (2019–2020) s. 5. I Stortingets vedtak bes det om at evalueringen også omfatter domstolenes forhåndskontroll med tilrettelagt innhenting.

Som det fremgår av mandatet, vil evalueringen særlig ta for seg om lovens bestemmelser om tilrettelagt innhenting og hvorvidt Etterretningstjenestens utøvelse av disse lar seg kontrollere i henhold til Stortingets forutsetninger. Et sentralt spørsmål er om EOS-utvalget og domstolene har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og virkemidler for å utøve sine kontrolloppgaver. Utvalget vil etter mandatet også kunne vurdere og foreslå hvordan dette bør følges opp.

For å kunne utføre sitt oppdrag må utvalget kunne innhente relevant informasjon fra domstolene, EOS-utvalget og Etterretningstjenesten, også gjennom intervjuer. Etter mandatet kan evalueringen ved behov også innhente informasjon fra, og gjennomføre intervjuer med, personer som arbeider for andre offentlige myndigheter og private virksomheter.

Evalueringen har ikke som formål å utrede et nytt rammeverk for Etterretningstjenesten, ta opp forhold som omfattes av EOS-utvalgets kontrollvirksomhet etter EOS-kontrolloven, vurdere loven i lys av Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser eller ta opp spørsmål som ivaretas gjennom Riksrevisjonens forvaltningskontroll og Forsvarsdepartementets styring av tjenesten. Dette ble omtalt nærmere i utvalgets mandat.

Evalueringen skal gjelde «lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser», inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos domstolene. Selv om anmodningsvedtaket fra Stortinget og mandatet fra regjeringen er generelt formulert, gir det likevel en klar indikasjon på hva evalueringen skal og ikke skal omhandle. Utvalget skal ikke overprøve Etterretningstjenestens og andre aktørers regelverksetterlevelse i enkeltsaker. I den grad det skulle være behov for utvalget å gå inn i enkeltsaker, vurderte departementet i høringsnotatet at informasjonen som utvalget eventuelt etterspør, og som inneholder personopplysninger, burde kunne anonymiseres uten at dette forringer formålet med informasjonsinnhentingen. På grunn av legitime skjermingsbehov, mente departementet at utvalget ikke skal etterspørre mer informasjon enn det som er nødvendig for å løse oppgaven.

Etterretningstjenesten skal samarbeide med norske myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom, samt andre prioriterte saksområder. Etterretningstjenesten samarbeider med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på områder av felles interesser gjennom informasjonsutveksling, samhandling og arbeidsdeling i henhold til de rettslige rammene som gjelder for tjenestene. Begge organisasjonene driver etterretningsvirksomhet, men har ulike mandater. Etterretningstjenesten er Norges nasjonale utenlandsetterretningstjeneste, og skal gi norske myndigheter varsel og beslutningsstøtte om forhold utenfor Norges grenser. PST er Norges nasjonale innenlandske etterretnings- og sikkerhetstjeneste. De skal blant annet forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Departementet vurderte i høringsnotatet at det ikke kan utelukkes at utvalget vil innhente opplysninger fra PST i løpet av evalueringsarbeidet. Formålet med slik innhenting måtte imidlertid være å vurdere hvordan etterretningstjenestelovens bestemmelser fungerer som sådan. Det ville derfor ha formodningen mot seg at utvalget ville trenge å gå inn i konkrete enkeltsaker hos PST. I den grad politiregisterloven eller politiregisterforskriften har egne bestemmelser for behandlingen av opplysninger i PST, for eksempel knyttet til arkivering eller sletting, vurderte departementet at utvalget måtte følge de samme behandlingsreglene. PST har ansvar for etterforskning og påtale innenfor sitt saksfelt. Departementet påpekte i høringsnotatet at evalueringen av etterretningstjenestelovens virke, inkludert innhenting av opplysninger, ikke skal utfordre påtalemyndighetens uavhengighet.

Det ble i mandatet fastslått at utvalget skal vurdere mulighet for kontroll av etterretningstjenestelovens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos domstolene. Evalueringen skal imidlertid ikke overprøve domstolenes vurderinger og avgjørelser i enkeltsaker. Det ble understreket at evalueringen av lovens virke, herunder innhenting av opplysninger, ikke skal utfordre domstolenes uavhengighet.

3.2 Høringsinstansenes syn

Nkom, EOS-utvalget, Domstolsadministrasjonen, NTB og Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag uttrykker sin støtte til loven og departementets vurderinger om behovet.

Borgarting lagmannsrett «støtter at det gis en særlov for å sikre at utvalget som skal evaluere den nye etterretningstjenesteloven, får tilstrekkelig innsyn i sikkerhetsgradert og annen taushetsbelagt informasjon som er nødvendig for å gjennomføre evalueringen».

3.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viderefører forslaget til formålsbestemmelse fra høringsnotatet, da det ikke har kommet innvendinger til den foreslåtte bestemmelsen.