2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Stortingets anmodningsvedtak

Stortinget traff følgende anmodningsvedtak 11. juni 2020 (vedtak nr. 676):

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget har bedt om. Evalueringsarbeidet starter etter planen opp våren 2025. Etterretningstjenesteloven har trådt i kraft trinnvis. Den siste ikrafttredelsen gjaldt lovens § 7-3 og skjedde 2. september 2022, slik at systemet for tilrettelagt innhenting kunne testes og utvikles på trygt juridisk grunnlag. Denne siste ikrafttredelsesdatoen innebærer at evalueringen skal foreligge senest 2. september 2026.

Når det gjelder bakgrunnen for lovforslaget knyttet til endringer i militærpolitiloven, vises det til proposisjonens punkt 6.

2.2 Utvalgets mandat

Nedenfor gjengis utvalgets mandat. Mandatet beskriver bakgrunnen for oppnevningen av utvalget og for lovforslaget, og lyder slik:

«Mandat for evaluering av etterretningstjenesteloven

Forsvarsministeren nedsetter et utvalg for å evaluere etterretningstjenestelovens virke i tråd med Stortingets anmodningsvedtak B pkt. l i Innstilling 357 L (2019–2020).

Etterretningstjenesteloven ble vedtatt av Stortinget etter en omfattende offentlig debatt om spørsmål som er grunnleggende i vårt demokrati knyttet til avveininger mellom inngripen i den enkeltes privatliv og ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Loven gjenspeiler disse hensynene og skal bidra til å skape tillit til at bl.a. viktige rettssikkerhetsgarantier i form av at kontroll ivaretas.

Krav om evaluering har først og fremst oppstått som følge av debatten knyttet til tilrettelagt innhenting (TI) og kontrollen av denne.

Evalueringen skal derfor særlig utrede:

• Lovens TI-bestemmelser og Etterretningstjenestens utøvelse av disse (lovens virke i praksis) lar seg kontrollere i henhold til Stortingets forutsetninger

• Rettssikkerhetsmekanismene i loven fungerer i henhold til lovgivers intensjon

• EOS-utvalgets løpende kontroll og domstolenes forhåndskontroll knyttet til TI fungerer etter sin hensikt og lovgivers intensjon. Som en del av dette skal evalueringen også se på ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene knyttet til kontrollfunksjonen.

Evalueringen kan videre se på hvorvidt det er identifisert særlige spørsmål knyttet til lovens virke for øvrig i lys av lovgivers intensjon.

Evalueringen har ikke til oppgave å utrede nye rettslige rammeverk eller konkrete lovendringer, men skal legge Stortingets lovvedtak til grunn som utgangspunkt for evalueringen av lovens virke og mulighet for kontroll. I denne evalueringen skal det ikke overlappes med EOS-utvalgets kontrolloppgaver etter EOS-kontrolloven. Evalueringen skal heller ikke vurdere lovens bestemmelser i lys av Grunnloven og Norges menneskerettighetsforpliktelser som vil overlappe med det pågående søksmålet fra stiftelsen Tinius m.fl. mot staten v/Forsvarsdepartementet for domstolene, med mindre en dom i saken eventuelt skulle være rettskraftig. Evalueringen skal ikke overlappe med den alminnelige forvaltningskontrollen, slik som spørsmål om Etterretningstjenestens måloppnåelse og effektivitet.

Utvalget skal bestå av en leder og (to-fire) medlemmer samt en sekretær for å evaluere etterretningstjenesteloven innenfor rammen av Stortingets anmodningsvedtak.

Utvalgsmedlemmene og utvalgets sekretær må kunne sikkerhetsklareres for STRENGT HEMMELIG og skal autoriseres før oppstart av evalueringen. Utvalgsmedlemmene tilkommer alminnelig utvalgsgodtgjørelse etter statens satser. Sekretær lønnes av Forsvarsdepartementet etter egen avtale.

I gjennomføringen av evalueringen vil det måtte innhentes informasjon og gjennomføres intervjuer med personer fra domstolene, EOS-utvalget og Etterretningstjenesten samt fra andre offentlige myndigheter og private virksomheter ved behov. Forsvarsdepartementet skal bistå og legge til rette for at utvalget får tilgang til informasjon som er nødvendig for å foreta sine vurderinger.

Evalueringen skal starte opp våren 2025 og fremlegges for Forsvarsdepartementet innen ett år etter oppstart. Utkast til evalueringsrapport skal avgis til Forsvarsdepartementet og sikkerhetsgraderes HEMMELIG inntil utkastet er gjennomgått for å sikre at den ikke inneholder sikkerhetsgradert informasjon. Den endelige rapporten skal være ugradert og kunne offentliggjøres i sin helhet senest 2. september 2026.»

2.3 Oppnevning og sammensetning av utvalget

Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven ble oppnevnt av Kongen i statsråd 21. mars 2025. Oppstart for utvalget er våren 2025. Utvalget består av utvalgsleder og fire medlemmer, samt et sekretariat bestående av en sekretariatsleder og en sekretær.

2.4 Høringen

Forsvarsdepartementet sendte 19. desember 2024 forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven på høring.

Høringsfristen var 3. februar 2025. For at utvalget skal kunne utføre arbeidet sitt innen de fastsatte fristene, ble høringsfristen satt til seks uker. Lovforslaget bygger på prinsipper fra tidligere lovgivning utformet i forbindelse med andre evalueringsarbeider og kommisjoner. Lovforslagets bestemmelser er dermed gjenkjennelige og kjente.

Høringen ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Etterretningstjenesten

• Forsvarets høgskole (FHS)

• Forsvarsstaben

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – den sentrale enhet

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Statsforvalterne

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Riksrevisjonen

• Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

• Akademikerne

• Amnesty International i Norge

• Befalets fellesorganisasjon

• Den Norske Advokatforening

• Den norske dommerforening

• ICJ Norge

• IKT Norge

• Tekna-teknisk-naturvitenskapelig forening

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

• Telenor ASA

• Uninett AS

• Amedia

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• Norsk rikskringkasting AS (NRK)

• NTB

• Schibsted

• TV2

Departementet har mottatt høringsuttalelser med merknader fra:

• Borgarting lagmannsrett

• Domstoladministrasjonen

• EOS-utvalget

• FHS

• Nkom

• Norsk Journalistlag

• Norsk Presseforbund

• Norsk Redaktørforening

• NTB

Følgende instanser meddelte at de ikke hadde merknader til forslagene:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Forsvarets forskningsinstitutt

Merknader knyttet til lovens innhold er omtalt i denne proposisjonen. Momenter i høringsinnspillene som ikke direkte angår spørsmål om lovforslaget, behandles ikke nærmere i proposisjonen.

Departementet finner likevel grunn til å nevne at EOS-utvalget i sitt høringsinnspill reiser spørsmål knyttet til utvalgets mandat for evaluering av etterretningstjenesteloven. EOS-utvalget påpeker at forslaget til lov om informasjonstilgang m.m. ikke gir utvalget noen innsynsrett, og at innsynet begrenses av mandatet og hva som anses nødvendig for evalueringsarbeidet. EOS-utvalget mener at mandatet bør inkludere et klart oppdrag om å identifisere behov for lovendringer. Etter EOS-utvalgets syn vil dette bidra til å oppfylle Stortingets forventninger om en evaluering av lovens virke og gi utvalget et bedre grunnlag for å påpeke utfordringer knyttet til lovens utforming og kontrollmekanismer. EOS-utvalget uttrykker videre at mandatet bør klargjøre forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene, og presiserer at en evaluering av «lovens virke» bør inkludere disse hensynene.

Utvalget skal ikke i henhold til mandatet «utrede nytt rettslig rammeverk eller konkrete lovendringer, men skal legge Stortingets lovvedtak til grunn som utgangspunkt for evalueringen av lovens virke og mulighet for kontroll». Departementet presiser at utvalget står fritt til å vurdere om det rettslige rammeverket og de spesifikke lovbestemmelsene oppfyller sitt formål. Mandatet hindrer følgelig ikke utvalget i å identifisere behov for å gjøre lovendringer, og å anbefale dette i sin rapport.

2.5 Endringer i militærpolitiloven

Departementet foreslår også enkelte justeringer i militærpolitiloven.

Forsvarsdepartementet sendte 24. juni 2021 på høring en arbeidsgrupperapport om Lov om militær disiplinærmyndighet, lov om politimyndighet i Forsvaret og påtalemessig behandling av militære straffesaker.

Etter gjennomført høring ble to lovforslag fremmet. Ett av disse var Prop. 134 L (2022–2023) Lov om militær politimyndighet (militærpolitiloven). Loven ble vedtatt av Stortinget den 20. juni 2023 og trådte i kraft 1. juli 2024.

Etter lovens ikrafttredelse har Forsvarsdepartementet blitt oppmerksom på at enkelte bestemmelser har fått en utilsiktet utforming, som ikke er i tråd med intensjonen i Prop. 134 L (2022–2023).

Dette gjelder lovens § 16 første ledd og § 22 første ledd bokstav b. I någjeldende § 16 første ledd er ikke vilkåret «den lovlige ferdsel» knyttet opp til verbet «forstyrrer», som etterlater ferdselsvilkåret uten selvstendig meningsinnhold.

Etter någjeldende § 22 første ledd bokstav b er det knyttet usikkerhet til hvorvidt grunnkravet om tilknytning til tjenesten gjelder ved alle former for lovbrudd. Videre er det uklart slik bestemmelsen i dag er formulert om etterforskning av ulovlig bruk mot eller av militært materiell er gjort betinget av at lovbruddet fant sted på militært område. Bruk mot eller av ulovlig materiell var ment å utgjøre et alternativ til lovbrudd som er begått på militært område.