Prop. 126 S (2024–2025)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Underlaget for en langsiktig renoveringsstrategi ble i stor grad utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i 2022, men det vil være behov for enkelte oppdateringer. Utarbeidelse av oppdatert underlag for en langsiktig renoveringsstrategi, samt utarbeidelsen av selve strategien, vil dekkes under gjeldende budsjetter.

Når det gjelder økonomiske og administrative kostnader for private, vil kravet om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov innebære en begrenset skjerping av norsk regelverk. Kravet vil kunne ha en begrenset økonomisk effekt, men gjelder kun der det er teknisk og økonomisk gjennomførbart å investere i slike systemer. Investeringen kan gi sparte energikostnader som veier opp for investeringskostnadene.

For kravet om et minste antall ladepunkter i yrkesbygg med mer enn 20 parkeringsplasser hadde medlemsstatene i EU frist fram til 1. januar 2025 til å innføre dette kravet. I utkastet til EØS-komitébeslutning er det bedt om en EØS-tilpasning slik at EFTA-statene får en tilsvarende femårsperiode på å innføre et slikt krav. Kostnaden ved etablering av ett ladepunkt for yrkesbygg anslås å være i størrelsesorden 15–20 000 kroner. I den grad det er yrkesbygg som ikke allerede har minst ett ladepunkt, anses dette å være minimale økonomiske konsekvenser.