1 Innledning

Bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2004. I 2023 ble bygningsenergidirektiv 2010/31/EU innlemmet i EØS-avtalen, jf. Prop. 96 LS (2022–2023) Endringer i energiloven (energitilstand i bygninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse. Hovedelementene i direktivet fra 2010 omhandler energikrav til bygninger, bygningselementer og tekniske systemer, krav til energimerking av bygninger og krav til energivurdering av varme- og klimaanlegg.

Kommisjonen fremmet 30. november 2016 forslag til en endring av bygningsenergidirektiv 2010 som ledd i arbeidet med energiunionen og framleggelse av pakken «Clean Energy for All Europeans». Det ble formell enighet i EU om europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet 30. mai 2018 (bygningsenergidirektiv 2018). Direktivet ble publisert i Den europeiske unions tidende 19. juni 2018, og trådte i kraft i EU 10. mars 2020.

Bygningsenergidirektivet fra 2018 er et endringsdirektiv og består av endringer og utvidelser av bygningsenergidirektiv 2010/31/EU, samt en mindre justering i energieffektivitetsdirektiv 2012/27/EU. Hovedendringene som følger av bygningsenergidirektiv 2018 er krav til ladepunkter for el-biler i nye yrkesbygg og ved hovedombygging, krav om å etablere en langsiktig strategi for renovering av bygg og krav om automatiske styringssystemer for bygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er økonomisk og teknisk gjennomførbart. I tillegg gjennomføres justeringer i kravene til energivurdering av varme- og klimaanlegg som følger av bygningsenergidirektiv 2010/31/EU. Det legges opp til at bygningsenergidirektiv 2018 innlemmes i vedlegg IV om energi til EØS-avtalen.

EØS-komiteens beslutning er foreløpig ikke fattet. Utkastet til EØS-komitébeslutning er til behandling i EUs organer. Det legges opp til at Stortingets samtykke innhentes før beslutningen er fattet i EØS-komiteen. Begrunnelsen for dette er at bygningsenergidirektiv 2018 inneholder en bestemmelse som endrer innholdet i energieffektivitetsdirektiv 2012/27/EU. Dette har talt for at de to proposisjonene fremmes samtidig, slik at regelverket på energieffektivitetsområdet kan ses i sammenheng. Energieffektivitetsdirektivet krever ikke lovendringer. Gjennomføringen av bygningsenergidirektiv 2018 innebærer behov for lovendringer. Lovendringene er imidlertid vurdert å ha begrensede konsekvenser for norske aktører. På denne bakgrunn fremmes samtykkeproposisjon for bygningsenergidirektiv 2018 i forkant av lovproposisjonen, og samtidig med samtykkeproposisjonen for energieffektivitetsdirektivet.

På grunn av behovet for lovendring må Norge i EØS-komiteen ta artikkel 103-forbehold ved beslutningen om innlemmelse av bygningsenergidirektiv 2018, og EØS-komiteens beslutning kan først godkjennes etter at de nødvendige lovendringer er vedtatt. Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli lagt fram for Stortinget på nytt.

Siden bygningsenergidirektiv 2018 krever lovendring, er Stortingets samtykke til godtakelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26 andre ledd.

Utkastet til beslutning i EØS-komiteen og direktivet i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.