Innsatsområde 2 – Forebygging
Innledning
Mål for innsatsområdet
Et av hovedmålene i strategien er effektiv forebygging av menneskehandel, ved kunnskap om utviklingstrekk, kompetanse i tjenestene og målrettede risikoreduserende tiltak.
For å forebygge effektivt, må vi utvikle gode kunnskapsgrunnlag, både om utviklingstrekk ved kriminaliteten og effekt av tiltak. Det er nødvendig for å målrette innsatsen.
Det er behov for styrket kompetanse i etater og tjenester som kan avdekke menneskehandel eller møte antatte ofre. Kunnskap og verktøy er nødvendig for effektivt å kunne håndtere mulige saker og identifisere og følge opp mulige ofre.
Det trengs effektive informasjonstiltak rettet mot ulike målgrupper, med mål om å hindre utnyttelse og motvirke etterspørsel etter tjenester som kan innebære utnyttelse i menneskehandel.
I tillegg er det behov for å utvikle tiltak mot menneskehandel i allerede eksisterende forebyggingstiltak i samfunnet. Tiltak for å integrere kunnskap og kompetanse om menneskehandel i forebyggingstiltak på tilgrensende kriminalitetsområder skal gi bedre helhet og synergier i myndighetenes innsatser.
Hvilke konvensjonsforpliktelser har vi?
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel pålegger medlemsstatene å sette i verk tiltak for å forebygge menneskehandel (artikkel 5) og tiltak for å motvirke etterspørsel som fører til menneskehandel (artikkel 6).
Forebyggingstiltak skal samordnes mellom ulike organer, og det skal utvikles effektive strategier og programmer, særlig overfor personer som er spesielt utsatt for menneskehandel og for fagpersonell som kommer i kontakt med menneskehandel. Tiltakene skal utvikles ved hjelp av forskning, informasjons-, bevisstgjørings- og utdanningskampanjer, sosiale og økonomiske tiltak og opplæringsprogrammer. Statene skal fremme en tilnærming basert på menneskerettighetene og skal ha et likestillingsperspektiv og en tilnærming til beste for barn ved utarbeiding, gjennomføring og evaluering av strategier og programmer.
Tiltak for å motvirke etterspørsel som leder til menneskehandel skal utvikles ved forskning på beste praksis, metoder og strategier, bevisstgjøringstiltak om etterspørselens betydning for menneskehandel, opplysningskampanjer og opplæringstiltak.
Innsatser for å forebygge menneskehandel – behov for videreutvikling
Konvensjonen gir anvisning om samordningsfunksjoner med tydelige mandater om forebygging, samt samordnede strategier eller programmer for forebygging eller tiltak for å motvirke etterspørsel som leder til menneskehandel.
Siden Norge ratifiserte Europarådskonvensjonen (se St.prp. nr. 2 (2007–2008) her ), er det etablert tiltak som tverrdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer, forskningsprosjekter, internasjonale samarbeid, utviklingsprosjekter i opprinnelsesland, og ulike opplæring- og opplysningstiltak i regi av myndigheter eller ideelle organisasjoner.
Anbefalinger fra Europarådets overvåkningsorgan GRETA
Europarådets overvåkningsorgan GRETA har anbefalt Norge å styrke tiltakene for å forebygge menneskehandel, særlig ved styrkede kompetansehevingstiltak, og å motvirke etterspørsel som leder til menneskehandel. GRETA har særlig påpekt behov for bedre innsamling av data og et styrket fokus rettet mot mulig utnyttelse i arbeidslivet.
Regjeringen vil med utgangspunkt i GRETAs anbefalinger videreutvikle forebyggingstiltak på feltet. Spesialiserte forebyggingstiltak for politiet og påtalemyndigheten fremgår under innsatsområde 4.
Tiltak 6: Utvikle kunnskapsgrunnlag
For å kunne forebygge effektivt, er det nødvendig med regelmessig oppdatering og analyser av utviklingstrekk. Med oppdatert kunnskap kan vi tilpasse våre tiltak og ressurser for å møte de aktuelle utfordringene. Det innebærer blant annet å identifisere nye trender og metoder for utnyttelse, å forstå faktorene som bidrar til sårbarhet hos ofre for menneskehandel, samt å evaluere tiltak som er iverksatt. I tillegg må vi ha god systematikk for å analysere og rapportere om funn, herunder til den uavhengige nasjonale rapportørordningen og til relevante internasjonale organer.
Mål for tiltaket
- Styrket kunnskap om utviklingstrekk ved kriminaliteten for målrettet å kunne videreutvikle innsatsen under tiltaksområdene i strategien.
- Styrket kunnskap om effekt av tiltak for målrettet å kunne arbeide med forbedring av innsatsen under tiltaksområdene i strategien.
Følgende oppgaver skal prioriteres for å utvikle kunnskapsgrunnlag:
-
Videreutvikle statistikkgrunnlag og -sammenstilling.
Tiltak for å videreutvikle datagrunnlag og sammenstilling av data om antatte ofre kan innebære behov for organisatoriske og juridiske endringer. Tiltaket skal ses i sammenheng med tiltak 12 om å utvikle en koordineringsmekanisme for bistandstiltak. Tiltaket krever et samordnet arbeid mellom flere myndigheter og ideelle organisasjoner. -
Videreutvikle rapportering om tiltak.
Tiltak for å videreutvikle en samlet rapportering fra aktører med tiltak på feltet gjennomgås. -
Legge til rette for målrettede forsknings- og utviklingsprosjekter.
Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og økt forskning på tema relatert til menneskehandel. Tiltak for å legge til rette for forsknings- og utviklingsprosjekter forutsetter en strukturert prosess. Det skal innhentes forskning om utviklingstrekk ved kriminaliteten, særlige sårbare grupper for utnyttelse og nye former eller metoder for utnyttelse.
Innsatsen i strategiperioden skal følgeevalueres, med mål om å kunne utvikle kunnskapsbaserte tiltak og ha et kontinuerlig forbedringsarbeid.
I samarbeid med forskere og ideelle organisasjoner, skal det vurderes hvordan erfaringer fra tidligere ofre kan inngå som kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle tiltak
Det skal legges til rette for samarbeid om innspill fra relevante aktører til forsknings- og utviklingsprosjekter. Prioritering av forsknings- og utviklingsprosjekter bør ta utgangspunkt i identifiserte kunnskapshull. Det er blant annet identifisert mangel på kunnskap under følgende temaområder: - Omfang og art av menneskehandel, inkludert utøvere av slik utnyttelse, barn og voksne som er antatte ofre, og de som etterspør tjenester fra mulige ofre, både fysisk og digitalt.
- Helsekonsekvenser av menneskehandel, helsearbeideres erfaringer og kompetanse på feltet, og hvordan helsetjenestene avdekker og følger opp ofre.
- Sårbarhet hos barn og unge for utnyttelse i menneskehandel til seksuelle formål på digitale plattformer og på arenaer for bytte av seksuelle tjenester, for eksempel mot rusmidler.
- Risiko for menneskehandel i migrasjon.
- Anvendelse og effekt av barnevernstiltak, særlig om plasseringer etter barnevernslovens menneskehandelsbestemmelser, og barnevernets samarbeid med andre relevante aktører.
- Gråsoneproblematikker mot menneskehandel, som kan bidra til en helhetlig forståelse av utnytting.
- Forebygging mot menneskehandel, herunder aktørenes rolle i forebygging av menneskehandel til seksuelle formål og tvangsarbeid.
Tiltaket skal utvikles som del av de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene under innsatsområde 1 og myndighetenes sektoransvar.
Tiltak 7: Utvikle kompetansehevingstiltak
De som arbeider i førstelinjetjenesten eller i andre instanser som kan komme i kontakt med ofre for menneskehandel, spiller en kritisk rolle i å forebygge og bekjempe slik kriminalitet, og identifisere og bistå ofre. Det inkluderer personer som jobber i barnevernet, politiet, utlendingsforvaltningen, asylmottak, helsetjenestene, Arbeidstilsynet, arbeids- og velferdsforvaltningen, integreringsmyndighetene, kommunale tjenester, ideelle organisasjoner, utenrikstjenesten, samferdselssektoren, grensekontrollen, samt advokater og dommere. Det er nødvendig at ansatte i de ulike sektorene har regelmessig kompetanseheving for å få nødvendig kunnskap og verktøy. Gjennom målrettet opplæring og faglig utvikling kan de ansatte bli rustet til å håndtere komplekse menneskehandelssaker.
Mål for tiltaket
- Styrket kompetanse i etater og tjenester som kan avdekke menneskehandel eller møte ofre for menneskehandel.
Følgende oppgaver skal prioriteres for å utvikle kompetansehevingstiltak:
- Det skal utvikles en tverrsektoriell kompetansehevingsstrategi og samordnet plan for gjennomføring. En samlet oversikt over tiltak og gjensidig plan for gjennomføring av kompetansehevingstiltak skal bidra til at sektorvise kompetansehevingstiltak har sammenheng og støtter opp om hverandre når det gjelder målgrupper, budskap og omtale av tiltak.
- Det skal utvikles både tverrfaglige og sektorvise kompetansehevingstiltak. Veiledere, verktøy og samarbeidsrutiner skal videreutvikles og tilpasses ulike etater og tjenester.
Tiltaket skal utvikles som del av de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene under innsatsområde 1 og myndighetenes sektoransvar.
Nærmere om tverrfaglige og sektorvise kompetansehevingstiltak:
Nasjonale tverrfaglige seminarer og verktøy
Det skal gjennomføres 1–2 årlige nasjonale tverrfaglige seminarer om tverrgående temaer og samarbeid på menneskehandelsfeltet. Målgrupper er representanter fra statlig og kommunal sektor (politi og påtale, utlendings-, helse-, barneverns-, arbeids- og velferdsmyndighetene mv.), hjelpetiltak, advokater, ideelle organisasjoner og forskningsmiljøer som er tilknyttet ansvars- og samarbeidsstrukturene på menneskehandelsfeltet, eller som på annen måte har roller eller oppgaver på menneskehandelsfeltet. Tverrfaglige veiledere og andre verktøy skal videreutvikles. Direktoratsgruppen mot menneskehandel skal ha hovedansvar for oppfølging, i samarbeid med relevante aktører i de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene på feltet.
Kompetanseheving i barnevernet, politiet, utlendingsforvaltningen og andre instanser som kan komme i kontakt med mindreårige ofre for menneskehandel
Det er grunn til å anta at det er en sammenheng mellom det lave antallet mindreårige ofre som blir identifisert, og manglende fenomenforståelse i barnevernstjenesten, politiet, utlendingsforvaltningen og andre aktører som kan komme i kontakt med barn som er utsatt. Dette kan medføre at barn som kan være utnyttet, ikke får nødvendig beskyttelse, hjelp og omsorg de har krav på, og at den alvorlige kriminaliteten ikke avdekkes og straffeforfølges. Det er også risiko for at mindreårige som har begått straffbare forhold som ledd i en utnyttingssituasjon, blir straffet fremfor å få beskyttelse, i strid med konvensjonsforpliktelser om vurdering av straffrihet.
Det er behov for å gjennomføre mer systematisk kompetanseheving om menneskehandel med barn. Lavterskelseminarer for barnevernstjenesten og andre tjenester samt tverrfaglige temaseminarer skal videreføres. Det skal også vurderes behov for å utvikle digitale undervisningsopplegg rettet mot ulike aktører som kan komme i kontakt med mindreårige ofre. Det er videre behov for et strategisk samarbeid mellom relevante aktører om å redusere risiko for at enslige mindreårige asylsøkere kan utnyttes til menneskehandel, samt å videreutvikle verktøy for barnevernstjenesten om oppfølging av saker med mindreårige ofre.
Den nasjonale veiledningsfunksjonen i saker om mindreårige ofre for menneskehandel i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vil ha hovedansvar for oppfølging av kompetansehevingstiltak i barnevernet, og skal bistå relevante aktører innenfor deres respektive sektorer og i de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene på feltet.
Kompetanseheving i helsetjenestene
Det er betydelige helseutfordringer blant ofre for menneskehandel. Utfordringene omfatter både psykiske og fysiske helseplager som kan overlappe og vedvare over tid. Helsevesenet spiller en sentral rolle som et første kontaktpunkt og videre oppfølging for ofre.
Menneskehandel inngår i helsesektoren som en del av det bredere fagfeltet vold, overgrep og utnyttelse. Helse- og omsorgstjenestene har behov for god kompetanse, prosedyrer og rutiner for identifisering og oppfølging av utsatte.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å sikre at kompetansen om menneskehandel ivaretas ved revisjon av direktoratets normerende produkter for å ivareta kompetansebehovet. I Helsedirektoratets veiledning til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten bør det også informeres om rettigheter og plikter knyttet til bruk av kvalifisert tolk.
Tvungen migrasjon og flyktninghelse og vold og overgrep i nære relasjoner er blant temaene Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) arbeider med. NKVTS har i en kunnskapsoppsummering påpekt at det er behov for økt forskningsinnsats om menneskehandel, utnyttelse og vold. Se «Kunnskapsoppsummering om menneskehandel, utnyttelse og vold: Avrop 12» her . HOD vil i samarbeid med Helsedirektoratet gi NKVTS i oppdrag å vurdere hvorvidt menneskehandel og utnyttelse kan ivaretas som en del av aktiviteten ved senteret.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) gir informasjon og kunnskap om menneskehandel til helse- og omsorgspersonell og har ansvar for nettstedet menneskertilsalgs.no/utnyttelse.no. HOD vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere hvordan RVTS skal støttes i det videre arbeidet med å øke kompetansen om menneskehandel i tjenestene.
Oslo universitetssykehus HF har utviklet en prosedyre for identifisering av vold, utnyttelse og menneskehandel som kan ha overføringsverdi til andre helseaktører, se prosedyren her .
Gjennom styringssystemet Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er målet at utdanningene skal være framtidsrettede, i tråd med tjenestenes kompetansebehov og med pasientenes og brukernes behov. I Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fremgår læringspunkt om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer, og identifisering og oppfølging av mennesker med slike utfordringer. Hjelpetjenestene kan ved økt kunnskap om oppfølging av voldsutsatte også identifisere ofre for menneskehandel.
Kompetanseheving i Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet vil utvikle opplæringstiltak som gir grunnkompetanse om menneskehandel. Målgrupper vil primært være inspektører, jurister og andre ansatte som kan komme i kontakt med utsatte arbeidstakere. Kompetansehevingstiltak skal gi økt bevissthet om menneskehandel i arbeidslivet, kunnskap om indikatorer på utnyttelse og hvordan tilsynet skal følge opp, og gjøre tilsynet bedre rustet til å rapportere bekymringer og bidra til et tryggere arbeidsliv.
Kompetanseheving i arbeids- og velferdsforvaltningen
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet veilederen «Vold i nære relasjoner og menneskehandel» om de ansattes ansvar og plikter ved oppfølging av personer som er utsatt for vold i nære relasjoner eller menneskehandel, se her . Direktoratet vil sikre at veilederen er oppdatert, tilgjengelig og kjent.
Kompetanseheving i utenrikstjenesten
Ansatte ved utenriksstasjonene kan i forbindelse med håndtering av de konsulære og utlendingsfaglige porteføljene motta informasjon som kan lede til identifisering av ofre for menneskehandel. Det kan være i forbindelse med konsulær bistand til norske borgere i utlandet eller søknad om pass, visum eller oppholdstillatelse til Norge.
Det skal utarbeides rutiner for hva utenriksstasjonene skal gjøre, og hvem de skal melde fra til og samordne saken med, når det er mistanke om menneskehandel.
Menneskehandel skal inngå som tema i opplæringen av diplomatisk personell som skal ha ansvar for håndtering av konsulære saker og utlendingsfeltet.
Det skal vurderes om det også er behov for kompetansehevende tiltak om menneskehandel rettet mot bistandsforvaltningen og utenrikstjenesten ellers.
Kompetanseheving i samferdselssektoren og grensekontrollen
Ofre for menneskehandel vil ofte komme til Norge via jernbane, buss, ferje eller fly. Derfor er både de ansatte, selskapene og tilsynsmyndighetene i samferdselssektoren, samt politiet og tolletaten i grensekontrollen, viktige aktører for å kunne oppdage og melde fra ved mistanke om menneskehandel. De formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene på feltet skal bidra til å utvikle tilpassede opplæringstiltak og verktøy. Det er flere aktører som er aktuelle for invitasjon til slike samarbeid, som Luftfartstilsynet, Avinor, Nasjonalt Kompetansesenter Grensekontroll, Kystvakten, Statens Vegvesen, havnemyndigheter og partene i arbeidslivet.
Kompetanseheving for advokater og dommere
Det er behov for kompetansehevende tiltak om menneskehandel rettet mot advokater og dommere. De formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene på feltet skal legge til rette for kompetanseheving i samarbeid med aktuelle aktører, for eksempel Advokatforeningen og Domstolsadministrasjonen.
Tiltak 8: Utvikle informasjonstiltak
Effektive informasjonstiltak er avgjørende for å forebygge menneskehandel. Dette innebærer å informere mulige ofre om rettigheter og tilgjengelige bistandsressurser, samt å øke bevisstheten blant befolkningen om menneskehandelens realiteter. Videre er det viktig å rette informasjon mot personer som kjøper seksuelle tjenester, eller som gjør bruk av ulovlig arbeid eller andre tjenester som kan innebære menneskehandel. Gjennom målrettet kommunikasjon kan vi bidra til å redusere etterspørselen etter tjenester som kan innebære utnyttelse i menneskehandel, og dermed svekke markedet for den kriminelle virksomheten.
Det er altså behov for målrettede informasjonstiltak rettet mot ulike målgrupper. Det kan innebære egne tiltak om menneskehandel, eller å inkludere tematikken i eksisterende informasjonstiltak innenfor nærliggende kriminalitetsområder.
Mål for tiltaket
- Styrket informasjon til mulige ofre, befolkningen og personer som kjøper seksuelle tjenester, eller som gjør bruk av ulovlig arbeid eller andre tjenester som kan innebære menneskehandel. Formålet er å hindre utnyttelse og motvirke etterspørsel etter tjenester som kan innebære utnyttelse i menneskehandel.
Følgende oppgaver skal prioriteres for å utvikle målrettede informasjonstiltak:
- Det skal utvikles en tverrsektoriell strategi for informasjonstiltak og plan for gjennomføring. En samlet oversikt over tiltak og gjensidig plan for gjennomføring av informasjonstiltak skal bidra til at sektorvise informasjonstiltak har sammenheng og støtter opp om hverandre når det gjelder målgrupper, budskap og omtale av tiltak.
- Det skal utvikles både nasjonale tverrsektorielle informasjonstiltak og sektorvise tiltak. Informasjonstiltak skal videreutvikles og tilpasses ulike målgrupper.
Tiltaket skal utvikles som del av de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene under innsatsområde 1 og myndighetenes sektoransvar.
Nærmere om nasjonale tverrsektorielle og sektorvise informasjonstiltak:
Informasjonstiltak rettet mot særlig utsatte grupper for utnyttelse
Det er behov for å identifisere aktuelle informasjonstiltak overfor særlige utsatte grupper, som for eksempel mindreårige i migrasjon, rus- eller prostitusjonsmiljøer eller kriminelle miljøer, og voksne personer i prostitusjonsmiljøer med høy grad av bakmannsorganisering.
Informasjonstiltak rettet mot personer som etterspør tjenester fra mulige ofre
Det er behov for å identifisere aktuelle informasjonstiltak overfor personer som etterspør tjenester fra mulige ofre, herunder kjøpere av seksuelle tjenester.
Informasjonstiltak til ulike målgrupper i utsatte bransjer i næringslivet
Som del av det formaliserte samarbeidet under innsatsområde 1, skal det utvikles samarbeid med relevante aktører om behovet for og utviklingen av informasjonstiltak i særlig utsatte bransjer. Dette inkluderer restaurant-, hotell- og utelivsbransjen, reiselivsnæringen, renhold, landbruk, bygg og anlegg, verftsindustrien, samt havbruk og fiskeri.
Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt næringspolitiske organisasjoner er aktuelle for invitasjon til slike samarbeid, herunder relevante treparts bransjefora. Informasjonstiltak kan rettes mot næringseiere og arbeidsgivere for å forebygge utnyttelse i bransjen, arbeidstakere som kan være særlig utsatt for utnytting, og forbrukere av varer eller tjenester.
Samarbeid og tiltak kan ta utgangspunkt i allerede eksisterende tiltak innen akrim-samarbeidet. Det er i dag ulike informasjonstiltak rettet mot utenlandske arbeidstakere og arbeids- og oppdragsgivere, blant annet ved Sentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) og Arbeidstilsynets informasjonstiltak Know your rights .
Know your rights er rettet mot utenlandske arbeidstakere i Norge, der hensikten er å gjøre dem bedre kjent med hvilke rettigheter og plikter de har i norsk arbeidsliv. Informasjonen foreligger på ulike språk. Tiltaket er utviklet av arbeidstilsynsmyndighetene i Norge, Estland, Litauen, Romania og Bulgaria, som en del av et samarbeid finansiert gjennom de norske EØS-midlene.
Tiltak 9: Forbedre tiltak mot menneskehandel i eksisterende forebyggingstiltak
I innsatsen for å forebygge menneskehandel og annen tilgrensende kriminalitet, er det risiko for fragmentering og manglende samarbeid mellom ulike fagområder og -miljøer. Det er nødvendig å forbedre evnen til å hindre utnyttelse i menneskehandel i eksisterende forebyggingstiltak på tilgrensende kriminalitetsområder.
Mål for tiltaket
- Forbedret evne til å hindre utnyttelse i menneskehandel i allerede eksisterende forebyggingstiltak i samfunnet.
Følgende oppgaver skal prioriteres for å utvikle risikoreduserende tiltak:
- Integrere kunnskap og kompetanse om utnyttelse i menneskehandel i etablerte forebyggingstiltak, som tiltak for å motvirke vold i nære relasjoner (herunder æresmotivert vold og tvangsekteskap), seksuallovbrudd, arbeidslivskriminalitet, samt økonomisk og organisert kriminalitet og barne- og ungdomskriminalitet. Tiltak mot menneskehandel bør systematisk ses i sammenheng med innsatsen på tilgrensende kriminalitetsområder, noe som vil gi en bedre helhet og synergier.
- I samsvar med handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, er det behov for å vurdere tiltak som kan styrke bistanden til ofre for grov utnytting i arbeidslivet, som ikke faller innunder definisjonen av menneskehandel (gråsonetilfeller). For å styrke kunnskapsgrunnlaget er det igangsatt et forskningsprosjekt om arbeidstakere i gråsonene mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid. Sluttrapporten skal leveres i november 2025, se her .
- I samsvar med handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, er det behov for styrket samarbeid og kompetanseoverføring mellom tjenestene som har tiltak mot menneskehandel og de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Personer som er utsatt for menneskehandel kan samtidig være utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Formålet med økt samarbeid og gjensidig kompetanseheving er at tjenestene jobber mer kunnskapsbasert og helhetlig opp mot tilgrensede tematikker.
- Menneskehandel skal forebygges som en del av det internasjonale utviklingssamarbeidet. Dette er særlig viktig i områder rammet av krig, konflikt og humanitære kriser. Norges forebyggende arbeid mot menneskehandel i opprinnelsesland skal ses i sammenheng med eksisterende utenriks- og utviklingspolitiske satsinger, samt prioriteringer under tiltak 5 i strategien.
- Norge har et fokus på helhetlige løsninger og synergier mellom fredsbygging, stabilisering, humanitær innsats og langsiktig bistand. Vi samarbeider bredt med flere FN-organisasjoner som jobber med mennesker på flukt, inkludert FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Ifølge FN er 122 millioner mennesker på flukt i verden – de fleste er internt fordrevne i sitt eget land, men det er også over 40 millioner flyktninger. I tillegg kommer en større gruppe migranter. Mange er sårbare og står i fare for å utnyttes av menneskesmuglere og menneskehandlere. Norge finansierer en rekke prosjekter globalt og i enkeltland for å styrke migranter og flyktningers stilling og muligheter, og på den måten redusere risikoen for menneskehandel.
- Som del av det internasjonale arbeidet, vil Norge fortsette innsatsen for å utvikle bedre systemer for fødselsregistrering og digital ID. Digital ID er en viktig del av bekjempelsen av menneskehandel, da det gjør det vanskeligere for kriminelle å forfalske ID-er og frata personer deres papirbaserte ID. I tillegg gjør digital ID det enklere å spore personer som rapporteres som forsvunnet. Norge støtter blant annet Modular Open-Source Identification Platform ( MOSIP ), en åpen kildekode-løsning som hjelper land med å bygge og administrere nasjonale ID-systemer, og som rulles ut i flere land.
Tiltaket skal utvikles som del av de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene under innsatsområde 1 og myndighetenes sektoransvar.
