Innsatsområde 1 – Helhetlig og samordnet innsats

Innledning

Mål for innsatsområdet

Et av hovedmålene i strategien er å bekjempe menneskehandel på en helhetlig og effektiv måte. Samspill mellom ulike politikkområder og koordinering av tiltak er avgjørende for å oppnå helhet i arbeidet. Samordning av tiltaksaktører, på tvers av sektorer og etater, og ved et systematisk samarbeid med sivilt samfunn, er avgjørende for å oppnå effektiv innsats. Bedre samordning og koordinering på strategisk nivå er en forutsetning for å lykkes.

Tiltakene under innsatsområdet skal utvikle formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturer for forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning, i tråd med internasjonale forpliktelser. Strukturer for å kunne følge opp og samarbeide bedre om tiltak skal gjøre det mulig å bekjempe den alvorlige kriminaliteten på en mer helhetlig og effektiv måte, i hele landet og som del av vårt internasjonale samarbeid.

Strukturer for å koordinere og implementere tiltak skal bygge på og styrke eksisterende samarbeid. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har koordinerende ansvar for regjeringens arbeid med å bekjempe menneskehandel. Effektiv bekjempelse av menneskehandel krever tett samarbeid mellom flere sentrale myndigheter med ulike sektoransvar og ideelle organisasjoner som har tiltak på feltet, og med internasjonale organisasjoner og andre land.

Regjeringen vil styrke den tverrsektorielle samordningen ved å opprette formaliserte samarbeidsstrukturer og kompetansefunksjoner på strategisk nivå. Overordnede mål for samarbeidet er

• effektiv forebygging
• forutsigbar bistand og beskyttelse til barn og voksne som kan være ofre for utnytting i menneskehandel
• effektiv straffeforfølgning av de som står bak utnytting i menneskehandel

I enkelte land er feltet organisert ved egne forvaltningsorgan eller sentre, der strategiske og operative oppgaver er samlet. Ut fra hensynene om ivaretakelse av sektoransvarsprinsippet, mulighet for synergi opp mot tverrsektorielle samarbeid på tilgrensende kriminalitetsområder og effektiv ressursbruk, er det i Norge valgt en desentralisert samarbeidsmodell som bygger på gjeldende sektoransvar, men der det etableres tydelige samordningsansvar og -ressurser.

Informasjon om den koordinerte innsatsen mot menneskehandel skal gjøres tilgjengelig for tjenesteapparatet og offentligheten, ved brukervennlige nettressurser om føringer, rapporteringer, verktøy og tiltaksaktører.

Struktur for å monitorere og evaluere innsatsen skal etableres ved opprettelsen av en uavhengig nasjonal rapportørordning. Rapportørordningen vil være avgjørende for å sikre at innsatsen mot menneskehandel blir gjennomført på en effektiv måte. Det vil også bidra til å dokumentere og rapportere fremgang, noe som er essensielt for både nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil videre bidra til å sikre særlig utsatte personer beskyttelse mot menneskehandel, i tråd med ikke-diskrimineringsprinsippet.

Tiltakene skal på lengre sikt gi varige strukturer for å redusere muligheten for kriminelle til å utøve slik utnyttelse, øke tryggheten for sårbare grupper og redusere de menneskelige og økonomiske konsekvensene av menneskehandel.

Samarbeidsstrukturer – behov for videreutvikling

Europarådets konvensjon gir anvisning om samarbeids- og kompetansefunksjoner med tydelige mandater og en uavhengig rapportørordning.

Siden Norge ratifiserte Europarådskonvensjonen (se St.prp. nr. 2 (2007–2008) her ), er det etablert tiltak som tverrdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer, Koordineringsenheten mot menneskehandel (KOM) i Politidirektoratet, kompetansemiljøer/menneskehandelsgrupper i politiet og tiltaket ROSA, som driftes av Krisesentersekretariatet ved tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet. Siden siste handlingsplan fra 2016 er det også blitt etablert en nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og enkelte kommunale samordningstiltak, som Human Trafficking Support Oslo (HTSO) ved Nav Grünerløkka i Oslo. Om overvåkningsfunksjon er det i St.prp. nr. 2 (2007–2008) vist til at departementene overvåker underliggende organers innsats, i tillegg til at kontroll også foretas gjennom Justisdepartementets og Utenriksdepartementets koordinerende arbeid.

Ulike aktører har utviklet nettsider og nettressurser om menneskehandel, men det er ikke en overordet inngang til dem, som enkelt tilgjengeliggjør kunnskap, ressurser og tiltaksaktører for tjenesteapparatet og offentligheten. Det er risiko for at viktige nettressurser som menneskertilsalgs.no/utnyttelse.no , driftet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Øst, og informasjon og verktøy fra ulike myndigheter og organisasjoner ikke er kjent eller blir brukt.

Anbefalinger fra Europarådets overvåkningsorgan GRETA

Bekjempelse av menneskehandel krever etter Europarådskonvensjonen en rekke ulike tiltak. Norge har tydelige forpliktelser om å etablere samordningsfunksjoner. For å lykkes både i identifiserings-, bistands- og straffeforfølgingssporet, er det behov for et godt tverrfaglig samarbeid og et koordinert og effektivt bistandsapparat.

Europarådets overvåkningsorgan GRETA har anbefalt Norge å iverksette tiltak for å sikre effektiv koordinering og informasjonsutveksling mellom ulike aktører, og å videreutvikle spesialisert kompetanse og kontinuerlig kompetanseheving innen ulike profesjoner og aktører.

Regjeringen vil med utgangspunkt i GRETAs anbefalinger videreutvikle ansvars- og samarbeidsstrukturer på feltet.

Tiltak 1: Utvikle et formalisert myndighetssamarbeid i arbeidet mot menneskehandel

Det utvikles et formalisert samarbeid mellom berørte departementer for å følge opp strategien. En interdepartemental arbeidsgruppe skal ha et strategisk og overordnet ansvar for å koordinere og legge til rette for implementering av tiltak. Arbeidet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Det utvikles et formalisert samarbeid mellom berørte direktorater/underliggende etater. En direktoratsgruppe skal bidra til bedre tjenester og tiltak. Gruppen skal ha et særlig ansvar for å identifisere og adressere utfordringer som gjelder overordnede strukturer, og bidra til bedre samarbeid om statens virkemidler på tvers av sektorer. Gruppen skal støtte opp under arbeidet til den interdepartementale arbeidsgruppen. Arbeidet ledes av Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk), som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. KOMs tidligere funksjoner og oppgaver videreutvikles som del av Sfk og direktoratssamarbeidet.

Det utarbeides mandater for begge gruppene som tydeliggjør ansvarsdeling og oppgaver.

Tiltak 2: Etablere en arena for samarbeid mellom statlige myndigheter, kommuner, kompetansesentre, sivilt samfunn, partene i arbeidslivet og næringslivet

Det utvikles en samarbeidsplattform som skal legge til rette for at sentrale aktører samarbeider og kommuniserer effektivt i oppfølgingen av tiltak. Samarbeidet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Sekretariatet for konfliktrådene, med mål om strukturert involvering i arbeidsprosesser for gjennomføring av strategien.

Det utarbeides mandat for samarbeidsplattformen som tydeliggjør ansvarsdeling og oppgaver, og det vurderes behov for avtaler mellom aktørene om tiltakssamarbeid.

Tiltak 3: Utvikle og tilgjengeliggjøre informasjon om den koordinerte innsatsen

Ansvarlige myndigheter skal videreutvikle nettressurser som på en brukervennlig og helhetlig måte

• tilgjengeliggjør strategiske dokumenter
• gir pekere til sentrale aktører på feltet, og hvor man kan henvende seg for nærmere informasjon om tiltak og veiledning, som for eksempel tjenester og ressursportaler fra ulike aktører
• tilgjengeliggjør rapporteringer fra tiltaksansvarlige, nasjonale digitale seminarer og kunnskapsprodukter, verktøy og informasjonsmateriell

Tiltaket skal utvikles som del av de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene under innsatsområde 1 (tiltak 1 og 2) og myndighetenes sektoransvar.

Tiltak 4: Opprette en uavhengig nasjonal rapportørordning

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vil nå bli gitt mandat for å vurdere og rapportere om myndighetenes innsats og gjennomføring av Norges forpliktelser, både i henhold til Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).

NIM er et uavhengig organ etablert av Stortinget med et bredt mandat som dekker alle menneskerettighetsområder. NIM har spesialisert kompetanse innen menneskerettigheter og vurdering av Norges etterlevelse av internasjonale konvensjoner. Institusjonen har etablert samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale organisasjoner, inkludert FN og Europarådet. Det gir institusjonen tilgang til nødvendig informasjon og ekspertise.

Det vil gi faglige synergier å samle ekspertise og erfaringer om de to konvensjonene, noe som vil styrke kvaliteten og effektiviteten i arbeidet. En felles plassering vil også bygge en bredere kompetansebase, og slik bidra til en mer helhetlig og koordinert innsats for å beskytte menneskerettigheter gjennom å bekjempe menneskehandel, vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Rapportørordningen skal utvikle følgende oppgaver:

• Evaluering: Vurdere myndighetenes etterlevelse av konvensjonenes forpliktelser.
• Rapportering: Utarbeide og levere rapporter til nasjonale og internasjonale organer.
• Rådgivning: Gi råd til myndigheter og andre relevante aktører om forbedring av gjennomføringen av konvensjonene.
• Bevisstgjøring: Arbeide for å øke bevisstheten om konvensjonene.
• Samarbeid: Samarbeide med andre nasjonale og internasjonale organer, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner.

Tiltak 5: Fremme og utvikle det internasjonale regelverket og samarbeidet mot menneskehandel

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for effektiv innsats, både i saker der menneskehandel skjer på tvers av landegrenser, for effektive forebyggingstiltak, og for å utvikle kunnskap og strategisk innsats.

Det er fremforhandlet en rekke internasjonale avtaler som skal bidra til å bekjempe menneskehandel. Flere internasjonale organisasjoner arbeider for at stater skal samarbeide mer effektivt for å forebygge menneskehandel, bekjempe organiserte kriminelle grupper som utnytter mennesker, og for å beskytte og bistå ofre.

Norge vil fortsatt fylle en rolle som pådriver for å styrke, samordne og gjennomføre det globale og regionale regelverket og samarbeidet mot menneskehandel. Det er nødvendig å bidra til en felles forståelse av hvilke tiltak som må treffes for å motvirke menneskehandel, og legge grunnlaget for et åpent og hensiktsmessig samarbeid.

Vi ønsker en internasjonal innsats der statene sikrer at aktører fra sivilsamfunnet bidrar, og der menneskerettighetsperspektivet står sentralt, med bevissthet om likestillings- og kjønnsperspektiv på tiltak som treffes.

Seksuell utnyttelse er en form for kjønnsbasert vold og ofte nært knyttet til menneskehandel av kvinner og jenter. Norge vil innlemme arbeid mot menneskehandel i vår innsats mot kjønnsbasert vold, inkludert i humanitære kriser. Norges nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for perioden 2023–2030, slår fast at Norge skal integrere kjønnsperspektivet ved utforming av tiltak knyttet til krig og konflikt, herunder beskyttelse og asyl. Se handlingsplanen her .

Norge skal være en pådriver i internasjonale fora for at leverandører av nettbaserte tjenester utvikler tiltak for å motvirke menneskehandel.

Norge vil bidra til at internasjonale overvåkingsmekanismer kan støtte statene med rettledning og anbefalinger.

Det fordrer en bevisst og prioritert deltakelse i internasjonale fora for å kunne påvirke i tråd med våre mål. Internasjonale spørsmål vil bli et sentralt tema i det tverrsektorielle samarbeidet mot menneskehandel.

Norges deltakelse i internasjonale organer og fora som omhandler menneskehandel skal være helhetlig og inkludere en bred sektordeltakelse. Sektorkompetansen må benyttes målrettet i internasjonale fora. Det vil styrke Norges posisjon til å bekjempe menneskehandel.

Tiltaket skal utvikles som del av de formaliserte ansvars- og samarbeidsstrukturene under innsatsområde 1 (tiltak 1 og 2) og myndighetenes sektoransvar.