Nasjonal strategi mot menneskehandel (2025-2030)

Til innholdsfortegnelse

Departementene

Neste kapittel

Til forsiden

Forord

Bilde av en uskarp bygate kveldstid med mennesker, lys fra gatelys og andre lys fra trafikken.

«Handel med mennesker innebærer et brudd på menneskerettighetene og en krenkelse av menneskets verdighet og integritet»

Fortalen til Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, 2005

Menneskehandel er kynisk utnyttelse av mennesker som strider mot grunnleggende menneskerettigheter og sentrale samfunnsinteresser.

Kriminaliteten foregår i det skjulte, hvor de kriminelle jobber effektivt og bruker subtile kontrollmetoder. Ofrene er ofte usynlige, mangler en stemme i samfunnet, eller tør ikke kontakte eller samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet. Det er vanskelig å få innsikt i arenaene og metodene for utnyttelse. Dette gjør at vi kan overse de alvorlige forholdene i ofrenes liv, de kriminelles metoder og konsekvensene for samfunnet. Regjeringen vil ta tak i dette med forsterkede tiltak.

Regjeringen legger frem en nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe menneskehandel samt bistå ofrene. Dette skal skje gjennom en koordinert innsats, der offentlige myndigheter og ideelle organisasjoner jobber sammen for å redusere handlingsrommet for slik utnyttelse. Hovedgrepene inkluderer et mer systematisk samarbeid, målrettet kompetansebygging, og styrkede tiltak i bistands- og straffesakskjeden.

Strategien er utviklet på bakgrunn av innspill fra relevante myndigheter og organisasjoner. Den bygger også på evalueringer innen feltet, inkludert rapporter og anbefalinger fra internasjonale organisasjoner. I tillegg er forskningsrapporter, forslag fra tidligere utredningsprosjekter, og rapporter fra Koordineringsenheten mot menneskehandel sentrale kilder.

Strategien er utarbeidet og skal gjennomføres i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet, der Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet. Arbeidet vil også innebære samarbeid med andre berørte departementer og mellom ulike sektorer og aktører, inkludert offentlige etater, ideelle organisasjoner og internasjonale aktører.