2 Råd og anbefalinger fra barn, unge voksne og voksne som har begått kriminalitet

2.1 Viktigheten av å innhente barns stemme

I alt utredningsarbeid er det viktig å involvere de som berøres direkte av spørsmålene utredningen gjelder. Barn har rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen art. 12, og det fremgår av ekspertgruppens mandat at barns medvirkning skal ivaretas. Å innhente perspektivene til barn i målgruppen, samt fra unge voksne og voksne som har vært i målgruppen, vil gi et mer nyansert og reelt bilde av hva som trengs for å komme ut av kriminalitet. Barn som begår eller har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet har unik innsikt i de utfordringene de selv står overfor. Deres erfaringer og synspunkter kan bidra til å finne løsninger og tiltak som er relevante og treffsikre.

At barn opplever at deres stemme blir hørt, kan bidra til å øke deres tillit til de som utformer og implementerer tiltakene. Dette kan gi større legitimitet og føre til bedre samarbeid og større vilje til å delta i tiltakene. Å gi barn en stemme i utredningsarbeid kan også styrke deres følelse av egenverd og ansvar. Dette kan være viktige faktorer i deres rehabilitering og i å forhindre tilbakefall til kriminalitet. Å integrere barnas stemme i utredningsarbeidet bidrar også til at forslagene i større grad er basert på en dypere forståelse av barnas virkelighet og behov. Dette gir et bedre grunnlag for å hjelpe dem ut av gjentatt eller alvorlig kriminalitet og inn i en positiv utvikling.

Det har ikke vært tidsmessig mulig å innhente innspill fra ofre for gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Vi vil fremheve viktigheten av å hjelpe og beskytte de som utsettes for kriminalitet, selv om stemmene i dette kapittelet er utøverne. For å øke treffsikkerheten på forslagene våre har vi innhentet innspill fra barn tidlig i arbeidet. På grunn av tidsrammene for arbeidet, har det ikke vært mulig å sjekke ut alle tiltaksforslagene med målgruppen. Ekspertgruppen har imidlertid vært i kontakt med flere av dem vi har innhentet innspill fra. De har gitt tilbakemeldinger på vår problemforståelse og retningen på arbeidet. De har også bekreftet at de kjenner seg igjen i sine innspill, slik de er presentert i dette kapittelet.

Dette kapittelet beskriver enkeltpersoners stemme, og det er ikke søkt å oppnå representativitet. Vi viser til kapittel 4 der det på gruppenivå og mer representativt presenteres hvilke behov og kjennetegn barn i målgruppen har. Innholdet i kapittel 2 vil, som innholdet i kapittel 4, trekkes videre med inn i tiltakskapitlene i rapporten, jf. kapittel 8, 9, 10 og 11.

2.2 Omfang og bakgrunn

Ekspertgruppen har snakket med til sammen 24 barn, unge voksne og voksne som alle har erfaringer med kriminalitet. De har alle fått hjelp fra det offentlige og de fleste har fått straffereaksjoner.

De fleste av informantene er i alderen 18–25 år, men har begått lovbrudd før fylte 18 år. Fem av informantene var under 18 år på tidspunktet for samtalene. Det har vært krevende å finne barn under 18 år som har ønsket å snakke med oss. Vi har ikke lyktes i å få snakket med barn under 15 år, til tross for flere forsøk for å få det til. I tillegg til innspillene fra barn og unge voksne har ekspertgruppen fått innspill fra seks voksne innsatte (i alderen 25–50 år), hvorav flere var i målgruppen da de var yngre. Disse deltar i et studieløp for å bli erfaringskonsulenter. 6 De har selv kontaktet ekspertgruppen med ønske om å gi innspill. Det har vært nyttig å snakke med også voksne som tidligere har vært i målgruppen. De har hatt noe mer tid til å reflektere over sin egen situasjon som barn. Vi mener samtalene samlet sett gir et hensiktsmessig bilde av hva som kan være viktig for målgruppen.

De fleste vi har snakket med er gutter eller menn. Kun to har vært jenter eller kvinner. De fleste holder til på Østlandet, men det er også snakket med barn på Vestlandet. De vi har snakket med har vært innsatte i ungdomsenheter eller i fengsel, har gjennomført eller gjennomfører straffereaksjon i frihet, har bodd på barnevernsinstitusjon eller er unge voksne fra brukerorganisasjoner.

Seks av samtalene er gjennomført enkeltvis, mens de andre er gjennomført som gruppesamtale. Alle har valgt å ha med seg en kontaktperson.

Samtalene har foregått under besøk og i egne møter. 7 Det har i forkant blitt sendt ut informasjon om ekspertgruppens arbeid og temaene vi har ønsket å snakke om. Vi har stort sett hatt dialog med kontaktpersonen til de vi har ønsket å snakke med. Det er deres kontaktperson som har spurt om de ønsker å møte ekspertgruppen. De har blitt spurt om hvordan de foretrekker at samtalene skal foregå.

Innspillene og rådene fra barna, unge voksne og de voksne er i stor grad sammenfallende, og er derfor fremstilt samlet. De er i stor grad enige om hvilke forhold og hva slags oppfølging som kan være viktig for å komme ut av kriminalitet. Der innspill kun har kommet fra en enkeltperson fremgår dette.

2.3 Innspill og råd ekspertgruppen har mottatt

Ekspertgruppen har snakket med barn, unge voksne og voksne som har begått vold og kriminalitet. De har gitt mange innspill og råd om hvordan barn kan få hjelp til å komme seg ut av kriminalitet. Dette kapittelet skisserer samlet de hovedpunktene de har trukket frem i samtalene.

2.3.1 Det er viktig med tverrfaglig samarbeid

De voksne innsatte trakk frem behovet for økt tverrfaglig samarbeid rundt den enkelte og at tiltak bør ses i helhet. Skole, foreldre/hjem, barnevern, politi og andre institusjoner bør arbeide sammen for å finne gode løsninger. Flere av barna og de unge voksne fremhevet også viktigheten av samarbeid. En fortalte at fengsel og institusjon hadde samarbeidet om å skaffe han jobb når han kom ut, og at han skulle bo sammen med et familiemedlem som han hadde ønsket å bo med hele tiden. Både barn, unge voksne og voksne trekker frem at det har stor betydning at hele familien får hjelp, ikke bare barnet som begår kriminalitet. De mener det kan være viktig med også gruppeterapi og familieterapi, og at det må være god kontakt mellom ulike instanser og hjemmet for å kunne klare å gi den hjelpen det er behov for. I tillegg forteller barna at det som oftest er en grunn til at de oppfører seg som de gjør, og at det derfor er viktig med helhetlig hjelp, i nærheten av der man bor.

«Hjelpen må være «i midten» og så jobbe med skole/jobb på den ene siden og miljøet man er i på den andre siden. Da kan det gå bra.»

Barn 15–17 år

Voksne innsatte pekte videre på at de er bekymret for at kommunen ikke prioriterer midler til skole, fritid og kultur. De er også bekymret for økte bevilgninger til politiet, uten at det følger med økte bevilgninger til hjelp og rehabilitering. Voksne innsatte mener at barn i målgruppen fort kan ende i en situasjon der straff er det eneste virkemiddelet, og at det ikke gis reell hjelp. De fremhever at fokuset må være på rehabilitering, oppfølging og tiltak, og at selve straffen ikke skal ha hovedrollen i arbeidet.

Råd og anbefaling:

• Det er behov for tverrfaglig samarbeid for å finne helhetlige løsninger rundt den enkelte
• Tiltak for å hjelpe barn må rettes inn mot hele familien
• Kommuneøkonomi må ikke styre hva slags tiltak barn får
• Fokuset må være på rehabilitering, ikke straff

2.3.2 «Eldre klarer lett å rekruttere yngre»

Mange av de som har gitt innspill har trukket frem viktigheten av å hindre at yngre blir rekruttert inn i kriminalitet av eldre personer. De forteller at yngre ofte ser opp til eldre som er kriminelle fordi de har status og «penger i lomma». Yngre opplever å få anerkjennelse og innpass i kriminelle miljøer. Særlig er det et problem dersom de unge har et lite eller manglende sosialt nettverk eller ikke opplever å bli sett. Flere fremhever at eldre lett rekrutterer yngre. Dette gjøres ved å være synlig i miljøet og der yngre ferdes, de viser seg frem med kule og dyre jakker og «flasher» penger. De som rekrutterer har gjerne et rykte som yngre syns er spennende, og de spanderer mat, klær og andre ting. Etter hvert må de yngre gjøre tjenester for de eldre, som en «betaling» tilbake. Dette er det vanskelig å si nei til.

Barn og unge voksne forteller at mye av rekrutteringen skjer på skolene. De som har gitt innspill mener at politiet må være tettere på, i skoletida og ellers der barnet er. De understreker at det er viktig at de voksne ser barna, og følger dem opp for å hindre utenforskap.

Råd og anbefaling:

• Politiet må være mer tilstede både i skoletiden og der barn ferdes
• Voksne må se og følge opp barn for å hindre utenforskap og støtte dem i å finne positive miljøer

2.3.3 «Det viktigste er å ha noe å gjøre»

Å ha noe å gjøre blir trukket frem som avgjørende av alle ekspertgruppen har snakket med. Det fremheves som viktig både for å hindre at man kommer inn i et negativt spor og for å klare å komme seg ut av det. Det handler om mestring av skole og/eller jobb og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

Skole

Både barn og voksne innsatte trekker frem at dødtid (uten noe å gjøre) er en typisk vei inn til kriminalitet. De fremhever betydningen av å styrke skolen. Selv om ikke alle har hatt faglige vansker, har mange opplevd problemer på skolen. Flere har likt skolen og klart seg bra faglig, mens andre har hatt problemer med å følge undervisningen på grunn av språkproblemer, vanskelig å sitte i ro, mobbing og vold i hjemmet. Flere har også hatt en opplevelse av å bli urettferdig behandlet og pekt på som syndebukk når negative hendelser har oppstått. Dette har ført til lite mestring av skoledagen. De forteller at problemer oppstår når skolen ikke fungerer og når de ikke opplever mestring av skolearbeid. Flere sier at de ga opp skolen allerede på barneskolen på grunn av dette. Behov for mer praktisk tilrettelagt opplæring for å gi andre muligheter for mestring blir trukket frem av flere. Manglende læreplass etter fullført videregående opplæring har ført til at de har ikke kunnet fortsette videre opplæringsløp. Andre har mistet skoleplassen på grunn av fengselsopphold, noe som har ført til at de ikke har hatt noe meningsfullt å gjøre ved løslatelse, og at dette bidro til økte problemer.

Å ikke fikse skolen gir ringvirkninger og gjør det vanskelig å få jobb. Enkelte barn opplever at barnevernsinstitusjoner er mindre opptatt av skole og jobb enn fengsler. Flere barn forteller om tankekjør og søvnproblemer som gjør det vanskelig å fokusere på skolen. Mange ønsker å fullføre skolen og de ønsker hjelp for å få dette til.

Jobb

Både barn og voksne innsatte fremhever også betydningen av å ha en jobb. Dette er avgjørende for å holde seg unna feil miljøer og det gir mestringsfølelse å få til jobb og tjene penger selv. Flere legger til at de har lært hjemme at det er viktig å ha en jobb og tjene egne penger. Flere av de vi har snakket med viser til at det er viktig med en alternativ, lovlig måte å skaffe penger på, for å unngå at barn fristes til å vende tilbake til kriminalitet.

Noen av barna og de unge voksne gir eksempler som illustrerer hvor viktig arbeid er for å komme seg videre og ut av kriminalitet. Det å få beholde jobben etter en voldshendelse trekkes frem som svært viktig. Andre beskriver også hvordan arbeid under en straffereaksjon kan hjelpe for å gjøre opp for seg. En utfordring som særlig en av de unge voksne fremhevet er at noen jobber krever rene politiattester, hvilket gjør det vanskelig å komme inn på jobbmarkedet etter et lovbrudd. 8

Manglende jobb medfører ikke bare manglende mulighet for mestringsfølelse i hverdagen. Det medfører også at de har lite eller ingen penger til å bruke for å være med venner, som å gå på kino, trene mv. For flere er dette særlig viktig fordi de på grunn av småsøsken som skal legge seg, ikke kan være hjemme på kvelden.

Flere uttrykker at det må være muligheter til å få en jobb uten at det stilles for strenge krav til utdanning. De mener det er et potensiale for å få flere i jobb hvis det tas utgangspunkt i noe de er god på. Et eksempel er at en som er god i en aktivitet eller sport kan hjelpe eller lære opp andre i denne sporten, uten at vedkommende må ha en idrettsutdannelse. Det fremheves også behovet for ekstra oppfølging for å få til arbeidshverdagen, for de som trenger det.

«Når det er lite jobbmuligheter og få steder å «henge», for eksempel fritidsklubber og gratis fritidsaktiviteter, så «loker» man rundt på steder som ikke er så bra å være.»

Barn 15–17 år

Fritid

Det å ha en treningsklubb eller en fritidsklubb å gå til fremheves også som betydningsfullt. Særlig fritidsklubb trekkes frem som viktig. Fritidsklubb er et sted barn kan være, spise, snakke og gjøre aktiviteter sammen. Det omtales som både hyggelig og trygt, både for barna og for foreldre. Foreldre var mindre bekymret når barna deres var på fritidsklubben i stedet for å henge ute på gata. Barna og de unge voksne understreker også viktigheten av å kunne være fysisk aktiv på fritiden. For barn som bor på institusjon er det ønskelig at institusjonene har nok plass ute. I tillegg er det viktig at barn, både de som bor på institusjon, sitter i fengsel eller bor hjemme, får mulighet til å delta i organisert aktivitet som fotball eller andre aktiviteter de er interessert i. Flere trekker frem at det å ha en aktivitet hjelper for å unngå å begå ny kriminalitet. Flere forteller om tilbud, både fritidsklubber og lokale treningsklubber som har blitt nedlagt på grunn av manglende finansiering. De voksne innsatte trekker i tillegg frem at midler og ressurser må plasseres ett sted, og at pengene bør følge barnet.

Råd og anbefaling:

• Skolen og lærerne må følge bedre med og se alle elevene
• Det må være miljøterapeuter på skolen som kan følge opp elever
• Fengsler og barnevernsinstitusjoner må være opptatt av skole og jobb
• Det må være mindre krav til utdanning for enkelte jobber slik at barn og unge voksne får muligheten til å få arbeidserfaring og kunne tjene lovlige penger
• Det må være større mulighet for oppfølging for å mestre arbeidshverdagen
• Barn må ha tilgang til en fritidsklubb
• Det må tilrettelegges for at barn kan delta i en fritidsaktivitet

2.3.4 «Uansett hvor man er, er folka som jobber der viktigst»

Betydningen av å ha trygge voksne som bryr seg og som ønsker å hjelpe fremheves av mange. Miljøterapeuter, politikontakter og utekontakter trekkes frem av flere som eksempler på trygge voksne som de har hatt kontakt med og som bryr seg. De ansatte må vise at de liker barna, og at de gir dem tillit og ansvar. De må med andre ord klare å utvikle tillit hos de barna de skal hjelpe.

Ikke alle voksne som har en jobb der de skal hjelpe barn, passer til en slik jobb. Barna og de unge voksne sier at det er lett å merke hvis de voksne ikke liker dem. Mange forteller om negative holdninger fra voksne. Dette er både voksne i offentlige tjenester og i tiltak de har fått, og fra voksne folk på gata. Noen av barna og de unge voksne forteller at de har opplevd rasisme mange ganger, også før de ble involvert i kriminalitet. Flere forteller at de har blitt sjekket mange ganger av politiet uten grunn. Noen av de som har sittet i fengsel trekker frem opplevelser av at de voksne er unødvendig hardhendte. Videre at de får rapporter på seg om å være aggressiv og truende, i situasjoner der de selv ikke har ment å være truende. De opplever også at de får mye nei når de spør om ting. Dette gjør det vanskelig å fortsette med endringsprosess over til et bedre spor. Flere trekker frem at de opplever at noen ansatte dømmer de som kriminelle, noe som fører til at de oppfører seg deretter.

«Hvis du blir behandlet som et dyr, oppfører du deg som ett dyr.»

Barn 15–17 år

Mange av barna og de unge voksne trekker frem at det er avgjørende at de ansatte tør å arbeide i risiko, at de stoler på barnet og at de tenker godt om dem. Det er viktig at de voksne ikke ser på barna som farlige.

Flere, både voksne og barn, trekker frem viktigheten av forståelsen for det miljøet og den kulturen de lever i for at de skal oppnå tillit hos barnet.

«Når det kommer noen utenfor som har levd et annet liv så mangler man tillit.»

Barn 15–17 år

De trekker frem at det er vanskelig for nyutdannede miljøarbeidere uten relevant erfaring å nå frem til disse barna. Noen legger trykk på at det burde være flere miljøterapeuter som kjenner til området de bor i. Dette kan for eksempel være utekontakter som har vokst opp på samme sted som der de arbeider. Andre mener at erfaringskonsulenter kan hjelpe, som selv har klart å komme seg ut av kriminelle miljøer. De trekker frem at det er enklere å hjelpe når hjelperen har samme erfaring som den som skal hjelpes. De vil forstå situasjonen på en annen måte.

Råd og anbefalinger:

• Voksne må like barna de skal hjelpe og tenke godt om de for å oppnå tillit
• Voksne må forstå miljøet og kulturen barna vokser opp i

2.3.5 «Noen å snakke med om vanskelige ting»

Mange av barna og de unge voksne ønsker noen å snakke med. De ønsker en som lytter, som de opplever at de kan snakke fortrolig med og som ikke deler informasjonen videre. Flere sier at de ønsker en psykolog med taushetsplikt, en de kan fortelle ting til og få tømt alle tankene sine overfor. De uttrykker behov for å ha noen å snakke med om at de er redde og om sinnet som de har inni seg. Andre konkretiserer ikke at det må være en psykolog, men at de trenger å snakke med en trygg voksen, og at det må være en de får tillit til. Flere forteller om positive opplevelser av å få noen å prate med som hjelper de med å reflektere over ting som har skjedd.

Både barn, unge voksne og voksne innsatte uttrykker at de blir psykisk ødelagt av å sitte inne og sier at de ikke kommer i bedre tilstand av å være i fengsel. De beskriver at de får mange tanker som kan føre til at de sover dårlig og får dårlig matlyst. Mange tanker fører også til at det er vanskelig å konsentrere seg om skole. Særlig en av barna uttrykker at dette er problemer han ikke hadde før han kom i fengsel. Flere trekker frem at det er mange innsatte som gråter om natten. Noen av barna mener dette er fordi de kommer fra krig og trenger hjelp til tankene sine.

Flere uttrykker også et sinne inni seg som de trenger å snakke med noen om før det går galt og de involveres i en farlig situasjon.

Rus trekkes frem av mange som et stort problem som gjør det vanskelig å tenke klart. De mener at mange barn «røyker fornuften bort». Flere sier at når rus er involvert kan det gå lang tid før et barn eller en ung voksen tar hjelpen han får seriøst. Det tar tid å endre seg – og for å få det til må du ville det. Flere mener at dette er særlig vanskelig når man strever med rus. De trenger en «storebror» som en trygg voksen som kan hjelpe de med å se hvor de er på vei i feil retning, en å snakke med. En forteller at han fikk informasjon om rus (på godt og vondt) av noen eldre han hadde tillit til, da han var ganske ung og det gjorde at han har valgt å ikke prøve.

Unge voksne mener at det er et problem at mange tror at det ikke er farlig å røyke hasj hver dag, at mange ikke forstår konsekvensen av det. De opplever at stadig flere yngre bruker rusmidler og at det blir en negativ spiral. De forteller at det begynner med at de ruser seg, og så trenger de penger til rus og begynner å selge for å finansiere rusbruken.

Flere av barna i fengsel (ungdomsenheten) understreker at et enkelt stressmestringstiltak for å håndtere tankene er å tillate snus og røyk. De mener snus og røyk vil kunne dempe det stresset og tankekjøret de opplever når de er i fengsel. De mener at dette kan være et lite tiltak som kan bety mye for barna. Flere sier at grunnen til utageringer ofte er abstinenser, og at snus burde være det minste problemet både i fengsel og i barnevernet.

Råd og anbefalinger:

• Barn og unge voksne trenger noen å prate med om vanskelig ting
• Barn og unge voksne trenger noen som kan hjelpe dem å reflektere over det som har skjedd og veien videre
• Barn og unge voksne trenger hjelp til å slutte med rus
• Snus og røyk kan være et godt stressmestringstiltak

2.3.6 «Du må tenke på fremtiden din»

Det er viktig at de trygge voksne klarer å skape inspirasjon hos barn og gir dem håp. Riktig hjelp vil kunne skape håp og inspirasjon. Det igjen skaper motivasjon til endring. Flere forteller at voksne må hjelpe barna til å ha noe å se frem til og leve for. Barn trenger hjelp til å finne motivasjon til å endre situasjonen. Samtidig erkjenner flere at det kan være vanskelig å endre livet sitt ved å tenke på fremtiden, da det kan virke for fjernt og for langt frem. Barn og unge voksne forteller at de fleste vil ha hjelp men at det er noen som ikke vil ha hjelp. Disse er det vanskelig å hjelpe. En forklarer det med at de er hjernevaska, at de syns det er kult med kriminalitet og at de har et gangsterforbilde. Særlig kan det være vanskelig for yngre barn å ta imot hjelp. Flere nevner at hjernen ikke er ferdigutviklet og at det derfor er vanskelig å tenke klart og vanskelig å ta kloke valg. Ofte blir de med på ting selv om de ikke vil, og ofte har de ikke lyst til å ta imot hjelp. Flere forteller at de har fått mange hjelpetilbud, og de har også selv spurt etter hjelp, men ikke har fått den hjelpen de har ønsket seg. De forteller at de må være motiverte for å ta imot hjelp og den hjelpen de tilbys må være et tiltak de ønsker selv.

Flere trekker frem viktigheten av at barn må få lov til å blomstre i det de er gode til, og de må få oppleve mestring. De voksne må se dem for dem de er. Dette innebærer at hjelperen må kartlegge barnets sine ressurser for videre utvikling i positiv retning. De voksne innsatte uttrykker at fokuset i fengslene må være på å forberede de til å komme ut i samfunnet og/eller arbeide mot å komme ut i lavsikkerhet. De må hjelpe barn med fremtiden. For å få til dette må det være fokus på progresjon hos de innsatte, og de må få anledning til permisjon eller frigang. Straffene må heller ikke være så strenge at det fratar dem muligheter. En av de unge voksne trekker særlig frem at dersom du mangler mulighetene så fortsetter du med kriminalitet. For å være motivert til endring er det viktig at man får hjelp med en gang man er klar for det. Dette innebærer at man slipper å vente lenge på dom i en straffesak. En ung voksen forteller at han har gjennomført straffereaksjon og at han nå får ettervern. Han venter nå på dom i en ny sak. Dette har han ventet på en stund. Han sier at saken er ferdig etterforsket og at alt ligger klart men at de mangler en dommer i saken, og at det er derfor det tar tid.

Råd og anbefalinger:

• Barn trenger hjelp til å se fremover
• Tiltak og hjelp må bygge på barnets ressurser
• Tiltak må tilbys med en gang
• Det må være fokus på progresjon og utvikling

2.3.7 «Det farligste og vanskeligste er å være alene»

Nesten alle trekker frem betydningen av å ha kontakt med andre, inkludert familie. Barna uttrykker at de trenger mulighet til å være mer sosial, til å gjøre ting sammen med andre og snakke med andre. Ensomhet trekkes frem som et stort problem. Særlig gjelder det de som sitter i fengsel. De ønsker å unngå mye alenetid og sier at det å måtte være 4–5 timer alene i løpet av dagen er altfor lenge. En trekker frem at man aldri bør bo alene, at det bør være minst to sammen. En annen fremhever viktigheten av fellesskapet en skoleklasse gir, og at de kan være ensomt med en-til-en undervisning som ofte gis i fengsel.

Mange av barna og de unge voksne understreker også betydningen av familien. Flere sier at de har hatt god omsorg hjemme, med en omsorgsfull mor som har fulgt de tett og som har lært dem holdninger og verdier. En var særlig opptatt av at mange som vokser opp med bare mor klarer seg bra. Noen uttrykker at de har et tett bånd til moren og at hun gir dem trygghet. En forteller at det å snakke med henne gjør at han klarer å roe seg ned. En annen sier det er viktig med voksne som er forståelsesfulle, som kan gi kjærlighet. Flere sier at hjemmet er deres trygghet og at det er vanskelig å være borte fra det. De ønsker mer tid til å snakke med og ha kontakt med familien sin når de sitter inne. De vektlegger at det gir en trygg følelse.

Flere forteller om en fraværende far og at de ikke har hatt en mannlig rollemodell i familien, men at de trenger det i livet sitt. Ofte har de selv måttet ta på seg rollen som «mannen i familien».

Råd og anbefalinger:

• Barn må få muligheten til å være sammen med og ha kontakt med andre
• De som ikke har en far tilstede i livet sitt trenger en «mannlig rollemodell»

2.3.8 «Funket med konsekvenser» og «Det må være tett oppfølging over tid»

Det er viktig å få frem de enorme konsekvensene kriminalitet og fengsel har for en selv, familie og venner. Dette understreker mange av barna, unge voksne og de voksne innsatte. At barna må få hjelp til å tenke på familien som de skuffer ved for eksempel å ruse seg og begå kriminalitet. De trenger å bli fortalt hva et liv i fengsel innebærer, at det fører til isolasjon, psykiske utfordringer, og store begrensninger i sosial kontakt med familie og venner. Barn trenger å bli fortalt hvordan de kan bli negativt preget av et liv med kriminalitet. Noen av barna og unge voksne trekker frem at det kan være vanskelig å forstå konsekvensene av kriminalitet før man opplever det selv på kroppen. Når barn ikke klarer å forstå konsekvensene av kriminalitet så trenger de voksne som hjelper dem til å ta ansvar for sine handlinger, og å vise alternative måter å komme seg ut av kriminalitet på. De voksne må gi dem andre veivalg, og hjelpe de til å ta gode valg og forklare konsekvensen av å fortsette i samme spor.

Flere av barna og unge voksne har trukket frem at det er effektivt med tiltak som innebærer tydelige og raske konsekvenser. Når det er noe barnet selv ønsker å delta på og konsekvenser er knyttet til et mål som er realistisk å gjennomføre, trekkes dette frem som gode tiltak. Et eksempel som ble gitt er å miste muligheten til å delta på en ønsket aktivitet hvis du fraviker fra det som er avtalt på forhånd.

Mange av barna og unge voksne trekker frem behovet for tett oppfølging over tid. De understreker viktigheten av at tiltak og hjelp er langvarig og over tid (gjerne over flere år), og at de voksne ikke må gi opp. De voksne må holde ut og fortsetter å støtte selv om barnet tar dårlige valg innimellom. Noen har mistet skoleplassen på grunn av fengselsopphold. Dette har ført til at de ikke har hatt noe meningsfullt å gjøre ved løslatelse, som igjen har bidratt til økte problemer. Voksne må hjelpe barn til å finne motivasjon til endring. Voksne må ikke gi de opp selv om de tråkker feil underveis. En ung voksen sier at det har vært mye frem og tilbake. Selv med god hjelp har det vært to skritt frem og fem skritt tilbake over lang tid. For en var ungdomsoppfølging og ettervern avgjørende faktorer for å holde han på rett spor. Han fremhever som viktig at han hele veien har hatt oppfølging av de samme personene. Det å ha venner og/eller kjæreste som advarer mot å fortsette med kriminalitet er også viktig.

Flere uttrykker at tett oppfølging er særlig viktig når barn og unge voksne sitter i voksenfengsel. De understreker at det er behov for bedre rehabilitering for unge personer i voksenfengsel. Mange unge må i dag sone sammen med hardbarka gjengangere i fengsel. De voksne innsatte trekker særlig frem at ungdomsavdelinger trenger oppfølging av erfaringskonsulenter med relevant erfaring, at de kan være ressurspersoner for de yngre.

Barn og unge voksne syns det er utfordrende å vite hva man bør gjøre med de under 15 år, da det er vanskelig for barn å tenke på hva som er lurt.

Råd og anbefalinger:

• Det trengs tydelige og raske konsekvenser
• Det trengs langvarig og kontinuerlig oppfølging
• Det trengs særlige tiltak for yngre barn

2.3.9 «Ulike grunner til at man starter med kriminalitet»

Ulike veier inn i kriminalitet krever ulike veier ut. Nesten alle understreker at man ikke må «skjære alle barn som begår kriminalitet over samme kam». Hvilken hjelp det er behov for må vurderes individuelt. Det er ingen som er helt like. De har ulike utfordringer og ulike liv hvilket tilsier at alle må ha et opplegg som passer for seg. De viser til at barn kan havne i kriminelle miljøer og begå kriminalitet, uansett bakgrunn. Både voksne innsatte og barn trekker frem at mennesker som tilsynelatende har hatt gode liv, sterke familier med romslig økonomi likevel har havnet i kriminelle miljøer. Problemet er mer sammensatt enn at det kun er folk fra fattige hjem med dårlig omsorg som begår kriminalitet. En av de ekspertgruppen har snakket med forteller at yngre kan påta seg oppgaver fra kriminelle fordi de trenger penger til familien. Andre kan havne i kriminalitet på grunn av spenning. Ikke alle er veldig fattige heller.

Flere mener det er viktig å finne årsaken til hvorfor barnet begår kriminalitet for å finne riktig hjelp. Det er derfor viktig med kartlegging. Noen trekker frem at det bør være obligatorisk med en psykologisk utredning som en del av straffen, og at det ikke bør være frivillig.

Flere understreker at de ønsker å bli stoppet fra å begå kriminalitet, og at særlig barn må stoppes, men at det må skje på trygge måter. Det er ikke en standard måte å gjøre det på, det må gjøres individuelt. De er enige om at barn ikke skal få lov til å skade seg selv eller andre. Samtidig sier noen at de kan få skader av måten voksne prøver å hjelpe de på. Det er derfor behov for flere løsninger, slik at hvert barn får hjelp som er tilpasset barnet.

Råd og anbefalinger:

• Det trengs en individuell tilnærming i hjelpen
• Det trengs kartlegging og risikovurdering for å finne riktig tiltak
• Det trengs trygg inngripen når barn skal stoppes

2.3.10 Meninger om innlåsing og tvang

Mange av barna og de unge voksne mener at de fleste som er på institusjon blir verre. En mener at barn blir verre fordi de slipper unna foreldrenes strenge regler. Samtidig trekker han frem at institusjon også kan hjelpe dersom barnet har foreldre som er voldelige eller strever med rus.

Flere mener det er riktig med fengsel når barn begår alvorlig vold, drapsforsøk og drap. For de som begår mindre alvorlig kriminalitet mener de fleste at det ikke er bra med fengsel eller låste dører. I slike tilfeller trekkes det frem at fotlenke kan brukes slik at barnet kan fortsette på skole, delta på fritidsaktiviteter og være hjemme. En ung voksen reflekterer over at tiden i fengsel har gitt han nye perspektiver, og han innser nå at verken pengene eller statusen fra kriminalitet er verdt det. En annen sier at fengsel har gitt han ro og hjalp han med å komme ut av et kaotisk liv i et kriminelt miljø. Han forteller videre at fengsel har vært en bra «stopp» og har gjort at han kan ta tak i livet sitt på en annen måte enn da han være ute i miljøet. En annen forteller at det kan være status i enkelte miljøer å sitte i fengsel. Han legger til at det ikke er like kult når du selv opplever det.

De voksne innsatte som begikk lovbrudd som barn er tydelige på at det bør satses mer på alternative dommer i frihet som for eksempel n arkotikaprogram med domstolskontroll og ungdomsstraff. Også de yngre trekker frem at dette er viktig. De trekker frem behovet for å få behandling når du dømmes for vold. Flere mener at straffereaksjoner må innebære tett oppfølging over tid heller enn innlåsing. Videre at fengsel må være alternativet hvis barnet ikke følger opp det han skal.

De voksne innsatte mener at barn ikke klarer å være i fengsel, og dermed ikke bør være i fengsel. De sier at barn og unge voksne tar på seg en maske når de kommer inn, som de prøver å holde på. Dette ser de ved måten barn og unge voksne ruser seg på når de er i fengsel. De får sovemedisin hver kveld for å komme seg gjennom natten, og dosene må stadig økes. Når de kommer ut, har de ofte utviklet et rusproblem. Derfor bør fotlenke brukes i større grad enn fengsel på barn og unge voksne.

Både de voksne innsatte, unge voksne og barna mener at det ikke er en god ide å plassere mange med lignende problemer sammen. En uttrykte at det blir «et universitet for å bli mer kriminell». Samtidig påpeker flere at fengsel og barnevernsinstitusjon kan fungere hvis de får tilstrekkelig oppfølging og riktig kartlegging.

Andre advarer mot å låse dørene i barnevernet, da dette kan føre til sinne og konflikter med de voksne. De trekker også frem at innlåsing skader både på kort og lang sikt, og at det ikke er til barnets beste. Beskyttelse og omsorg kan derfor ikke brukes som argument for å gjøre inngrep mot barn. Flere barn og unge voksne mener at tvang ikke fungerer, og at jo lenger de sitter inne, jo mer mister de håpet. For å motivere barn til endring, må barnevernet snakke med de som kjenner barna best og ikke bestemme alt selv. Barn forteller om mye kriminalitet både før og mens de bodde på barnevernsinstitusjon, noe de forklarer skjedde fordi de ikke ønsket å være der. De opplevde bruk av fysisk makt, at de levde i en krise, og at de alltid var på vakt og ble bestemt over. Det ble til en kamp mot de voksne.

«Jo strengere du er mot en person, jo verre blir de!»

Ung voksen

Det trekkes frem at kjeft og straff fungerer dårlig. En fremhever at det han ønsker å høre er at han gjorde en god jobb i dag. Det å låse døra er en dum ide, sier han. Flere av barna støtter dette. Dette gjelder også når det er rusvansker. En ung voksen forteller at han strever med rus og at det som fikk han rusfri var faste avtaler for å ta urinprøve, og at det var noen rundt som heiet på han for alle de små skrittene som ble tatt i riktig retning.

Heller enn tvang vises det til at det er viktig å finne noe som kan ta plassen til kriminaliteten. Noen barn og unge voksne trekker frem at det bør lages institusjoner med mening, slik at de kan bo et sted og gjøre ting de liker å gjøre over lang tid. En forteller om muligheten vedkommende fikk til å begynne med kampsport da hun bodde på barnevernsinstitusjon. Det ble veldig viktig for henne å kunne dra dit hver dag for å trene. Treningen tok plassen til kriminaliteten, og det ga både normalitet og mening.

Råd og anbefalinger:

• Institusjoner bør ha klare regler som gir barn struktur og trygghet
• Fengsel må kun brukes når det er begått veldig alvorlige lovbrudd
• Det bør unngås så langt det lar seg gjøre å plassere mange med lignende problemer sammen
• Det bør satses mer på alternative reaksjoner i frihet
• Straffereaksjoner bør inkludere tett og langvarig oppfølging heller enn bare innlåsing
• Det er viktig å tilby meningsfulle aktiviteter

2.4 Ekspertgruppens vurdering og oppsummering

For å oppsummere hva målgruppen selv mener er viktig, har ekspertgruppen identifisert flere sentrale områder som krever oppmerksomhet. Disse områdene er etter vårt syn avgjørende for å hjelpe barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger: Det er behov for samarbeid mellom skole, foreldre, barnevern, politi og andre tjenester for å finne helhetlige løsninger rundt den enkelte. Dette inkluderer også støtte til barnets familie.

Rehabilitering og oppfølging: Fokuset må være på rehabilitering, oppfølging og tiltak som bygger på barnets ressurser. Tiltak må tilbys umiddelbart etter at barnet har begått kriminalitet og være rettet mot hele familien, med langvarig og kontinuerlig oppfølging.

Forebygging av utenforskap: Voksne må se og følge opp barn for å hindre utenforskap og støtte dem i å finne positive miljøer. Skolen og lærerne må være oppmerksomme på alle elever, og det bør være miljøterapeuter tilgjengelige

Tilrettelegging for arbeid og fritid: Det må være mindre krav til utdanning for enkelte jobber, slik at barn og unge voksne kan få arbeidserfaring og tjene lovlige penger. Barn må ha tilgang til fritidsklubber og fritidsaktiviteter.

Tilstedeværelse og støtte fra politiet: Politiet bør være mer til stede både i skoletiden og der barn ferdes for å forebygge kriminalitet og støtte barna.

Individuell tilnærming og fleksible løsninger: Tiltak må være individuelt tilpasset. Dette forutsetter kartlegging og risikovurdering. Institusjoner bør ha klare regler som gir struktur og trygghet, og det bør satses på alternative reaksjoner i frihet fremfor fengsel.