1 Sammensetning, mandat og arbeidsform

1.1 Ekspertgruppens sammensetning

Ekspertgruppen ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 22. august 2024, og består av følgende medlemmer:

1. Knut Storberget – jurist og Statsforvalter i Innlandet. Storberget har vært ekspertgruppens leder.
2. Merete Havre – førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet Universitetet i Oslo, Professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag, OsloMet-storbyuniversitetet.
3. Heidi Elisabeth Svendsen – psykologspesialist og utviklingsleder for Stillasbyggerne ved Akershus universitetssykehus.
4. Synne Engh Hellesvik – psykologspesialist og regiondirektør ved Kriminalomsorgen region sør.
5. Sivert Bragstad Rannem – Politiinspektør ved Trøndelag politidistrikt.
6. Manudeep Bhuller – professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
7. Asbjørn Strandbakken – professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Asbjørn Strandbakken tiltrådte som ekspertgruppemedlem etter å ha blitt oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. november 2024.

Ekspertgruppens sekretariat har bestått av følgende medlemmer:

1. Håkon Schei Mentzoni – tingrettsdommer i Romerike og Glåmdal tingrett. Mentzoni har ledet sekretariatet.
2. Arja Vara Skogholt – jurist og seniorrådgiver i barnevernsavdelingen i Barne- og familiedepartementet.
3. Ann-Sophi Glad – spesialpedagogisk rådgiver og seniorrådgiver i sekretariatet for konfliktrådene.

1.2 Dissens fra Merete Havre

Ekspertgruppens rapport avgis under dissens fra ekspertgruppemedlemmet Merete Havre. De øvrige ekspertgruppemedlemmene står samlet bak rapporten i sin helhet.

Dissensen fra Havre gjelder rapporten i sin helhet. Hun uttrykker i sitt mindretallsvotum at hun ikke kan stille seg «bak flertallets forslag verken når det gjelder tittel som er valgt, mandatforståelsen, problemforståelsen, situasjonsforståelsen, eller forslag til tiltak». Havres særuttalelse fremkommer i sin helhet i rapportens kapittel 14.

Havre har gitt følgende hovedanbefaling:

Det anbefales å opprette et nytt utvalg som ønsker å løse mandatets forutsetning om mer effektivt samfunnsvern i et forvaltningsspor, innenfor eller utenfor barnevernet, for bedre å sikre samfunnet der barn begår alvorlig personfarlig kriminalitet, og for å sikre at barnas behov blir ivaretatt.

Når begrepet «ekspertgruppen» eller «vi» benyttes i kapittel 1–13 så menes ekspertgruppens flertall som består av de øvrige seks ekspertgruppemedlemmene.

Siden dissensen omfatter rapporten og flertallets oppfatninger i sin helhet, har ikke flertallet funnet det hensiktsmessig å imøtegå Havres synspunkter.

1.3 Mandatet

Mandatet som ekspertgruppen fikk ved oppnevningen lyder som følger:

« MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN TILTAK OVERFOR BARN OG UNGE SOM BEGÅR GJENTATT ELLER ALVORLIG KRIMINALITET

1.1 Målet med ekspertgruppen

Målet med gruppens arbeid er å vurdere tiltak rettet mot barn og unge under 18 år med store oppfølgingsbehov som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet og hvordan hensynet til barnets beste og samfunnsvernet best kan ivaretas. Målgruppen for utredningen er barn både over og under 15 år.

Arbeidet skal følge opp tilrådningen i NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen, og vurdere og komme tilbake med forslag til tiltak rettet mot barn og unge som begår gjentatte eller alvorlige kriminelle handlinger og som dagens tjenester til sammen ikke klarer å gi god nok hjelp, oppfølging eller beskyttelse. Denne utfordringen eies av flere departementer og forslagene må bygge opp under en tydelig ansvarsdeling og forpliktende samarbeid på tvers av sektorer, stat og kommune.

1.2 Ekspertgruppen skal

Utrede hvilke tilbud, tiltak og hvilken oppfølging barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet har behov for, i lys av hensynet til barnets beste og ivaretakelse av samfunnsvern.

Herunder utrede rammer, ressurser, kompetanse og lovverk for et bo- og rehabiliteringstilbud (evt. kalt Nasjonale Trygghetshus), med tanke på pilotering og videre utbygging. Gruppen må vurdere om et slikt botilbud bør etableres innenfor eller utenfor barnevernslovens rammer, og hvor ansvaret for et tilbud skal ligge.

Mindre inngripende tiltak enn bo- og rehabiliteringstilbud skal vurderes.

Vurdere ansvarsplassering av de foreslåtte tiltakene, organisering, kompetansebehov, ressurser, samarbeidsløsninger og informasjonsdeling mellom de ulike aktørene og sektorene. Forslåtte tiltak må vise hvordan den tverrsektorielle oppfølgingen skal ivaretas, herunder utdanning, aktivitet og psykisk og fysisk helse.

For barn mellom 15 og 18 år skal det vurderes om dagens tiltak innenfor de ulike sektorene bidrar til forebygging av videre kriminalitet og ivaretar hensynet til barnets beste og effektivt samfunnsvern.

Foreslå et opplegg for å evaluere effektene de foreslåtte tiltakene får for tilbakefall til kriminalitet, helsetilstand og deltakelse i utdanning og arbeid.

I tråd med utredningsinstruksen bør det vurderes virkninger av de ulike tiltakene, herunder de økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av forslagene skal beskrives.

Ekspertgruppens vurderinger skal gjøres i lys av Barnevernsinstitusjonsutvalgets (NOU 2023: 24) forslag og Regjeringens strategi «Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud».

1.3 Føringer for arbeidet

Den kriminelle lavalderen skal ligge fast

Nye strafferettslige reaksjoner skal ikke utredes

Terskelen for fengsling skal ligge fast i tråd med FNs barnekonvensjon og straffeprosessloven § 174 og § 184 og straffeloven § 33

Barnevernslovens formål skal ikke endres til å omfatte straff eller samfunnsvern

Ekspertgruppen skal se hen til erfaringer og tiltak fra land det er naturlig å sammenligne oss med

Barn og unges rett til medvirkning må ivaretas i arbeidet

Ekspertgruppen må ha dialog og koordinere seg med ekspertgruppen om forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

1.4 Tidsplan

Ekspertgruppen skal levere sin rapport 1. mars 2025.

1.5 Bakgrunn og utfordringsbildet

Det har vært en reduksjon i den registrerte kriminaliteten blant barn og unge fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til 2016. Etter dette har det vært en økning både i antallet barn og unge under 18 år som begår ett lovbrudd – og antall barn som begår svært mange lovbrudd. I 2023 ble det påtaleavgjort 21 800 forhold der mistenkt, siktede eller domfelte var under 18 år. Det er 28 prosent flere enn året før. De påtaleavgjorte forholdene i 2023 knytter seg til 11 700 unike gjerningspersoner. Av de unike gjerningspersonene var 71 prosent kun registrert med ett forhold i løpet av året, og denne gruppen sto bak 38 prosent av forholdene (8 250 forhold). De mest aktive (10 eller flere forhold) utgjorde bare 1,8 prosent av de unike gjerningspersonene, men var likevel knyttet til nesten 18 prosent av forholdene (3 850 forhold). Det er altså en liten gruppe som begår mye kriminalitet og som kan forklare mye av økningen for aldersgruppen. I 2023 var 36 prosent av forholdene knyttet til personer under 15 år, og tilsvarende andel i første tertial 2024 var nesten 34 prosent. I 2019 var denne andelen på 27 prosent.

Både barnevernet, helsesektoren og justissektoren kan ha ansvar for tiltak rettet mot barn med store og sammensatte behov. Sektorgrensene er uklare og tiltakskjedene ufullstendige. Det finnes mange beretninger om et system som svikter dem som trenger det mest. I utfordringsbildet vises det til at noen av barna som i dag får et tilbud i barnevernsinstitusjon, begår alvorlig kriminalitet som overgrep, alvorlig vold og gjengkriminalitet. Det konkluderes med at det er utfordrende, og noen ganger umulig, å gi gode nok rammer i en barnevernsinstitusjon (Bufdir et al., 2021, s. 70). Bistandsplikten gjør at barnevernsinstitusjonene blir gitt et ansvar for å ivareta et samfunnsvern de verken har mandat, hjemmel, kompetanse eller bygg til å ivareta.

Ekspertgruppen skal i sitt arbeid også se hen til Institusjonsutvalgets vurdering av tilbud og tiltak som lavsikkerhetsplasser og se det i sammenheng med erfaring fra rettspraksis fra fengsling og soning. Det vises også til dette utvalgets vurderinger av soning av straff med fotlenke i institusjoner og at de i tråd med anbefalingene fra de regionale helseforetakene, som går frem av utredningen «Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri», foreslår at det etableres et eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn under 18 år der det er mistanke om eller konstatert alvorlig psykisk lidelse og voldsatferd. Dette arbeidet og oppfølgingen av det bør ekspertgruppen se hen til.

Barn under 15 år kan ikke straffes, men det er viktig både for barnet selv, dets omgivelser, fornærmede og samfunnet at det blir iverksatt tiltak som hindrer gjentagelse. Tiltak for å sikre at barnet ikke fortsetter med kriminalitet vil i mange saker kunne begrunnes i hensynet til barnets beste. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. barnevernsloven § 1. Barnevernets tiltak skal alltid være til barnets beste. Tiltak etter barnevernsloven kan ikke begrunnes i straff eller samfunnsvern. Utover en begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak som bekymringssamtale eller nedleggelse av oppholdsforbud, har justissektoren få egne virkemidler overfor barn under 15 år. Politiet har likevel en viktig forebyggende rolle gjennom lokal tilstedeværelse og samarbeid med kommunale tjenester.

Både barnevernet og justissektoren har et ansvar for barn over 15 år som begår kriminalitet. Barnevernets ansvar er å tilby omsorg og behandling på institusjon til barn med alvorlige atferdsvansker i form av alvorlige eller gjentatte lovbrudd, jf. barnevernsloven § 6-2. Barnevernet tilbyr også hjelpetiltak som skal bidra til en positiv endring hos barn som begår kriminalitet. Barneverns- og helsenemnda kan, dersom vilkårene er oppfylt, beslutte at et barn med alvorlige atferdsvansker kan gis et tvunget behandlingsopphold i barnevernsinstitusjon i inntil 12 måneder. Nemnda kan i særskilte situasjoner utvide tidsperioden med nye 12 måneder under forutsetning av at behandlingen virker. Formålet må være å hjelpe barnet.

Utover den begrensede anledningen til å iverksette forebyggende tiltak, er justissektorens mulighet for en oppfølging av barna avhengig av hvilket eller hvilke lovbrudd barna straffes for. Det er først når påtalemyndigheten har ilagt, eller domstolen har idømt en endelig straff for lovbruddet, at straffegjennomføring kan iverksettes. De samme strafferettslige reaksjonene som benyttes overfor voksne, kan i utgangspunktet også benyttes overfor barn fra 15 år. Imidlertid gjør særskilte hensyn seg gjeldende, og i norsk rett behandles lovbrytere som var under 18 år på handlingstidspunktet, vesentlig mildere enn lovbrytere over 18 år. Terskelen for å fengsle barn under 18 år er høy, og skal etter FNs barnekonvensjon artikkel 37 bokstav b bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. De aller fleste barn gjennomfører straff i frihet. Både varetekt og fengselsstraff kan på særskilte vilkår gjennomføres i barnevernsinstitusjon. I tillegg kan barn mellom 15 og 18 år ilegges de særskilte ungdomsreaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Stortinget har nylig vedtatt omfattende endringer av ungdomsreaksjonene, som vil tre i kraft 1. september 2024.

Barnevernsinstitusjonsutvalget pekte på behov for langt bedre samhandling mellom sektorene, og en tydeligere ansvarsplassering. Utvalget viser til at barn over den kriminelle lavalder som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet utfordrer ansvarsdelingen mellom sektorene og dagens tiltaksapparat. Videre vurderer utvalget at bedre og tettere tverrsektoriell samhandling er en forutsetning for å gi barna et helhetlig tilbud.

For en liten gruppe, både under og over 15 år, som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, mangler det tiltak som er robuste nok og som ivaretar hensynet til barnets beste og samfunnsvernet. Barnevernsinstitusjoner har ikke rammer eller virkemidler til å ivareta denne gruppen. Det er nødvendig å se på behovet for nye tiltak, ansvar og organisering. Det er også behov for å vurdere om dagens tiltak innenfor barneverns-, utdannings-, helse- og justissektoren i tilstrekkelig grad er egnet til å forebygge kriminalitet og ivareta samfunnsvernet for barn under 18 år. For denne gruppen reiser behovet for effektiv innsats særlige prinsipielle spørsmål om bruk av blant annet tvang og adgangen til frihetsberøvelse.»

1.4 Tolking og avgrensning av mandatet

1.4.1 Begrepsbruk i rapporten

Det følger av ekspertgruppens mandat at arbeidet retter seg mot «barn og unge under 18 år». I mange sammenhenger brukes begrepet «barn» om alle som er under 18 år. Barnekonvensjonen definerer barn som et hvert menneske under 18 år, jf. artikkel 1. I andre tilfeller brukes begrepet «ungdom», det vises for eksempel til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging som retter seg mot personer som er i alderen 15–17 år på gjerningstidspunktet.

Vi har valgt å bruke begrepet barn om alle personer under 18 år i rapporten. Det presiseres fortløpende i teksten dersom omtalen handler om barn under 15 år eller barn i alderen 15–17 år. Vi har valgt å ikke bruke begrepet ungdom, og bruker begrepet unge voksne om personer i alderen 18–24 år.

I barnevernsloven brukes begrepet «alvorlige atferdsvansker» blant annet om barn som begår gjentatte eller alvorlige lovbrudd. Begrepet har vær omdiskutert i lang tid fordi det oppleves som stigmatiserende. Barne- og familiedepartementet har foreslått å erstatte begrepet med «barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare». Ekspertgruppen støtter denne endringen, og bruker i rapporten dette begrepet i stedet for alvorlige atferdsvansker. Noen steder har det likevel vært nødvendig å bruke begrepet, for eksempel ved gjengivelse eller henvisning til dagens lovverk.

1.4.2 Målgruppen for ekspertgruppens arbeid

Ekspertgruppen er bedt om å utrede tiltak for barn under 18 år som «begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet». Det er behov for å definere og avgrense målgruppen nærmere.

Mandatet retter seg mot barn over og under den strafferettslige lavalderen på 15 år. Selv om mandatet ikke omfatter unge voksne (18–24 år), mener vi det i noen sammenhenger er naturlig å omtale denne gruppen. Det vises til at tiltak for barn bør ivareta behovet for kontinuitet og progresjon før og etter at de fyller 18 år. På den måten vil barna få den støtten de trenger gjennom overgangen fra barn til ung voksen.

Det er få barn i Norge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Men en liten gruppe barn står for en betydelig andel av barne- og ungdomskriminaliteten. Det er knyttet særlig stor bekymring til disse barna. De har som regel til felles et utenforskap. En stor andel av dem har blitt utsatt for kriminalitet selv, og mange har opplevd overgrep, vold i hjemmet eller omsorgssvikt. Mange har også problemer med rus eller psykiske helseutfordringer. Kriminalitet er typisk bare en av flere måter barnets problemer kommer til uttrykk på. Barna har ofte behov for tiltak fra ulike tjenester og sektorer. Det kan være tilfeldig hvilken tjeneste eller sektor som først kommer i kontakt med barnet, og det kan påvirke hvordan barnets utfordringer blir forstått.

Målgruppen er i mandatet avgrenset ut fra handlingene barna begår. Ekspertgruppen er likevel oppmerksom på at også barn som ikke er registrert med gjentatte eller alvorlige lovbrudd kan ha samme risikofaktorer og sammensatte livsutfordringer. For å hindre at barn begår kriminalitet er det viktig at samfunnet har gode tiltak for alle barn med sammensatte og store utfordringer i livet sitt, uavhengig av hvordan disse utfordringene kommer til uttrykk.

Hva skal til for at det foreligger «gjentatt eller alvorlig kriminalitet»?

Etter mandatet kan barn være omfattet av målgruppen enten fordi kriminaliteten de begår er «gjentatt» eller fordi kriminaliteten er «alvorlig». Disse begrepene er ikke klart definert. Vi mener at antallet gjentatte lovbrudd må ses i sammenheng med alvorlighetsgraden av de enkelte lovbruddene, og ikke kun vurderes isolert. Det er den samlede utviklingen i barnets involvering i kriminalitet, både hyppigheten og lovbruddenes alvorlighetsgrad, som sier mest om barnets behov for hjelp og beskyttelse, og om samfunnets behov for vern mot nye lovbrudd.

Begrepet «gjentatt kriminalitet» må forstås slik at lovbrudd fra barnets side må ha funnet sted flere ganger. I utgangspunktet kan det språklig være tilstrekkelig med to lovbrudd. Etter vårt syn bør alvorlighetsgraden av handlingene ha betydning for hvor mange gjentakelser som skal til for å være omfattet. Det er stor forskjell på å begå gjentatte mindre butikktyverier på den ene siden, og gjentatte ran og voldshandlinger på den andre siden.

Ekspertgruppen mener at begrepet «alvorlig kriminalitet» særlig bør omfatte volds- og seksuallovbrudd av høy alvorlighetsgrad. Denne typen handlinger har spesielt alvorlige konsekvenser både for barnet som gjerningsperson, for den som er fornærmet og for samfunnet. Drap, forsøk på drap, grov kroppsskade og voldtekt er typiske eksempler på alvorlige lovbrudd som gjør at barn bør inkluderes i målgruppen på grunn av en enkelt handling. Slik kriminalitet vil lede til stor bekymring for barnets utvikling og for samfunnsvernet.

Ekspertgruppens kriterier for å tallfeste målgruppens størrelse

Det er ikke mulig å definere et nøyaktig antall barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet i samfunnet. Et informert anslag er likevel nyttig for ekspertgruppens arbeid og problemforståelse.

For tallmessig å kunne belyse bruttomålgruppen har ekspertgruppen lagt til grunn bestemte kriterier for hva som kan regnes som «gjentatt» og/eller «alvorlig» kriminalitet.

For å kunne regnes som en del av målgruppen bruker vi følgende sett med kriterier:

• Siktet for minst ett lovbrudd per år med maksimal strafferamme over 6 år
• Siktet for minst fire lovbrudd per år og det er maksimal strafferamme på 1 år på minst ett av disse lovbruddene
• Siktet for minst 10 lovbrudd per år, uansett strafferamme eller lovbruddstype

Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt for at et barn inkluderes, og noen barn vil oppfylle flere kriterier.

Med valget av kriterier oppnås for det første at alle som er registrert som siktet for minst 10 straffbare forhold i løpet av ett år inkluderes. Denne gruppen er særskilt omtalt i mandatet, og anses å være i kjernen av målgruppen. For det andre inkluderes barn som er registrert som siktet for minst ett lovbrudd med en strafferamme på over 6 år. Dette innebærer at barn som er siktet for minst ett svært alvorlig lovbrudd som for eksempel drap, grov kroppsskade eller voldtekt inkluderes. I tillegg inkluderes barn som er registrert som siktet for mellom fire og ni straffbare forhold i løpet av ett år, forutsatt at minst ett av forholdene har strafferamme på minst ett år. Kravet om en strafferamme på minst ett år medfører at barn som har begått flere mindre alvorlige lovbrudd, som for eksempel mindre butikktyveri, faller utenfor målgruppen.

Vi har gjort et utvalg av kriterier som gir relevant kunnskap om hvor mange barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Valgene av kriterier kan diskuteres, og ett nøyaktig bilde kan ett sett med objektive kriterier ikke gi. Det vil for eksempel bare være saker som er anmeldt til politiet som inngår i statistikken. Reell forekomst av lovbrudd i samfunnet kan være høyere. Samtidig innebærer ikke en registrert siktelse i statistikken at det er konstatert strafferettslig at barnet har begått det straffbare forholdet. Feilkilder kan gå i begge retninger. Hvilke barn og omfanget av barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet vil stadig være i endring. Denne typen beregning gir derfor kun et øyeblikksbilde.

Størrelsen på målgruppen ut fra ekspertgruppens kriterier

Ekspertgruppen har bestilt en spesialkjøring fra SSB som viser antall barn under 18 år som oppfyller minst ett av kriteriene i ett kalenderår. Tallene inkluderer også barn under 15 år som ikke er strafferettslig tilregnelige på grunn av sin alder. For disse barna gjøres det oppmerksom på at SSBs statistikker over «siktelser» omfatter barn under 15 år når barnet blir registrert som mistenkt.

Basert på ekspertgruppens kriterier var det 823 barn som var siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet i 2023. Størrelsen på målgruppen har vært stabil på rundt 800 barn i perioden 2019–2023.

Til sammenligning var det i overkant av 9000 unike barn under 18 år som ble registrert som siktet for straffbare forhold i 2023. Dette innebærer at barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet i 2023 utgjorde rundt 9 prosent av alle barn som ble registrert med minst en siktelse.

Tall fra SSB viser at det var flere barn som ble registrert med gjentatt eller alvorlig kriminalitet i perioden 2002–2009. I denne perioden var målgruppen på om lag 1000–1100 barn. Frem til «bunnåret» 2015 var det en gradvis reduksjon i størrelsen på målgruppen. Fra 2015 til 2019 økte antallet til dagens nivå, på om lag 800 barn.

Det vises til kapittel 3.2.5 for en mer detaljert beskrivelse av utviklingen av målgruppen generelt og inndelt i aldersgruppene barn over og under 15 år.

Stor variasjon innenfor målgruppen

Gruppen på rundt 800 barn som er siktet for gjentatt eller alvorlig kriminalitet er siktet for forhold med svært ulik alvorlighetsgrad. Disse 800 barna utgjør en «bruttomålgruppe» for vårt arbeid, men variasjonen innenfor målgruppen er stor. Barna har ulike behov, og tiltakene må tilpasses ut fra dette. De fleste barn i målgruppen har behov for mindre inngripende tiltak som kan gis mens barnet bor hjemme. Noen av de 800 vil ha behov for mer intensive tiltak som for eksempel institusjonsopphold. Noen få begår så alvorlig kriminalitet at de må i fengsel.

Barn i målgruppens «spisse ende» har den alvorligste problematikken. Disse barna trenger mye mer intensive tiltak enn barna i målgruppens «midtre eller nedre sjikt». De mest inngripende og omfattende tiltakene som behandles i denne rapporten er soning eller varetekt i fengsel, opphold i barnevernsinstitusjoner som håndterer høy risiko og innleggelse i sikkerhetspsykiatri. Det er bare for en liten andel av barna slike inngrep og tiltak vil være aktuelle.

Vi anslår at det kan være tale om rundt 60–100 barn, rundt 10 prosent av bruttomålgruppen på 800, som kan ha behov for de mest intensive tiltakene og inngrepene. Anslaget bygger blant annet på at det var 42 unike barn under 18 år som ble satt i varetekt eller på fengselsdom i 2023 og 56 unike barn i 2024. 3 For institusjonene i barnevernet og helsevesenet kan ikke barn i målgruppen tallmessig skilles ut fra barn som har andre hovedutfordringer enn kriminalitet. Det samlede anslaget bygger på ekspertgruppens kjennskap til barn i målgruppen og de aktuelle institusjonene.

Målgruppen for ekspertgruppen illustreres i figur 1.1.

Figur 1.1 Barn i Norge siktet for straffbare forhold

Vi har tatt utgangspunkt i tall fra 2023 i figuren

I dette arbeidet har vi fokusert mest på tiltak som er rettet mot barna som utgjør toppen av trekanten, og som har behov for intensive tiltak fra barnevernet eller helsevesenet eller som blir satt i fengsel. Vi har også foreslått tiltak som er relevante for hele eller deler av bruttomålgruppen som er anslått til rundt 800 barn. Barna i den nederste delen av trekanten, som ikke oppfyller noen av kriteriene, er ikke en del av målgruppen for dette arbeidet. Men enkelte av tiltakene som foreslås vil likevel kunne få betydning for noen av dem. Fordi det er stor grad av overlapp mellom utfordringene til barna i målgruppen og andre barn med store utfordringer, vil flere av tiltakene også kunne hjelpe andre barn som er i stor risiko. I tiltakskapitelene (kapittel 8, 9, 10 og 11) vil det fremgå hvilken del av målgruppen tiltakene retter seg mot, og om tiltakene også er relevante for andre barn.

1.4.3 Avgrensning ut fra forebyggings-, tiltaks- og innsatsnivå

Mandatet ber ekspertgruppen vurdere tiltak som forebygger nye lovbrudd fra barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. En problemstilling som er nært knyttet til definisjon av målgruppen er behovet for å avgrense hvilke forebyggings-, tiltaks- og innsatsnivåer for barne- og ungdomskriminalitet ekspertgruppen skal vurdere.

Forebygging er et vidt begrep. Det omfatter både tiltak som er rettet mot hele samfunnet eller store grupper av mennesker, og tiltak som er rettet mot enkeltindivider med høy risiko. Det er vanlig å snakke om tre ulike forebyggingsnivåer: universelt nivå, selektivt nivå og indikativt nivå. Disse nivåene har ulike formål og målgrupper. Nivåene fremhever behovet for økende grad av intensitet, kompleksitet og individuell tilpasning med økende grad av risiko for normbrytende atferd og kriminelle handlinger. 4 De samme nivåene kan brukes for å illustrere ulike tiltaks- eller innsatsnivåer.

Det universelle tiltaksnivået omfatter tiltak eller innsatser som er rettet mot alle eller bestemte grupper av barn, uten at man i forkant har identifisert den enkeltes risikonivå eller behov for ekstra hjelp og støtte. Tiltak på selektert nivå rettes mot grupper med forhøyet risiko som gir økt risiko for å begå kriminelle handlinger. Tiltak på indikert nivå rettes mot de relativt få barna med høy risiko som setter sin egen utvikling i alvorlig fare for eksempel ved å begå gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Figur 1.2 Forebyggings-, tiltaks- og innsatsnivåer

Ut fra definisjonen av målgruppen og det utfordringsbildet som beskrives i mandatet avgrenser ekspertgruppen arbeidet til intensive tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Tiltak som treffer en bredere gruppe barn vil imidlertid også være viktig for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, som for eksempel skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Ekspertgruppens hovedfokus i arbeidet er likevel målrettede og intensive tiltak overfor de barna som har høyest risiko for å begå ny kriminalitet.

Vi understreker at det er svært viktig at samfunnet har gode universelle og selekterte forebyggingstiltak rettet mot en bredere gruppe barn i samfunnet. Det er for eksempel viktig at alle barn har en trygg og god bosituasjon, at de gis mulighet til å oppleve mestring i skole og/eller arbeid, og at de har tilgang til positive miljøer og fritidstilbud. Det er også viktig at tiltak settes inn så tidlig som mulig dersom barn kommer inn i en negativ utvikling. En god forebyggende innsats vil føre til at færre barn har behov for tiltak på det høyeste nivået.

1.4.4 Betydningen av føringene i mandatet

I mandatets punkt 1.3 gis det flere føringer for ekspertgruppens arbeid. Disse føringene avgrenser ekspertgruppens handlingsrom i flere retninger.

En føring er at den kriminelle lavalderen på 15 år skal ligge fast. Den kriminelle lavalderen fremgår i straffeloven § 20 der det er bestemt at barn som på handlingstidspunktet ikke har fylt 15 år mangler skyldevne og ikke er strafferettslig ansvarlig. Dette innebærer at det ikke er aktuelt å utrede straffereaksjoner overfor barn under 15 år.

En annen føring er at barnevernslovens (bvl.) formål ikke skal endres til å omfatte straff eller samfunnsvern. I barnevernslovens formålsbestemmelse i § 1-1 første ledd fremgår det at:

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

I bvl. § 1-3 første punktum fremgår det at «barnets beste skal være et grunnleggende hensyn» ved alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn. I andre punktum i samme bestemmelse fastslås at «[b]arnevernets tiltak skal være til barnets beste». Det er etter gjeldende rett ikke tillatt å sette i verk tiltak i barnevernet som ikke er begrunnet i barnets beste, men for eksempel i samfunnets behov for vern mot barnets kriminelle handlinger. Mandatet slår fast at dette ikke skal endres.

Mandatet ber ekspertgruppen utrede tiltak for målgruppen og «hvordan hensynet til barnets beste og samfunnsvernet best kan ivaretas». Føringene i mandatet innskrenker mulighetene for å vurdere tiltak for barn under 15 år begrunnet i samfunnsvern. Tiltak skal ikke være straff og tiltak som helt eller delvis begrunnes i samfunnsvern kan ikke legges til barnevernet. Dette betyr at tiltak for barn under 15 år, som helt eller delvis begrunnes i samfunnsvern eventuelt må vurderes innenfor ett nytt forvaltningsspor med et nytt lovverk.

Mandatet åpner for tiltak i barnevernet som begrunnes i hensynet til barnets beste, men som har positive virkninger for samfunnsvernet som en bieffekt. I forarbeidene til barnevernsloven fremgår at «Å begå alvorlig eller gjentatt kriminalitet kan være ødeleggende for barnets fremtidsplaner og livsløp. Det kan derfor være til barnets beste å bli beskyttet mot å utføre alvorlig eller gjentatt kriminalitet.» 5

Det er gitt to føringer som begrenser tiltakene ekspertgruppen kan foreslå for barn i alderen 15–17 år. For det første skal det ikke utredes nye strafferettslige reaksjoner for barn. Aktuelle straffeformer for barn er forvaring, tvungen omsorg, fengselsstraff, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, samfunnsstraff og bøter. Ekspertgruppen tolker mandatet slik at vi står fritt til å foreslå justeringer i dagens straffeformer, eller innholdet i straffegjennomføringen.

For det andre er det bestemt i mandatet at terskelen for fengsling skal ligge fast i tråd med FNs barnekonvensjon og straffeprosessloven § 174 og § 184 og straffeloven § 33. Det betyr at ekspertgruppen ikke skal utrede endringer i lovens gjeldende terskler for bruk av fengselsstraff overfor barn. Det følger av straffeprosessloven § 184 som gjelder varetektsfengsling at «Personer under 18 år skal ikke fengsles hvis det ikke er tvingende nødvendig.» I straffeloven § 33 er det bestemt at fengselsstraff overfor barn under 18 år bare kan benyttes når det er «særlig påkrevd » . Disse rettslige tersklene skal det holdes fast ved.

1.4.5 Forholdet mellom ekspertgruppens utredning og NOU 2023: 24

Barnevernsinstitusjonsutvalget ble oppnevnt 22. juni 2022. Deres mandat var å vurdere hvilke oppgaver, rammer og omfang fremtidens institusjonsbarnevern skal ha. De skulle også se på alternative måter å organisere det samlede tilbudet på ut ifra barnas behov. Utvalget ble også bedt om å vurdere ansvarsfordelingen mellom barnevernet og andre sektorer for barn med store og sammensatte behov. Utvalget leverte sin utredning, NOU 2023: 24, den 26. oktober 2023. I rapporten kom utvalget med 50 anbefalinger for å styrke tilbudet til barn som bor på institusjon. Flere av forslagene fra utvalget er relevante for ekspertgruppens målgruppe.

Ett av utvalgets forslag var at Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartement og Barne- og familiedepartementet sammen skal vurdere hvordan sektorene kan sikre et tilbud som er forsvarlig både for barnet og samfunnet for øvrig i de tilfellene barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet må frihetsberøves, jf. NOU 2023: 24 s.109. Dette forslaget var en del av bakgrunnen for at regjeringen besluttet å sette ned denne ekspertgruppen. Det fremgår i mandatet at ekspertgruppen skal følge opp denne anbefalingen. Det fremgår i mandatet at ekspertgruppens vurderinger skal gjøres i lys av Barnevernsinstitusjonsutvalgets forslag og regjeringens strategi «Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbud». Ekspertgruppen forstår mandatet slik at barneverninstitusjonsutvalgets vurderinger og anbefalinger utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget for ekspertgruppens utredning, men ikke slik at anbefalingene er bindende for ekspertgruppen.

Tre konkrete forslag fra barneverninstitusjonsutvalget, som berører målgruppen, er nevnt særskilt i mandatet. Det gjelder forslaget om å opprette lavsikkerhetsplasser ved ungdomsenhetene, utvalgets vurderinger om soning av straff med fotlenke i institusjoner og forslaget om etablering av eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn der det er mistanke om eller konstatert alvorlig psykisk lidelse og voldsatferd. Det fremgår i mandatet at ekspertgruppen bør se hen til disse konkrete forslagene og oppfølgingen av dem.

1.4.6 Betydningen av at ekspertgruppen er «hurtigarbeidende»

Barne- og ungdomskriminalitet har fått mye fokus i mediebildet og fra politisk hold. Ekspertgruppen har blitt benevnt som «hurtigarbeidende» fra oppdragsgivers side. Perioden fra oppnevnelse 22. august 2024 til 1. mars 2025 innebærer en uvanlig kort arbeidstid for denne type oppdrag. I siste fase av arbeidet ble det gitt utsatt overleveringstidspunkt for rapporten til 13. mars 2025.

Den korte fristen har fått betydning for ekspertgruppens arbeid og prioriteringer. Det har på grunn av tidsrammen ikke vært mulig å gjennomføre en så omfattende utredning på alle punkter som mandatet ber om. For eksempel har det ikke vært mulig å foreta en fullstendig analyse av hvordan alle ledd i tiltakskjeden mot barne- og ungdomskriminaliteten i forskjellige sektorer, og på tvers av dem, fungerer innenfor den tiden som er til rådighet.

Vi har fokusert på å identifisere sentrale hull og mangler i tiltakskjedene for barn i målgruppen, og på å finne tiltak som kan møte disse manglene. Det har ikke vært mulig å foreslå et fullstendig opplegg for evaluering av alle foreslåtte tiltak, med tanke på tilbakefall for kriminalitet, helsetilstand og deltakelse i utdanning og arbeid. Tidsrammen har også fått betydning for omfanget av involvering av relevante aktører. Vi har fått innspill fra fagmiljøer som det av tidsmessige årsaker ikke har vært mulig å utrede videre. For eksempel har Barnehuset i Trondheim gitt innspill om at familieplasseringer på institusjoner bør utredes nærmere. Forslaget innebærer små avdelinger i en tunmodell med formålstjenlige bygg der hele familien flytter inn og ikke bare barnet. Dette kan for eksempel være aktuelt å vurdere der institusjonsopphold ikke har ønsket effekt, eller hvis det ikke vurderes hensiktsmessig å skille barn og foreldre.

1.5 Ekspertgruppens arbeidsform

1.5.1 Bred innhenting av innspill

Ekspertgruppen har i arbeidet lagt stor vekt på åpenhet og involvering. Fra september 2024 og frem til november 2024 gjennomførte ekspertgruppen kunnskaps- og erfaringsinnhenting. Vi har vært opptatt av å snakke med barn i målgruppen, og å besøke tiltak som barnevernsinstitusjoner, helseinstitusjoner og ungdomsenhetene. Ekspertgruppen har innhentet råd og anbefalinger fra barn og voksne som er eller som har vært i målgruppen for ekspertgruppens arbeid. Disse rådene og anbefalingene presenteres samlet i rapportens kapittel 2.

Vi har i arbeidet lagt vekt på kontakt med aktører fra sentrale sektorer som barnevernet, helsesektoren og justissektoren. Videre har vi mottatt innspill fra blant annet brukerorganisasjoner, berørte arbeidstakerorganisasjoner, kommuner og frivillige organisasjoner. I det følgende presenteres en oversikt over ekspertgruppens møtevirksomhet.

1.5.2 Ekspertgruppemøter

Ekspertgruppen hadde sitt første møte 9. og 10. september 2024. Til sammen har det blitt avholdt ni fysiske ekspertgruppemøter. Fem av møtene har blitt holdt over to dager, og fire har vært en møtedag.

Følgende eksterne har holdt innlegg i de ordinære ekspertgruppemøtene:

1.5.3 Innspillsmøte

Den 4. november 2024 avholdt ekspertgruppen et bredt innspillsmøte i Oslo. Det var til sammen 35 personer fra 24 ulike aktører til stede. Hver aktør ble gitt fire minutter til innledning. I tillegg ble det avsatt tid til dialog og spørsmål i plenum mellom ekspertgruppen og åtte aktører av gangen. Aktørene fikk i forkant presentert følgende spørsmål:

• Hva skal til for å hjelpe barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet til en positiv utvikling og om mulig ut av en kriminell løpebane?
• Er det mangler i dagens tiltakskjede overfor målgruppen eller behov for endringer i dagens tiltak eller regelverk?
• Er det behov for et nytt bo- og rehabiliteringstilbud med strengere rammer og høyere sikkerhet enn dagens barnevernsinstitusjoner eller kan barna i målgruppen ivaretas godt nok innenfor dagens rammer og regelverk? Hvilke barn kan dra nytte av et eventuelt nytt institusjonstilbud, og hva bør innholdet i tilbudet være?

I siste del av møtet ble deltakerne inndelt i fem grupper under ledelse av medlemmer av ekspertgruppen og sekretariatet. I gruppene ble det gjennomført diskusjoner og var mulighet for utdyping av innspillene. Følgende aktører og personer deltok på innspillsmøtet:

Tre inviterte aktører meldte forfall; Unify, Redd Barna og Bufetat Sør ved regiondirektør.

1.5.4 Institusjonsbesøk og studiereiser

Vi har gjennomført flere institusjonsbesøk og studiereiser. I forbindelse med ordinære ekspertgruppemøter har gruppen besøkt og fått omvisning på Ungdomsenhet Øst ved Romerike fengsel på Eidsvoll, og Østmarka ungdomstiltak og kompetansesenter ( behandlingsinstitusjon i barne- og familieetaten i Oslo).

Deler av ekspertgruppen og sekretariatet har besøkt og fått omvisning på følgende institusjoner:

• Ungdomsenhet Vest – Bjørgvin fengsel
• Søndre Vestfold fengsel – Larvik avdeling (fengsel for unge voksne)
• Bergen akuttsenter, avdeling Toppe (barneverninstitusjon – akutt)
• St. Hansgården ungdomssenter akutt (barneverninstitusjon – akutt) i Kristiansand
• Dikemark, Avdeling forsterket behandling i psykisk helsevern

Ekspertgruppen har gjennomført en studiereise for hele gruppen over to dager til København. Vi besøkte og fikk omvisning på Sønderbro – den sikrede institution. Dette er en lukket institusjon i København kommune for barn under 18 år.

I København mottok ekspertgruppen faglige innlegg og hadde dialog med følgende personer og organisasjoner om tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet i Danmark:

• VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd
• Ungdomskriminalitetsnævnet i København
• Teamleder i Gadepulsen som har drevet prosjektet Aktive Drenge på Nørrebro i København
• Steffen Larsen, formann i Retsudvalget i Folketinget
• Anne-Julie Boesen Pedersen, Sekretariatssjef i det Kriminalpræventive Råd
• Jacob Lawaets, jurist i Århus kommune, og Kira Lisgart Andersen, Socialfaglig specialkonsulent København kommune Socialforvaltningen
• Representant fra SSP-samarbeidet – kriminalitetsforebyggende samarbeid (Skole, socialforvaltning og politi) i København kommune

Deler av ekspertgruppen har også vært på studiereise til Bergen og Trondheim. I Bergen besøkte vi Ungdomsenhet vest – Bjørgvin fengsel og møtte Åsmund Steine, Ørjan Fond, Siren Gørbitz og Ingunn Seim. Vi besøkte Bergen akuttsenter, avdeling Toppe, og hadde møte med blant annet Hilde Baardsen og Marianne Kildedal. Vi gjennomførte også møte med en rekke representanter for Helse Bergen avdeling for sikkerhetspsykiatri. Blant annet møtte vi Randi Luise Møgster, Frøydis Haugan, Liv Kleve, Ingunn Fornes og Hans Olav Instefjord.

I Trondheim hadde ekspertgruppen møte med:

• Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag v/daglig leder og nemndleder Marianne Høyer, førstekonsulent Lene Dahlvang og nemndleder Anita Rian Lykkan
• Påtalejuristene Silje Valstad og Kristin Ansnes i Trøndelag politidistrikt som er spesialiserte på U18-saker, samt statsadvokat Kaia Strandjord
• Barnehuset i Trondheim v/Kjell Olav Tømmeraas, Tina Ludvigsen Sæter og Turid Nistad
• Avdeling for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Brøset), St. Olavs Hospital v/Bjørn Soknes, Svein Øverland, Hanne Foss Berget og Antje Gross-Benberg

Sekretariatet har besøkt Romerike fengsel, Ullersmo avdeling og snakket med voksne innsatte.

1.5.5 Andre møter med tjenester og organisasjoner

Ekspertgruppens medlemmer og sekretariatet har også hatt flere digitale og fysiske møter med aktører og mottatt innspill. Dette omfatter møter med:

• Profesjonsrådene i Fellesorganisasjonen (FO) – innlegg fra Uteseksjonen i Oslo, ungdomsansvarlig i Friomsorgen i Oslo og Brusetkollen omsorgsinstitusjon
• De ungdomsansvarlige i friomsorgen
• Alternativ til Vold ved psykologspesialistene Hanne Eriksen og Marius Råkil
• Professor Maria Grahn Farley fra Universitetet i Gøteborg
• Representanter fra profesjonsfellesskapet U16 i Tromsø kommune
• Sivilombudets forebyggingsenhet
• Unge voksne i Kriminalomsorgens ungdomsråd
• Nasjonal enhet for behandlingstiltak (NABE)
• Regiondirektør Bufetat region øst, Ingrid Pelin Berg
• Regiondirektør Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm
• Direktør i Barne- og familieetaten, Kjetil Ostling
• Leder ved Bastøy Fengsel og tidligere leder inntak Bufetat region sør, Bjørn Robert Orten Groven,
• Fagdirektør i Bufdir, Anders Cameron
• Faglig leder og styreleder i Unify, Marco Elsafadi

1.5.6 Nettside for informasjon og skriftlige innspill

Ekspertgruppen har vært opptatt av å gi alle som ønsker anledning til å komme med innspill. Vi opprettet derfor tidlig i arbeidsperioden en egen nettside med mulighet for å sende inn skriftlige innspill. Personer og aktører som har vært i kontakt med ekspertgruppen har blitt oppfordret til å komme med skriftlige innspill, og nettsiden har blitt oppdatert med ekspertgruppens aktiviteter.

Ekspertgruppen har mottatt skriftlige innspill via nettsiden fra følgende:

• Humana omsorg og assistanse ved Rune Midtgård, 25. november 2024
• Redd barna ved Thale Skybak og Sara Eline Grønvold, 29. november 2024
• Ida Hydle, Oslo Met, 3. desember 2024
• Harald Kanestrøm, 13. desember 2024
• Akademikerforbundet ved Ellen Galaasen, 13. desember 2024
• Uniped AS ved Annica Samuelsen og Natalie Johansen, 17. januar
• Helene Egeland, 29. januar 2025
• U16 Tromsø ved Jan Sølve Sato Nordengen, 7. februar 2025
• Troms og Finnmark friomsorgskontor ved Renate Holden, 21. februar 2025

Ekspertgruppen har i tillegg mottatt diverse skriftlige og muntlige innspill fra enkeltpersoner som har tatt kontakt via andre kanaler enn nettsiden eller innspillsmøter.

1.6 Målet med og grunnprinsipper for arbeidet

Ekspertgruppen har påtatt seg et krevende oppdrag med å utrede tiltak for en liten gruppe barn som begår kriminelle handlinger som er farlig for deres egen utvikling og for andre personers liv og helse. Dette er barn som noen ganger skaper stor frykt i sitt nærmiljø.

Vi har valgt å gi rapporten navnet: «De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt». Navnet er blant annet ment å gi uttrykk for det humane verdisynet vi har i Norge i møte med barn som begår straffbare handlinger. Dette verdisynet er et gode som vi bør ta vare på. Barna våre er samfunnets fremtid, og vi har ikke råd til å gi noen av dem opp. De skal møtes av voksne som har et varmt hjerte for dem selv om de har begått alvorlige handlinger. Valgene av tiltak skal bygge på et kaldt hodes kunnskapsbaserte vurderinger om hva som virker. Kortsiktige økninger i kriminalitetsstatistikken må leses nøkternt og realistisk, og alvorlige enkeltsaker skal ikke være styrende for valg av tiltak for en større gruppe barn.

Målet med arbeidet har vært å komme frem til treffsikre tiltak som bidrar til å hjelpe barn i målgruppen ut av en kriminell løpebane, og som øker sannsynligheten for at de får et godt liv der de blir inkludert i samfunnet. Etter vårt syn bør barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet bli stanset på en trygg måtte. Hensynet til barnets beste har vært førende for våre tiltaksforslag. Ekspertgruppen mener overordnet sett ikke at strengere reaksjoner for barn som begår kriminalitet er riktig vei å gå. Det er lite som tyder på at land som har strengere reaksjoner mot barne- og ungdomskriminalitet lykkes bedre med å forebygge kriminalitet enn det vi gjør i Norge. Det tilsier at vi bør utvise forsiktighet med å bevege oss i retning av strengere reaksjoner.

Det humane verdisynet vi bygger på i Norge kan ikke føre til at vi mister av syne konsekvensene alvorlige lovbrudd, som for eksempel grove voldshandlinger og ran, har for de fornærmede, deres pårørende og nærmiljøet. De fornærmede i saker der barn begår lovbrudd er ofte andre barn som kan bli frarøvet sin helse, trygghet og livskvalitet. For at det humane reaksjonssystemet skal opprettholde sin legitimitet over tid er det viktig at de fornærmede, pårørende og nærmiljøet opplever at lovbrudd tas på alvor og følges opp på en effektiv og målrettet måte.

Målgruppen for denne utredningen er barna som begår gjentatte eller alvorlige lovbrudd. Tiltak som kan bidra til å forbedre fornærmedes situasjon og opplevelsen av trygget i samfunnet, kan samtidig ha en kriminalpreventiv effektiv. Det vises til at det ikke er uvanlig at «vold avler vold».

Ekspertgruppen har blitt enige om følgende fem prinsipper som ligger til grunn for vurderingene i rapporten:

Barnets beste er det førende hensynet ved valg av tiltak

Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for alle handlinger og beslutninger som gjelder barn, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3. For tiltak i barnevernet skal barnets beste alltid være avgjørende. Vi mener at tiltak som er innrettet for å gi barnet hjelp og støtte til en positiv utvikling også vil være til samfunnets beste på lang sikt.

Begrunnelser og begrepsbruk skal ikke skjule realitetene

Barn fortjener at det brukes klarspråk om hva som er begrunnelser for tiltak og hva tiltakene er. Åpenhet er en forutsetning for at barns rett til medvirkning kan oppfylles. Det er for eksempel viktig at begrunnelser ut fra barnets beste og samfunnsvern ikke blandes sammen. Barnets beste og samfunnsvernet ivaretar ulike hensyn. Førstnevnte er begrunnet i hensynet til barnet som individ, mens det andre er begrunnet i samfunnets behov for beskyttelse. Noen ganger kan begge hensyn tale for samme løsning, men ofte kan samfunnsvern tilsi andre og strengere inngrep overfor individet. Tiltak som begrunnes i barnets beste, skal ikke være skjult samfunnsvern.

Barna skal få samtidige og helhetlige tiltak

Barna som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet skal få samtidige og helhetlige tiltak. Det innebærer at tiltak må være sammenhengende, godt koordinerte og rette seg mot alle deler av barnets liv.

Oppfølging av barna skal følge en forløpstankegang

Barnet og barnets familie skal oppleve så god helhet og kontinuitet i hjelpeinnsatsen og gjennomføring av eventuelle straffereaksjoner som mulig. Målet er at barna skal gis et sammenhengende og koordinert tilbud, uavhengig av hvilken tjeneste de er i kontakt med.

Nye tiltak skal ikke øke kompleksiteten i systemet

Nye tiltak skal ikke virke kompliserende i et allerede komplekst system. Kompleksiteten i offentlig sektor for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet er stor. Mange av barna har vært gjennom et stort antall ulike undersøkelser, tiltak og konsekvenser fra tidlig alder uten at det har vært god nok samordning. Derfor bør nye tiltak i størst mulig grad medføre forenklinger og bedre samordning.