2 Innleiing

Eit av måla i Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 Fremtidens digitale Norge er at Noreg skal bli det mest digitaliserte landet i verda. Som ei oppfølging av den nasjonale digitaliseringsstrategien legg regjeringa no fram ein ny datasenterstrategi.

Datasenter som ligg i Noreg, saman med ein god og robust nasjonal digital grunnmur generelt, legg til rette for at kritiske digitale tenester kan produserast nasjonalt framfor i utlandet. Det vil styrke den nasjonale kontrollen og sikre moglegheiter for nasjonal autonomi. Samtidig kan det vere hensiktsmessig med fleksibilitet. Det inneber til dømes at nokre tenester blir produserte på internasjonale skytenesteplattformer, men at det blir lagt til rette for at datalagring og tenesteproduksjon kan flyttast saumlaust til norske datasenter dersom det oppstår ein krise- eller beredskapssituasjon. Omvendt kan vi i enkelte kritiske situasjonar få behov for å flytte delar av datalagringa og tenesteproduksjonen ut av norske datasenter og til allierte land.

Dei mest kritiske digitale tenestene skal leverast frå datasenter i Noreg eller frå datasenter hos våre allierte. Vi har òg som mål at datasenter og datasentertenester skal ha forsvarleg tryggleik i fred, krise og krig. Regjeringa har styrkt den nasjonale kontrollen med datasenter. Datasenter er no regulerte etter ny lov om elektronisk kommunikasjon – ekomloven. Med ekomloven er det mellom anna innført ei registreringsplikt for datasenteroperatørar og krav om forsvarleg tryggleik i datasenter. Det skal førast tilsyn med norske datasenter. Evne til å vareta datalagring og prosesseringskapasitet i Noreg er identifisert som ein førebels grunnleggande nasjonal funksjon etter sikkerheitsloven. Regjeringa har sett i gang arbeidet med å gjere lova gjeldande for datasenter som har vesentleg betydning for grunnleggande nasjonale funksjonar eller for nasjonale tryggingsinteresser.

Interessa for å etablere datasenter i Noreg har auka dei siste åra og er i dag stor. Den norske datasenternæringa kan overordna delast inn i den «ordinære» datasenterbransjen, med datasenter som støttar opp under bruk av digitale tenester og teknologiar på ei rekke viktige område (tradisjonell datasenterdrift, high performance computing – HPC), og «kryptobransjen», med datasenter som driv datasenterverksemd spesifikt knytt til utvinning av kryptovaluta. Desse er blant dei mest kraftkrevjande datasentera. Regjeringa vil legge til rette for datasenteretableringar som støttar opp under innovasjon og verdiskaping som bidreg til moderne industri- og næringsbygging. Det er ikkje ønskeleg at ein stor del av kraftressursane som datasenter forbruker, skal gå med til utvinning av kryptovaluta, og regjeringa arbeider derfor for å hindre kryptoutvinning i Noreg.

For det norske velferdssamfunnet og ein berekraftig økonomi er det avgjerande at vi lykkast med den digitale og grøne omstillinga. Datasenter og kunstig intelligens kan isolert sett støtta opp under utsleppskutt i alle sektorar gjennom digitale løysingar, til dømes meir klimavennlege og effektive produksjonsprosessar i næringslivet. Samtidig bruker datasenter store mengder kraft og beslaglegg store areal. Desse omsyna må balanserast når nye datasenter skal etablerast.

Elektrisk kraft er hovudinnsatsfaktoren for datasenter. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriv i rapporten om tilstanden i kraftsystemet frå 2025 at dei forventar ein auke i kraftforbruket på rundt 10 terawatt-timar (TWh) fram mot 2029. Dei anslår at kraftoverskotet i 2029 vil vere 11 TWh. Kraftoverskotet reduserast mindre enn tidlegare anslag. Kor rask og kor stor forbruksveksten faktisk blir, er usikkert. Dersom tilgangen på kraft blir ein knapp faktor framover, vil det kunne påverke vår evne til å nå mål både i klima-, nærings- og energipolitikken. For å auke den nasjonale verdiskapinga og internasjonale konkurransekrafta til næringa, vil regjeringa ha ei strategisk og heilskapleg tilnærming til auka netto berekraft frå norske datasenter. Det vil krevje samarbeid på tvers av sektorar.

2.1 Kva er eit datasenter

Eit datasenter er eit anlegg, ein del av eit anlegg eller ei gruppe av anlegg som blir brukt for å plassere inn, kople til og drifte IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering eller dataoverføring, og relaterte aktivitetar, jf. lov om elektronisk kommunikasjon § 1-5 nr. 36. Ei datasenterteneste er ei teneste som legg til rette for å plassere inn, kople til og drifte IT- og nettverksutstyr for datalagring, dataprosessering og dataoverføring. Tenesta omfattar i tillegg fysisk trygging, straum og kjøling og kan inkludere andre relaterte tenester, jf. lov om elektronisk kommunikasjon § 1-5 nr. 37.

Datasenter kan ha ulik karakter og storleik. Dei spenner frå enkle datarom til «hyperscale» datasenterinstallasjonar som bruker fleire hundre megawatt effekt. Eit datasenter kan vere del av den interne infrastrukturen i ei verksemd, eller det kan vere kjerneverksemd i form av datasentertenester som blir leverte til eksterne kundar. Alle verksemder sender og tar imot data, og eit datasenter er derfor ein kritisk komponent i drifta til mange verksemder. Datasentertenester blir tilbodne etter ulike forretningsmodellar og med ulikt innhald.

Datasenter kan grovt delast inn i tre kategoriar: hyperscale , colocation og edge .

• Hyperscale (store, dedikerte datasenter): Slike datasenter er som oftast eigde og drifta av store internasjonale aktørar som Facebook, Microsoft, Apple, Amazon og Google, slik at dei kan levere sine eigne tenester, anten det er infrastruktur (lagring og databehandling), plattformtenester eller programvare levert som teneste. Desse tenestene blir nytta av mange forskjellige brukarar, og avhengig av tenestetypen blir dei marknadsførte mot både næringsdrivande og forbrukarar.
• Colocation (samlokaliseringsdatasenter): Slike datasenter er eigde og drifta av ein datasenteroperatør, til dømes Stack, Bulk eller Green Mountain i Noreg eller selskap som Equinix, NTT og CenturyLink internasjonalt. Operatøren sel anten plass, kjøling, nettsamband eller straum til mange forskjellige kundar som driftar sin eigen IT, eller så blir IT-drift seld som ei teneste. Til dømes driv Microsoft nokre av skyløysingane sine retta mot norske kundar frå slike samlokaliseringsdatasenter i Noreg.
• Edge (ofte mindre installasjonar – typisk containerstorleik): Edge-senter ligg gjerne i nærleiken av staden der dataa blir genererte. Slike senter er som oftast eigde og drifta av teleselskap eller store IT-operatørar som sel databehandlinga som ei teneste.

2.2 Rammene for denne datasenterstrategien

Datasenter er blitt ein sentral del av den digitale grunnmuren, og datasenternæringa er no ei etablert næring i Noreg, som har hatt stor vekst dei siste åra.

Denne strategien omfattar den fysiske delen av datasenteret, det vil seie datasenteranlegget, men ikkje den logiske delen av tenesteleveransen (logisk infrastruktur, plattformer og applikasjonstenester). Samtidig er det slik at all digitalisering, og innovasjon og verdiskaping som baserer seg på digitale løysingar, avheng av det logiske tenestelaget som datasenteranlegga ber.

Kjelde: Anskaffelse av datasentertjenester (NSM/Nkom, 2024)

Regjeringa vil at Noreg skal fortsette å vere eit attraktivt land å investere i for datasenter som bidreg til verdiskaping, auka tryggleik og varetaking av norske interesser. Med denne strategien ønsker regjeringa å vidareutvikle arbeidet med tiltak som kan bidra til å vidareføre veksten i datasenternæringa, samtidig som det blir lagt til rette for at utviklinga skjer på ein berekraftig måte og i samsvar med tryggleiksmessige behov og omsyn.