4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Thailand består av 15 kapitler og 19 vedlegg (I – XIX). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Avtalens fortale

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Thailand ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene, og å oppfordre til bredere og dypere økonomisk samarbeid seg imellom. Partene stadfester sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), forutsigbarhet, handelsfasilitering, inkluderende økonomisk vekst, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring, arbeid mot korrupsjon og viktigheten av små og mellomstore bedrifters bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene.

4.2 Innledende bestemmelser

Artikkel 1.1 fastslår at partene i frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, med siktemål om å bidra til velstand og en bærekraftig utvikling. Videre fastslås det at formålene med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, forhindre og redusere handelsbarrierer, fremme konkurranse, utvikle samarbeid og tilrettelegge for deltakelse på markedet for offentlige anskaffelser, fremme handel og økonomisk samarbeid for å legge til rette for gjennomføring av avtalens overordnede formål, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter i tråd med internasjonale standarder, utvikle internasjonal handel og handelssamarbeidet mellom partene i tråd med målet om bærekraftig utvikling, styrke samarbeid mellom partene for å dra bedre nytte av avtalen og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak av handel med varer.

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Thailand på den andre, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som de er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle sine forpliktelser under avtalen, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

Artikkel 1.6 omhandler åpenhet og konfidensiell informasjon. Bestemmelsen viser til at partene skal kunngjøre, eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av frihandelsavtalen. Partene forplikter seg også til uten unødig opphold å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon som gjelder forannevnte, med forbehold om informasjon som er fortrolig. Der en part gir informasjon og utpeker denne som konfidensiell, skal mottakende part behandle dette som konfidensiell informasjon, kun benytte informasjonen for det formål den er avgitt for, og ikke gjøre informasjonen kjent uten etter skriftlig tillatelse fra parten som avgir informasjonen.

4.3 Handel med varer

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet omfatter handel med varer mellom partene.

Artikkel 2.2 viser til at partenes tollavgiftskonsesjoner overfor hverandre er beskrevet i vedlegg (II-V). Ingen av partene skal introdusere nye eller øke tollavgiftssatser overfor hverandre utover de som går frem av konsesjonslisten. Importtollavgift defineres, og omfatter ikke tollavgift innført i henhold til artikkel III (Internbeskatning), eller VIII (Gebyrer og formaliteter) av GATT 1994 eller artiklene om handelstiltak i denne avtalen.

Artikkel 2.3 viser til at dersom en av partene etter at denne avtalen har tredd i kraft inngår en avtale med noen andre der de forby bruken av eksportavgifter skal de også starte forhandlinger med partene til denne avtalen med formål om å inngå tilsvarende forpliktelser.

Artikkel 2.4 viser til at avtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid reguleres i vedlegg I (Opprinnelsesregler).

Artikkel 2.5 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 (Beregning av tollverdi) og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.6 slår fast at varer skal klassifiseres i henhold til det harmoniserte varebeskrivelses- og kodesystemet («HS») utarbeidet i regi av Verdens tollorganisasjon (WCO). Videre slår artikkelen fast at oppdateringer av varelisten og de produktspesifikke reglene som følge av de periodiske oppdateringene av HS-systemet eller nasjonale endringer, skal gjøres uten at det forverrer eller forringer konsesjonene gitt i avtalen. Partene skal informere hverandre når de har gjennomført en slik oppdatering, og dersom en eller flere parter uttrykker bekymring for hvordan dette er gjort skal den andre part raskt forsøke å adressere dette.

Artikkel 2.7 fastslår at WTO-avtalen om importlisensieringsprosedyrer kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger. Partene skal ikke innføre importlisensieringsprosedyrer som ikke er i overenstemmelse med WTOs importlisensieringsavtale, eller gjennomføre tiltak som ikke er i overensstemmelse med frihandelsavtalen. Videre inneholder den notifiseringsforpliktelser i forbindelse med nye importlisensieringsprosedyrer, samt slår fast at dersom en part nektes importlisens skal den raskt få en skriftlig forklaring og gis adgang til å klage.

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 (Kvantitative restriksjoner) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med nødvendige tilpasninger. En part som innfører et tiltak i samsvar med avsnitt 2 i artikkel XI i GATT 1994, skal omgående notifisere Den blandede komité. Tiltak som treffes skal være midlertidige, ikke-diskriminerende, åpne og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å håndtere forholdene som dekkes av unntaksbestemmelsene i avsnitt 2 under GATT artikkel XI. Tiltakene skal heller ikke skape unødvendige handelshindringer mellom partene.

Artikkel 2.9 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 (Gebyrer og formaliteter) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger i henhold til artikkel 7 (Gebyrer og formaliteter) i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.10 fastslår artikkel III i GATT 1994 innlemmes og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.11 viser til at bestemmelser om handelsfasilitering reguleres i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.12 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen om jordbruk, med mindre annet er fastsatt i kapitlet.

Artikkel 2.13 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i en annen part, skal den skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse og sette av minst 30 dager til konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning.

Artikkel 2.14 fastslår at rettigheter og forpliktelser knyttet til antidumping skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, med de begrensninger som følger av artikkelens øvrige bestemmelser. Disse begrensningene innebærer notifiseringsplikt ved igangsetting av undersøkelse, forhåndskonsultasjoner innenfor en 30 dagers periode, økt krav til støtte i næringen for tiltak, og plikt til å anvende kun den antidumpingsavgift som er nødvendig for å hindre skade. Artikkelen forbyr partene å innføre et nytt tiltak mot samme land og vare før det er gått ett år, og etablerer et skjerpet vilkår for å kunne videreføre tiltaket etter fem år. Partene skal tilstrebe å ikke innføre antidumpingtiltak mot hverandre.

Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal Den blandede komité gjennomgå bestemmelsene i artikkelen.

Artikkel 2.15 fastslår at globale beskyttelsestiltak mellom partene reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Import fra en eller flere av partene skal forsøkes unntatt globale beskyttelsestiltak dersom denne importen ikke forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade. En part som har til hensikt å vedta endelige globale beskyttelsestiltak mot en eller flere parter, skal informere dem og tilby konsultasjoner i en periode på minst 30 dager med sikte på å finne en omforent løsning før endelige globale beskyttelsestiltak kan vedtas.

Artikkel 2.16 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir eller står i fare for å bli alvorlig skadelidende på grunn av økt import av en vare, enten i absolutte termer eller relativt i forhold til partens industri, som følge av de reduserte eller eliminerte tollavgiftssatser i denne avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollavgiftssatsen for det gjeldende produktet, eller unnlate å redusere tollavgiftssatsen i henhold til partens forpliktelser under avtalen. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene og fremlegge relevant informasjon, inkludert bevis på alvorlig skade eller trussel derav. En part som rammes av beskyttelsestiltaket skal tilbys kompensasjon i form av ekvivalent tollavgiftsreduksjon for andre varer. Parten som har til formål å innføre beskyttelsestiltak må gi adekvat mulighet for konsultasjoner med mål om å komme til enighet om kompensasjon. Dersom partene ikke kommer til enighet om kompensasjon, kan parten som er mål for beskyttelsestiltakene treffe kompensatoriske tiltak. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn 18 måneder, men i unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med tre år. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Partene skal tjue år etter avtalens ikrafttredelse vurdere om det er behov for å opprettholde muligheten til å treffe beskyttelsestiltak. Dersom partene bestemmer seg for å opprettholde adgangen, skal bestemmelsene vurderes med toårige intervaller av Den blandede komité.

Artikkel 2.17 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (Statlige handelsforetak) og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, kommer til anvendelse og innlemmes i avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.18 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (Generelle unntak) kommer til anvendelse for dette kapitlet, kapitlet om TBT og kapitlet om SPS og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.19 fastslår at artikkel XXI i GATT 1994 (Nasjonal sikkerhet) kommer til anvendelse for dette kapitlet, kapitlet om TBT og kapitlet om SPS og innlemmes i frihandelsavtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.20 fastslår at en part som har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen, eller dersom det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter vil oppstå, kan innføre handelsrestriktive tiltak i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-overenskomsten om betalingsbalanse bestemmelsen i GATT 1994. Slike tiltak skal være tidsbegrensede og ikke-diskriminerende, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. En part som iverksetter slike tiltak skal notifisere Den blandede komité umiddelbart.

Artikkel 2.21 fastslår at partene, for å overvåke avtalens implementering og beregne utnyttelsen av tollavgiftspreferansene gitt under avtalen, årlig skal utveksle importstatistikk og preferansetollavgiftssatser samt anvendte mestbegunstigelses-tollavgiftssatser (MFN) for de tre foregående år.

Artikkel 2.22 fastslår at det opprettes en underkomité for handel med varer. Mandat for komiteen er nedfelt i vedlegg VII.

4.4 Tekniske handelshindre

Artikkel 3.1 fastslår at WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.2 fastslår at kapitlet gjelder forberedelse, vedtak og anvendelse av standarder, tekniske reguleringer og godkjenningsprosedyrer som innvirker på handelen mellom partene, unntatt SPS-relaterte krav og krav stilt i forbindelse med offentlige anskaffelser.

Artikkel 3.3 fastslår at formålet med kapitlet er å legge til rette for varehandel mellom partene gjennom å utveksle informasjon om tekniske reguleringer, standarder, og systemer for produktgodkjenning. Artikkelen fastslår videre at formålet med kapitlet er å fjerne og redusere tekniske handelshindre og å oppfordre til forenkling og god reguleringspraksis, samt å løse handelsproblemer mellom partene.

Artikkel 3.4 fastslår at med «relevante internasjonale standarder, veiledninger og anbefalinger» som nevnt i artikkel 2 og 5 i TBT-avtalen, menes i dette kapitlet standarder utarbeidet av en rekke navngitte internasjonale standardsettende organisasjoner.

Artikkel 3.5 fastslår at varer som oppfyller en parts relevante tekniske reguleringer fritt kan forflyttes på denne partens territorium. Artikkelen slår videre fast en parts plikt til straks å varsle den eksporterende part om årsaken dersom varer holdes igjen ved grensen eller fjernes fra markedet.

Artikkel 3.6 fastslår at partene anerkjenner en rekke navngitte mekanismer for aksept av resultatet av hverandres prosedyrer for samsvarsvurdering. Artikkelen fastslår videre partenes plikt til ikke å innføre eller anvende prosedyrer for samsvarsvurdering som skaper unødige handelshindre. Ved krav om positiv forsikring om samsvar, skal partene oppfordre til godkjenning av produsentgitt samsvarserklæring basert på internasjonale standarder.

Artikkel 3.7 fastslår partenes plikt til å samarbeide, blant annet i flere navngitte fora og gjennom utveksling av ulike typer informasjon, for å øke forståelsen av hverandres systemer og legge til rette for adgang til hverandres markeder.

Artikkel 3.8 fastslår partenes plikt til å konsultere om tiltak innført av en part som en annen part mener innvirker eller vil innvirke på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager etter at skriftlig anmodning om slik konsultasjon er mottatt.

Artikkel 3.9 fastslår at på anmodning fra en part, skal partene forhandle frem en ordning som sikrer at fordelaktig behandling knyttet til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger som alle parter har avtalt med en tredjepart, også skal gjelde mellom partene.

Artikkel 3.10 fastslår at partene innen 30 dager etter avtalens ikrafttredelse skal utveksle kontaktpunkter for å forenkle kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre, og ved endringer straks informere hverandre om disse.

4.5 Veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 4.1 fastslår at WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med nødvendige tilpasninger.

Artikkel 4.2 fastslår at de internasjonale standardsettende organisasjonenes retningslinjer og anbefalinger gjøres gjeldende for SPS-kapitlet.

Artikkel 4.3 fastslår at dette kapitlet får anvendelse på sanitære og plantesanitære tiltak fra en part som direkte eller indirekte kan påvirke handelen mellom partene.

Artikkel 4.4 fastslår at avtalen skal beskytte menneskers, dyrs eller planters liv eller helse på partenes territorium, samtidig som det tilrettelegges for handel mellom partene. Kapitlet skal bidra til å løse handelsrestriksjoner som følge av iverksatte SPS-tiltak mellom partene.

Artikkel 4.5 fastslår at partene er enige om å bruke systemrevisjon som sin foretrukne evalueringsmetode for vurdering av tilsynsmyndighetene. Om nødvendig kan en importerende part foreta inspeksjon hos den eksporterende part. Inspeksjons- og systemrevisjon skal baseres på internasjonale standarder. Korrigerende tiltak, tidsrammer og oppfølgingsprosedyrer i etterkant av en revisjon skal nedfelles i en evalueringsrapport.

Artikkel 4.6 fastslår at endringer i helsesertifikater mellom partene skal begrunnes og at den eksporterende part skal få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye krav. Partene oppfordres til å etablere elektronisk utveksling av helsesertifikater.

Artikkel 4.7 fastslår at partene skal samarbeide for å øke den gjensidige forståelsen av hverandres systemer og lette tilgangen til de respektive markedene. Slikt samarbeid skal omfatte, men er ikke begrenset til, samarbeid mellom de relevante vitenskapelige institusjonene som gir partene vitenskapelig rådgivning og risikovurdering.

Artikkel 4.8 fastslår at partene skal sikre fri bevegelse av varer som oppfyller dens relevante sanitære og plantesanitære krav når varen først er på markedet.

Artikkel 4.9 fastslår at importkontrollen skal være risikobasert og at den skal gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte. Partene skal gjennomføre den veterinære grensekontrollen så lite handelsrestriktiv og så raskt som mulig. Varer som holdes tilbake på grensen på grunn av en antatt risiko, skal klareres så raskt som mulig, særlig om det gjelder bedervelige varer.

Importøren skal umiddelbart informeres om årsaken for tilbakeholdelsen. Dersom en vare forbys fordi den ikke samsvarer med importlandets krav, skal importøren og relevant myndighet i eksportørlandet varsles om manglende overholdelse. Ved gjentagende funn av ikke-konforme vareparti, skal partene finne passende tiltak for å unngå slik manglende overholdelse.

Artikkel 4.10 fastslår at dersom et tiltak fra en av partene vil skape eller har skapt en handelshindring, eller reiser betydelige bekymringer knyttet til dette kapitlet, kan parten be om tekniske konsultasjoner med den berørte parten med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning. Tekniske konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter mottak av en slik henvendelse. Den felles komité skal informeres.

Artikkel 4.11 fastslår at på anmodning fra en part skal partene, uten ugrunnet opphold, forhandle frem en ordning som utvider til å gjelde mellom partene behandling knyttet til veterinære og plantesanitære tiltak som alle parter har avtalt med en tredjepart.

Artikkel 4.12 fastslår at partene innen 30 dager etter avtalens ikrafttredelse skal utveksle kontaktpunkter for å forenkle kommunikasjon og informasjonsutveksling om veterinære og plantesanitære tiltak, og ved endringer straks informere hverandre om disse.

4.6 Handel med tjenester

Artikkel 5.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester utover hva som følger av avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester, samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke skal forstås å innebære forpliktelser for offentlig anskaffelser.

Artikkelen fastslår at kapitlet ikke får anvendelse for subsidier eller tilskudd, inkludert lån fra offentlige myndigheter, garantier eller forsikringer som ytes av en avtalepart.

Artikkel 5.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 5.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg IX (Unntak fra bestevilkårsbehandling), til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår en part gir på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller avtaler om felles arbeidsmarked i henhold til GATS artikkel V bis. Dersom en part inngår en ny slik avtale, skal den på forespørsel av en annen part til denne frihandelsavtalen gi den andre parten tilstrekkelig anledning til å forhandle om å motta tilsvarende forpliktelser.

Artikkel 5.4 fastslår at med hensyn til markedsadgang gjennom de leveringsmåtene som inngår i artikkel 5.2 om definisjoner, skal hver avtalepart gi enhver annen avtalepart ikke mindre fordelaktig behandling enn beskrevet under de krav, begrensninger og forutsetninger som det er enighet om og er beskrevet i bindingslisten.

Artikkelen fastsetter noen spesifikke krav, begrensninger og forutsetninger som avtalepart ikke kan anvende om annet ikke fremgår av bindingslisten.

Artikkel 5.5 fastslår at på sektorer avtalepart har ført inn i sin bindingsliste, og med gjenstand til forutsetninger og kvalifikasjoner beskrevet der, skal avtaleparten ikke behandle tjenesteyter fra en annen avtalepart mindre fordelaktig enn det behandler egne like tjenester og tjenesteytere.

Artikkelen presiserer at avtalepart kan oppfylle disse vilkårene ved å tilby formelt like eller ulike vilkår og at formelt identiske eller formelt ulike vilkår skal anses å være mindre fordelaktig behandling dersom det medfører konkurransefordeler til egne like tjenester eller tjenesteytere.

Artikkel 5.6 fastslår at avtalepartene kan forhandle frem forpliktelser som angår handel med tjenester som ikke skal føres inn i bindingslisten i henhold til artikkel 5.4 eller 5.5. Slike forpliktelser skal føres i kolonnen for tilleggsforpliktelser i bindingslisten.

Artikkel 5.7 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

Artikkel 5.8 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII (Godkjenninger) avsnitt 3.

Artikkel 5.9 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

Artikkel 5.10 fastslår at hver avtalepart skal, unntatt i krisesituasjoner, offentliggjøre alt regelverk som angår handel med tjenester. Dette gjelder også internasjonale avtaler som angår handel med tjenester som avtaleparten er tilsluttet. Artikkelen presiserer at kapitlet ikke forplikter parter til å utlevere opplysninger som er unntatt offentlighet.

Artikkel 5.11 fastslår at partene skal sikre at tjenesteyter som har monopolrettigheter ikke i sin monopolvirksomhet opptrer i strid med artikkel 5.3 eller forpliktelsene i bindingslisten.

Artikkel 5.12 fastslår at avtalepartene anerkjenner at visse andre forretningsskikker enn de som er behandlet i artikkel 5.11 kan begrense konkurransen og slik begrense handel med tjenester. En avtalepart skal på forespørsel av en annen avtalepart, delta i konsultasjoner med hensikt om å eliminere slik forretningspraksis.

Artikkel 5.13 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 5.14, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Slike betalinger og overføringer skal gjøres enhver konvertibel valuta til valutaverdien som gjelder på tidspunktet for overføringen. Artikkelen presiserer at disse forpliktelsene ikke forhindrer avtalepart å nekte eller forsinke overføringer ved begrunnet, ikke-diskriminerende og i god tro anvendelse av nasjonale regler som for eksempel gjelder konkurs, beslag etter lovbrudd, finansiell rapporteringsplikt eller domstolsbehandling. Artikkelen skal ikke innvirke på avtalepartenes rettigheter eller forpliktelser som følger av artiklene i Det internasjonale pengefondet.

Artikkel 5.14 fastslår at partenes adgang til å anvende restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen skal reguleres av GATS artikkel XII (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3, som innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige tilpasninger. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

Artikkelen fastslår at i tilfelle alvorlige betalingsbalanse og eksterne økonomiske vanskeligheter eller trusler om slike, kan en part vedta eller opprettholde restriksjoner på handel med tjenester, inkludert betalinger eller overføringer for transaksjoner. Det erkjennes at spesielt press på betalingsbalansen til en part i ferd med økonomisk utvikling eller økonomisk overgang, kan nødvendiggjøre bruk av restriksjoner, for å sikre, blant annet, opprettholdelse av et nivå av finansielle reserver som er tilstrekkelig for gjennomføringen av dens program for økonomisk utvikling eller økonomisk overgang. Begrensningene nevnt skal ikke diskriminere mellom avtaleparter og ikke-avtaleparter, og være i samsvar med vedtektene til Det internasjonale pengefondet.

En avtalepart som vedtar eller opprettholder slike restriksjoner, skal umiddelbart underrette andre avtaleparter om dette.

Artikkel 5.15 fastslår at dersom en av partene mener seg negativt påvirket av en subsidie i en annen part, kan den anmode om konsultasjoner. Partene skal vurdere bestemmelser som det er oppnådd enighet om under artikkel XV i GATS, med tanke på å innlemme disse i avtalen.

Artikkel 5.16 bestemmer at, med forbehold om at tiltak ikke anvendes på en måte som vil utgjøre vilkårlig eller uforsvarlig diskriminering mellom land der lignende forhold råder, eller en skjult restriksjon på handel med tjenester, skal ingenting i dette kapittel tolkes slik at det hindrer tiltak som er nødvendig for å beskytte offentlig moral, offentlig orden, eller menneskers, dyrs eller planters liv eller helse. Det samme gjelder nødvendige tiltak truffet for å sikre samsvar med nasjonale lover eller forskrifter som ikke er i strid med bestemmelsene i denne avtalen, inkludert de som gjelder forebygging av villedende og uredelig forretningspraksis eller for å håndtere virkningene av mislighold på tjenestekontrakter, eller er nødvendige for å ivareta personvern eller sikkerhet.

Artikkelen presiserer at, forutsatt at forskjellsbehandling tar sikte på å sikre rettferdig eller effektiv ileggelse eller innkreving av direkte skatter med hensyn til tjenester eller tjenesteleverandører fra andre parter, og med forbehold om at tiltakene ikke anvendes på en måte som vil utgjøre vilkårlig eller uforsvarlig diskriminering mellom land der lignende forhold råder, eller en skjult restriksjon på handel med tjenester, vil den forskjellsbehandlingen ikke være i strid med artikkel 5.5. Artikkelen presiserer også at forskjellsbehandling mellom land i strid med artikkel 5.3 ikke er i strid med avtalen, forutsatt at forskjellsbehandlingen er et resultat av en skatteavtale som parten er bundet av.

Artikkel 5.17 fastsetter at ingenting i dette kapitlet skal forstås å kreve at avtaleparter må offentliggjøre at noe er i strid med avtalepartens sikkerhetsinteresser. Artikkelen fastsetter også at kapitlet ikke skal forstås å hindre en avtalepart å gjennomføre handlinger som den anser som nødvendig for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser, knyttet til levering av tjenester til militær virksomhet eller knyttet til nukleære materialer eller er tatt i krigstid eller annen internasjonal nødsituasjon. Artikkelen presiserer at kapitlet ikke skal forstås å hindre en avtalepart i å gjennomføre sanksjoner i medhold av De forente nasjoners pakt for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet.

Artikkel 5.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 5.4 (Markedsadgang), 5.5 (Nasjonal behandling) og 5.6 (Tilleggsforpliktelser), fremgår av vedlegg VIII (Bindingslister). Artikkelen fastsetter reglene for hvordan partene skal føre forpliktelser og reservasjoner i bindingslistene.

Artikkel 5.19 fastslår at partene, dersom en av partene retter skriftlig forespørsel om det, innen tre måneder skal holde konsultasjoner for å vurdere endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i den forespørrende partens bindingsliste. Siktemålet for konsultasjonene skal være å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene.

Artikkel 5.20 forplikter avtalepartene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling, med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest syv år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 5.21 fastslår at vedleggene XIV (Innenlandske reguleringer), XIII (Finansielle tjenester), XII (Maritim transport og relaterte tjenester), XI (Personbevegelser), X (Telekommunikasjonstjenester) og XV (Turisme og reisetjenester), utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.7 Investeringer

Artikkel 6.1 fastslår at kapitlet gjelder kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 5.1 av avtalen. Kapitlet skal være uten innvirkning på tolkning eller anvendelse av internasjonale avtaler på investerings- og skatteområdet som en eller flere EFTA-medlemsstater og Thailand er part i. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke får anvendelse for offentlige anskaffelser eller subsidier og tilskudd som gis av en avtalepart.

Artikkel 6.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet, herunder hva som menes med juridisk person, fysisk person og kommersiell tilstedeværelse.

Artikkel 6.3 forplikter partene til å behandle fysiske og juridiske personer fra en annen avtalepart på samme måte som de behandler sine egne fysiske og juridiske personer i tilsvarende situasjoner, når det gjelder tiltak som påvirker deres kommersielle tilstedeværelse (nasjonal behandling). Unntak fra forpliktelsen er tatt i partenes reservasjonsliste inntatt i vedlegg XVI (Reservasjonsliste).

Artikkel 6.4 fastslår at nasjonal behandling etter artikkel 6.3 ikke skal gjelde for de områder som er unntatt i vedlegg XVI (Reservasjonsliste). Bestemmelsen angir også prosedyrer for endringer i reservasjonslisten.

Artikkel 6.5 forplikter partene til, innenfor rammene av sine lover og forskrifter, å tillate personer fra en annen avtalepart, og nøkkelpersonell ansatt av en fysisk eller juridisk person fra en annen avtalepart, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium for å utføre aktiviteter i forbindelse med kommersiell tilstedeværelse. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn til slike personer.

Artikkel 6.6 fastslår at partene anerkjenner deres rett til å regulere for å oppnå legitime politiske målsettinger, som ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Partene forplikter seg til å ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

Artikkel 6.7 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 6.8 (restriksjoner for å sikre betalingsbalansen). Artikkelen fastslår at slike betalinger og overføringer skal foretas i enhver fritt konvertibel valuta til markedskursen som gjelder på overføringstidspunktet. Videre presiseres at disse forpliktelsene ikke forhindrer avtalepartene i å nekte eller forsinke overføringer ved rettferdig, ikke-diskriminerende og god tro anvendelse av deres nasjonale lover og regler, for eksempel knyttet til konkurs, beslag etter lovbrudd, finansiell rapporteringsplikt eller domstolsbehandling. Det fastslås også at bestemmelsene i dette kapitlet ikke skal innvirke på avtalepartenes rettigheter eller forpliktelser under IMF-avtalen.

Artikkel 6.8 fastslår at partene i tilfeller av alvorlige betalingsbalanseutfordringer eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller ved trussel om slike, kan vedta restriksjoner på betalinger eller overføringer som omfattes av kapitlet. Det erkjennes at spesielt press på en parts betalingsbalanse i forbindelse med økonomisk utvikling eller økonomisk endring kan nødvendiggjøre bruk av restriksjoner, for å sikre blant annet opprettholdelse av et nivå av finansielle reserver som er tilstrekkelig for gjennomføringen av slike prosesser. Bestemmelsene for innføring av slike restriksjoner i avsnitt 2 og 3 av GATS artikkel XII (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige tilpasninger. Artikkelen slår videre fast at partene umiddelbart skal varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

Artikkel 6.9 fastslår at en part som mener seg negativt påvirket av en subsidie i en annen part, kan anmode om konsultasjoner om dette. Dersom en part mottar en slik anmodning, skal den inngå i slike konsultasjoner.

Artikkel 6.10 fastslår at unntakene i artikkel XX i GATT og artikkel XIV i GATS (Generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 6.11 fastslår at unntakene i artikkel XXI av GATT og avsnitt 1 av artikkel XIVbis i GATS (Sikkerhetsunntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 6.12 fastslår at partene jevnlig skal gjennomgå kapitlet, innenfor rammen av Den blandede komité, med mål om å videreutvikle partenes forpliktelser og å fjerne eller begrense partenes reservasjoner i vedlegg XVI. Artikkelen fastslår videre at dersom en part, i en avtale inngått etter denne avtalen, gir mer fordelaktig behandling til fysiske eller juridiske personer fra en ikke-part, så skal den, dersom det anmodes om det fra en part i denne avtalen, uten ugrunnet opphold inngå forhandlinger med den anmodende parten, med sikte på å gi en minst like fordelaktig behandling.

Artikkel 6.13 slår fast at partene anerkjenner viktigheten av å promotere grensekryssende investeringer og teknologistrømmer, som et middel for å oppnå økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Partene kan i denne forbindelse samarbeide om saker av felles interesse, slik som identifisering av investeringsmuligheter, organisering av investeringsfremmetiltak og informasjonsutveksling om tiltak og utfordringer knyttet til investeringsfremme.

Artikkel 6.14 fastslår at partene, innenfor rammene av deres lover og forskrifter, skal forsøke å legge til rette for investeringer mellom partene, herunder gjennom å skape et godt investeringsklima, forenkle sine prosedyrer for investeringssøknader og -godkjenninger, tilgjengeliggjøre informasjon om investeringsregelverk og investeringsprosedyrer og etablere kontaktpunkter som kan yte bistand og gi veiledning til investorer.

4.8 Immaterielle rettigheter

Artikkel 7.1 forplikter partene til å sikre effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og hånd-heving av immaterialrettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XVII og de internasjonale avtalene som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterialrettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XVII fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen og håndhevingen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter. Partene er enige om å vurdere, etter reglene for Den blandede komité, muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XVII.

4.9 Offentlige anskaffelser

Artikkel 8.1 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av en felles forståelse av hverandres anskaffelsesrett, med sikte på å utvikle samarbeid og legge til rette for deltakelse i hverandres anskaffelsesmarkeder, ved å fremme ikke-diskriminering, transparens og gjensidighet.

Artikkel 8.2 angir anvendelsesområdet til kapitlet om offentlige anskaffelser, og slår fast at kapitlet skal gjelde for nasjonale lover, regler og prosedyrer om offentlige anskaffelser.

Artikkel 8.3 angir prinsipper som partene skal fremme i offentlige anskaffelser. Ifølge bestemmelsen skal partene fremme og anvende prinsipper om transparens, kvalitet for pengene («value for money»), ansvarlighet og rettferdig prosess, i samsvar med partenes respektive nasjonale lover, regler og prosedyrer.

Artikkel 8.4 første ledd slår fast at hver part skal publisere eller gjøre nasjonale lover, regler og prosedyrer om offentlige anskaffelser offentlig tilgjengelig. Annet ledd slår fast at partene, så langt det er mulig og hensiktsmessig, skal søke å tilgjengeliggjøre og oppdatere informasjonen elektronisk. Tredje ledd slår fast at partene skal angi i vedlegg hvordan informasjonen som beskrevet i første ledd vil bli publisert («Means of Publication»).

Artikkel 8.5 slår fast at partene, for anskaffelser som faller innenfor anvendelsesområdet til dette kapitlet, skal ta sikte på å benytte elektroniske midler ved publisering av meldinger, konkurransegrunnlag, informasjonsutveksling og kommunikasjon, og inngivelse av tilbud.

Artikkel 8.6 slår fast at partene anerkjenner at offentlige anskaffelser kan bidra til miljømessig bærekraft. Derfor skal partene tilstrebe å inkorporere miljøbærekraftige retningslinjer og praksis i samsvar med nasjonal rett.

Artikkel 8.7 slår fast at partene anerkjenner det viktige bidraget små og mellomstore bedrifter, inkludert mikrobedrifter, kan gi til økonomisk vekst og arbeidsplasser, samt også viktigheten av å legge til rette for små og mellomstore bedrifters deltakelse i offentlige anskaffelser.

Artikkel 8.8 om samarbeid slår fast at partene skal tilstrebe å samarbeide om saker som gjelder offentlige anskaffelser, med sikte på å oppnå en bedre forståelse av hverandres respektive anskaffelsessystemer. Slikt samarbeid kan omfatte utveksling av informasjon om respektive lover, reguleringer og prosedyrer, tilbud om opplæring og utveksling av informasjon om beste praksis og elektroniske anskaffelsessystem.

Artikkel 8.9 gjelder videre forhandlinger. Første ledd slår fast at dersom en part inngår en avtale som gir markedsadgang for offentlige anskaffelser til en som ikke er part av avtalen, skal den informere de andre avtalepartene. Annet ledd forplikter en part som gir ytterligere fordeler vedrørende markedsadgang til en ikke-part etter at denne avtalen ble inngått, til å inngå i forhandlinger med de andre partene, med sikte på å tilby tilnærmet like god behandling («similarly favourable treatment») og bli enig om markedsadgangsforpliktelsene. Tredje ledd slår fast at partene skal endre avtalen for å inkludere slik behandling som nevnt i annet ledd på gjensidig basis, innen ett år etter at den relevante avtalen som nevnt i første ledd trådte i kraft. Endringen skal være gjenstand for ratifikasjon eller aksept av partene.

Artikkel 8.10 slår fast at Den blandede komité skal vurdere kapitlet jevnlig for å utforske mulighetene for å videreutvikle samarbeidet mellom partene innenfor offentlige anskaffelser.

Artikkel 8.11 forplikter partene til å angi kontaktpunkter som skal legge til rette for kommunikasjon mellom partene og utveksle informasjon om forhold i forbindelse med dette kapitlet.

4.10 Konkurranse

Artikkel 9.1 første ledd første punktum slår fast at partene anerkjenner at konkurransebegrensende praksis har potensial til å underminere fordelene som følger av denne avtalen. Konkurransebegrensende adferd defineres som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen, og (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse. Artikkelens annet ledd slår fast at tilsvarende gjelder for offentlige foretak og foretak som av partene er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, med mindre konkurranse forhindrer deres utførelse av de offentlige oppgavene de er tillagt.

Tredje ledd slår fast at konkurransekapitlet skal være uten betydning for partenes autonomi til å utvikle, beholde og håndheve sine konkurranselover og reguleringer. Fjerde ledd slår fast at artikkelen ikke gir foretak noen direkte forpliktelser.

Artikkel 9.2 omhandler samarbeid mellom partene. Første ledd slår fast at partene skal samarbeide og konsultere med hensyn til konkurransebegrensende praksis som beskrevet i artikkel 10.1, med sikte på å avslutte slik praksis eller skadevirkningene den har på handelen. Annet ledd gir eksempler på hvordan slikt samarbeid kan foregå, og nevner utveksling av informasjon som er tilgjengelig for partene. Annet ledd annet punktum presiserer at ingen part er forpliktet til å gi informasjon som er konfidensiell etter nasjonal rett.

Artikkel 9.3 første ledd slår fast at dersom en part vurderer at en gitt praksis påvirker handelen, etter samarbeid eller konsultasjon i henhold til artikkel 10.2, kan den parten forespørre konsultasjoner i den blandede komité. Partene det gjelder skal ifølge annet ledd tilby den blandede komité all støtte og tilgjengelige informasjon for å vurdere saken, og eventuelt avslutte den aktuelle praksisen. Tredje ledd slår fast at den blandede komité skal vurdere informasjonen for å legge til rette for en felles akseptabel løsning av saken innen 60 dager fra de mottok forespørselen.

Artikkel 9.4 slår fast at ingen part skal ha krav på tvisteløsning etter kapitlet om tvisteløsning for en sak som oppstår under konkurransekapitlet.

4.11 Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 10.1 stadfester kapitlets kontekst, formål og virkeområde. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Videre stadfester artikkelen at partene vil fremme dialog og samarbeid på handelsrelaterte arbeids- og miljøsaker, som en del av en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling. Artikkelen legger grunnlaget for et samarbeidsorientert rammeverk basert på felles verdier og interesser, samtidig som den tar hensyn til forskjeller i partenes utviklingsnivå. Med mindre annet er spesifisert, gjelder kapitlet for tiltak som partene vedtar eller opprettholder, og som påvirker handels- og investeringsrelaterte aspekter ved arbeidstakerrettigheter og miljøspørsmål.

Artikkel 10.2 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i kapitlet, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter, som innvirker på handel og investeringer mellom partene. Artikkelen presiserer at bestemmelsene i kapitlet ikke skal anvendes på en måte som utgjør en skjult restriksjon på handel eller investering.

Artikkel 10.3 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv, samt til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

Artikkel 10.4 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Partene oppfordres til å kontinuerlig arbeide for å ratifisere ILOs kjernekonvensjoner og tilhørende protokoller som ILO har klassifisert som «oppdaterte». Artikkelen stadfester at partene forplikter seg til å opprettholde et velfungerende system for håndheving av arbeidslivsbestemmelser, og fremme utvikling og forbedring av tiltak for å oppnå anstendige arbeidsvilkår for alle og tilknyttede arbeidsrettigheter, herunder med hensyn til lønn og inntekt, arbeidstid, helse og sikkerhet på arbeidsplassen og andre arbeidsvilkår. Videre forplikter partene seg til å fremme sosial dialog og trepartssamarbeid, samt å etablere og opprettholde et velfungerende system for arbeidsinspeksjon. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål.

Artikkel 10.5 fastslår at partene erkjenner at det er viktig å innlemme et likestillingsperspektiv når en inkluderende økonomisk utvikling fremmes, og at politikk som tar hensyn til kjønnsbalanse, er viktig. Artikkelen stadfester at hver part bekrefter at de forplikter seg til å gjennomføre de internasjonale avtalene om likestilling mellom kjønnene eller likebehandling som de er part i.

Artikkel 10.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til å effektivt iverksette og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er en avtalepart til, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 10.1.

Artikkel 10.7 anerkjenner viktigheten av effektiv lovgivning og styresett for å sikre bærekraftig forvaltning av skog og skogrelaterte økosystemer, og derigjennom redusere utslipp av klimagasser og redusere tap av biologisk mangfold som stammer fra avskoging og skogforringelse, som følge av økonomisk aktivitet. Videre fastslår partene blant annet at de vil fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger og skogrelaterte økosystemer, bekjempe ulovlig hogst og sikre at det bare handles med lovlig hogd tømmer mellom partene.

Artikkel 10.8 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å oppnå formålene til FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. For å nå dette målet, forplikter partene seg til å bl.a. effektivt gjennomføre FNs klimakonvensjon og Parisavtalen.

Artikkel 10.9 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold. Videre forplikter partene seg til å fremme at arter som er truet, eller som kan bli truet med utryddelse, listes i CITES-avtalen, å iverksette effektive tiltak for å bekjempe ulovlig handel med dyre- og planteliv og å hindre eller kontrollere spredningen av fremmede arter.

Artikkel 10.10 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og det marine økosystemet. Videre fastslår bestemmelsen at partene skal iverksette tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske), samarbeide i relevante fora for å bekjempe UUU-fiske og å implementere WTO avtalen om fiskerisubsidier og fortsette å delta i forhandlinger i WTO for å ferdigstille en avtale om temaet. Endelig forplikter partene seg til å fremme utvikling av en bærekraftig og ansvarlig akvakultur.

Artikkel 10.11 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bærekraftige

landbruks- og næringsmiddelsystemer og handelens rolle når det gjelder å nå dette målet. For å nå dette målet forplikter partene seg til å fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel, samt å fremme bærekraftige næringsmidler og å samarbeide.

Artikkel 10.12 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre at partene vil fremme og stimulere til utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for bærekraftig utvikling. Partene vil videre fremme betydningen av handel og investeringer for å oppå en effektiv sirkulærøkonomi. Partene vil utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

Artikkel 10.13 stadfester at partene forplikter seg til å fremme ansvarlig næringsliv, herunder ved å oppmuntre til relevante praksiser, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. Partene anerkjenner i denne forbindelse at det er viktig å formidle, slutte seg til, gjennomføre og følge internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, ILOs trepartserklæring om prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact-initiativ og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Artikkel 10.14 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora der de deltar.

Artikkel 10.15 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter, og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at partene har adgang til artikkel 14.2 og 14.3 under kapittel 14 (tvisteløsning), samt at partene ikke har adgang til voldgift i tvisteløsningskapitlet.

Artikkel 10.16 fastslår at dersom partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette kapitlet gjennom konsultasjoner, kan en berørt part anmode om at et ekspertpanel innkalles for å undersøke saken, ved å sende en skriftlig anmodning til kontaktpunktet. Artikkelen fastslår videre prosedyrereglene for et slik ekspertpanel.

Artikkel 10.17 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.12 Små og mellomstore bedrifter

Artikkel 11.1 fastsetter at partene anerkjenner at små og mellomstore bedrifter (SMB-er), inkludert mikrobedrifter, er grunnleggende for økonomisk utvikling, sysselsetting og innovasjon. Det presiseres at betegnelsen SMB i kapittelet viser til mikro, små og mellomstore bedrifter. Partene ser også at ikke-tariffmessige hindre utgjør en konkurranseutfordring for SMB-er. Partene søker å fremme dialog og informasjonsutveksling for å styrke SMB-ers evne til å dra nytte av mulighetene som oppstår fra denne avtalen.

Artikkel 11.2 stadfester at hver part skal etablere eller opprettholde offentlig tilgjengelige nettsider som inneholder informasjon om denne avtalen, inkludert teksten i avtalen, sammendrag og informasjon relevant for SMB-er. Nettsidene skal også inneholde lenker til tilsvarende nettsider hos de andre partene og til relevante myndighetsnettsider. Informasjonen, eller en beskrivelse av informasjonen, skal være tilgjengelig på engelsk og oppdateres jevnlig.

Artikkel 11.3 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av samarbeid for å redusere SMB-ers handelsbarrierer. Samarbeidet vil bestå av informasjonsutveksling og dialog gjennom SMB-kontaktpunkter, som hver part skal opprette ved avtalens ikrafttredelse og holde oppdatert.

Artikkel 11.4 stadfester at ingen part kan søke til kapittel 14 (Tvisteløsning) for saker som oppstår under dette kapitlet.

4.13 Teknisk samarbeid og kapasitetsbygging

Artikkel 12.1 fastsetter rammeverket for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging under avtalen. Artikkelen erklærer partenes vilje til å utvikle handel og økonomisk samarbeid, med sikte på å legge til rette for gjennomføringen av handelsavtalens overordnede formål, herunder å styrke handel og investeringer, styrke partenes konkurranseevne og bidra til bærekraftig utvikling.

Artikkel 12.2 fastslår at partene skal samarbeide om en målsetting om å identifisere og benytte seg av de mest effektive metoder og midler for å implementere kapitlet. Bidrag fra EFTA skal administreres av EFTA-sekretariatet. Videre presiseres det at teknisk samarbeid og kapasitetsbygging er betinget av tilgjengelige midler og ressurser hos hver av partene. Artikkelen angir mulige metoder og midler for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging, blant annet gjennom utveksling av informasjon, tilrettelegging av kontakt mellom relevante institusjoner, teknisk og administrativ assistanse og tilrettelegging for teknologioverføring på gjensidig avtalte vilkår. Det åpnes for at teknisk samarbeid og kapasitetsbygging kan gjennomføres med nasjonale og internasjonale eksperter, institusjoner, organisasjoner og øvrige representanter.

Artikkel 12.3 fastslår at teknisk samarbeid og kapasitetsbygging kan dekke ethvert område som blir identifisert av partene, som kan bidra til å øke partenes kapasitet til å dra nytte av mulighetene som følger av handel og investeringer.

Artikkel 12.4 fastslår at partene skal utveksle navn og adresser for kontaktpunktene for saker som angår kapitlet.

Artikkel 12.5 fastslår at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.14 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 13.1 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra alle partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen kan foreslå endringer i avtalen og beslutte endringer i avtalens tillegg 1 om produktspesifikke regler, samt beslutte endringer i avtalens vedlegg og øvrige tillegg, med mindre en part ber om at prosedyren for endringer av avtalen etter artikkel 15.2 følges. Det kan tas forbehold om gjennomføring av interne nasjonale prosedyrer ved beslutninger i komiteen. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler, og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

Artikkel 13.2 fastslår at hver part skal utpeke et kontaktpunkt for å tilrettelegge for kommunikasjon mellom partene og deling av informasjon om saker knyttet til avtalen. Utpeking av kontaktpunkt skal skje innen angitte frister, og informasjon om kontaktpunkt samt eventuelle endringer av dette skal deles med de andre partene.

4.15 Tvisteløsning

Artikkel 14.1 fastslår at med mindre annet følger av avtalen, skal dette kapitlet gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at klager velger hvilket forum tvisten skal løses i, ved eventuelle tvister som oppstår både under frihandelsavtalen og WTO-avtalen. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

Artikkel 14.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre eller andre tvisteløsningsprosedyrer.

Artikkel 14.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen, eller at en part på annen måte ikke har oppfylt sine forpliktelser etter avtalen. Den klagende part skal angi grunnlaget for klagen, herunder identifisere det aktuelle tiltaket og gi en indikasjon på det faktiske og rettslige grunnlaget for klagen. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon. Den innklagede parten skal svare innen ti dager fra mottak av konsultasjonsanmodningen, og skal samtidig sørge for en kopi av svaret til de andre partene.

Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen er mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst, og skal behandle konfidensiell informasjon utvekslet i løpet av konsultasjonene på samme måte som den part som avgir informasjonen. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre eller andre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

Artikkel 14.4 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom den innklagede part ikke svarer på en konsultasjonsanmodning, ikke igangsetter konsultasjoner innen gitte frister eller dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder, samt fremlegge detaljer om det faktiske og rettslige grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen, slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre medlemmer, skal skje i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige tilpasninger (PCA Rules 2012) artikkel 6 og 9-15. Artikkelen angir krav medlemmene av voldgiftspanelet, samt hva som skal skje dersom et medlem må erstattes.

Artikkel 14.5 fastslår at en avtalepart som ikke er part i tvistesaken, men som anser at den har en vesentlig interesse i en aktuell tvist, på nærmere angitte vilkår har anledning til å delta i voldgiftsprosessen som en tredjepart. Artikkelen angir tredjeparters plikter og rettigheter, herunder rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer med partene i tvistesaken.

Artikkel 14.6 fastlegger rammene som ligger til grunn for voldgiftspanelets vurdering av tvistesaken, med mindre tvistens parter blir enige om noe annet.

Artikkel 14.7 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av PCA Rules 2012 artikkel 5, 17 og 19-41. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Tvistepartene skal bli enige om hvor høringer skal finne sted, og i mangel av enighet skal dette besluttes av voldgiftspanelet. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpne for allmennheten, med mindre tvistens parter blir enige om noe annet. Høringene skal avholdes på en måte som søker å ivareta sikkerheten til voldgiftspanelet samt beskyttelse av personopplysninger og privatliv, og diskusjoner om konfidensiell informasjon skal være lukket for allmennheten. Voldgiftspanelet skal i utgangspunktet fatte sine beslutninger ved konsensus, men dersom konsensus ikke oppnås kan panelet fatte beslutninger ved flertallsvedtak.

Artikkel 14.8 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en første rapport, som tvistepartene gis adgang til å kommentere, og en endelig rapport. Bestemmelsen angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha fått oversendt panelets endelige rapport, kan en tvistepart gjøre den offentlig tilgjengelig såfremt konfidensiell informasjon i rapporten beskyttes. Enhver avgjørelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

Artikkel 14.9 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

Artikkel 14.10 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

Artikkel 14.11 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

Artikkel 14.12 fastsetter at partene ved enighet kan endre tidsfristene i avtalen. Voldgiftspanelet kan, etter forespørsel fra en tvistepart, utvide en tidsfrist. Voldgiftspanelet skal informere partene hvis tidsfrister som fastsatt av avtalen ikke kan overholdes av panelet og angi hvor mye lengre tid som er nødvendig. Panelet kan uansett ikke oversitte en frist med mer enn 30 dager.

Artikkel 14.13 fastslår at hver part bærer sine egne sakskostnader og at kostnadene for voldgiftspanelet og andre kostnader knyttet til voldgiftsprosessen skal deles likt mellom tvistepartene, med mindre tvistepartene blir enige om noe annet.

4.16 Avsluttende bestemmelser

Artikkel 15.1 fastslår at vedleggene, tilleggene og fotnotene til frihandelsavtalen, er en integrert del av avtalen.

Artikkel 15.2 fastslår at enhver part kan fremme forslag om endringer av avtalen til Den blandede komité, som eventuelt kommer med anbefalinger av avtaleendringer for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringer av avtalen skal være skriftlige. Endringer av vedlegg og tillegg kan i utgangspunktet besluttes av Den blandede komité, etter bestemmelsene i artikkel 13.1. Med mindre annet er besluttet av partene, trer endringene i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Thailand og minst én av EFTA-statene har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter.

Artikkel 15.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen.

Artikkel 15.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Thailand eller alle EFTA-statene sier opp avtalen.

Artikkel 15.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Thailand og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat trer avtalen i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument. Etter avtalens ikrafttredelse gis det adgang til midlertidig anvendelse av avtalen i tråd med nasjonale krav.

Artikkel 15.6 fastslår at Norge skal være depositar for frihandelsavtalen.