2 EFTAs forhandlinger med Thailand

2.1 Forhandlingsprosessen

EFTA-statene og Thailand startet forhandlinger om en frihandelsavtale i oktober 2005. Det ble imidlertid brudd i forhandlingene i 2006 grunnet endrede innenrikspolitiske forhold i Thailand. I juni 2022 ble kontakten gjenopprettet, og etter ti forhandlingsrunder og en rekke møter og videokonferanser mellom eksperter og på forhandlingsledernivå kunne forhandlingene avsluttes i november 2024.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner, med Sveits som talsperson.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og Norge har hatt forhandlingslederansvaret for EFTA-statene i forhandlingene om handel med landbruksvarer, tjenester, veterinære og plantesanitære tiltak (SPS), digital handel og delvis for juridiske og horisontale områder. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og underliggende etater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om tollavgift- og opprinnelsesspørsmål og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapittelet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser samt tvisteløsning: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner, og forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedende møter til forhandlingsrundene. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité.

2.2 Norges handel med Thailand

Thailand utgjør en av de viktigste handelspartnerne for Norge i Asia. I 2024 var den totale varehandelen mellom Norge og Thailand (SSB) på rundt 12,2 milliarder norske kroner. 6,6 milliarder av dette var import fra Thailand, hovedsakelig jern og stålprodukter, maskiner, kjøretøy og jordbruksvarer. 5,6 milliarder av dette var eksport fra Norge, hovedsakelig sjømat, kunstgjødsel, tremasse og jern og stålprodukter.

Samhandelen mellom Norge og Thailand har hatt en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 11,5 pst. i import og 5,4 pst. i eksport de siste fem årene. SSB publiserer ikke tall for tjenestehandel mellom Norge og Thailand, men det kan være rimelig å anta at tjenestehandelen følger den generelle utviklingen i handelen.

2.3 Forholdet mellom Norge og Thailand

Norge og Thailand opprettet diplomatiske forbindelser i 1905. Det bilaterale forholdet har gjennomgående vært godt, og det er jevnlig besøksutveksling mellom landene.

Thailand er en viktig økonomisk partner for Norge. Samhandelen har økt jevnt de siste årene og Thailand er det største markedet for norsk sjømat i Sørøst-Asia, med en årlig verdi på om lag 3 milliarder kroner. Flere norske selskaper er etablert i Thailand, bl.a. innen gjødsel, kjemiske produkter og telekommunikasjon. Statens pensjonsfond utland har per 31.12 2024 investert 29,7 milliarder kroner i 166 thailandske selskaper.

Om lag 117 000 norske turister og forretningsfolk reiste til Thailand i 2024. I tillegg er rundt 5 000 nordmenn mer eller mindre fastboende i Thailand. Fremme av thailandsk turisme til Norge er en prioritering, og det er potensial for vekst i denne sektoren.

2.4 Den økonomiske og politiske utviklingen i Thailand

Thailand er ASEANs nest største økonomi og et høyere mellominntektsland, med godt utviklet infrastruktur. Befolkningen er relativt godt utdannet og nyter universell helsedekning. Arbeidsledigheten er lav, og landet er avhengig av arbeidsinnvandring fra nabolandene. Demografien er preget av lave fødselstall og en aldrende befolkning.

Den thailandske økonomien har de siste årene styrket seg, etter at landets to viktigste inntektskilder – turist- og eksportsektorene – er gjenreist etter koronapandemien. Den årlige økonomiske veksten på rundt 2 % hemmes likevel av strukturelle hindringer innen tjenestesektoren, begrensninger for utenlandske investorer og korrupsjon.

Thailand har i moderne tid vært preget av politisk ustabilitet og militærkupp, med forrige kupp i 2014. Etter valget i 2019 har den demokratiske utviklingen gradvis gått i positiv retning. Det progressive partiet Move Forward Party vant valget i 2023, men fikk ikke tilstrekkelig støtte fra Senatet til å danne regjering og ble senere oppløst. Resultatet ble en koalisjonsregjering bestående av både sivile og militærvennlige partier.

2.5 Menneskerettighetssituasjonen i Thailand

Retten til ytrings- og forsamlingsfrihet er innskrenket de siste årene, særlig knyttet til kritikk av Kongehuset. Samtidig har Thailand gjort viktige fremskritt. I 2024 ratifiserte landet FN-konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning, og i 2025 ble Thailand det første landet i Sørøst-Asia til å tillate likekjønnet ekteskap. Thailand har en større andel kvinner i ledende stillinger enn resten av Asia og globalt. I 2019 var Thailand blant de første landene i Sørøst-Asia som lanserte en nasjonal handlingsplan for ansvarlig næringsliv.

2.6 Klima og miljø i Thailand

Thailand står for 0,74 % av verdens totale CO₂-utslipp. Utslippene kommer for det meste fra fossil energi som landet fremdeles er avhengig av. Thailand er sterkt påvirket av klimaendringene, særlig ekstremvær og alvorlige flommer. I tillegg utgjør luftforurensing et betydelig problem. Thailand vedtok i 2024 sin første handlingsplan for å redusere utslipp og har forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2050.