3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
Forhandlingsresultatet innebærer at 83 % av Norges eksport til Thailand blir tollavgiftsfri fra avtalens ikrafttredelse. Etter 15 år vil 99,8 % av norsk eksport til Thailand være tollavgiftsfri. Forhandlingsresultatet er balansert og legger godt til rette for økt samhandel mellom EFTA-statene og Thailand. Forhandlingsresultatet sikrer også norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte tjenestesektorer som sjøtransport, telekommunikasjon, ingeniørtjenester, forretningstjenester, distribusjonstjenester, sjøforsikring og energirelaterte tjenester.
3.2 Avtalens fortale
I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.
3.3 Innledende bestemmelser
Avtalens innledende bestemmelser omhandler blant annet avtalens formål og virkeområde.Avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Thailand på den andre, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkel 1.2 angir avtalens geografiske virkeområde, herunder at avtalen ikke omfatter Svalbard, med unntak av handel med varer. De innledende bestemmelsene omfatter også regler om åpenhet og behandling av konfidensiell informasjon.
3.4 Handel med varer
Bestemmelser knyttet til handel med varer er nedfelt i kapittel 2. Avtalen bekrefter forpliktelser og rettigheter partene har ifølge WTO-avtalen. Forhandlingsresultatet innebærer at 83 % av Norges eksport til Thailand blir tollavgiftsfri fra avtalens ikrafttredelse. Etter 15 år vil 99,8 % av norsk eksport til Thailand være tollavgiftsfri. Disse utregningene er basert på thailandsk importstatistikk for 2023.
De fleste norske industri- og sjømatprodukter vil få tollavgiftsfri markedsadgang ved avtalens ikrafttredelse eller etter en nedtrappingstid. De fleste unntakene gjelder biler og bildeler, som var svært sensitivt for Thailand. For jordbruksvarer har Thailand gitt nulltoll for ost, fôrvarer, vann og bearbeidede jordbruksvarer som supper og bakevarer.
Norge har bundet nulltoll for alle industrivarer og sjømat for Thailand, slik vi gjør med alle frihandelsavtalepartnere. For jordbruksvarer har Norge gitt tollavgiftsreduksjoner til Thailand innenfor eksisterende landbrukspolitikk. Dette betyr at sensitive jordbruksprodukter er beskyttet. Thailand har fått tollavgiftsreduksjoner for blomster, enkelte grønnsaker og frukt, vegetabilske oljer, katte- og hundemat, sukkervarer og bearbeidede jordbruksvarer. Det er gitt tollavgiftsreduksjoner innenfor enkelte WTO-kvoter, men ingen bilaterale kvoter for jordbruksvarer.
Avtalen forplikter partene til å starte konsultasjoner med hverandre dersom de på et senere tidspunkt inngår en annen handelsavtale som begrenser partenes muligheter til å anvende eksportavgifter. Avtalen legger videre opp til at partene skal utveksle statistikk som viser bruken av handelsavtalen.
I avtalen vises det til partenes WTO-forpliktelser for subsidier og utjevningstiltak, antidumpingtiltak og beskyttelsestiltak, men forpliktelsene går på enkelte områder lenger enn det som følger av WTO-regelverket. Avtalen inneholder konsultasjonsmekanismer for handelstiltak, en forpliktelse om å etterstrebe å ikke iverksette antidumping-prosedyrer mot hverandre og spesifiserer hvilke prosedyrer som skal følges i antidumpingundersøkelser. Avtalen pålegger videre partene å tilstrebe å unnta handel mellom partene fra globale beskyttelsestiltak. Videre inneholder avtalen bestemmelser knyttet til bilaterale beskyttelsestiltak.
3.5 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering
Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.4 og avtalens vedlegg I. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller Thailand, slik at det kun er varer med tilknytning til frihandelsavtalens parter som får fordeler av de tollavgiftsreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet.
Bestemmelsene om transport av varer mellom avtalepartene er gjort fleksibel, ved at man nå tillater mellomlagring og oppsplitting av forsendelser i tredjeland så lenge det kan godtgjøres at varene ikke har blitt endret. Vedlegget inneholder detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter, som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom partenes tollmyndigheter om verifisering av opprinnelsesbevis. Som dokumentasjon for varens opprinnelse skal eksportører kun benytte seg av opprinnelseserklæring.
I de produktspesifikke reglene/listereglene er det oppnådd gode og liberale opprinnelsesregler. Det er videre inntatt bestemmelser om muligheten til å benytte alternative opprinnelsesregler i listereglene for varer klassifisert under kapittel 27-40 i tolltariffen.
Frihandelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.11 og i avtalens vedlegg VI. Frihandelsavtalen inkorporerer WTO-avtalen om handelsfasilitering (TFA) og gjør denne til en del av frihandelsavtalen. I tillegg bygger bestemmelsene i frihandelsavtalen videre på TFA med de tilpassinger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og Thailand.
Avtalens bestemmelser om handelsfasilitering letter handelen med varer gjennom prinsipper for åpenhet, forenkling, rettssikkerhet og samarbeid. Dette oppnås for eksempel gjennom partenes forpliktelse til å offentliggjøre relevante lover og forskrifter på internett, så langt som praktisk mulig på engelsk, samt å gi næringslivet mulighet for bindende forhåndsuttalelser om emner som klassifisering, tollverdi og opprinnelsesregler. Videre kan ikke partene kreve legalisering av kommersielle dokumenter i forbindelse med import.
3.6 Tekniske handelshindringer
Bestemmelser om tekniske handelshindringer er nedfelt i kapittel 3. Avtalens kapittel om tekniske handelshindringer (TBT) bygger på hovedprinsippene i WTOs avtale om handelshindringer og har som formål å legge til rette for handel mellom partene gjennom å forhindre, eliminere eller redusere unødvendige kostnader, blant annet gjennom samarbeid og utveksling av informasjon om hverandres tekniske regelverk og erfaringer på områdene standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer. Kapitlet inneholder bestemmelser som sikrer rask og god informasjonsflyt i tilfeller hvor varer blir stoppet ved grensen eller trukket fra markedet, og har egne bestemmelser om kontaktpunkt og konsultasjoner for å sikre rask og smidig dialog i tilfeller hvor en part mistenker at tekniske handelshindringer bryter med partenes forpliktelser under kapitlet.
3.7 Sanitære og plantesanitære tiltak
Bestemmelser om sanitære og plantesanitære tiltak er nedfelt i kapittel 4. Avtalens kapittel om sanitære og plantesanitære bestemmelser (SPS) bygger på hovedprinsippene i WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak. Kapitlet inneholder bestemmelser om prosedyrene for importkontroll; at den skal være risikobasert og gjennomføres så lite handelsrestriktiv som mulig. Partene skal styrke sitt samarbeid innenfor SPS, med formål om å øke forståelsen for hverandres systemer og tilrettelegge for tilgang til hverandres markeder. På forespørsel skal partene gi hverandre lik behandling som den behandling hver avtalepart gir til en tredjepart på det veterinære og plantesanitære området. Til slutt fastslås det at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om SPS-relaterte spørsmål.
3.8 Handel med tjenester
Bestemmelser knyttet til handel med tjenester er nedfelt i kapittel 5. Thailand og Norges bindingslister for handel med tjenester er nedfelt i vedlegg VIII.
Avtalens kapittel 5 om handel med tjenester bygger på de samme hovedprinsipper og struktur som WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av forpliktelser som partene har påtatt seg i andre frihandelsavtaler, eksempelvis EØS-avtalen for Norges del, eller der partene har ført inn særskilte unntak. Partene påtar seg videre forpliktelser om likebehandling sammenlignet med egne tjenesteytere på de sektorer som de fører inn i sine respektive bindingslister.
Foruten bestemmelsene om likebehandling, inneholder avtalen en rekke generelle regler som blant annet sikrer tilgang til nødvendig informasjon og uhindret adgang til betalinger og over-føringer. Videre inneholder avtalen sektorspesifikke vedlegg om blant annet finansielle tjenester, telekommunikasjon, midlertidige personbevegelser og skipsfartstjenester. Bestemmelsene i disse vedleggene skal blant annet sikre effektiv saksbehandling for lisenssøknader og tillatelser, informasjon om saksgangen for slike søknader og begrunnelse dersom søknad avslås.
Forhandlingsresultatet svarte i det vesentlige til de norske forventningene, og sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte sektorer som sjøtransport, telekommunikasjon, ingeniørtjenester, forretningstjenester, distribusjonstjenester, sjøforsikring og energirelaterte tjenester.
3.9 Investeringer
Formålet med avtalens kapittel 6 om investeringer er å sikre vesentlig samme vilkår for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet fokuserer på markedsadgang, og er basert på leveringsmåte 3 i GATS (kommersiell tilstedeværelse). Kapitlet gjelder kun for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 5 om handel med tjenester.
Bestemmelsene i kapitlet skaper klarhet og forutsigbarhet om rammevilkårene for investorer og deres investeringer i partstatene. EFTA-statene og Thailand garanterer hverandre nasjonal likebehandling for investorer og deres investeringer, med de forbehold som er tatt i partenes reservasjonslister i vedlegg XVI. Forhandlingsresultatet svarer i det vesentligste til de norske forventningene, og er bedre enn det Thailand har forpliktet seg til i andre eksisterende frihandelsavtaler utenfor ASEAN.
3.10 Immaterialrettigheter
Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 7, og reguleres av avtalens vedlegg XVII og de konvensjonene som det er vist til i vedlegget. Bestemmelsene i kapitlet sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter fremgår av vedlegg XVI.
Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern av norske aktørers rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv. Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av TRIPS-avtalen på flere områder.
3.11 Offentlige anskaffelser
Bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser er nedfelt i kapittel 8. Kapittelet understreker viktigheten av en felles forståelse av partenes respektive anskaffelsesrett, samarbeid og å legge til rette for deltakelse i hverandres anskaffelsesmarkeder. Ifølge avtalen skal partene publisere informasjon om sine anskaffelseslover, og lyse ut konkurranser elektronisk. Kapittelet inneholder bestemmelser om at offentlige anskaffelser kan bidra til miljømessig bærekraft, og viktigheten av små og mellomstore bedrifter for økonomisk vekst. Videre inneholder kapittelet en bestemmelse som skal sikre videre forhandlinger og gjensidige avtaleendringer innen ett år dersom noen av partene i etterkant inngår en frihandelsavtale med en tredjepart som gir markedsadgang for offentlige anskaffelser. Endringen skal være gjenstand for ratifikasjon eller aksept av partene. Den blandede komité skal også vurdere kapittelet jevnlig for å utforske mulighetene for å videreutvikle samarbeidet innenfor offentlige anskaffelser.
3.12 Konkurranse
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 9. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, og dermed uforenlig med avtalen i den utstrekning slik adferd påvirker handelen mellom avtalepartene. Kapitlet inneholder i tillegg mekanismer for samarbeid og konsultasjon mellom partene for å motvirke konkurransebegrensende adferd. Avtalen gir adgang til at partene skal kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité for å løse tvister under kapitlet.
3.13 Handel og bærekraftig utvikling
Bestemmelser knyttet til handel og bærekraftig utvikling er nedfelt i kapittel 10. Kapitlet er et av de mest omfattende EFTA har fått gjennomslag for på området, og bidrar til en bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
I tråd med EFTAs nye modellkapittel, inneholder kapitlet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, bærekraftig fiskeriforvaltning, bærekraftig landbruk, bevaring av naturmangfold, gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, fremme av ansvarlig næringsliv, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner.
Kapitlet inneholder også informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme. Dersom partene ikke kommer til enighet om en tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner, gis det anledning til å be om at saken undersøkes av et uavhengig ekspertpanel.
3.14 Små og mellomstore bedrifter
Bestemmelser knyttet til små og mellomstore bedrifter er nedfelt i kapittel 11. Kapitlet bygger på forslag fra EFTA og fremhever små og mellomstore bedrifters bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon, og partenes felles målsetting om å styrke små og mellomstore bedrifters evne til å dra nytte av mulighetene som følger av frihandelsavtalen. Det påligger partene å opprette egne offentlig tilgjengelige nettsider med informasjon om frihandelsavtalen, inkludert avtaleteksten og annen informasjon som partene anser å være nyttig for små og mellomstore bedrifter. Nettsidene skal inkludere lenker til tilsvarende nettsider hos de andre partene og andre myndigheter og aktører som publiserer informasjon av interesse for små og mellomstore bedrifter. Informasjon skal være tilgjengelig kostnadsfritt og i den grad det er praktisk mulig, på engelsk.
Kapittelet understreker betydningen av samarbeid mellom partene for å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får tilgang til respektive markeder og for å sikre at det tas hensyn til deres interesser ved gjennomføringen av avtalen. Samarbeidet skal i hovedsak bestå av utveksling av informasjon og dialog om temaer av felles interesse. Mulige temaer for samarbeid som er nevnt er ikke-tariffære handelshindre, utviklingen av digitale vinduer, små og mellomstore bedrifters deltakelse i e-handel og fremme forståelsen og effektiv bruk av immaterielle rettigheter. Samarbeidet skal foregå mellom egne kontaktpunkt som skal utpekes av partene. I Norge har Innovasjon Norge fått oppgaven som kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter. Kapittelet er unntatt fra avtalens bestemmelser om tvisteløsning.
3.15 Teknisk samarbeid og kapasitetsbygging
Avtalens bestemmelser om samarbeid og kapasitetsbygging er nedfelt i avtalens kapittel 12. Kapittelet etablerer et rammeverk for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging for å styrke handels- og investeringsmuligheter som oppstår under frihandelsavtalen. Målsettingen er å fremme partenes konkurranseevne og bidra til bærekraftig utvikling ved å styrke menneskelig og institusjonell kapasitet. Videre beskrives metoder og virkemidler for samarbeid. Kapittelet inkluderer en ikke uttømmende liste over samarbeidsområder. Det etableres også kontaktpunkter for samarbeid.
Samarbeidsprosjekter om fiskeri, akvakultur og marine produkter som beskrives nærmere i vedlegg XIX (Cooperation on fisheries and aquakultur). Vedlegget spesifiserer samarbeidsområder som inkluderer forvaltning av akvakultur, bærekraftig fiskeri, merkevarebygging og markedsføring av sjømat samt forskning og utvikling.
3.16 Institusjonelle bestemmelser
Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 13. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandede komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og Thailand. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.
En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg, jf. artikkel 13.1 Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komiteen skal også undersøke muligheten for ytterligere reduksjon av handelsbarrierer og andre handelsrestriktive tiltak mellom partene.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i tvister under avtalen. Hittil har det ikke vært tvister under en EFTA-frihandelsavtale.
3.17 Tvisteløsning
Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i avtalens kapittel 14. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.
3.18 Avsluttende bestemmelser
Avtalens avsluttende bestemmelser nedfelt i kapittel 15 regulerer prosedyrene for endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.