2 Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Kongeriket Thailand

Fortale

Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det sveitsiske edsforbund (EFTA-statene)

og

Kongeriket Thailand (Thailand)

hver enkelt stat heretter kalt «part» eller samlet kalt «partene»,

SOM ERKJENNER at det er et felles ønske å styrke båndene mellom partene ved å etablere nære og varige forbindelser,

SOM ØNSKER å skape gunstige vilkår for å utvikle og diversifisere handelen mellom partene og for å fremme handelsmessig og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse på grunnlag av likhet, gjensidig nytte, likebehandling og folkerett,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine respektive rettigheter og forpliktelser etter Marrakech-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen) og de øvrige inngåtte avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den, og derved medvirke til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER sin oppslutning om demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene og de grunnleggende friheter i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten, slik de er nedfelt blant annet i De forente nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene,

SOM HAR SOM MÅL å skape nye arbeidsplasser, heve levestandarden, sikre et høyt nivå av folkehelse og vern av helse og sikkerhet på arbeidsplassen og av miljøet,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å søke å nå målet om en bærekraftig utvikling, og som i den forbindelse er anerkjenner betydningen av en samstemt og gjensidig støttende handels-, miljø- og arbeidslivspolitikk,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å gjennomføre denne avtalen i tråd med målsettingen om å bevare og verne om miljøet gjennom god miljøstyring og å fremme en best mulig utnyttelse av verdens ressurser i samsvar med målet om bærekraftig utvikling,

SOM MINNER OM sine rettigheter og forpliktelser i henhold til multilaterale miljøavtaler de er part i, og om respekt for grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, herunder prinsippene fastsatt i de relevante konvensjonene fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) som de er part i,

SOM ANERKJENNER viktigheten av å skape forutsigbarhet for partenes handelsinteresser og av handelsfasilitering for å fremme effektive og åpne prosedyrer,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å fremme inkluderende økonomisk vekst ved å sikre like muligheter for alle,

SOM BEKREFTER at de forplikter seg til å forebygge og bekjempe korrupsjon i internasjonal handel og internasjonale investeringer og å fremme prinsippene om åpenhet og god offentlig styring,

SOM ERKJENNER at god foretaksledelse og ansvarlig forretningsdrift er viktig for en bærekraftig utvikling, og som bekrefter at de har som mål å stimulere foretak til i så måte å følge internasjonalt anerkjente retningslinjer og prinsipper, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, FNs Global Compact-initiativ og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter,

SOM ER OVERBEVIST om at denne avtalen vil styrke foretakenes konkurranseevne i globale markeder og skape vilkår som stimulerer de økonomiske forbindelsene og handels- og investeringsforbindelsene mellom partene,

SOM ANERKJENNER det viktige bidraget små og mellomstore bedrifter, herunder mikrobedrifter, utgjør for økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon, og ønsket om å styrke deres evne til å utnytte mulighetene som følger av denne avtalen,

SOM ØNSKER å tilskynde et bredere og nærmere økonomisk samarbeid mellom partene,

ER ENIGE OM, for å nå ovennevnte mål, å inngå følgende frihandelsavtale (avtalen):

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1.1

Formål

• 1. Partene oppretter herved et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, som bygger på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, med sikte på å fremme velstand og en bærekraftig utvikling.

• 2. Formålet med denne avtalen er

  • (a) å oppnå liberalisering av handelen med varer i samsvar med artikkel XXIV i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994),

  • (b) å oppnå liberalisering av handelen med tjenester i samsvar med artikkel V i Generalavtalen om handel med tjenester (GATS),

  • (c) på gjensidig grunnlag å styrke investeringsmulighetene,

  • (d) å forebygge, fjerne eller redusere unødvendige tekniske handelshindringer og unødige veterinære og plantesanitære tiltak,

  • (e) å fremme konkurranse i partenes økonomier, særlig vedrørende de økonomiske forbindelsene dem imellom,

  • (f) å utvikle samarbeid og legge til rette for deltakelse i partenes markeder for offentlige anskaffelser,

  • (g) å fremme handel og økonomisk samarbeid for å lette gjennomføringen av det overordnede formålet med denne avtalen,

  • (h) å sikre tilstrekkelig og effektivt vern av immaterialrettigheter i samsvar med internasjonale standarder,

  • (i) å utvikle internasjonal handel på en slik måte at den bidrar til målet om bærekraftig utvikling og å sikre at dette målet innarbeides og kommer til uttrykk i partenes handelsforbindelser, og

  • (j) å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2

Geografisk virkeområde

• 1. Med mindre noe annet er fastsatt i vedlegg I (Opprinnelsesregler), får denne avtalen anvendelse på

  • (a) en parts landterritorium, indre farvann og sjøterritorium samt luftrommet over partens territorium, i samsvar med folkeretten, og

  • (b) en parts eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel, i samsvar med folkeretten.

• 2. Denne avtalen får ikke anvendelse på det norske territoriet Svalbard, med unntak av handel med varer.

Artikkel 1.3

Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser regulert av denne avtalen

• 1. Denne avtalen får anvendelse på handelsforbindelsene og de økonomiske forbindelsene mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Thailand på den andre siden. Denne avtalen får ikke anvendelse på de økonomiske forbindelsene mellom de enkelte EFTA-statene, med mindre noe annet er fastsatt i denne avtalen.

• 2. I samsvar med tolltraktaten av 29. mars 1923 mellom Sveits og Liechtenstein skal Sveits representere Liechtenstein i spørsmål som omfattes av den.

Artikkel 1.4

Forholdet til andre internasjonale avtaler

• 1. Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen og de øvrige inngåtte avtalene som er forhandlet fram innenfor rammen av den og som de er part i, samt enhver annen internasjonal avtale som de er part i.

• 2. Dersom en part anser at en annen parts opprettholdelse eller opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, ordninger for grensehandel eller andre preferanseavtaler endrer handelsregimet som er fastsatt ved denne avtalen, kan den be om konsultasjoner. Parten som inngår en slik avtale, skal gi den anmodende parten tilstrekkelig anledning til konsultasjon.

Artikkel 1.5

Oppfyllelse av forpliktelser

• 1. Hver part skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen.

• 2. Hver part skal påse at alle forpliktelser etter denne avtalen overholdes av dens respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter og av ikke-statlige organer når disse utøver offentlig myndighet som er delegert til dem av sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter.

Artikkel 1.6

Åpenhet og fortrolige opplysninger

• 1. Hver part skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som får generell anvendelse hos dem, samt sine respektive internasjonale avtaler dersom de kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 2. Partene skal uten unødig opphold besvare konkrete spørsmål og på anmodning gi hverandre opplysninger om forhold nevnt i nr. 1.

• 3. Ingen bestemmelse i denne avtalen skal tolkes slik at en part kan pålegges å utlevere konfidensiell informasjon dersom dette vil hindre rettshåndheving eller på annen måte være i strid med offentlighetens interesser eller være til skade for en markedsdeltakers rettmessige forretningsinteresser.

• 4. Dersom en part gir opplysninger til en annen part i samsvar med denne avtalen og betegner opplysningene som fortrolige, skal parten som mottar opplysningene, behandle dem som fortrolige. Slike opplysninger skal benyttes kun til det formål de utleveres for, og skal ikke gis videre av andre grunner uten særskilt skriftlig tillatelse fra den parten som har gitt opplysningene.

• 5. Ved motstrid mellom denne artikkelen og bestemmelser om åpenhet i andre deler av denne avtalen skal sistnevnte ha forrang i den utstrekning det foreligger motstrid.

Kapittel 2

Handel med varer

Artikkel 2.1

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på handel med varer mellom partene.

Artikkel 2.2

Tollavgifter på import

• 1. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal partene anvende tollavgifter på import av varer med opprinnelse i en annen part i samsvar med vedlegg I (Opprinnelsesregler) og vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer).

• 2. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, skal ingen part innføre noen nye tollavgifter på import eller øke tollavgifter på import av varer med opprinnelse i en annen part omfattet av vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer).

• 3. I denne avtalen menes med «tollavgifter på import» avgifter eller gebyrer uansett art som ilegges i forbindelse med innførsel av varer, med unntak av

  • a) avgifter som tilsvarer intern beskatning som ilegges i samsvar med artikkel III i GATT 1994,

  • b) avgifter som ilegges i samsvar med artikkel 2.13 (Subsidier og utjevningstiltak), artikkel 2.14 (Antidumping), artikkel 2.15 (Globale beskyttelsestiltak), artikkel 2.16 (Bilaterale beskyttelsestiltak) i denne avtalen eller artikkel 5 i WTO-avtalen om landbruk,

  • c) gebyrer eller andre avgifter som ilegges i samsvar med artikkel VIII i GATT 1994.

Artikkel 2.3

Eksportavgifter

Dersom en part blir enig med en ikke-part om å avvikle eksportavgifter, skal den på anmodning fra en annen part innlede konsultasjoner med den anmodende parten med mål om å gi den en behandling som ikke er mindre gunstig.

Artikkel 2.4

Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Opprinnelsesreglene og regler for administrativt samarbeid er fastsatt i vedlegg I (Opprinnelsesregler).

Artikkel 2.5

Fastsettelse av tollverdi1

Artikkel VII i GATT 1994 og del I i Avtalen om gjennomføring av artikkel VII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.6

Klassifisering av varer og endring av bindingslister

• 1. For denne avtalens formål skal klassifiseringen av varer i handelen mellom partene være underlagt hver parts respektive tollnomenklatur i samsvar med Det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS-nomenklaturen). HS-nomenklaturens versjon og årstall skal angis i vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer) og tillegg 1 (Produktspesifikke regler) til vedlegg I (Opprinnelsesregler).

• 2. Endringer i bindingslistene over tollavgiftsforpliktelser og de produktspesifikke reglene som følge av Verdens tollorganisasjons (WCO) periodiske endringer i HS-nomenklaturen eller andre tekniske justeringer i de respektive tollnomenklaturene, skal ikke svekke eller tilsidesette forpliktelser, herunder avviklingsperioder oppført i vedlegg II til V (Bindingslister over tollavgiftsforpliktelser på varer) og tillegg 1 (Produktspesifikke regler) til vedlegg I (Opprinnelsesregler).

• 3. I henhold til nr. 2 skal de produktspesifikke reglene som gjelder for tilsvarende varer under WCOs endrede versjon av HS-nomenklaturen, ikke svekke, tilsidesette eller innskrenke de produktspesifikke reglene som gjelder for det opprinnelige varenummeret.

• 4. Hver part skal underrette de øvrige partene omgående, fortrinnsvis innen seks måneder etter ikrafttredelsen av endringen av dens innenlandske tolltariffer som følge av WCOs periodiske endringer i HS-nomenklaturen, ved å legge fram de omstilte tollavgiftsforpliktelsene i henhold til denne avtalen og de respektive HS-sammenligningstabellene på engelsk. Partene skal kunngjøre opplysninger om endrede tollavgiftsforpliktelser etter denne avtalen. Opplysningene skal om mulig være på engelsk.

• 5. På anmodning fra en eller flere av partene skal den anmodede parten, innen rimelig tid etter at anmodningen er mottatt, håndtere enhver bekymring som gjelder den andre partens endrede tollavgiftsforpliktelser i henhold til denne avtalen.

• 6. Partene skal utveksle tekniske opplysninger om oppdateringer av produktspesifikke regler etter at WCO har foretatt periodiske endringer i HS-nomenklaturen. Oppdateringer av de produktspesifikke reglene som er godkjent av partene, skal kunngjøres av partene på engelsk.

Artikkel 2.7

Importlisensiering

• 1. WTO-avtalen om importlisensiering får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Partene kan bare vedta eller opprettholde lisensieringsprosedyrer som vilkår for innførsel dersom andre hensiktsmessige prosedyrer for å oppnå et administrativt formål ikke er rimelig tilgjengelig.

• 3. Ingen part skal vedta eller opprettholde importlisensieringsprosedyrer for å gjennomføre et tiltak som er uforenlig med denne avtalen, GATT 1994 eller WTO-avtalen om handelsrelaterte investeringstiltak. En part som vedtar ikke-automatiske lisensieringsprosedyrer, skal tydelig angi hvilket tiltak som gjennomføres gjennom slike lisensieringsprosedyrer.

• 4. Partene skal sikre at alle automatiske og ikke-automatiske importlisensprosedyrer er nøytrale i sin anvendelse og forvaltes på en rimelig, rettferdig, ikke-diskriminerende, åpen og forutsigbar måte som er minst mulig restriktiv for handelen.

• 5. Dersom en part har avslått en søknad om importlisens, skal den uten unødig opphold gi søkeren en skriftlig begrunnelse for avslaget.

• 6. Hver part skal fastsette effektive, raske, ikke-diskriminerende og lett tilgjengelige prosedyrer i samsvar med sine nasjonale lover og forskrifter som sikrer retten til å klage på forvaltningsvedtak som gjelder søknader om importlisens. Klageprosedyrer skal omfatte administrativ kontroll utført av tilsynsmyndigheten eller rettslig prøving i samsvar med hver parts nasjonale lover og forskrifter. Dersom avslaget på søknaden om en importlisens opprettholdes i en klagesak, skal den parten som utsteder lisensen, uten ugrunnet opphold gi søkeren en skriftlig begrunnelse for dette.

• 7. En søknad om importlisens skal ikke avslås på grunn av mindre dokumentasjonsfeil som ikke endrer de grunnleggende opplysningene i denne. Mindre dokumentasjonsfeil kan omfatte formateringsfeil, for eksempel bredden på en marg eller skrifttypen som er brukt, og stavefeil som åpenbart er gjort uten bedragersk hensikt eller grov uaktsomhet.

• 8. En part som vedtar eller endrer forskrifter om importlisenser som kan påvirke handelen mellom partene, skal omgående underrette de andre partene om dette, men senest 60 dager etter kunngjøringen. Meldingen skal klart angi formålet med slike lisensprosedyrer og eventuelle vilkår for å få utstedt importlisens. En underretning som er gitt av en part i samsvar med WTO-avtalen om importlisensiering, skal anses som likeverdig med en underretning etter denne avtalen.

Artikkel 2.8

Kvantitative restriksjoner

• 1. Artikkel XI i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. En part som iverksetter et tiltak i samsvar med artikkel XI nr. 2 i GATT 1994, skal omgående underrette Den blandede komité. En underretning som er gitt av en part i samsvar med artikkel XI i GATT 1994, skal anses som likeverdig med en underretning etter denne avtalen.

• 3. Alle tiltak som anvendes i samsvar med denne artikkelen, skal være midlertidige, ikke-diskriminerende og transparente og må ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp omstendigheter beskrevet i artikkel XI nr. 2 i GATT 1994, og må ikke skape unødige hindringer for handelen mellom partene.

Artikkel 2.9

Gebyrer og formaliteter

Artikkel VIII i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger, og med forbehold om artikkel 7 (Gebyrer og avgifter) i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.10

Nasjonal behandling ved intern skattlegging og regulering

Artikkel III i GATT 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen,med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.11

Handelsfasilitering

Bestemmelsene om handelsfasilitering er fastsatt i vedlegg VI (Handelsfasilitering).

Artikkel 2.12

WTO-avtalen om landbruk

Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen om landbruk med mindre annet er angitt i dette kapittelet.

Artikkel 2.13

Subsidier og utjevningstiltak

• 1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, med unntak av det som er fastsatt i nr. 2.

• 2. Før en part setter i gang en undersøkelse for å fastslå eksistensen, omfanget og effekten av en angivelig subsidie i en annen part, slik det er fastsatt i artikkel 11 i WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak, skal parten som vurderer å sette i gang undersøkelsen, skriftlig underrette parten hvis produkter er gjenstand for undersøkelse, og gi en frist på 30 dager for konsultasjoner med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer og mottar anmodningen om konsultasjoner, blir enige om noe annet.2

Artikkel 2.14

Antidumping

• 1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til antidumpingtiltak skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og avtalen om gjennomføring av artikkel VI i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (antidumpingavtalen). Partene skal bestrebe seg på å avstå fra å iverksette antidumpingprosedyrer eller anvende antidumpingtiltak mot hverandre.

• 2. Når en part mottar en behørig dokumentert søknad, og før den innleder en undersøkelse vedrørende import fra en annen part, skal parten umiddelbart skriftlig underrette den parten hvis produkter angivelig blir dumpet, og gi en frist på 30 dager for konsultasjoner med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer og mottar underretningene, blir enige om noe annet.3

• 3. Et endelig antidumpingtiltak skal opphøre senest fem år etter at det ble innført eller etter siste gjennomgang, med mindre myndighetene i en gjennomgang som er innledet i henhold til artikkel 11.3 i antidumpingavtalen og underrettet til de øvrige partene før denne datoen, fastsetter at opphøring av tiltaket sannsynligvis vil føre til fortsatt eller gjentatt dumping og skade. Den parten som anvender et endelig antidumpingtiltak, skal tilby tilstrekkelig mulighet til konsultasjoner om spørsmål som oppstår i forbindelse med gjennomgangen som foretas ved utløpet av tiltaket, og unngå å anvende et evigvarende tiltak.

• 4. Ingen part skal innføre et antidumpingtiltak med hensyn til samme produkt fra samme part innen ett år etter at et antidumpingtiltak er opphørt eller det er truffet en avgjørelse som førte til at antidumpingtiltakene ikke ble anvendt eller ble opphevet.

• 5. Når antidumpingmarginer innføres, vurderes eller gjennomgås i henhold til artikkel 2, 9.3, 9.5 og 11 i antidumpingavtalen, uavhengig av sammenligningsgrunnlag etter artikkel 2.4.2 i antidumpingavtalen, skal alle individuelle marginer, både positive og negative, medregnes i gjennomsnittet.

• 6. Dersom en part beslutter å anvende en antidumpingavgift, skal parten anvende regelen om «lavere sats» ved å fastsette en tollavgift som er lavere enn subsidiemarginen, dersom en slik lavere tollavgiftssats vil være tilstrekkelig til å oppveie skaden for den innenlandske industrien.

• 7. Fem år etter at denne avtalen er tredd i kraft, skal partene gjennomgå bestemmelsene i denne artikkelen i Den blandede komité.

Artikkel 2.15

Globale beskyttelsestiltak

• 1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til globale beskyttelsestiltak skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Når en part treffer tiltak etter disse WTO-bestemmelsene, skal den, i samsvar med sine forpliktelser etter WTO-avtalene, bestrebe seg på å unnta import av produkter med opprinnelse i en eller flere parter dersom slik import i seg selv ikke volder eller truer med å volde alvorlig skade.

• 2. En part som innleder en undersøkelse for å innføre globale beskyttelsestiltak, skal umiddelbart underrette de berørte partene og gi dem tilstrekkelig mulighet til konsultasjoner.

• 3. Ingen av partene skal vedta endelige beskyttelsestiltak før 30 dager etter at tilbudet om konsultasjoner ble framsatt.

• 4. En part som iverksetter globale beskyttelsestiltak, skal anvende dem på en slik måte at samhandelen påvirkes minst mulig.

Artikkel 2.16

Bilaterale beskyttelsestiltak

• 1. Dersom, som et resultat av redusering eller fjerning av en tollavgift etter denne avtalen, ethvert produkt med opprinnelse i en part importeres inn på en annen parts territorium i en slik økt mengde, i absolutte tall eller i forhold til den innenlandske produksjonen, og under slike forhold at det i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri som produserer tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter på den importerende partens territorium, kan den importerende parten treffe bilaterale beskyttelsestiltak i den grad det er absolutt nødvendig for å rette opp eller hindre skaden, med forbehold for nr. 2 til 10.

• 2. Bilaterale beskyttelsestiltak skal treffes kun dersom det foreligger klare bevis for at økt import har voldt eller truer med å volde alvorlig skade ifølge en undersøkelse gjennomført i samsvar med prosedyrene fastsatt i WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

• 3. Parten som har til hensikt å treffe et bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til denne artikkelen, skal umiddelbart, og i alle tilfeller før den treffer et tiltak, underrette de øvrige partene. Underretningen skal inneholde alle relevante opplysninger, herunder bevis for at økt import har voldt eller truer med å volde alvorlig skade, en nøyaktig beskrivelse av det aktuelle produktet og det planlagte tiltaket samt planlagt dato for innføring, forventet varighet og tidsplan for en gradvis avvikling av tiltaket.En part som kan bli berørt av et bilateralt beskyttelsestiltak, skal gis mulighet til konsultasjoner for å enes om egnet handelsliberaliserende kompensasjon i form av konsesjoner som har stort sett samme virkning på handelen som det som følger av tiltaket.

• 4. Dersom vilkårene fastsatt i nr. 1 er oppfylt, kan den importerende parten

  • a) utsette ytterligere nedsettelser av et produkts tollavgiftssats etter denne avtalen, eller

  • b) øke tollavgiftssatsen for produktet til et nivå som ikke overstiger det laveste av

    • i) tollavgiftssatsen etter bestevilkårsprinsippet (MFN-satsen) som gjelder på det tidspunktet det bilaterale beskyttelsestiltaket treffes, eller

    • ii) den gjeldende MFN-satsen på dagen umiddelbart før ikrafttredelsen av denne avtalen.

• 5. Bilaterale beskyttelsestiltak skal ikke ha mer enn 18 måneders varighet. Under helt spesielle omstendigheter og etter vurdering av Den blandede komité kan tiltak treffes for et samlet tidsrom av høyst tre år. Et bilateralt beskyttelsestiltak skal ikke anvendes på nytt ved import av et produkt som tidligere har vært gjenstand for et slikt tiltak.

• 6. Den blandede komité skal senest 30 dager etter at den har mottatt underretning, undersøke de opplysningene som er gitt i henhold til nr. 3, med sikte på å legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning. Dersom det ikke lykkes å finne en slik løsning, kan den importerende parten innføre et bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til nr. 4 for å løse problemet, og, dersom det ikke oppnås enighet om kompensasjon, kan parten hvis produkt er gjenstand for beskyttelsestiltaket, iverksette kompensasjonstiltak. De øvrige partene skal umiddelbart underrettes om det bilaterale beskyttelsestiltaket og kompensasjonstiltaket. Ved valg av bilaterale beskyttelsestiltak og kompensasjonstiltak skal det gis prioritet til tiltak som griper minst mulig forstyrrende inn i gjennomføringen av denne avtalen. Parten som treffer kompensasjonstiltak, skal anvende tiltaket bare så lenge det er absolutt nødvendig for å oppnå stort sett likeverdig virkning på handelen, og under alle omstendigheter bare så lenge det bilaterale beskyttelsestiltaket i henhold til nr. 4 varer.

• 7. Ved avvikling av det bilaterale beskyttelsestiltaket skal tollavgiftssatsen være satsen som ville vært anvendt hadde det ikke vært for tiltaket.

• 8. I kritiske situasjoner der forsinkelse vil medføre skade som det vil være vanskelig å rette opp, kan en part treffe et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til en foreløpig påvisning av at det foreligger klare bevis for at økt import i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri. Den parten som har til hensikt å treffe et slikt tiltak, skal umiddelbart underrette de øvrige partene om dette. Prosedyrene angitt i nr. 2 til 6, herunder for kompensasjonstiltaket, skal være iverksatt innen 30 dager etter at underretningen er mottatt. Enhver kompensasjon skal være basert på den totale anvendelsesperioden for det midlertidige bilaterale beskyttelsestiltaket og for det bilaterale beskyttelsestiltaket.

• 9. Et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal avvikles senest innen 200 dager. Anvendelsesperioden for ethvert slikt midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal regnes som en del av varigheten, og enhver forlengelse, av det bilaterale beskyttelsestiltaket, fastsatt i henholdsvis nr. 4 og 5. Enhver økning av tollavgiftssatsene skal refunderes omgående dersom undersøkelsen omtalt i nr. 2 ikke konkluderer med at vilkårene i nr. 1 er oppfylt.

• 10. 20 år etter ikrafttredelsen av denne avtalen skal partene gjennomgå om det er behov for å opprettholde adgangen til å treffe beskyttelsestiltak seg imellom. Etter gjennomgangen kan partene avgjøre om de vil fortsette å anvende denne artikkelen. Dersom partene etter den første gjennomgangen beslutter at denne adgangen skal opprettholdes, skal Den blandede komité deretter gjennomgå saken på nytt hvert annet år.

Artikkel 2.17

Statlige handelsforetak

Artikkel XVII i GATT 1994 og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 får anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.18

Generelle unntak

For formålet til dette kapittelet, kapittel 3 (Tekniske handelshindringer) og kapittel 4 (Veterinære og plantesanitære tiltak), får artikkel XX i GATT 1994 og dens fortolkningsnoter anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.19

Sikkerhetsunntak

For formålet til dette kapittelet, kapittel 3 (Tekniske handelshindringer) og kapittel 4 (Veterinære og plantesanitære tiltak), får artikkel XXI i GATT 1994 og dens fortolkningsnoter anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 2.20

Betalingsbalanse

• 1. En part som har, eller som står i umiddelbar fare for å få, alvorlige problemer med betalingsbalansen, kan i samsvar med de vilkårene som er fastlagt i GATT 1994 og i WTO-avtalen om bestemmelsene om betalingsbalanse i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994, innføre handelsrestriksjoner som skal være av begrenset varighet og ikke-diskriminerende, og som ikke må være mer omfattende enn det som er nødvendig for å rette opp situasjonen i betalingsbalansen.

• 2. Den parten som innfører et tiltak i henhold til nr. 1, skal omgående underrette de øvrige partene om dette.

Artikkel 2.21

Preferanseutnyttelse

• 1. For å overvåke hvordan denne avtalen fungerer og beregne graden av preferanseutnyttelse skal partene årlig utveksle importstatistikk og satser for preferansetollavgifter i henhold til denne avtalen samt anvendte MFN-satser.

• 2. Den bilaterale importstatistikken som utveksles, skal gjelde de tre siste tilgjengelige kalenderårene og skal omfatte all import fra den aktuelle parten, herunder handelsverdi og -volum oppført på nivået for nasjonale underoverskrifter. Hver part skal utveksle separate statistikker for import fra de øvrige partene

  • (a) som nyter godt av preferansetollavgiftsbehandling i henhold til denne avtalen,

  • (b) som nyter godt av andre reduserte tollavgiftssatser, og

  • (c) etter MFN-tollavgiftssatser.

  De utvekslede satsene for preferansetollavgift og anvendte MFN-satser skal gjelde for samme år som importstatistikken. Partene skal på anmodning legge fram alle tilgjengelige tilleggsopplysninger og forklaringer knyttet til de utvekslede opplysningene som er omfattet av nr. 1.

• 3. Utvekslingen av importstatistikk, satser for preferansetollavgift etter denne avtalen og anvendte MFN-satser skal starte ett år etter ikrafttredelsen av denne avtalen eller på et tidspunkt som partene blir enige om.

• 4. Uten hensyn til nr. 1 og 2 skal ingen part være forpliktet til å utveksle opplysninger som er fortrolige i henhold til nasjonale lover og forskrifter.

• 5. Partene skal utveksle opplysninger på engelsk.

Artikkel 2.22

Underkomité for handel med varer

• 1. Det nedsettes herved en underkomité for handel med varer (heretter kalt «underkomiteen»).

• 2. Underkomiteens mandat er beskrevet i vedlegg VII (Mandat for underkomiteen for handel med varer).

Kapittel 3

Tekniske handelshindringer

Artikkel 3.1

Innlemmelse av TBT-avtalen

Med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer får WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 3.2

Virkeområde

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på utarbeidelsen, fastsettelsen og anvendelsen av standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer som kan påvirke handelen med varer mellom partene.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på

  • (a) veterinære og plantesanitære tiltak som definert i kapittel 4 (Veterinære og plantesanitære tiltak), og

  • (b) innkjøpsspesifikasjoner utarbeidet av offentlige organer for offentlige organers produksjons- eller forbruksbehov.

Artikkel 3.3

Formål

Formålet med dette kapittelet er å

• (a) forbedre gjennomføringen av TBT-avtalen,

• (b) lette handelen med varer mellom partene og tilgangen til deres respektive markeder,

• (c) legge til rette for informasjonsutveksling og samarbeid om tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer mellom partene, og øke den gjensidige forståelsen av deres regelverk,

• (d) forhindre, fjerne eller redusere unødvendige kostnader i forbindelse med handel mellom partene, herunder, men ikke begrenset til, å unngå dobbeltarbeid når det gjelder samsvarsvurderingsprosedyrer,

• (e) fremme gjennomføringen av god regelverkspraksis, og

• (f) løse spørsmål knyttet til handel i henhold til dette kapittelet som oppstår mellom partene.

Artikkel 3.4

Internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger

I dette kapittelet menes med «relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger» i henhold til artikkel 2 og 5 og vedlegg 3 til TBT-avtalen standarder utstedt av internasjonale standardiseringsorganer, herunder, men ikke begrenset til, Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO), Den internasjonale elektrotekniske kommisjon (IEC), Den internasjonale teleunion og Codex Alimentarius.

Artikkel 3.5

Varebevegelse, grensekontroll og markedstilsyn

• 1. En importerende part skal sikre fritt bytte av varer som er i samsvar med dens relevante tekniske forskrifter når de er brakt i omsetning på dens marked.

• 2. Dersom en part holder tilbake ved et innførselssted et produkt som er eksportert fra en annen part, , skal den omgående underrette importøren eller importørens representant om årsakene til tilbakeholdelsen.

• 3. Dersom en part trekker tilbake et produkt som er eksportert fra en annen part, fra sitt marked, skal den omgående underrette importøren eller personen som er ansvarlig for å bringe produktet i omsetning, om årsakene til dette.

Artikkel 3.6

Prosedyrer for samsvarsvurdering

• 1. Partene erkjenner at det finnes et bredt spekter av ordninger som skal gjøre det lettere å godkjenne resultatet av samsvarsvurderingsprosedyrer foretatt i en annen part, herunder, men ikke begrenset til

  • (a) avtaler om gjensidig godkjenning av resultatet av samsvarsvurderingsprosedyrer med hensyn til konkrete tekniske forskrifter utført av anerkjente samsvarsvurderingsorganer,

  • (b) frivillige ordninger mellom samsvarsvurderingsorganer i hver part,

  • (c) bruk av akkreditering, basert på internasjonale standarder, for å godkjenne samsvarsvurderingsorganer,

  • (d) myndighetenes utpeking av samsvarsvurderingsorganer,

  • (e) ensidig anerkjennelse fra én parts side av resultatet av samsvarsvurderingsprosedyrer utført i en annen part,

  • (f) bruk av regionale eller internasjonale ordninger og regionale eller internasjonale avtaler om anerkjennelse som partene er part i, og

  • (g) samsvarserklæring fra produsent eller leverandør basert på internasjonale standarder.

• 2. Ingen part skal utarbeide, fastsette eller anvende samsvarsvurderingsprosedyrer som kan skape unødige handelshindringer. For dette formål skal partene

  • (a) styrke internasjonale standarders rolle som grunnlag for tekniske forskrifter, inkludert samsvarsvurderingsprosedyrer,

  • (b) fremme akkreditering av samsvarsvurderingsorganer på grunnlag av relevante standarder og retningslinjer fra ISO og IEC, og

  • (c) oppmuntre til gjensidig godkjenning av samsvarsvurderingsresultater fra organer som er akkreditert i samsvar med bokstav b, og som er anerkjent i henhold til den relevante regionale eller internasjonale ordningen eller avtalen.

• 3. Dersom en part krever positiv forsikring om samsvar med nasjonale tekniske forskrifter, skal den, når det er mulig, oppmuntre til at en leverandørs samsvarserklæring basert på internasjonale standarder godtas som dokumentasjon på samsvar med nasjonale tekniske forskrifter.

Artikkel 3.7

Samarbeid

Med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og å lette adgangen til deres respektive markeder, skal partene styrke sitt samarbeid, særlig på følgende områder:

• (a) virksomheten til internasjonale standardiseringsorganer og WTO-komiteen om tekniske handelshindringer,

• (b) kommunikasjon mellom deres kompetente myndigheter, utveksling av opplysninger med hensyn til tekniske forskrifter, god reguleringspraksis, standarder, samsvarsvurderingsprosedyrer, grensekontroll og markedstilsyn, og

• (c) fremme samarbeid mellom sine standardiseringsorganer.

Artikkel 3.8

Konsultasjoner

• 1. Dersom en part anser at en teknisk forskrift, standard eller samsvarsvurderingsprosedyre hos en annen part sannsynligvis vil skape eller har skapt en hindring for handelen eller reiser problemstillinger knyttet til dette kapittelet, kan den anmode om konsultasjoner med den berørte parten med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

• 2. Konsultasjonene skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, og kan gjennomføres på en hvilken som helst måte som de berørte partene blir enige om. Den blandede komité skal underrettes om dette.

Artikkel 3.9

Gjennomgang

På anmodning fra en part skal partene bli enige om en ordning der de gir hverandre samme behandling med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer som alle partene gir en tredjepart.

Artikkel 3.10

Kontaktpunkter

• 1. Partene skal innen 30 dager etter at denne avtalen trer i kraft, utveksle navn og adresser, herunder telefonnummer, e-postadresse og andre relevante opplysninger om kontaktpunkter for dette kapittelet, for å lette kommunikasjonen og utvekslingen av informasjon.

• 2. Hver av partene skal umiddelbart underrette de øvrige partene om enhver endring i disse kontaktopplysningene.

Kapittel 4

Veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 4.1

Alminnelige bestemmelser

Med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak gjelder WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 4.2

Definisjoner

I dette kapittelet

• (a) skal definisjonene i vedlegg A til SPS-avtalen få anvendelse,

• (b) skal det tas hensyn til definisjonene utarbeidet av Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC), Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) og Den internasjonale plantevernkonvensjonen (IPPC),

• (c) menes med «internasjonale standarder» standarder, retningslinjer og anbefalinger fra CAC, WOAH og IPPC,

• (d) menes med «bedervelige varer» varer som raskt vil bli ødelagt som følge av sine naturlige egenskaper, særlig i fravær av egnede lagringsforhold, og

• (e) menes med «kompetente myndigheter» de myndigheter hos hver part som i henhold til nasjonale lover og forskrifter er bemyndiget til å håndheve veterinære og plantesanitære tiltak hos vedkommende part.

Artikkel 4.3

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på veterinære og plantesanitære tiltak som en part treffer, og som direkte eller indirekte kan påvirke handelen mellom partene.

Artikkel 4.4

Formål

Formålet med dette kapittelet er å

• (a) styrke gjennomføringen av SPS-avtalen,

• (b) verne menneskers, dyrs eller planters liv eller helse i partenes territorier, og samtidig lette handelen mellom partene,

• (c) legge til rette for informasjonsutveksling og samarbeid om veterinære og plantesanitære tiltak mellom partene og øke den gjensidige forståelsen av deres regelverk, og

• (d) løse handelsspørsmål i henhold til dette kapittelet som oppstår mellom partene.

Artikkel 4.5

Revisjon, inspeksjon og sertifisering

• 1. Partene er enige om å bruke systemrevisjon som foretrukken vurderingsmetode. Om nødvendig kan en importerende part foreta en inspeksjon av en virksomhet for å fastslå om virksomheten er i samsvar med den importerende partens veterinære eller plantesanitære krav.

• 2. Den importerende parten skal vurdere den eksporterende partens inspeksjons- og sertifiseringssystemer på grunnlag av internasjonale standarder.

• 3. Den importerende parten skal tydelig dokumentere eventuelle korrigerende tiltak, tidsrammer og oppfølgingsprosedyrer i en vurderingsrapport. Utkastet til vurderingsrapport skal oversendes den eksporterende parten innen 90 dager etter revisjonen. Den eksporterende parten kan kommentere utkastet til vurderingsrapport. Den eksporterende partens kommentarer skal tas i betraktning i den endelige vurderingsrapporten.

• 4. Kostnadene ved å utføre revisjonen skal dekkes av den importerende parten, med mindre annet er avtalt mellom den importerende og den eksporterende parten.

Artikkel 4.6

Sertifikater

• 1. Partene er enige om å samarbeide for å begrense antallet SPS-typesertifikater per næringsmiddelkategori. Der det kreves offisielle sertifikater, skal disse være i tråd med prinsippene fastsatt i internasjonale standarder.

• 2. En importerende part som innfører eller endrer et sertifikat, skal så snart som mulig underrette den eksporterende parten om det foreslåtte nye eller reviderte sertifikatet på engelsk. Den importerende parten skal legge fram faktagrunnlag og begrunnelse for det nye eller endrede sertifikatet og gi den eksporterende parten tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye kravene.

• 3. Partene oppfordres til å etablere et elektronisk system for utveksling av SPS-sertifikater.

Artikkel 4.7

Samarbeid

• 1. Partene skal styrke samarbeidet seg imellom med sikte på å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og å lette adgangen til deres respektive markeder. Samarbeidet skal omfatte, men ikke være begrenset til, samarbeid mellom relevante vitenskapelige institusjoner som gir partene vitenskapelig rådgivning og risikovurderinger.

• 2. Hver part skal gjøre sine endelige SPS-tiltak tilgjengelige for allmennheten. På anmodning skal en part gi tilleggsopplysninger om importkrav på engelsk.

• 3. Når en part innfører nye SPS-tiltak, skal den importerende parten på anmodning, og, så langt det er praktisk mulig, på engelsk, legge fram den relevante risikovurderingen eller de vitenskapelige opplysningene som begrunner tiltaket.

Artikkel 4.8

Varebevegelse

En importerende part skal sikre fri bevegelse av varer som er i samsvar med dens relevante veterinære og plantesanitære krav når de er brakt i omsetning på dens marked.

Artikkel 4.9

Importkontroll

• 1. Hver part skal sikre at importkontrollen av importerte varer er basert på den risikoen som er forbundet med slike varer, og at den gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte. Partene skal gjennomføre grensekontrollen uten unødig opphold og på en måte som begrenser handelen minst mulig.

• 2. Hver part skal gjennomføre importkontroll i samsvar med internasjonale standarder.

• 3. Dersom en part holder tilbake en vare ved grensen på grunn av en antatt risiko, skal den treffe en beslutning om klarering så snart som mulig og skal gjøre sitt ytterste for å unngå forringelse av bedervelige varer. Parten skal straks underrette importøren om den saklige begrunnelsen for tilbakeholdelsen.

• 4. Dersom en part avviser et produkt ved et innførselssted, skal den på anmodning snarest mulig underrette den eksporterende parten om faktagrunnlaget og den vitenskapelige begrunnelsen for dette.

• 5. Dersom en importerende part forbyr eller begrenser innførselen av en vare fra en eksporterende part på grunnlag av manglende overholdelse av kravene for varen påvist under en importkontroll, skal den importerende parten underrette den kompetente myndigheten, importøren eller dennes representanter om slik manglende overholdelse.

• 6. Når den importerende parten finner vesentlig eller gjentakende manglende overholdelse av veterinære eller plantesanitære krav i forbindelse med eksporterte vareparti, skal de berørte partene på anmodning fra en av disse partene drøfte den manglende overholdelsen for å sikre at det treffes hensiktsmessige tiltak for å unngå manglende overholdelse.

Artikkel 4.10

Tekniske konsultasjoner

• 1. Dersom en part anser at et SPS-tiltak hos en annen part sannsynligvis vil skape eller har skapt en hindring for handelen, eller tar opp alvorlige bekymringer knyttet til dette kapittelet, kan den gjennom kontaktpunkter anmode om tekniske konsultasjoner med den berørte parten med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning.

• 2. Den andre parten skal svare på en slik anmodning innen 30 dager. Slike konsultasjoner kan gjennomføres på en hvilken som helst avtalt måte. Den blandede komité skal underrettes om dette.

• 3. Partene skal gjøre sitt ytterste for å håndtere eventuelle bekymringer knyttet til et SPS-tiltak gjennom tekniske konsultasjoner i henhold til denne artikkelen.

Artikkel 4.11

Gjennomgang

På anmodning fra en part skal partene gjennomgå de tiltakene som er innvilget en tredjepart som partene har etablert ordninger for SPS-tiltak med. Partene skal bli enige om en ordning der de gir hverandre samme behandlingen med hensyn til SPS-tiltak som hver av dem gir en tredjepart.

Artikkel 4.12

Kontaktpunkter og kompetente myndigheter

• 1. Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter og kompetente myndigheter for dette kapittelet for å lette kommunikasjonen og utvekslingen av informasjon.

• 2. Hver part skal underrette de øvrige partene om enhver vesentlig endring i kompetente myndigheters og kontaktpunkters struktur, organisasjon og ansvarsfordeling.

Kapittel 5

Handel med tjenester

Artikkel 5.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på tiltak truffet av partene, som påvirker handel med tjenester, og som treffes av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter og myndigheter samt av ikke-statlige organer når disse utøver myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Det får anvendelse på alle tjenestesektorer.

• 2. Med hensyn til luftfartstjenester får dette kapittelet ikke anvendelse på tiltak som har innvirkning på luftfartsrettigheter, eller tiltak som har innvirkning på tjenester som er direkte forbundet med utøvelse av luftfartsrettigheter, med unntak av det som er fastsatt i nr. 3 i GATS-vedlegget om luftfartstjenester. Definisjonene i nr. 6 i GATS-vedlegget om luftfartstjenester blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 3. Ingenting i dette kapittelet skal tolkes slik at det pålegger noen forpliktelse med hensyn til offentlige anskaffelser.

• 4. Dette kapittelet får ikke anvendelse på subsidier og tilskudd, herunder statlig støttede lån, garantier og forsikringer, som ytes av en part, eller på vilkår knyttet til mottak av slike subsidier eller tilskudd, uansett om slike subsidier eller tilskudd utelukkende tilbys innenlands tjenester, tjenesteforbrukere eller tjenesteytere.

Artikkel 5.2

Definisjoner

• 1. I dette kapittelet

  • (a) defineres «handel med tjenester» som ytelse av en tjeneste

    • (i) fra en parts territorium til en annen parts territorium,

    • (ii) på en parts territorium til en annen parts tjenesteforbruker,

    • (iii) av en parts tjenesteyter, gjennom kommersiell tilstedeværelse på en annen parts territorium, eller

    • (iv) av en parts tjenesteyter, gjennom fysiske personers tilstedeværelse på en annen parts territorium,

  • (b) omfatter «tjenester» alle tjenester i alle sektorer, unntatt tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet,

  • (c) menes med «en tjeneste som ytes under utøvelse av statsmyndighet» enhver tjeneste som verken ytes på kommersielt grunnlag eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere,

  • (d) menes med «tjenesteyter» enhver person som yter eller søker å yte en tjeneste,4

  • (e) menes med «fysisk person fra en annen part» en fysisk person som i henhold til den andre partens lovgivning

    • (i) er borger av den andre parten, men oppholder seg på territoriet til en hvilken som helst medlemsstat i WTO, eller

    • (ii) har fast opphold i den andre parten, men oppholder seg på territoriet til en part, dersom denne andre parten gir personer med fast opphold i det vesentlige den samme behandlingen som den gir sine egne borgere, med hensyn til tiltak som påvirker handel med tjenester. Dersom en tjeneste ytes gjennom fysiske personers tilstedeværelse (type 4), omfatter denne definisjonen en person som har fast opphold i denne andre parten, men som oppholder seg på territoriet til en part eller på territoriet til en medlemsstat i WTO,

  • (f) menes med «juridisk person fra en annen part» en juridisk person som enten

    • (i) er opprettet eller på annen måte organisert i henhold til den andre partens lovgivning, og som driver en vesentlig forretningsvirksomhet på territoriet til

      • aa) en part, eller

      • bb) en medlemsstat i WTO og er eid eller kontrollert av fysiske personer fra den andre parten eller av juridiske personer som oppfyller alle vilkårene etter punkt i) aa), eller

    • (ii) når det gjelder ytelse av en tjeneste gjennom kommersiell tilstedeværelse, er eid eller kontrollert av

      • aa) fysiske personer fra den andre parten, eller

      • bb) juridiske personer fra den andre parten som nevnt under punkt f) i),

  • (g) menes med «tiltak» ethvert tiltak truffet av en part, enten i form av en lov, forskrift, regel, prosedyre, beslutning, administrativt tiltak eller annen form,

  • (h) omfatter «yting av en tjeneste» produksjon, distribusjon, markedsføring, salg og levering av en tjeneste,

  • i) omfatter «tiltak truffet av parter, som påvirker handel med tjenester» tiltak med hensyn til

    • i) kjøp, betaling for eller bruk av en tjeneste,

    • ii) tilgang til og bruk av, i forbindelse med yting av en tjeneste, tjenester som denne parten krever at må tilbys allmennheten,

    • iii) tilstedeværelsen, herunder kommersiell tilstedeværelse, av personer fra en part for yting av en tjeneste på en annen parts territorium,

  • j) menes med «kommersiell tilstedeværelse» enhver type virksomhet eller profesjonell etablering, inkludert gjennom

    • i) opprettelse, anskaffelse eller opprettholdelse av en juridisk person, eller

    • ii) opprettelse eller videreføring av en filial eller et representasjonskontor, på en annen parts territorium med det formål å yte en tjeneste,

  • k) menes med en tjenestes «sektor»

    • i) med henvisning til en spesifikk forpliktelse, en eller flere eller alle undersektorer av denne tjenesten, som spesifisert i en parts bindingsliste i vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser),

    • ii) ellers hele tjenestesektoren, inkludert alle dens undersektorer,

  • l) menes med «tjeneste fra en annen part» en tjeneste som ytes

    • i) fra eller på den andre partens territorium, eller når det gjelder sjøtransport, av et fartøy som er registrert i henhold til den andre partens lovgivning, eller av en person fra den andre parten yter tjenesten gjennom drift av et fartøy og/eller hel eller delvis bruk av det, eller

    • ii) når det gjelder tjenesteytelse gjennom kommersiell tilstedeværelse eller gjennom fysiske personers tilstedeværelse, av en tjenesteyter fra den andre parten,

  • m) menes med «tjenesteyter med monopol» enhver person, offentlig eller privat, som på det aktuelle markedet på en parts territorium er godkjent eller formelt eller reelt etablert av vedkommende part som eneste yter av denne tjenesten,

  • n) menes med «tjenesteforbruker» enhver person som mottar eller bruker en tjeneste,

  • o) menes med «person» en fysisk eller juridisk person,

  • p) menes med «juridisk person» enhver juridisk enhet som er behørig stiftet eller på annen måte organisert i henhold til gjeldende lovgivning, enten med profitt som formål eller på annen måte, og enten privateid eller statseid, inkludert alle selskaper, stiftelser, partnerskap, fellesforetak, enkeltpersonforetak eller foreninger,

    • i) «eid» av personer hjemmehørende i en part dersom mer enn 50 prosent av dens aksjeinteresse reelt eies av personer fra denne parten,

    • ii) «kontrollert» av personer hjemmehørende i en part dersom disse personene har myndighet til å utpeke flertallet av dens styremedlemmer eller på annen måte lovlig kan styre dens virksomhet,

    • iii) «tilknyttet» en annen person når den kontrollerer eller kontrolleres av denne annen person, eller dersom den og den andre personen begge kontrolleres av samme person,

  • q) omfatter «direkte skatt» all skatt på samlet inntekt, samlet formue eller deler av inntekt eller formue, herunder skatt på gevinst ved avhending av eiendom, skatt på dødsbo, arv og gaver, skatt på foretaks samlede lønnsutbetalinger og skatt på verdistigning.

Artikkel 5.3

Bestevilkårsbehandling

• 1. Uten at det berører tiltak truffet i samsvar med artikkel VII i GATS, og med unntak for det som er fastsatt i dens liste over unntak fra bestevilkårsklausulen i vedlegg IX (Lister over MFN-unntak), skal hver part med hensyn til ethvert tiltak som påvirker ytelse av tjenester, uten opphold og uten vilkår gi en annen parts tjenester og tjenesteytere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den behandlingen den gir tilsvarende tjenester og tjenesteytere fra en ikke-part.

• 2. Behandling i henhold til andre eksisterende eller framtidige avtaler som en part har inngått, og som er i samsvar med artikkel V eller V bis i GATS, skal ikke omfattes av nr. 1.5

• 3. Dersom en part inngår eller endrer en avtale nevnt i nr. 2 etter inngåelsen av denne avtalen, skal den uten opphold underrette de øvrige partene om dette og bestrebe seg på å gi de øvrige partene en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som følger av avtalen. Den førstnevnte parten skal på anmodning fra en annen part forhandle om, men er ikke forpliktet til å innlemme i denne avtalen, en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som følger av den tidligere avtalen.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal tolkes slik at det hindrer en part i å tildele eller gi tilgrensende land fordeler for å legge til rette for utveksling som er begrenset til tilstøtende soner, av tjenester som både produseres og forbrukes lokalt.

Artikkel 5.4

Markedsadgang

• 1. Med hensyn til markedsadgang gjennom de ytelsesmåtene som er angitt i artikkel 5.2 (Definisjoner) nr. 1 bokstav a i dette kapittelet, skal hver part gi tjenester og tjenesteytere fra en annen part en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som er fastsatt i henhold til vilkårene, begrensningene og betingelsene som er avtalt og spesifisert i bindingslisten i vedlegg VII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).6

• 2. I sektorer med forpliktelser om markedsadgang er tiltakene som en part ikke skal opprettholde eller vedta enten i en regional underinndeling eller på hele sitt territorium, med mindre annet er spesifisert i bindingslisten, definert som

  • a) begrensninger på antall tjenesteytere, enten i form av tallmessige kvoter, monopoler, tjenesteytere med enerett eller kravene til økonomisk behovsprøving,

  • b) begrensninger på den totale verdien av tjenestetransaksjoner eller eiendeler i form av tallmessige kvoter eller krav om økonomisk behovsprøving,

  • c) begrensninger på det totale antallet tjenesteoperasjoner eller på den totale mengden tjenesteproduksjon, uttrykt i form av tilordnede tallenheter i form av kvoter eller kravet om økonomisk behovsprøving,7

  • d) begrensninger på det totale antallet fysiske personer som kan være ansatt i en bestemt tjenestesektor, eller som en tjenesteyter kan ansette, og som er nødvendige for, og direkte knyttet til, yting av en bestemt tjeneste i form av tallmessige kvoter eller kravet om økonomisk behovsprøving,

  • e) tiltak som begrenser eller krever bestemte typer juridiske enheter eller fellesforetak som en tjenesteyter kan yte en tjeneste gjennom, og

  • f) begrensninger på deltakelse av utenlandsk kapital i form av maksimal prosentgrense på utenlandsk aksjebeholdning eller den totale verdien av individuelle eller samlede utenlandske investeringer.

Artikkel 5.5

Nasjonal behandling

• 1. Hvert part skal, i sektorene som er innskrevet i sin bindingsliste i vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser), og med forbehold om vilkårene og kvalifikasjonene som er fastsatt der, gi tjenester og tjenesteytere fra en annen part, med hensyn til alle tiltak som påvirker tjenesteytelse, en behandling som ikke er mindre gunstig enn den gir sine egne tilsvarende tjenester og tjenesteytere.8

• 2. En part kan oppfylle kravet i nr. 1 ved å gi tjenester og tjenesteytere fra en annen part enten formelt identisk behandling eller formelt forskjellig behandling sammenlignet med det den gir sine tilsvarende tjenester og tjenesteytere.

• 3. Formelt identisk eller formelt forskjellig behandling skal anses som mindre gunstig dersom den endrer konkurransevilkårene til fordel for tjenester eller tjenesteytere fra en part sammenlignet med tilsvarende tjenester eller tjenesteytere fra en annen part.

Artikkel 5.6

Tilleggsforpliktelser

Partene kan forhandle om forpliktelser med hensyn til tiltak som påvirker handelen med tjenester, og som ikke er underlagt bindingslister i henhold til artikkel 5.4 (Markedsadgang) eller 5.5 (Nasjonal behandling), herunder tiltak som gjelder kvalifikasjoner, standarder eller lisensieringsspørsmål. Slike forpliktelser skal innskrives i en parts bindingsliste i vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 5.7

Innenlandsk regulering

• 1. Hver part skal sikre at alle tiltak med generell anvendelse som har innvirkning på handel med tjenester, håndheves på en rimelig, objektiv og upartisk måte.

• 2. Hver part skal opprettholde eller opprette, så snart det er praktisk mulig, domstoler, voldgiftsretter eller forvaltningsdomstoler eller tilsvarende prosedyrer som sørger for, på anmodning fra en berørt tjenesteyter fra en annen part, omgående gjennomgang av og, dersom det er berettiget, omgjøring av forvaltningsvedtak som har innvirkning på handel med tjenester. Når slike prosedyrer ikke er uavhengige av det organet som er betrodd det aktuelle forvaltningsvedtaket, skal parten sikre at prosedyrene i realiteten innebærer en objektiv og upartisk gjennomgang.

• 3. Dersom det kreves autorisasjon fra en part for å yte en tjeneste, skal de kompetente myndighetene hos denne parten innen en rimelig frist etter at det er innlevert en søknad som anses for å være fullstendig i henhold til partens nasjonale lover og forskrifter, underrette søkeren om utfallet av søknaden. På anmodning fra søkeren skal de kompetente myndighetene hos parten uten unødig opphold opplyse om søknadens status.

• 4. Hver part skal sikre at tiltak som gjelder kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer i alle tjenestesektorer, baseres på objektive og åpne kriterier, slik som kompetanse og evne til å yte tjenesten.

• 5. I sektorer der en part har påtatt seg spesifikke forpliktelser, skal vedlegg XIV (Innenlandsk regulering) få anvendelse.

• 6. For å sikre at tiltak som gjelder kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer, ikke utgjør unødige hindringer for handelen med tjenester, skal Den blandede komité treffe en beslutning med sikte på å innlemme i denne avtalen eventuelle retningslinjer som utarbeides innenfor WTO i samsvar med artikkel VI nr. 4 i GATS. Partene kan også, enten i fellesskap eller bilateralt, bli enige om å utarbeide flere retningslinjer.

• 7. I sektorer der en part har påtatt seg spesifikke forpliktelser, i påvente av ikrafttredelsen av en beslutning i henhold til nr. 6 om å innlemme WTO-retningslinjer for disse sektorene og, dersom partene er enige om det, retningslinjer utarbeidet i fellesskap eller bilateralt innenfor rammen av denne avtalen i henhold til nr. 6, skal parten ikke anvende kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisensieringskrav og -prosedyrer som opphever eller svekker slike spesifikke forpliktelser på en måte som

  • (a) er mer byrdefull enn nødvendig for å sikre tjenestens kvalitet, eller

  • (b) når det dreier seg om lisensieringsprosedyrer, i seg selv innebærer en restriksjon på ytelsen av tjenesten.

• 8. For å kunne avgjøre om en part opptrer i samsvar med forpliktelsen etter nr. 7, skal det tas hensyn til relevante internasjonale organisasjoners9 internasjonale standarder som anvendes av den part.

• 9. Hver part skal sørge for egnede prosedyrer for å verifisere kompetansen til yrkesutøvere fra en annen part.

Artikkel 5.8

Anerkjennelse

• 1. For å kunne oppfylle sine relevante standarder eller kriterier for autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenesteytere, skal hver part behørig vurdere enhver anmodning fra en annen part om å anerkjenne gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt hos den andre parten. Slik anerkjennelse kan være basert på en avtale eller ordning med den andre parten eller på annen måte gis på frittstående grunnlag.

• 2. Når en part, gjennom en avtale eller ordning, anerkjenner gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til en ikke-part, skal vedkommende part gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å forhandle om tiltredelse til en slik avtale eller ordning, enten den allerede er trådt i kraft eller skal tre i kraft på et senere tidspunkt, eller til å forhandle seg fram til en tilsvarende avtale eller ordning med vedkommende part. Når en part gir slik anerkjennelse på frittstående grunnlag, skal den gi en annen part tilstrekkelig mulighet til å godtgjøre at også gjennomgått utdanning eller oppnådd erfaring, oppfylte krav eller lisenser eller sertifiseringer som er gitt på territoriet til denne andre parten, bør anerkjennes.

• 3. Enhver slik avtale eller ordning eller anerkjennelse på frittstående grunnlag skal være i samsvar med de relevante bestemmelsene i WTO-avtalen, særlig artikkel VII nr. 3 i GATS.

Artikkel 5.9

Bevegelsesfrihet for fysiske personer

• 1. Denne artikkelen får anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som er tjenesteytere fra en part, og fysiske personer fra en part som er ansatt av en tjenesteyter fra en part, i forbindelse med ytelse av en tjeneste.

• 2. Dette kapittelet får ikke anvendelse på tiltak som har innvirkning på fysiske personer som søker adgang til en parts arbeidsmarked, og heller ikke på tiltak som angår nasjonalitet, bosetning eller sysselsetting på permanent grunnlag.

• 3. Fysiske personer som omfattes av en spesifikk forpliktelse, skal ha adgang til å yte tjenesten i samsvar med vilkårene for den forpliktelsen.

• 4. Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke hindre en part i å anvende tiltak for å regulere innreise til eller midlertidig opphold på sitt territorium av fysiske personer fra en annen part, herunder tiltak som er nødvendige for å beskytte partens grenser og sikre en ordnet grensepassering for fysiske personer, forutsatt at slike tiltak ikke anvendes på en måte som tilsidesetter eller svekker fordelene som tilkommer en part i henhold til vilkårene for en spesifikk forpliktelse.10

Artikkel 5.10

Åpenhet

• 1. Hver part skal straks og, unntatt i nødsituasjoner, senest på det tidspunktet de trer i kraft, kunngjøre alle relevante tiltak med generell anvendelse som gjelder eller berører anvendelsen av dette kapittelet. Internasjonale avtaler som gjelder eller berører handel med tjenester, og som en part har undertegnet, skal også kunngjøres.

• 2. Dersom kunngjøring som nevnt i nr. 1, ikke er praktisk mulig, skal slik informasjon gjøres offentlig tilgjengelig på annen måte.

• 3. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal medføre krav om at en part oppgir fortrolige opplysninger dersom utlevering ville hindre rettshåndhevelse eller på annen måte være i strid med allmennhetens interesse, eller dersom det ville skade legitime kommersielle interesser for bestemte foretak, offentlige eller private.

Artikkel 5.11

Monopoler og tjenesteytere med enerett

• 1. Hver part skal påse at en tjenesteyter med monopol på dens territorium ved ytelse av monopoltjenesten på det aktuelle markedet ikke opptrer på en måte som er uforenlig med partens plikter i henhold til artikkel 5.3 (Bestevilkårsbehandling) og spesifikke forpliktelser.

• 2. Når en tjenesteyter med monopol i en part direkte eller gjennom et tilknyttet selskap konkurrerer om å yte en tjeneste som ikke omfattes av dens monopolrettigheter, og som hører inn under den nevnte partens spesifikke forpliktelser, skal parten påse at en slik tjenesteyter ikke misbruker sin monopolstilling til å opptre på dens territorium på en måte som er uforenlig med slike forpliktelser.

• 3. Bestemmelsene i denne artikkelen skal også få anvendelse på tjenesteytere med enerett når en part formelt eller reelt autoriserer eller etablerer et lite antall tjenesteytere og i det vesentlige forhindrer konkurranse mellom disse tjenesteyterne på sitt territorium.

Artikkel 5.12

Forretningsmetoder

• 1. Partene erkjenner at visse forretningsmetoder hos tjenesteytere, bortsett fra dem som faller inn under artikkel 5.11 (Monopoler og tjenesteytere med enerett), kan begrense konkurransen og dermed begrense handelen med tjenester.

• 2. En part skal på anmodning fra en annen part innlede konsultasjoner med sikte på å avskaffe metodene nevnt i nr. 1. Den anmodede parten skal gi slik anmodning grundig og velvillig behandling og skal samarbeide ved å fremskaffe offentlig tilgjengelige, ikke-fortrolige opplysninger av betydning for den aktuelle saken. Med forbehold for den anmodede partens nasjonale lover og forskrifter og for at det inngås en tilfredsstillende avtale som sikrer at den anmodende parten behandler disse opplysningene fortrolig, skal den anmodede parten også skaffe den anmodende parten andre tilgjengelige opplysninger.

Artikkel 5.13

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for omstendigheter som er nevnt i artikkel 5.14 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), skal en part ikke legge restriksjoner11 på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part.12

• 2. Slike betalinger og overføringer skal foretas i enhver fritt konvertibel valuta til markedskursen som gjelder på tidspunktet for overføringen.

• 3. Uten hensyn til nr. 1 og 2 kan en part hindre eller forsinke en overføring gjennom en rettferdig, ikke-diskriminerende anvendelse i god tro av sine nasjonale lover og forskrifter om blant annet

  • a) konkurs, insolvens eller beskyttelse av kreditorers rettigheter, herunder ansatte,

  • b) utstedelse av, handel med eller omsetning av verdipapirer, futureskontrakter, opsjoner eller derivater,

  • c) forbrytelser eller andre straffbare forhold samt inndragelse av utbytte av straffbare handlinger,

  • d) finansiell rapportering eller registrering av overføringer når dette er nødvendig for å bistå rettshåndhevingsmyndigheter eller finanstilsynsmyndigheter, eller

  • e) sikring av at avgjørelser eller dommer knyttet til rettergang eller forvaltningssaker etterkommes.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen om Det internasjonale valutafond (IMF), herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at en part ikke innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser med hensyn til slike transaksjoner, med unntak for artikkel 5.14 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) eller med mindre IMF ber om det.

Artikkel 5.14

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Dersom en part opplever alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller en fare for at slike vanskeligheter oppstår,13 kan den vedta eller opprettholde restriksjoner på handel med tjenester, herunder betalinger eller overføringer. Det erkjennes at visse press på betalingsbalansen til en part under økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging kan nødvendiggjøre bruken av restriksjoner for å sikre blant annet at det kan bevares finansielle reserver som er tilstrekkelig store til at parten kan iverksette sitt program for økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging.

• 2. Restriksjonene nevnt i nr. 1

  • a) skal ikke medføre forskjellsbehandling mellom parter og ikke-parter,

  • b) skal være i samsvar med avtalen om IMF,

  • c) skal unngå unødig skade på andre WTO-medlemmers kommersielle, økonomiske og finansielle interesser,

  • d) skal ikke gå ut over det som er nødvendig for å håndtere omstendighetene beskrevet i nr. 1,

  • e) skal være midlertidige og gradvis fases ut etter hvert som situasjonen omhandlet i nr. 1 blir bedre.

• 3. Ved fastsettelsen av omfanget av slike restriksjoner kan partene prioritere å yte tjenester som er av større betydning for deres økonomiske programmer eller utviklingsprogrammer. Slike restriksjoner skal imidlertid ikke vedtas eller opprettholdes for å beskytte en bestemt tjenestesektor.

• 4. En part som innfører eller opprettholder slike restriksjoner, skal omgående underrette de øvrige partene om dette.

Artikkel 5.15

Subsidier

• 1. Uten hensyn til artikkel 5.1 (Virkeområde og dekning) kan en part som anser seg negativt påvirket av en annen parts subsidier, be om ad hoc konsultasjoner med vedkommende part om dette. Den anmodede part skal innlede slike konsultasjoner.

• 2. Partene skal gjennomgå eventuelle ordninger som er avtalt i henhold til artikkel XV i GATS, med sikte på å innlemme dem i denne avtalen for dette kapittelets formål.

Artikkel 5.16

Generelle unntak

Med forbehold om at slike tiltak ikke anvendes på en måte som ville utgjøre et middel til vilkårlig eller urettmessig forskjellsbehandling mellom partene der samme vilkår gjelder, eller en skjult restriksjon av handel med tjenester, skal ingen bestemmelse i dette kapittelet tolkes slik at den hindrer en part i å treffe eller håndheve tiltak som

• a) er nødvendige for å verne offentlig moral eller opprettholde offentlig orden,14

• b) er nødvendige for å verne menneskers, dyrs eller planters liv og helse,15

• c) er nødvendig for å sikre overholdelse av nasjonale lover eller forskrifter som ikke er uforenlige med bestemmelsene i denne avtalen, herunder slike som gjelder

  • i) å forhindre og bekjempe villedende og bedragersk praksis eller for å håndtere virkningene av mislighold av tjenestekontrakter,

  • ii) vern av den enkeltes privatliv i forbindelse med behandling og spredning av personopplysninger og vern av fortroligheten til individuelle opptegnelser og kontoer, eller

  • iii) sikkerhet,

• d) er uforenlige med artikkel 5.5 (Nasjonal behandling), forutsatt at forskjellsbehandlingen har til formål å sikre rettferdig eller effektiv16 ilegging eller innkreving av direkte skatter på andre parters tjenester eller tjenesteytere,

• e) er uforenlige med artikkel 5.3 (Bestevilkårsbehandling), forutsatt at forskjellsbehandlingen er et resultat av en avtale om unngåelse av dobbeltbeskatning eller bestemmelser om unngåelse av dobbeltbeskatning i enhver annen internasjonal avtale eller ordning som parten er bundet av.

Artikkel 5.17

Sikkerhetsunntak

Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal forstås slik at den

• a) pålegger en part å gi opplysninger når at det vil være i strid med dens grunnleggende sikkerhetsinteresser,

• b) hindrer en part i å treffe tiltak som den anser som nødvendige for å trygge sine grunnleggende sikkerhetsinteresser

  • i) i forbindelse med ytelse av tjenester som direkte eller indirekte skjer for å forsyne en militær virksomhet,

  • ii) i forbindelse med spaltbare og fusjonerbare stoffer eller stoffene de framstilles av, eller

  • iii) som treffes i krigstid eller annen krisesituasjon i internasjonale forbindelser, eller

• c) hindrer en part i å treffe tiltak som den er forpliktet til for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet i henhold til De forente nasjoners pakt.

Artikkel 5.18

Bindingslister over spesifikke forpliktelser

• 1. Hver part skal i en bindingsliste føre opp de spesifikke forpliktelsene den påtar seg i henhold til artikkel 5.4 (Markedsadgang), 5.5 (Nasjonal behandling) og 5.6 (Tilleggsforpliktelser). For sektorer der slike forpliktelser er inngått, skal hver bindingsliste nærmere angi følgende:

  • (a) vilkår for og begrensninger på markedsadgang,

  • (b) vilkår og kvalifikasjoner for nasjonal behandling,

  • (c) tilsagn i forbindelse med tilleggsforpliktelser nevnt i artikkel 5.6 (Tilleggsforpliktelser), og

  • (d) der det er hensiktsmessig, tidsrammen for gjennomføring av slike forpliktelser og ikrafttredelsesdatoen for slike forpliktelser.

• 2. For tiltak som er uforenlige med både artikkel 5.4 (Markedsadgang) og 5.5 (Nasjonal behandling), får artikkel XX nr. 2 i GATS anvendelse.

• 3. Partenes bindingslister over spesifikke forpliktelser er oppført i vedlegg VIII (Bindingslister over spesifikke forpliktelser).

Artikkel 5.19

Endring av bindingslister

Partene skal på skriftlig anmodning fra en part holde konsultasjoner for å vurdere om en spesifikk forpliktelse i den anmodende partens bindingsliste over spesifikke forpliktelser bør endres eller oppheves. Konsultasjonene skal finne sted innen tre måneder etter at anmodningen er mottatt. Under konsultasjonene skal partene søke å sikre at det opprettholdes et generelt nivå på gjensidig fordelaktige forpliktelser som ikke er mindre gunstige for handelen enn det som var fastsatt i bindingslisten over spesifikke forpliktelser før konsultasjonene ble innledet. Endringer i bindingslistene skal skje i henhold til prosedyrene fastsatt i artikkel 13.1 (Den blandede komité).

Artikkel 5.20

Gjennomgang

Med mål om å ytterligere liberalisere samhandelen med tjenester seg imellom skal partene minst hvert femte år, eller oftere hvis de blir enige om det, gjennomgå sine bindingslister over spesifikke forpliktelser og lister over unntak fra bestevilkårsklausulen (MFN-unntak), idet de særlig tar hensyn til eventuelle uavhengige liberaliseringer og pågående arbeid i regi av WTO. Den første gjennomgangen skal finne sted senest syv år etter at denne avtalen er tredd i kraft.

Artikkel 5.21

Vedlegg

Følgende vedlegg utgjør en integrert del av dette kapittelet:

• (a) Vedlegg X (Telekommunikasjonstjenester),

• (b) Vedlegg XI (Bevegelsesfrihet for fysiske personer som yter tjenester),

• (c) Vedlegg XII (Sjøtransport og tilknyttede tjenester),

• (d) Vedlegg XIII (Finansielle tjenester),

• (e) Vedlegg XIV (Innenlandsk regulering), og

• (f) Vedlegg XV (Turisme og reisetjenester).

Kapittel 6

Investeringer

Artikkel 6.1

Virkeområde og dekning

• 1. Dette kapittelet får anvendelse på kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak av tjenestesektorer som fastsatt i artikkel 5.1 (Virkeområde og dekningsomfang).17

• 2. Dette kapittelet omfatter ikke investeringsbeskyttelse og skal ikke ha noen virkning for fortolkningen eller anvendelsen av andre internasjonale avtaler om investeringsvirksomhet eller beskatning som én eller flere av EFTA-statene og Thailand er part i.

• 3. Dette kapittelet får ikke anvendelse på

  • (a) offentlige anskaffelser, og

  • (b) subsidier eller tilskudd som er gitt av en part.

Artikkel 6.2

Definisjoner

I dette kapittelet menes med

• (a) «juridisk person»: ethvert rettssubjekt som er behørig opprettet eller på annen måte organisert i henhold til en avtalepartsparts nasjonale lover og forskrifter, uansett om det har et økonomisk formål eller ikke, og uansett om det er privat eller offentlig eid, herunder enhver form for selskap, kompaniskap, forvaltningsselskap («trust»), fellesforetak («joint venture»), enkeltpersonforetak eller sammenslutning,

• (b) «juridisk person fra en «:part» en juridisk person som er opprettet eller på annen måte organisert i henhold til en parts nasjonale lover og forskrifter, og som driver en vesentlig forretningsvirksomhet i denne parten,

• (c) «fysisk person»: en person som er statsborger eller er fast bosatt i en part i samsvar med partens nasjonale lover og forskrifter,

• (d) «kommersiell tilstedeværelse»: forretningsvirksomhet av enhver art, herunder ved

  • (i) stiftelse, erverv eller videreføring av en juridisk person, eller

  • (ii) opprettelse eller videreføring av en filial eller et representasjonskontor,

  på en annen parts territorium med det formål å utføre økonomisk virksomhet.

Artikkel 6.3

Nasjonal behandling

Hver part skal, med forbehold om artikkel 6.4 (Forbehold) og forbehold oppført i vedlegg XIV (Forbehold om investeringer), gi juridiske og fysiske personer fra en annen part og slike personers kommersielle tilstedeværelse en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som vedkommende part i tilsvarende situasjoner18 gir dens egne juridiske og fysiske personer med hensyn til deres kommersielle tilstedeværelse.

Artikkel 6.4

Forbehold

• 1. Artikkel 6.3 (Nasjonal behandling) får ikke anvendelse på

  • a) ethvert forbehold i vedlegg XVI (Forbehold om investeringer), og

  • b) en endring av et forbehold omtalt i bokstav a), i den grad endringen ikke svekker forbeholdets samsvar med artikkel 6.3 (Nasjonal behandling),

  i den grad slike forbehold er uforenlige med artikkel 6.3 (Nasjonal behandling).

• 2. En part kan, enten på anmodning fra en annen part eller ensidig, helt eller delvis fjerne sine forbehold oppført i vedlegg XIV (Forbehold om investeringer).

• 3. En part kan foreslå å innarbeide et nytt forbehold i vedlegg XVI (Forbehold om investeringer) som ikke påvirker det generelle nivået på gjensidig fordelaktige forpliktelser fastsatt i vedlegg XVI (Forbehold om investeringer) eller det samlede nivået for partens forpliktelser etter denne avtalen, ved å gi skriftlig underretning til de øvrige partene. Ved mottak av en slik underretning, kan en annen part be om konsultasjoner om forbeholdet innen 60 dager. Når parten som har til hensikt å innarbeide det nye forbeholdet, mottar en anmodning om konsultasjoner, skal den innlede konsultasjoner med den anmodende parten innen tre måneder etter at anmodningen er framsatt.

• 4. Endringer av vedlegg XVI (Forbehold om investeringer) i henhold til nr. 2 og 3 er underlagt prosedyrene fastsatt i artikkel 13.1 (Den blandede komité).

Artikkel 6.5

Nøkkelpersonell

• 1. Hver part skal, med de eventuelle begrensninger som følger av partens nasjonale lover og forskrifter, gi fysiske personer fra en annen part og nøkkelpersoner som er ansatt hos fysiske eller juridiske personer fra en annen part, innreisetillatelse og midlertidig oppholdstillatelse på sitt territorium for at de kan delta i virksomhet forbundet med kommersiell tilstedeværelse, herunder rådgivning og ytelse av viktige tekniske tjenester.

• 2. Hver part skal, med de eventuelle begrensninger som følger av partens nasjonale lover og forskrifter, gi fysiske eller juridiske personer fra en annen part og deres kommersielle tilstedeværelse adgang til, i forbindelse med slik tilstedeværelse, å ansette nøkkelpersoner etter den fysiske eller juridiske personens eget valg, uavhengig av nasjonalitet og statsborgerskap, forutsatt at disse nøkkelpersonene har fått tillatelse til å reise inn, oppholde seg og arbeide på partens territorium, og at den aktuelle ansettelsen er i samsvar med de vilkår, betingelser og tidsbegrensninger som gjelder for tillatelsen som er gitt nøkkelpersonene.

• 3. Hver part skal, med de eventuelle begrensninger som følger av partens nasjonale lover og forskrifter, gi innreisetillatelse og midlertidig oppholdstillatelse til, og sørge for all nødvendig bekreftende dokumentasjon for, ektefelle til og mindreårige barn av en fysisk person som er innvilget innreise, midlertidig opphold og arbeidstillatelse i samsvar med nr. 1 og 2. Ektefelles og mindreårige barns tillatelse skal gis for samme oppholdsperiode som for vedkommende person.

Artikkel 6.6.

Rett til regulering

• 1. Partene bekrefter på nytt deres rett til å regulere innenfor sine jurisdiksjoner for å oppnå rettmessige politiske formål, for eksempel vern av folkehelse, offentlig sikkerhet eller miljø.

• 2. Ingen part skal gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, tiltak av betydning for helse, miljø eller sikkerhet for å stimulere til oppstart, erverv, utvidelse eller opprettholdelse på sitt territorium av en kommersiell tilstedeværelse av personer fra en annen part eller en ikke-part.

Artikkel 6.7

Betalinger og overføringer

• 1. Med unntak for omstendigheter som er nevnt i artikkel 6.8 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), skal en part ikke legge restriksjoner19 på løpende betalinger og kapitalbevegelser20 i forbindelse med aktiviteter knyttet til kommersiell tilstedeværelse i sektorer utenom tjenestesektorene.21

• 2. Løpende betalinger og kapitalbevegelser nevnt i nr. 1 skal foretas i enhver fritt konvertibel valuta til markedskursen som gjelder på tidspunktet for overføringen.

• 3. Uten hensyn til nr. 1 og 2 kan en part hindre eller forsinke en overføring gjennom en rettferdig, ikke-diskriminerende anvendelse i god tro av sine nasjonale lover og forskrifter om blant annet

  • a) konkurs, insolvens eller beskyttelse av kreditorers rettigheter, herunder ansatte,

  • b) utstedelse av, handel med eller omsetning av verdipapirer, futureskontrakter, opsjoner eller derivater,

  • c) forbrytelser eller andre straffbare forhold samt inndragelse av utbytte av straffbare handlinger,

  • d) finansiell rapportering eller registrering av overføringer når dette er nødvendig for å bistå rettshåndhevingsmyndigheter eller finanstilsynsmyndigheter, eller

  • e) sikring av at avgjørelser eller dommer knyttet til rettergang eller forvaltningssaker etterkommes.

• 4. Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal berøre partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til IMF-avtalen, herunder bruk av valutamessige tiltak som er i samsvar med nevnte avtale, forutsatt at en part ikke innfører restriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser for slike transaksjoner etter dette kapittelet, med unntak for artikkel 6.8 (Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) eller på forespørsel fra IMF.

Artikkel 6.8

Restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

• 1. Dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller eksterne finansielle vanskeligheter, eller en fare for at slike vanskeligheter oppstår,22 kan den vedta eller opprettholde restriksjoner på betalinger eller overføringer i forbindelse med virksomhet fra kommersiell tilstedeværelse i sektorer utenom tjenestesektorene. Det erkjennes at visse press på betalingsbalansen til en part under økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging kan nødvendiggjøre bruken av restriksjoner for å sikre blant annet at det kan bevares finansielle reserver som er tilstrekkelig store til at parten kan iverksette sitt program for økonomisk utvikling eller økonomisk omlegging.

• 2. For dette kapittelets formål får artikkel XII nr. 2 og 3 i GATS anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

• 3. En part som innfører eller opprettholder slike restriksjoner, skal omgående underrette Den blandede komité.

Artikkel 6.9

Konsultasjoner om subsidier

Uten hensyn til artikkel 6.1 (Virkeområde og dekningsomfang) kan en part som anser seg negativt påvirket av en annen parts subsidier be om ad hoc konsultasjoner med vedkommende part om dette. Parten som mottar en slik anmodning skal innlede slike konsultasjoner.

Artikkel 6.10

Generelle unntak

For dette kapittelets formål får artikkel XX i GATT 1994 og artikkel XIV i GATS anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.23

Artikkel 6.11

Sikkerhetsunntak

For dette kapittelets formål får artikkel XXI i GATT 1994 og artikkel XIV bis nr. 1i GATS anvendelse og blir herved innlemmet i og gjort til en del av denne avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 6.12

Gjennomgang

• 1. Dette kapittelet skal gjennomgås jevnlig av Den blandede komité med sikte på en mulig videreutvikling av partenes forpliktelser.

• 2. I samsvar med artikkel 13.1 (Den blandede komité) forplikter partene seg til å gjennomgå forbeholdene i vedlegg XVI (Forbehold om investeringer) med sikte på å redusere antall forbehold eller fjerne dem.

• 3. Dersom en part gir en gunstigere behandling til fysiske og juridiske personer fra en ikke-part med hensyn til tiltak som omfattes av artikkel 6.3 (Nasjonal behandling), i en avtale som er inngått etter signering av denne avtalen, skal den på anmodning fra en annen part uten ugrunnet opphold innlede forhandlinger med den anmodende parten med sikte på å gjennomgå vedlegg XVI (Forbehold om investeringer) i henhold til artikkel 13.1 (Den blandede komité) for å sikre en behandling som ikke er mindre gunstig.

Artikkel 6.13

Investeringsfremme

Partene erkjenner betydningen av å fremme grenseoverskridende investeringer og utveksling av teknologi som et middel til å oppnå økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Samarbeid mellom partene om spørsmål av gjensidig interesse kan i denne forbindelse omfatte

• a) identifisering av investeringsmuligheter gjennom egnede tiltak, for eksempel ved å organisere investeringsfremmende aktiviteter, og

• b) utveksling av informasjon om tiltak og andre spørsmål knyttet til investeringsfremme.

Artikkel 6.14

Tilrettelegging for investeringer

Partene skal, med forbehold for sine nasjonale lover og forskrifter bestrebe seg på å tilrettelegge for investeringer mellom partene, blant annet gjennom

• a) å fremme et miljø som bidrar til økte investeringstrømmer,

• b) å forenkle framgangsmåter for søknad om og godkjenning av investeringer,

• c) å fremme formidling av investeringsinformasjon, herunder informasjon om regler, lover, forskrifter, retningslinjer og prosedyrer for investering, og

• d) å opprette eller opprettholde kontaktpunkter, «one-stop» investeringssentre, kontaktorganer eller andre enheter i den respektive parten for å yte bistand og rådgivningstjenester til investorer, herunder tilrettelegging for lisenser og tillatelser.

Kapittel 7

Immaterialrett

Artikkel 7.1

Immaterialrett

• 1. Partene skal gi og sikre et tilstrekkelig, effektivt og ikke-diskriminerende vern av immaterialrettigheter og fastsette tiltak for å sikre disse rettighetene mot inngrep, herunder etterligning og piratkopiering, i samsvar med dette kapittelet og vedlegg XVII (Beskyttelse av immaterialrettigheter), samt internasjonale avtaler på området immaterialrett som partene er parter i.

• 2. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir sine egne borgere med hensyn til rettigheter som er fastsatt i dette kapittel, med forbehold for de unntak som er fastsatt i TRIPS-avtalen og i de multilaterale avtalene som administreres av Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO), og som ikke er nevnt i TRIPS-avtalen.

• 3. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn de gir borgere fra en ikke-part, med forbehold om unntakene fastsatt i TRIPS-avtalen.

• 4. Partene er enige om å diskutere og sikte på å løse, innenfor mandatet til Den blandede komité fastsatt i artikkel 13.1 (Den blandede komité), saker som gjelder gjennomføringen eller anvendelsen av dette kapittelet og vedlegg XVII (Beskyttelse av immaterialrettigheter), med sikte på å unngå eller rette opp handelsvridninger.

Kapittel 8

Offentlige anskaffelser

Artikkel 8.1

Formål

Partene erkjenner betydningen av å øke den gjensidige forståelsen av hverandres lover, forskrifter og prosedyrer for offentlige anskaffelser med sikte på å utvikle samarbeidet mellom partene og legge til rette for deltakelse i deres respektive markeder for offentlige anskaffelser ved å fremme ikke-diskriminering, åpenhet og gjensidighet.

Artikkel 8.2

Virkeområde

Dette kapittelet får anvendelse på en parts nasjonale lover, forskrifter og prosedyrer for offentlige anskaffelser.

Artikkel 8.3

Prinsipper

Hver part skal fremme og anvende prinsippene om åpenhet, kostnadseffektivitet, ansvarlighet og rettferdig rettergang i forbindelse med offentlige anskaffelser, i samsvar med partens nasjonale lover, forskrifter og prosedyrer.

Artikkel 8.4

Åpenhet

• 1. Hver part skal kunngjøre eller gjøre offentlig tilgjengelig sine nasjonale lover, forskrifter, prosedyrer og rettsavgjørelser om offentlige anskaffelser, herunder opplysninger om hvor anbudsmuligheter kunngjøres.

• 2. I den utstrekning det er mulig og hensiktsmessig, skal hver part bestrebe seg på å gjøre opplysningene nevnt i nr. 1 tilgjengelige og oppdatere dem ved hjelp av elektroniske midler.

• 3. Hver part skal i vedlegg XVIII (Form for kunngjøring av offentlige anskaffelser) angi hvilke midler vedkommende part benytter for å kunngjøre opplysningene nevnt i nr. 1.

Artikkel 8.5

Bruk av elektroniske midler

Når det gjelder anskaffelser som foretas av enheter som omfattes av dette kapittelet, skal partene bestrebe seg på å bruke elektroniske midler for offentliggjøring av kunngjøringer, anbudsdokumenter, informasjonsutveksling og kommunikasjon og innlevering av tilbud.

Artikkel 8. 6

Miljømessig bærekraftige innkjøp

Partene erkjenner at offentlige anskaffelser kan bidra til miljømessig bærekraft. Følgelig skal hver part bestrebe seg på å innarbeide miljømessig bærekraftig innkjøpspolitikk og -praksis i samsvar med sine nasjonale lover, forskrifter og prosedyrer.

Artikkel 8.7

Tilretteleggelse for deltakelse fra små og mellomstore bedrifter (SMB-er)

Partene anerkjenner det viktige bidraget små og mellomstore bedrifter, herunder mikrobedrifter (SMB-er), kan utgjøre for økonomisk vekst og sysselsetting og betydningen av at det legges til rette for at SMB-er kan delta i offentlige anskaffelser.

Artikkel 8.8

Samarbeid

Partene bestreber seg på å samarbeide om spørsmål knyttet til offentlige anskaffelser med sikte på å oppnå en bedre forståelse av hver parts respektive system for offentlige anskaffelser. Dette samarbeidet kan omfatte

• a) utveksling av opplysninger, i den grad det er mulig, om partenes nasjonale lover, forskrifter og prosedyrer og eventuelle endringer i disse,

• b) tilbud om opplæring, teknisk assistanse eller kapasitetsbygging til partene og deling av informasjon om disse initiativene,

• c) deling av informasjon, der det er mulig, om beste praksis, også i forhold til SMB-er, og

• d) deling av informasjon, der det er mulig, om elektroniske innkjøpssystemer.

Artikkel 8.9

Videre forhandlinger

• 1. Dersom en part inngår en avtale som gir en ikke-part adgang til markedet for offentlige anskaffelser, skal den straks underrette de øvrige partene om dette.

• 2. Dersom en part etter ikrafttredelsen av denne avtalen gir en ikke-part ytterligere fordeler med hensyn til adgang til sine markeder for offentlige anskaffelser, skal den innlede forhandlinger med de øvrige partene med sikte på å tilby dem tilsvarende gunstig behandling og bli enige om forpliktelser med hensyn til markedsadgang.

• 3. Ved anvendelsen av nr. 2 skal partene endre denne avtalen for å konsolidere behandlingen nevnt i nr. 2 på gjensidig grunnlag innen ett år etter ikrafttredelsen av den relevante avtalen nevnt i nr. 1. Denne endringen skal være underlagt partenes ratifikasjon eller godkjenning.

Artikkel 8.10

Gjennomgang

Uten hensyn til artikkel 8.9 (Videre forhandlinger) skal Den blandede komité foreta regelmessige gjennomganger av dette kapittelet med sikte på å undersøke mulighetene for å utvikle og videreutvikle samarbeidet mellom partene om offentlige innkjøp.

Artikkel 8.11

Kontaktpunkter

• 1. Hver part skal, innen 30 dager etter at denne avtalen har tredd i kraft for vedkommende part, utpeke ett eller flere kontaktpunkter for å lette samarbeidet og informasjonsdelingen i henhold til dette kapittelet og gi nærmere opplysninger om dette kontaktpunktet eller disse kontaktpunktene.

• 2. Hver part skal underrette de øvrige partene om eventuelle endringer i disse kontaktopplysningene.

Kapittel 9

Konkurranse

Artikkel 9.1

Konkurranseregler

• 1. Partene erkjenner at konkurransebegrensende atferd kan undergrave fordelene som følger av denne avtalen. Følgende atferd hos foretak er uforenlig med denne avtalens virkemåte i den grad den kan ha betydning for samhandelen mellom partene:

  • (a) avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden mellom foretak, som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, og

  • (b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling på en parts territorium eller på en vesentlig del av det.

• 2. Nr. 1 får anvendelse også på virksomheten til offentlige foretak og foretak som partene har gitt sær- eller eneretter, i den grad anvendelsen av disse bestemmelsene verken faktisk eller juridisk hindrer foretakene i å utføre de særlige offentlige oppgavene som er tillagt dem.

• 3. Dette kapittelet skal ikke berøre hver parts handlefrihet til å utvikle, opprettholde og håndheve sine konkurranselover og -forskrifter.

• 4. Denne artikkelen skal ikke tolkes slik at den skaper noen direkte forpliktelser for foretak.

Artikkel 9.2

Samarbeid

• 1. Partene skal samarbeide og konsultere hverandre med hensyn til konkurransebegrensende atferd som nevnt i nr. 1 i artikkel 9.1 (Konkurranseregler), med mål om å bringe slik atferd eller den negative virkningen den har på handelen, til opphør.

• 2. Samarbeidet kan omfatte utveksling av relevant informasjon som partene har tilgang til. Ingen part plikter å utlevere informasjon som etter partens egne nasjonale lover og forskrifter er konfidensiell.

Artikkel 9.3

Konsultasjoner

• 1. Dersom en part, etter samarbeid eller konsultasjoner i samsvar med artikkel 9.2 (Samarbeid), anser at en bestemt atferd fortsetter å påvirke handelen i betydningen etter nr. 1 i artikkel 9.1 (Konkurranseregler), kan parten anmode om konsultasjoner i Den blandede komité.

• 2. De berørte partene skal gi Den blandede komité all bistand og tilgjengelig informasjon som den trenger for å undersøke spørsmålet og, der det er hensiktsmessig, eliminere den påklagede atferden.

• 3. Den blandede komité skal innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt, undersøke den informasjonen som er gitt, med sikte på å legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning i saken.

Artikkel 9.4

Tvisteløsning

Ingen part kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 14 (Tvisteløsning) i noen sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Kapittel 10

Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 10.1

Kontekst, formål og virkeområde

• 1. Partene minner om Stockholm-erklæringen om det menneskelige miljø fra 1972, Rio-erklæringen om miljø og utvikling fra 1992, Agenda 21 om miljø og utvikling fra 1992, handlingsplanen for en bærekraftig utvikling vedtatt i Johannesburg i 2002, ILOs erklæring fra 1998 om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, som endret i 2022, ministererklæringen om full sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår vedtatt av FNs økonomiske og sosiale råd i 2006,, ILOs erklæring fra 2008 om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering, som endret i 2022, ILOs hundreårserklæring fra 2019 om framtidens arbeidsliv, sluttdokumentet fra Rio+20 i 2012 med tittelen «The Future We Want» og FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling fra 2015.

• 2. Partene skal fremme bærekraftig utvikling, som omfatter økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Alle tre er gjensidig avhengige og gjensidig støttende faktorer. De understreker nytten av å samarbeide om handels- og investeringsrelaterte aspekter ved arbeids- og miljøspørsmål som ledd i en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

• 3. Partene bekrefter at de forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering samt sine prioriterte økonomiske forbindelser på en slik måte som gagner alle og bidrar til en bærekraftig utvikling.

• 4. Partene er enige om at dette kapittelet innebærer en samarbeidsmetode basert på felles verdier og interesser, idet det tas hensyn til forskjellene i utviklingsnivå, der det er hensiktsmessig.

• 5. Med mindre annet er fastsatt i dette kapittelet, får dette kapittelet anvendelse på tiltak som vedtas eller opprettholdes av en part, og som påvirker handelsrelaterte og investeringsrelaterte aspekter ved arbeids- og miljøspørsmål.

Artikkel 10.2

Rett til regulering og vernenivå

• 1. Idet de anerkjenner hver parts rett, med forbehold for bestemmelsene i denne avtalen, til selv å fastsette nivået for sitt miljø- og arbeidervern og i tråd med dette å vedta ny eller endre eksisterende relevant lovgivning, politikk og praksis, skal partene arbeide for å sikre at deres respektive lovgivning, politikk og praksis tilrettelegger for og fremmer et høyt miljø- og arbeidervernnivå i samsvar med de standarder, prinsipper og avtaler som er nevnt i dette kapittelet, og som gjelder for hver av partene. Hver part skal bestrebe seg på å ytterligere styrke vernet som følger av slik lovgivning, politikk og praksis.

• 2. Partene erkjenner viktigheten av å ta hensyn til vitenskapelig, teknisk og annen informasjon, samt relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger når de utformer og gjennomfører tiltak som gjelder miljø eller arbeidsforhold, og som påvirker handelen og investeringsvirksomheten dem imellom.

• 3. Partene er enige om at bestemmelsene i dette kapittelet ikke skal anvendes på en måte som ville utgjøre en skjult restriksjon på handel eller investeringer.

Artikkel 10.3

Opprettholdelse av vernenivå ved anvendelse og håndheving av lover, forskrifter og standarder

• 1. Ingen part skal unnlate å effektivt håndheve sine egne miljø- og arbeidslivslover, -forskrifter eller -standarder på en måte som har innvirkning på handelen eller investeringsvirksomheten mellom partene.

• 2. Ingen part skal svekke eller senke miljø- eller arbeidervernnivået fastsatt i partens lover, forskrifter eller standarder utelukkende i den hensikt å søke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet i den parten, eller på annen måte å stimulere til handel eller investeringer.

• 3. Ingen part skal gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike fra, slike lover, forskrifter eller standarder i den hensikt å stimulere til investeringer fra en annen part eller å søke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver virksomhet i den parten.

Artikkel 10.4

Internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

• 1. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å fremme utviklingen av internasjonal handel og investering på en slik måte at det bidrar til full og produktiv sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår for alle.

• 2. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, herunder forpliktelsene med hensyn til de grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet som gjenspeiles i ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet fra 1998, endret i 2022. De forplikter seg til å respektere, fremme og gjennomføre prinsippene om de grunnleggende rettighetene, det vil si

  • (a) foreningsfrihet og reell anerkjennelse av retten til å føre kollektive forhandlinger,

  • (b) avskaffing av alle former for tvangsarbeid,

  • (c) effektiv avskaffing av barnearbeid,

  • (d) avskaffing av forskjellsbehandling ved ansettelse og i yrke og

  • (e) et trygt og sunt arbeidsmiljø.

• 3. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, om effektivt å gjennomføre ILO-konvensjonene de har ratifisert, og om kontinuerlig og konsekvent å arbeide for ratifisering av de grunnleggende ILO-konvensjonene og tilknyttede protokollene, de prioriterte konvensjonene samt de andre konvensjonene som ILO har klassifisert som ajourførte.

• 4. Partene anerkjenner betydningen av de strategiske målene i ILOs agenda for anstendig arbeid, slik de gjenspeiles i ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008, endret i 2022.

• 5. Partene forplikter seg til å

  • (a) utvikle og styrke tiltak for sosial trygghet og anstendige arbeidsvilkår for alle, herunder med hensyn til trygd, helse og sikkerhet på arbeidsplassen, lønn og inntekt, arbeidstid og andre arbeidsvilkår,

  • (b) fremme sosial dialog og trepartssamarbeidet og

  • (c) bygge og opprettholde et velfungerende arbeidstilsynssystem.

• 6. Hver part skal sikre at det finnes tilgjengelige forvaltningsprosesser og rettslige skritt for å muliggjøre effektive tiltak mot overtredelser av arbeidslivsrettigheter som omtalt i dette kapittelet.

• 7. Partene bekrefter på nytt, som fastsatt i ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008, endret i 2022, at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet ikke skal kunne påberopes eller på annet vis benyttes som et legitimt komparativt fortrinn, og at arbeidslivsstandarder ikke skal benyttes til handelspolitisk proteksjonisme.

Artikkel 10.5

Inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle

• 1. Partene anerkjenner viktigheten av å innlemme et kjønnsperspektiv i arbeidet med å fremme inkluderende økonomisk utvikling, og at kjønnsorientert politikk er sentralt for å gi alle en bedre mulighet til å delta i økonomien og internasjonal handel med mål om å oppnå bærekraftig økonomisk vekst.

• 2. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til å gjennomføre i sin lovgivning, politikk og praksis de internasjonale avtalene som gjelder likestilling mellom kjønnene eller ikke-diskriminering, og som de er part i.

Artikkel 10.6

Multilaterale miljøavtaler og internasjonal miljøstyring

• 1. Partene anerkjenner at multilaterale miljøavtaler og internasjonal miljøstyring er viktig som det internasjonale samfunnets svar på globale eller regionale miljøutfordringer og understreker behovet for å styrke den gjensidige støtten mellom handels- og miljøpolitikk.

• 2. Partene bekrefter på nytt at de forplikter seg til i sin lovgivning, politikk og praksis effektivt å gjennomføre de multilaterale miljøavtalene som de er part i, og at de følger miljøprinsipper som gjenspeiles i de internasjonale instrumentene nevnt i artikkel 10.1 (Kontekst, formål og virkeområde).

Artikkel 10.7

Bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av skog og relaterte økosystemer som mangrover og torvmark og dermed bidra til å redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold som følge av avskoging og skogforringelse, inkludert fra arealbruk og arealbruksendring for økonomisk aktivitet.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) sikre effektiv rettshåndheving og forvaltningspraksis i skogsektoren,

  • (b) fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger og relaterte økosystemer,

  • (c) gjennomføre tiltak for å bekjempe ulovlig hogst og fremme utviklingen og bruk av instrumenter som viser at tømmeret er lovlig, for å sikre at bare tømmer som kommer fra en lovlig kilde, omsettes mellom partene,

  • (d) fremme effektiv bruk av konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), særlig med hensyn til trearter, og

  • (e) samarbeide i saker som gjelder bevaring og bærekraftig forvaltning av skoger, mangrove og torvmark, der det er relevant, eventuelt gjennom eksisterende bilaterale avtaler, og i de relevante multilaterale forumene som de deltar i, særlig gjennom FNs samarbeidsinitiativ om reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD+), slik Parisavtalen fra 2015 (Parisavtalen) oppmuntret til.

Artikkel 10.8

Handel og klimaendringer

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å søke å oppnå målene i De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring («klimakonvensjonen») og Paris-avtalen og prinsippene og bestemmelsene i den for å håndtere den presserende trusselen fra klimaendringer, og at handel og investering spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) effektivt gjennomføre sine respektive forpliktelser etter klimakonvensjonen og Paris-avtalen,

  • (b) fremme bidraget fra handel og investering til omstillingen til en lavutslippsøkonomi og til en utvikling som er motstandsdyktig mot klimaendringer, og

  • (c) samarbeide bilateralt, regionalt og i internasjonale forum, alt etter hva som er relevant, om handelsrelaterte klimaendringsspørsmål.

Artikkel 10.9

Handel og biologisk mangfold

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig med bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) fremme, dersom det er relevant, oppføring av dyre- og plantearter i vedleggene til CITES når en art er utrydningstruet eller kan bli utrydningstruet,

  • (b) gjennomføre effektive tiltak for å bekjempe ulovlig handel med ville dyr og planter, herunder, der det er hensiktsmessig, med hensyn til ikke-parter,

  • (c) styrke innsatsen for å forebygge eller kontrollere innføring og spredning av invaderende fremmede arter, i forbindelse med handelsaktiviteter, og

  • (d) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, herunder initiativer for å redusere etterspørselen etter ulovlige produkter av ville dyr og planter.

Artikkel 10.10

Handel og bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur

• 1. Partene anerkjenner at det er viktig å sikre bevaring og bærekraftig forvaltning av levende ressurser og økosystemer i havet, og at handel spiller en viktig rolle når det gjelder å nå disse målene.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) gjennomføre omfattende, effektive og transparente politikker og tiltak for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske), og å ha som mål å utelukke produkter fra UUU-fiske fra handelsstrømmer,

  • (b) i sin lovgivning, politikk og praksis effektivt å gjennomføre de internasjonale avtalene som de er part i,

  • (c) fremme bruk av relevante internasjonale retningslinjer, herunder FAOs frivillige retningslinjer for ordninger for fangstdokumentasjon,

  • (d) samarbeide bilateralt og i relevante internasjonale forum i kampen mot UUU-fiske, ved blant annet å legge til rette for utveksling av informasjon om UUU-fisking,

  • (e) oppfylle målene i FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling med hensyn til fiskerisubsidier, blant annet ved å gjennomføre WTO-avtalen om fiskerisubsidier og ved å bidra til å ferdigstille en avtale i WTO som dekker hele mandatet i bærekraftsmål 14.6, og

  • (f) fremme utviklingen av bærekraftig og ansvarlig akvakultur og havfiske.

Artikkel 10.11

Handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer

• 1. Partene anerkjenner betydningen av bærekraftig landbruk og næringsmiddelsystemer og handelens rolle i å nå dette målet. Partene gjentar at de har en felles forpliktelse til å rette seg etter FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og til å nå dens mål for bærekraftig utvikling.

• 2. I henhold til nr. 1 forplikter partene seg til å

  • (a) fremme bærekraftig landbruk og tilknyttet handel,

  • (b) fremme bærekraftige næringsmiddelsystemer, og

  • (c) samarbeide, der det er relevant, om saker som omhandler handel og bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer, herunder gjennom utveksling av informasjon, erfaringer og god praksis, gjennom dialog om deres respektive prioriteringer og gjennom rapportering om framskritt som er gjort med hensyn til å oppnå bærekraftige landbruks- og næringsmiddelsystemer.

Artikkel 10.12

Fremme av handel og investering som er gunstig for en bærekraftig utvikling

• 1. Partene anerkjenner den viktige rollen handel og investering spiller når det gjelder å fremme en bærekraftig utvikling i alle dens dimensjoner.

• 2. I henhold til nr. 1 påtar partene seg å

  • (a) fremme og legge til rette for utenlandske investeringer i, handel med og spredning av varer og tjenester som bidrar til en bærekraftig utvikling, herunder varer og tjenester som omfattes av ordninger for økologisk, rettferdig eller etisk handel,

  • (b) fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for bærekraftig utvikling som gir økt åpenhet og sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden,

  • (c) håndtere ikke-tollavgiftsbaserte hindringer for handel i varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling,

  • (d) fremme bidraget fra handel og investering til en ressurseffektiv og sirkulær økonomi, og

  • (e) oppmuntre til samarbeid mellom foretak i forbindelse med varer, tjenester og teknologi som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Artikkel 10.13

Ansvarlig forretningsdrift

Partene forplikter seg til å fremme ansvarlig forretningsdrift, herunder ved å oppmuntre til relevante praksiser, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. I denne forbindelse anerkjenner partene betydningen av internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, ILOs trepartserklæring om prinsipper for multinasjonale selskaper og sosialpolitikk, FNs Global Compact og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Artikkel 10.14

Samarbeid

• 1. Partene skal arbeide for å styrke sitt samarbeid om handels- og investeringsrelaterte arbeids- og miljøspørsmål av felles interesse som omtalt i dette kapittelet, både bilateralt og i de internasjonale forumene de deltar i.

• 2. Hver part kan, der det er relevant, invitere partene i arbeidslivet eller andre berørte parter til å bidra til å identifisere mulige samarbeidsområder.

Artikkel 10.15

Gjennomføring og konsultasjoner

• 1. Partene skal utpeke kontaktpunkter med sikte på å gjennomføre dette kapittelet.

• 2. Gjennom kontaktpunktene omtalt i nr. 1 kan en part be om konsultasjoner med en annen part i enhver sak som omfattes av dette kapittelet. Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene blir enige om noe annet. De berørte parter skal gjøre sitt ytterste for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning i saken og kan søke råd fra relevante organisasjoner, organer eller eksperter.

• 3. Partene kan anvende artikkel 14.2 (Velvillig mellomkomst, forlik eller megling) og 14.3 (Konsultasjoner) for spørsmål som omfattes av dette kapittelet.

• 4. Partene kan ikke benytte voldgiftsprosedyrene i kapittel 14 (Tvisteløsning) i spørsmål som omfattes av dette kapittelet.

• 5. Partene skal gi sine interessenter muligheten til å kommentere og komme med anbefalinger om gjennomføringen av dette kapittelet.

Artikkel 10.16

Ekspertpanel

• 1. Dersom de berørte parter ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner i henhold til artikkel 14.3 (Konsultasjoner) i kapittel 14 (Tvisteløsning) på en sak som omfattes av dette kapittelet, kan en berørt part anmode om opprettelse av et ekspertpanel. Artikkel 14.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel), 14.7 (Voldgiftspanelets forhandlinger), 14.9 (Utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger) og 14.13 (Kostnader) skal få anvendelse med de nødvendige tilpasninger, med mindre annet er fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Paneldeltakerne skal ha relevant sakkunnskap, herunder innenfor internasjonal handelsrett og internasjonal arbeidsrett eller miljørett. De skal være uavhengige, handle etter sin egen overbevisning og ikke motta instruksjoner fra noen organisasjon eller regjering i spørsmål som gjelder konflikten, eller være tilsluttet en parts regjering.

• 3. Ekspertpanelet bør innhente opplysninger eller råd fra relevante internasjonale organisasjoner eller organer. All informasjon som innhentes, skal sendes til de berørte parter for å få deres kommentarer.

• 4. Ekspertpanelet skal framlegge en foreløpig rapport med sine resultater og anbefalinger for de berørte partene senest 120 dager etter at ekspertpanelet er opprettet. En berørt part kan sende skriftlige merknader til ekspertpanelet om dennes foreløpige rapport innen 15 dager etter mottak av rapporten. Etter å ha vurdert slike skriftlige kommentarer kan ekspertpanelet endre den første rapporten og foreta ytterligere undersøkelser det anser som hensiktsmessig. Ekspertpanelet skal legge frem en endelig rapport for de berørte parter innen 30 dager etter mottak av den foreløpige rapporten. Den endelige rapporten skal offentliggjøres.

• 5. De berørte parter skal diskutere hensiktsmessige tiltak for å gjennomføre ekspertpanelets endelige rapport. Slike tiltak skal meddeles de øvrige partene innen tre måneder etter at den endelige rapporten ble framlagt, og skal overvåkes av Den blandede komité.

• 6. Enhver tidsperiode i henhold til denne artikkelen kan forlenges

  • a) etter gjensidig avtale mellom de berørte partene, eller

  • b) av ekspertpanelet, etter anmodning fra en berørt part.

• 7. Når et ekspertpanel anser at det ikke er i stand til å overholde en frist det er pålagt etter denne artikkelen, skal det skriftlig underrette de berørte partene og angi hvor mye ytterligere tid det trenger. Den ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

• 8. Dersom det oppstår et prosedyrespørsmål, kan ekspertpanelet etter konsultasjoner med de berørte partene vedta en egnet framgangsmåte.

Artikkel 10.17

Gjennomgang

Dette kapittelet skal gjennomgås jevnlig innenfor rammen av Den blandede komité, idet det tas hensyn til partenes respektive deltakelsesprosesser og institusjoner. Partene skal diskutere framgangen som er gjort for å nå målene fastsatt i dette kapittelet, og skal vurdere relevante internasjonale utviklinger for å identifisere områder der ytterligere innsats kan bidra til å nå disse målene.

Kapittel 11

Små og mellomstore bedrifter

Artikkel 11.1

Alminnelige bestemmelser

• 1. Partene erkjenner at små og mellomstore bedrifter, inkludert mikrobedrifter, bidrar vesentlig til økonomisk utvikling, sysselsetting og innovasjon.

• 2. I dette kapittelet menes med «SMB-er» mikrobedrifter og små og mellomstore bedrifter i henhold til hver parts respektive nasjonale lover og forskrifter eller nasjonale politikk.

• 3. Partene erkjenner at ikke-tollavgiftsrelaterte barrierer representerer en konkurranseutfordring for SMB-er.

• 4. Partene erkjenner at det i tillegg til dette kapittelet finnes andre bestemmelser i denne avtalen som oppmuntrer til og tilrettelegger for SMB-ers deltakelse i denne avtalen.

• 5. Partene søker å fremme dialog, informasjonsdeling og samarbeid for å styrke SMB-ers evne til å dra nytte av mulighetene som følger av denne avtalen.

Artikkel 11.2

Informasjonsdeling

• 1. Hver part skal opprette eller vedlikeholde et fritt og offentlig tilgjengelig nettsted som inneholder informasjon om denne avtalen, herunder

  • a) teksten til denne avtalen, inkludert alle vedlegg og tillegg,

  • b) et sammendrag av denne avtalen og

  • c) all informasjon om spesifikke bestemmelser i denne avtalen som parten anser som nyttig for SMB-er.

• 2. Hver part skal på nettstedet nevnt i nr. 1 inkludere lenker til

  • a) de øvrige partenes nettsteder nevnt i nr. 1, og

  • b) nettstedene til sine egne offentlige organer eller myndigheter og/eller andre relevante enheter som gir informasjon som parten anser nyttig for SMB-er som er interessert i handel, investeringer eller forretningsdrift på partens territorium.

• 3. Opplysningene som beskrives i nr. 2 bokstav b, skal, der det er relevant, omfatte følgende:

  • (a) handelsprosedyrer som informerer interesserte parter om de praktiske trinnene for import, eksport og transitt av varer,

  • (b) tekniske forskrifter og standarder,

  • (c) veterinære og plantesanitære tiltak knyttet til import og eksport,

  • (d) regelverk eller prosedyrer for immaterialrettigheter,

  • (e) regler og kunngjøringer om offentlige anskaffelser,

  • (f) prosedyrer for foretaksregistrering,

  • (g) ansettelsesbestemmelser, herunder tariffavtaler og deres registreringsprosedyrer,

  • (h) regelverk for utenlandske investeringer, og

  • (i) handelsfremmende programmer.

• 4. Hver part skal bestrebe, så langt det er praktisk mulig på engelsk, å ta med én eller flere lenker på nettstedet i henhold til nr. 1, til databaser som er elektronisk søkbare, og som inneholder følgende opplysninger:

  • (a) satser for tollavgifter og kvoter, inkludert MFN-satser, satser for ikke-MFN-land og preferansesatser,

  • (b) særavgifter,

  • (c) merverdiavgift og/eller omsetningsavgift, og

  • (d) tollavgifter eller andre avgifter, inkludert andre produktspesifikke avgifter.

• 5. Hver part kan utfylle opplysningene som gis i henhold til nr. 3 og 4, med ytterligere elementer som den anser som nyttige for SMB-er.

• 6. Hver part skal sørge for at opplysningene og lenkene nevnt i nr. 1 til 4 som den opprettholder på nettstedet nevnt i nr. 1, er oppdaterte og nøyaktige.

• 7. Hver part skal gjøre opplysningene som gis i henhold til nr. 1 og 3 i denne artikkelen, tilgjengelig på engelsk. En part kan gi opplysningene på sitt eller sine offisielle språk dersom den ledsages av en engelsk beskrivelse.

Artikkel 11.3

SMB-kontaktpunkter og samarbeid

• 1. Partene anerkjenner viktigheten av samarbeid for å redusere barrierer for SMB-ers tilgang til sine respektive markeder.

• 2. Samarbeidet mellom partene skal hovedsakelig skje gjennom utveksling av informasjon og dialog om spørsmål av felles interesse og skal kanaliseres gjennom SMB-kontaktpunkter.

• 3. Hver part skal utpeke et SMB-kontaktpunkt og underrette de andre partene om kontaktopplysningene, og deretter om eventuelle endringer i SMB-kontaktpunktet.

• 4. Med hensyn til SMB-ers spesifikke behov i gjennomføringen av denne avtalen skal SMB-kontaktpunktene søke å

  • (a) utveksle informasjon relatert til SMB-er, herunder alle saker som de blir gjort oppmerksomme på av SMB-er i deres handels- og investeringsaktivitet med en annen part, slik som ikke-tollavgiftsrelaterte tiltak som påvirker handelsresultatene negativt,

  • (b) utveksle erfaringer med SMB-relaterte tiltak, blant annet når det gjelder utvikling av digitale vinduer som legger til rette for små og mellomstore bedrifters innsats for å etablere virksomhet i en annen part, samt i andre støtteordninger og verktøy,

  • (c) utveksle informasjon om SMB-ers deltakelse i e-handel med sikte på å bistå SMB-er med å dra nytte av de mulighetene som følger av denne avtalen,

  • (d) fremme bevissthet om, forståelse av og effektiv bruk av partenes immaterialrettssystemer blant SMB-er,

  • (e) anbefale tilleggsopplysninger som partene kan kunngjøre i henhold til artikkel 11.2 (Informasjonsdeling), og

  • (f) vurdere andre saker av interesse for SMB-er.

• 5. En part kan ta opp spørsmål som omfattes av dette kapittelet, i Den blandede komité.

• 6. Kontaktpunktene for SMB-er kan samarbeide med eksperter, eksterne organisasjoner og relevante interessenter når det er hensiktsmessig.

Artikkel 11.4

Ikke-anvendelse av tvisteløsning

Ingen part kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 14 (Tvisteløsning) i noen sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

Kapittel 12

Teknisk samarbeid og kapasitetsbygging

Artikkel 12.1

Mål og virkeområde

• 1. Dette kapittelet fastsetter et rammeverk for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging i henhold til denne avtalen.

• 2. Partene erklærer seg villige til å fremme handel og økonomisk utvikling for å lette gjennomføringen av det overordnede formålet med denne avtalen.

• 3. Samarbeidsaktiviteter som gjennomføres i henhold til dette kapittelet, skal særlig styrke handels- og investeringsmulighetene som følger av denne avtalen, fremme varers og tjenesters konkurranseevne og bidra til bærekraftig utvikling i samsvar med nasjonale strategier og politiske mål, herunder ved å styrke menneskelige ressurser og institusjonell kapasitet, idet det tas hensyn til partenes ulike sosiale og økonomiske utviklingsnivåer.

Artikkel 12.2

Metoder og midler

• 1. Partene skal samarbeide med sikte på å identifisere og ta i bruk de mest effektive metodene og midlene for gjennomføringen av dette kapittelet, idet det tas hensyn til relevante internasjonale organisasjoner innsats for å sikre effektivitet og samordning. Teknisk samarbeid og kapasitetsbygging som tilbys av EFTA-statene for gjennomføringen av dette kapittelet skal gjennomføres gjennom programmer administrert av EFTA-sekretariatet, uten at dette berører andre programmer for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging som partene måtte utvikle på områder som omfattes av denne avtalen.

• 2. Teknisk samarbeid og kapasitetsbygging i henhold til dette kapittelet skal være avhengig av at hver part har tilgjengelige midler og ressurser. Utgifter til samarbeid i henhold til dette kapittelet skal bæres av partene innenfor rammen av deres egen kapasitet og gjennom deres egne kanaler, på en måte som skal avtales mellom partene.

• 3. Metoder og midler for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging kan blant annet omfatte

  • (a) utveksling av opplysninger, kunnskap og ekspertise, blant annet ved å legge til rette for kontakt mellom relevante institusjoner,

  • (b) gjennomføring av felles tiltak som seminarer, arbeidsgrupper og konferanser for å bidra til institusjonell kapasitetsbygging,

  • c) teknisk og administrativ assistanse,

  • d) tilrettelegging for overføring av teknologi, på gjensidig avtalte vilkår, ferdigheter og beste praksis, og

  • e) andre metoder og midler for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging som partene blir enige om.

• 4. Partene kan gjennomføre teknisk samarbeid og kapasitetsbygging med deltakelse av nasjonale og internasjonale eksperter, institusjoner, organisasjoner og representanter for privat sektor, alt etter hva som er hensiktsmessig.

Artikkel 12.3

Områder for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging

• 1. Teknisk samarbeid og kapasitetsbygging kan omfatte alle områder som partene i fellesskap har identifisert, og som kan bidra til å styrke partenes og deres økonomiske aktørers evne til å dra nytte av handels- og investeringsmuligheter, herunder

  • (a) fremme og tilrettelegging av handel med varer og tjenester, investeringer og teknologiflyt mellom partene, herunder fremme av markedsmuligheter for SMB-er,

  • (b) tollavgifts- og opprinnelsesspørsmål og handelsfasilitering, herunder yrkesrettet opplæring på tollavgiftsområdet,

  • (c) standarder, tekniske forskrifter og prosedyrer for samsvarsvurdering,

  • (d) veterinære og plantesanitære tiltak,

  • (e) handels- og investeringsrelaterte aspekter ved bærekraftig utvikling, herunder

    • (i) å fremme bidraget fra handel og investeringer til en ressurseffektiv og sirkulær økonomi, og

    • (ii) handels- og investeringsrelaterte arbeids- og sysselsettingsspørsmål,

  • f) fiskeri, akvakultur og marine produkter, herunder som fastsatt i vedlegg XIX (Samarbeid om fiskeri og akvakultur),

  • g) immaterialrettigheter,

  • h) offentlige anskaffelser, og

  • i) eventuelle andre samarbeidsområder som partene blir enige om.

• 2. Partene merker seg at mange av kapitlene i denne avtalen inneholder bestemmelser som gjelder samarbeid, og understreker behovet for en samordnet, helhetlig tilnærming i gjennomføring av samarbeidsaktiviteter.

Artikkel 12.4

Kontaktpunkter

Partene skal utveksle navn og adresser til utpekte kontaktpunkter for spørsmål som gjelder gjennomføringen av dette kapittelet.

Artikkel 12.5

Ikke-anvendelse av tvisteløsning

• 1. Ingen part kan benytte tvisteløsning i henhold til kapittel 14 (Tvisteløsning) i noen sak som oppstår innenfor rammen av dette kapittelet.

• 2. Ethvert spørsmål som oppstår mellom partene vedrørende fortolkningen og gjennomføringen av dette kapittelet, skal løses i minnelighet.

Kapittel 13

Bestemmelser om institusjonene

Artikkel 13.1

Den blandede komité

• 1. Partene oppretter med dette Den blandede komité EFTA-Thailand (Den blandede komité), som skal bestå av representanter for hver part.

• 2. Den blandede komité skal

  • (a) overvåke og gjennomgå gjennomføringen av denne avtalen,

  • (b) fortløpende vurdere muligheten for en ytterligere avvikling av handelshindringer og andre restriktive tiltak som berører samhandelen mellom partene,

  • (c) ha oppsyn med en eventuell videre utvikling av denne avtalen,

  • (d) føre tilsyn med arbeidet til alle underkomiteer og arbeidsgrupper som er opprettet i henhold til denne avtalen,

  • (e) bestrebe seg på å løse tvister som kan oppstå i forbindelse med fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen, gjennom konsultasjoner som fastsatt i artikkel 14.3 (Konsultasjoner) nr. 2, og

  • (f) behandle eventuelle andre spørsmål som kan ha betydning for hvordan denne avtalen virker.

• 3. Den blandede komité kan beslutte å nedsette underkomiteer eller arbeidsgrupper for å bistå komiteen i utførelsen av dens oppgaver. Med mindre noe annet er fastsatt i denne avtalen, skal underkomiteene og arbeidsgruppene arbeide på grunnlag av et mandat fastsatt av Den blandede komité.

• 4. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtalen. I andre saker kan Den blandede komité gi anbefalinger.

• 5. Den blandede komité kan

  • a) vurdere og anbefale endringer av denne avtalen for partene, og

  • b) beslutte å endre tillegg 1 (Produktspesifikke regler) til vedlegg I (Opprinnelsesregler). Endringer i vedlegg og andre tillegg til denne avtalen skal også gjøres gjennom en beslutning i Den blandede komité, med mindre en part ber om at prosedyrene fastsatt i artikkel 15.2 (Endringer) følges.

• 6. Den blandede komité skal treffe beslutninger og gi anbefalinger ved enighet. Den blandede komité kan vedta beslutninger og gi anbefalinger om saker som gjelder bare én eller flere av EFTA-statene på den ene siden og Thailand på den andre siden. I dette tilfellet skal enigheten omfatte bare disse partene, og beslutningen eller anbefalingen skal gjelde bare for dem.

• 7. Dersom en representant for en part i Den blandede komité har godtatt en beslutning med forbehold om oppfyllelse av internrettslige krav, skal beslutningen tre i kraft den dag den siste parten som er underlagt slike krav, underretter depositaren om at dens interne krav er oppfylt, med mindre annet er avtalt. Den blandede komité kan bestemme at beslutningen skal tre i kraft for de partene som har underrettet depositaren om at deres internrettslige krav er oppfylt, forutsatt at Thailand er en av disse partene.

• 8. Den blandede komité skal komme sammen innen ett år etter at denne avtalen er tredd i kraft. Deretter skal den komme sammen ved behov, men vanligvis hvert annet år. Komiteens møter skal ledes i fellesskap av én av EFTA-statene og Thailand.

• 9. Hver av partene kan på et hvilket som helst tidspunkt, ved skriftlig underretning til de øvrige partene, be om at det holdes et ekstraordinært møte i Den blandede komité. Et slikt møte skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, med mindre partene blir enige om noe annet.

• 10. Den blandede komité skal fastsette sin egen forretningsorden på sitt første møte.

Artikkel 13.2

Kontaktpunkter

Hver part skal innen 90 dager etter at denne avtalen trer i kraft for vedkommende part utpeke et kontaktpunkt for å lette kommunikasjonen mellom ene om alle forhold knyttet til denne avtalen og skal underrette de øvrige partene om kontaktopplysningene for kontaktpunktet. Hver av partene skal omgående underrette de øvrige partene om enhver endring i disse kontaktopplysningene.

Kapittel 14

Tvisteløsning

Artikkel 14.1

Virkeområde og dekning

• 1. Med mindre annet er fastsatt i denne avtalen, får dette kapittelet anvendelse ved løsning av tvister om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen.

• 2. Tvister i tilknytning til samme sak som oppstår innenfor rammen av både denne avtalen og WTO-avtalen, kan avgjøres i det forum som foretrekkes av parten som har inngitt klage.24 Når et forum er valgt på denne måten, utelukkes bruk av det andre.

• 3. Ved anvendelse av nr. 2 skal parten som har inngitt klage, anses å ha valgt en instans for å løse tvisten når den har anmodet om opprettelse av et voldgiftspanel i samsvar med artikkel 14.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel) nr. 1 eller anmodet om at det opprettes et panel i henhold til artikkel 6 i WTO-avtalen om regler og prosedyrer ved tvisteløsning.

Artikkel 14.2

Velvillig mellomkomst, forlik eller megling

• 1. Velvillig mellomkomst, forlik og megling er frivillige prosedyrer som anvendes dersom partene i tvisten er enige om det. De kan innledes og, på anmodning fra en part i tvisten, avsluttes på et hvilket som helst tidspunkt. De kan fortsette mens forhandlingene i et voldgiftspanel opprettet i samsvar med dette kapittelet pågår.

• 2. Forhandlinger som omfatter velvillig mellomkomst, forlik og megling, og særlig standpunktene som partene inntar under slike forhandlinger, skal være fortrolige og skal ikke berøre partene i tvistens rettigheter ved en eventuell viderebehandling av saken eller andre forhandlinger.

Artikkel 14.3

Konsultasjoner

• 1. Partene skal til enhver tid bestrebe seg på å bli enige om fortolkningen og anvendelsen av denne avtalen, og skal gjennom samarbeid og konsultasjoner gjøre alt de kan for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på ethvert spørsmål som tas opp i samsvar med denne artikkelen.

• 2. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner med en annen part dersom den mener at et tiltak er uforenlig med denne avtalen eller at en annen part på annen måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne avtalen. Parten som anmoder om konsultasjoner, skal begrunne anmodningen og angi tiltakene det gjelder, og det faktiske og rettslige grunnlaget for klagen. Den skal samtidig gi de øvrige partene skriftlig underretning om anmodningen. Parten som anmodningen er rettet til, skal besvare anmodningen innen ti dager etter at den er mottatt, og skal samtidig gi de øvrige partpartene en kopi av svaret. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene som fremmer og mottar anmodningen om konsultasjoner, blir enige om noe annet.

• 3. Konsultasjonene skal begynne innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt. Konsultasjoner i hastesaker, herunder saker som gjelder bedervelige varer, skal begynne senest 15 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt.

• 4. Partene i tvisten skal legge fram tilstrekkelig informasjon, slik at det kan foretas en fullstendig undersøkelse av saken og skal behandle fortrolige opplysninger som utveksles i løpet av konsultasjonene, på samme måte som parten som legger fram opplysningene.

• 5. Konsultasjonene skal være fortrolige og skal ikke berøre partenes rettigheter ved eventuell videre behandling av saken eller andre forhandlinger.

• 6. Partene i tvisten skal underrette de øvrige partene om en eventuell omforent løsning.

Artikkel 14.4

Opprettelse av et voldgiftspanel

• 1. Parten som har inngitt klage, kan anmode om at det opprettes et voldgiftspanel ved skriftlig anmodning til den innklagede parten dersom

  • a) den innklagede parten ikke besvarer anmodningen om konsultasjoner i samsvar med artikkel 14.3 (Konsultasjoner) nr. 2,

  • b) den innklagede parten ikke innleder konsultasjoner innenfor de tidsrammene som er fastsatt i artikkel 14.3 (Konsultasjoner) nr. 3, eller

  • c) konsultasjonene ikke fører til en løsning av tvisten innen 60 dager, eller 30 dager i hastesaker, herunder tvister som gjelder bedervelige varer, etter at den innklagede parten har mottatt anmodningen om konsultasjoner i henhold til artikkel 14.3 (Konsultasjoner) nr. 2.

• 2. En kopi av anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel skal samtidig sendes de øvrige partene slik at de kan avgjøre om de vil delta i tvistebehandlingen.

• 3. Anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel skal angi det konkrete tiltaket tvisten gjelder, og gi opplysninger om det faktiske og rettslige grunnlaget for klagen, herunder de relevante bestemmelsene i denne avtalen som voldgiftspanelet skal behandle, som er tilstrekkelige til at problemstillingen blir klart presentert.

• 4. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer, som skal oppnevnes i samsvar med artikkel 6 og 9-15 i samsvar med Den faste voldgiftsdomstolens regler for voldgiftsbehandling fra 2012 (PCA-reglene av 2012), med de nødvendige tilpasninger. Datoen for opprettelse av voldgiftspanelet skal være dagen da lederen oppnevnes.

• 5. Alle medlemmer av voldgiftspanelet skal

  • (a) ha dokumentert ekspertkunnskap eller erfaring innen juss, internasjonal handel eller andre områder som omfattes av denne avtalen,

  • (b) velges utelukkende på grunnlag av objektivitet, pålitelighet og sunn dømmekraft,

  • (c) være uavhengig av og ikke være tilknyttet eller motta instruksjoner fra noen part, og

  • (d) tjenestegjøre som privatpersoner og ikke motta instruksjoner fra noen organisasjon eller regjering i spørsmål som gjelder tvisten.

• 6. Voldgiftspanelets leder skal også ha erfaring med tvisteløsningsprosedyrer og skal ikke være borger av en part, ikke være ansatt hos en part og heller ikke i noen egenskap ha hatt befatning med saken.

• 7. Dersom et medlem av voldgiftspanelet ikke deltar i voldgiftssaken eller må erstattes i løpet av voldgiftsforhandlingene, skal voldgiftspanelets arbeid utsettes inntil etterfølgeren er oppnevnt. I slike tilfeller skal enhver relevant frist for voldgiftspanelets forhandlinger oppheves inntil etterfølgeren er oppnevnt.

• 8. Dersom flere enn én part ber om at det opprettes et voldgiftspanel i tilknytning til samme sak, eller dersom anmodningen omfatter flere enn én innklaget part, bør det, såfremt det lar seg gjøre, opprettes ett enkelt voldgiftspanel for å behandle klager som gjelder samme sak. Ett enkelt voldgiftspanel skal organisere sin behandling og legge fram sine eventuelle konklusjoner og anbefalinger for partene i tvisten på en slik måte at de rettigheter som partene i tvistene ville ha hatt dersom klagene var blitt behandlet av separate voldgiftspaneler, ikke på noen måte svekkes.

• 9. Dersom det opprettes mer enn ett voldgiftspanel for å behandle klager som gjelder samme sak, skal partene i tvisten bestrebe seg på å sikre at hvert av de separate voldgiftspanelene består av de samme medlemmene. Medlemmene av voldgiftspanelene skal rådspørre hverandre og partene i tvistene for i størst mulig grad å sikre harmoniserte tidsplaner for voldgiftspanelenes prosesser.

• 10. Når det er mulig, skal voldgiftspanelet nevnt i artikkel 14.10 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) og 14.11 (Kompensasjon og oppheving av konsesjoner eller andre forpliktelser) bestå av de samme medlemmene som det opprinnelige voldgiftspanelet. Dersom dette ikke er mulig, skal det oppnevnes en erstatter i samsvar med utvelgingsprosedyren som ble fulgt ved oppnevningen av det opprinnelige medlemmet.

Artikkel 14.5

Tredjeparter

• 1. En part som ikke er part i tvisten, men som mener at den har en vesentlig interesse i en sak som behandles av voldgiftspanelet, kan underrette partene i tvisten om at den har til hensikt å delta som tredjepart senest ti dager etter datoen for anmodningen i henhold til artikkel 14.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel) nr. 1. Den underrettende parten skal samtidig sende en kopi av underrettelsen til de andre partene.

• 2. En tredjepart skal ha rett til å

  • a) legge fram skriftlige innlegg for voldgiftspanelet,

  • b) motta skriftlige innlegg, herunder vedlegg, fra partene i tvisten,

  • c) delta i voldgiftspanelets møter med partene i tvisten, og

  • d) avgi muntlige innlegg for voldgiftspanelet og svare på spørsmål fra voldgiftspanelet.

• 3. Når det gjelder konfidensielle opplysninger, skal en tredjepart ha de samme rettigheter og plikter som partene i tvisten.

• 4. Dersom en tredjepart legger fram innlegg eller andre dokumenter for voldgiftspanelet, skal den samtidig gi dem til partene i tvisten og eventuelle andre tredjeparter.

• 5. Et voldgiftspanel kan, med samtykke fra partene i tvisten, gi tredjeparter ytterligere eller supplerende rettigheter med hensyn til deres deltakelse i voldgiftspanelets forhandlinger.

Artikkel 14.6

Mandat

Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet innen 20 dager etter at anmodningen om opprettelse av voldgiftspanelet er mottatt, skal voldgiftspanelets mandat være

«undersøke, i lys av de relevante bestemmelsene i denne avtalen, saken det vises til i anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel i henhold til artikkel 14.4 (Opprettelse av et voldgiftspanel), avsi konklusjoner om rettslige og faktiske forhold og treffe avgjørelser om hvorvidt det aktuelle tiltaket er i samsvar med avtalen eller om den innklagede parten på annen måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne avtalen, med en begrunnelse for sine avgjørelser, og framlegge en skriftlig rapport. Voldgiftspanelet kan komme med anbefalinger med hensyn til løsning av tvisten og foreslå måter avgjørelsen kan gjennomføres på.»

Artikkel 14.7

Voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Med mindre noe annet er angitt i denne avtalen eller avtalt mellom partene i tvisten, skal voldgiftspanelets forhandlinger føres i samsvar med artikkel 5, 17 og 19-41 i PCA-reglene av 2012, med de nødvendige tilpasninger.

• 2. Voldgiftspanelet skal undersøke saken det har fått seg forelagt i forbindelse med anmodningen om opprettelse av et voldgiftspanel, på bakgrunn av relevante bestemmelser i denne avtalen fortolket i samsvar med folkerettens regler for tolkning.

• 3. Voldgiftspanelet skal regelmessig konsultere med partene i tvisten og sørge for tilstrekkelige muligheter til å oppnå en omforent løsning.

• 4. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Partene i tvisten skal i fellesskap avgjøre hvor voldgiftspanelets møter skal finne sted. Dersom det ikke oppnås enighet, skal voldgiftspanelet avgjøre stedet i samråd med partene i tvisten. Møtene skal være åpne for allmennheten, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet på det organisatoriske møtet nevnt i nr. 7. Ved drøfting av fortrolige opplysninger skal møtet være lukket. Møtene skal gjennomføres på en måte som ivaretar sikkerheten i voldgiftspanelets forhandlinger og vern av personopplysninger og personvern.

• 5. Det skal ikke være kontakt mellom en av partene alene og voldgiftspanelet om spørsmål som er under behandling.

• 6. Alle dokumenter eller opplysninger som en part i tvisten legger fram for voldgiftspanelet, skal samtidig sendes av den parten til den andre parten i tvisten.

• 7. Så snart det er praktisk mulig etter at voldgiftspanelet er opprettet, skal det innkalles til et organisatorisk møte med partene i tvisten for å fastsette tidsplanen for voldgiftspanelets forhandlinger og andre organisatoriske spørsmål, herunder hvordan dokumenter knyttet til voldgiftspanelets forhandlinger skal framlegges.

• 8. Partene skal behandle fortrolig opplysninger lagt fram for voldgiftspanelet som er merket fortrolig av parten som har gitt opplysningene.

• 9. Voldgiftspanelet skal treffe sin avgjørelse ved konsensus. Dersom voldgiftspanelet ikke klarer å oppnå konsensus, kan det treffe sin avgjørelse ved stemmeflertall. Ethvert medlem kan avgi separate uttalelser i saker der det ikke foreligger enstemmighet. Et voldgiftspanel skal ikke bekjentgjøre hvilke medlemmer som står bak flertalls- eller mindretallsuttalelser.

Artikkel 14.8

Voldgiftspanelets rapporter

• 1. Voldgiftspanelet bør legge fram for partene i tvisten en foreløpig rapport som inneholder panelets konklusjoner og avgjørelser, senest 120 dager etter at voldgiftspanelet er opprettet. I hastesaker, herunder saker som gjelder bedervelige varer, skal voldgiftspanelet bestrebe seg på å legge fram sin foreløpige rapport innen 60 dager etter at det ble opprettet. En part i tvisten kan inngi skriftlige merknader til voldgiftspanelet innen 15 dager etter at den foreløpige rapporten er mottatt. Voldgiftspanelet bør framlegge en sluttrapport for partene i tvisten innen 30 dager etter at den foreløpige rapporten er lagt fram.

• 2. Sluttrapporten, samt enhver rapport i henhold til artikkel 14.10 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) og 14.11 (Kompensasjon og oppheving av konsesjoner eller andre forpliktelser), skal meddeles partene, og en part i tvisten kan når som helst etter dette gjøre sluttrapporten offentlig tilgjengelig, med forbehold om vern av eventuelle konfidensielle opplysninger i sluttrapporten.

• 3. Enhver avgjørelse som voldgiftspanelet treffer etter en bestemmelse i dette kapittelet, skal være endelig og bindende for partene i tvisten.

Artikkel 14.9

Suspensjon eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

• 1. Dersom partene i tvisten er enige om det, kan voldgiftspanelet når som helst suspendere sitt arbeid for et tidsrom som ikke overstiger 12 måneder. Innenfor denne perioden skal voldgiftspanelets suspenderte forhandlinger gjenopptas på anmodning fra en av partene i tvisten. Ved en slik suspensjon skal enhver relevant frist for voldgiftspanelet forlenges med den perioden arbeidet var suspendert. Dersom et voldgiftspanels arbeid blir suspendert i mer enn 12 måneder, bortfaller voldgiftspanelets myndighet til å behandle tvisten, med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet.

• 2. Partene i tvisten kan når som helst bli enige om å avslutte forhandlingene i voldgiftspanelet opprettet i henhold til denne avtalen ved skriftlig å underrette voldgiftspanelets leder i fellesskap.

• 3. Et voldgiftspanel kan på et hvilket som helst tidspunkt før sluttrapporten avgis, foreslå for partene i tvisten å forsøke å avgjøre tvisten på minnelig vis.

Artikkel 14.10

Gjennomføring av panelets sluttrapport

• 1. Den innklagede parten skal omgående etterkomme avgjørelsen i sluttrapporten. Dersom det ikke er praktisk mulig å etterkomme den umiddelbart, skal partene i tvisten bestrebe seg på å bli enige om en rimelig frist for å gjøre dette. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 45 dager etter at sluttrapporten er lagt fram, kan en part i tvisten be lederen av det voldgiftspanelet, ved å underrette lederen og den andre parten i tvisten, om å fastsette en rimelig frist i lys av de spesielle omstendighetene i saken. En slik anmodning skal fremsettes innen 120 dager etter datoen da den endelige rapporten forelå. Voldgiftspanelets leder skal innen 60 dager etter å ha mottatt anmodningen gi partene i tvisten en avgjørelse om hva som anses som en rimelig frist, og begrunne denne avgjørelsen.

• 2. Den innklagede parten skal underrette den andre parten i tvisten om ethvert tiltak som er truffet for å etterkomme avgjørelsen i den endelige rapporten. Meldingen skal inneholde en beskrivelse av hvordan tiltaket sikrer etterlevelse som er tilstrekkelig detaljert til at den andre parten i tvisten kan vurdere tiltaket.

• 3. Dersom det foreligger uenighet med hensyn til om det er gjennomført tiltak for å etterkomme avgjørelsen i sluttrapporten, eller om det gjennomførte tiltaket er i samsvar med avgjørelsen, skal uenigheten på anmodning fra en av partene i tvisten avgjøres av det samme voldgiftspanelet før det kan søkes om kompensasjon eller fordeler kan oppheves i samsvar med artikkel 14.11 (Kompensasjon og oppheving av konsesjoner eller andre forpliktelser). Anmodningen kan bare framsettes etter utløpet av fristen som er fastsatt i samsvar med nr. 1, eller etter en underretning i henhold til nr. 2, alt etter hvilken dato som inntreffer først. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse senest 120 dager etter at anmodningen er mottatt.

Artikkel 14.11

Kompensasjon og oppheving av konsesjoner eller andre forpliktelser

• 1. Den innklagede parten skal, dersom parten som har inngitt klage, ber om det, innlede konsultasjoner med sikte på å komme til enighet om en gjensidig akseptabel kompensasjon, dersom

  • a) den innklagede parten ikke etterkommer avgjørelsen i panelets sluttrapport i samsvar med artikkel 14.10 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) nr. 1 eller underretter parten som har inngitt klage, om at den ikke har til hensikt å etterkomme avgjørelsen i panelets sluttrapport, eller

  • b) voldgiftspanelet som saken er henvist til i henhold til artikkel 14.10 (Gjennomføring av panelets sluttrapport) nr. 3, fastslår at den innklagede parten ikke har etterkommet avgjørelsen i panelets sluttrapport.

• 2. Dersom det ikke oppnås enighet innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt, eller partene i tvisten er blitt enige om kompensasjon, men den innklagede parten ikke har overholdt vilkårene i avtalen, skal den parten som har inngitt klage, ha rett til å oppheve konsesjoner eller andre forpliktelser på et nivå som tilsvarer dem som berøres av et tiltak eller forhold som voldgiftspanelet har fastslått ikke er i samsvar med forpliktelsene i henhold til denne avtalen.

• 3. Når parten som har inngitt klage, vurderer hvilke konsesjoner eller andre forpliktelser som skal oppheves, bør den først søke å oppheve konsesjoner eller andre forpliktelser i samme sektor eller sektorer som berøres av tiltaket som voldgiftspanelet har fastslått at ikke er i samsvar med forpliktelsene i henhold til denne avtalen. Dersom parten som har inngitt klage, mener at det ikke er praktisk mulig eller har den tiltenkte virkning å oppheve konsesjoner eller andre forpliktelser i samme sektor eller sektorer, kan den oppheve konsesjoner eller andre forpliktelser i andre sektorer.

• 4. Parten som har inngitt klage, skal underrette den innklagede parten om hvilken konsesjon eller andre forpliktelser den har til hensikt å oppheve, med angivelse av nivået på den planlagte opphevingen, den relevante sektoren eller sektorene der den foreslår å oppheve slike konsesjoner eller andre forpliktelser, grunnene til opphevingen og når opphevingen iverksettes. Opphevingen kan tre i kraft 30 dager etter datoen for mottak av underretningen. Den innklagede parten kan innen 20 dager etter å ha mottatt denne underretningen anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om å avgjøre om den foreslåtte opphevingen er i samsvar med nr. 2 og 3. Opphevingen skal ikke tre i kraft før voldgiftspanelets avgjørelse foreligger eller det er oppnådd en gjensidig omforent løsning. Voldgiftspanelet bør treffe sin avgjørelse innen 60 dager etter at anmodningen er mottatt.

• 5. Kompensasjon og oppheving av konsesjoner eller andre forpliktelser skal være midlertidige tiltak. Opphevingen skal bare gjelde inntil tiltaket som anses som uforenlig med denne avtalen, er trukket tilbake eller endret slik at det bringes i samsvar med denne avtalen, eller det er oppnådd en gjensidig tilfredsstillende løsning. Verken kompensasjon eller oppheving er å foretrekke fremfor full utbedring av avviket slik det er fastslått i voldgiftspanelets rapport. Kompensasjon er frivillig og skal, dersom den innvilges, være i samsvar med denne avtalen.

• 6. På anmodning fra en av partene i tvisten skal det opprinnelige voldgiftspanelet avgjøre om eventuelle gjennomføringstiltak truffet etter oppheving av konsesjoner eller andre forpliktelser er i samsvar med sluttrapporten og, på bakgrunn av en slik avgjørelse, om opphevingen av konsesjoner eller andre forpliktelser bør avsluttes eller endres. Voldgiftspanelet bør treffe avgjørelse innen 30 dager etter at anmodningen er mottatt. Dersom voldgiftspanelet fastslår at den innklagede parten har etterkommet avgjørelsen i panelets sluttrapport, skal den parten som har inngitt klage omgående bringe opphevingen av konsesjoner eller andre forpliktelser til opphør.

Artikkel 14.12

Frister

• 1. Alle frister nevnt i dette kapittelet kan endres ved en omforent avtale mellom partene i tvisten eller, på anmodning fra en part i tvisten, forlenges av voldgiftspanelet.

• 2. Dersom et voldgiftspanel anser at det ikke er i stand til å overholde en frist det er pålagt etter dette kapittelet, skal det skriftlig underrette partene i tvisten og estimere hvor mye ytterligere tid det trenger. Den nødvendige ytterligere tiden bør ikke overstige 30 dager.

Artikkel 14.13

Kostnader

Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, skal hver av partene i tvisten bære sine egne sakskostnader og andre kostnader som den pådrar seg i forbindelse med voldgiften. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, skal kostnadene til medlemmene av voldgiftspanelet og andre utgifter i forbindelse med voldgiftspanelets forhandlinger bæres av partene i tvisten med like store andeler.

Kapittel 15

Sluttbestemmelser

Artikkel 15.1

Vedlegg, tillegg og fotnoter

Vedleggene, tilleggene og fotnotene til denne avtalen utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 15.2

Endringer

• 1. Enhver part kan legge frem forslag til endring av denne avtalen for Den blandede komité, som så skal vurdere forslagene og gi sine anbefalinger.

• 2. Eventuelle endringer av denne avtalen skal gjøres skriftlig. Med mindre noe annet er fastsatt i artikkel 13.1 (Den blandede komité), skal endringer av denne avtalen være underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.

• 3. Med mindre partene er enige om noe annet, skal endringer tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og Thailand har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument hos depositaren. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at minst én EFTA-stat og Thailand har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren, skal endringen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt instrument.

• 4. Endringer vedrørende spørsmål som angår bare én eller flere EFTA-stater og Thailand, skal avgjøres av de berørte partene.

• 5. Endringstekstene samt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres hos depositaren.

• 6. En part kan anvende en endring midlertidig, med forbehold om dens internrettslige krav. Depositaren skal underrettes om midlertidig anvendelse av endringer.

Artikkel 15.3

Tiltredelse

• 1. Enhver stat som blir medlem av EFTA, kan tiltre denne avtalen på de vilkårene som partene og den tiltredende staten blir enige om.

• 2. For en tiltredende stat skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at både den tiltredende staten har deponert et tiltredelsesinstrument hos depositaren som angir at den godtar vilkårene, og den siste parten har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument for tiltredelsesvilkårene hos depositaren.

Artikkel 15.4

Oppsigelse og opphør

• 1. Hver part kan si opp denne avtalen ved skriftlig underretning til depositaren. Oppsigelsen får virkning seks måneder etter at depositaren har mottatt underretningen. Dersom Thailand sier opp denne avtalen, opphører avtalen å gjelde samme dag oppsigelsen trer i kraft.

• 2. Enhver EFTA-stat som trer ut av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund, skal ipso facto opphøre å være part i denne avtalen samme dag som uttredelsen trer i kraft.

Artikkel 15.5

Ikrafttredelse

• 1. Denne avtalen skal være underlagt ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres hos depositaren.

• 2. Denne avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og Thailand har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren som gjelder Thailand og denne EFTA-staten.

• 3. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at minst én EFTA-stat og Thailand har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren, skal denne avtalen tre i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at vedkommende stat har deponert sitt instrument.

• 4. Etter at denne avtalen har tredd i kraft, kan en part i samsvar med nr. 2 anvende denne avtalen midlertidig, med forbehold om sine internrettslige krav. Depositaren skal underrettes om midlertidig anvendelse av denne avtalen.

Artikkel 15.6

Depositar

Norges regjering skal fungere som depositar.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i Davos 23. januar 2025, i ett originaleksemplar på engelsk, som skal deponeres hos depositaren, som skal oversende bekreftede kopier til alle partene.