5 Merknader til lovforslaget

Til § 32b

Bestemmelsens første ledd gir forurensningsmyndigheten hjemmel til å fastsette forskrift om grensekryssende forsendelser av avfall. Bestemmelsen hjemler alle typer krav som stilles i den nye grensekryssforordningen. Opplistingen i bestemmelsens a) – d) er eksempler på typer tiltak som forurensningsmyndigheten vil kunne fastsette i medhold av bestemmelsen, og følger grensekryssforordningens system. Den er ikke ment å være uttømmende, og forurensningsmyndigheten vil kunne fastsette andre bestemmelser om grensekryssende forsendelser av avfall enn det som fremgår av opplistingen. Dette inkluderer særnorske bestemmelser, som kommer i tillegg til det som er fastsatt i grensekryssforordningen eller andre folkerettslige forpliktelser.

Bestemmelsens hovedformål er å hjemle gjennomføring av EUs forordning om grensekryssende forsendelser av avfall, som forventes å bli innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen regulerer grensekryssende forsendelser av avfall på et detaljert nivå, og adgangen til å gi særnorske bestemmelser om dette vil begrenses av Norges EØS-rettslige forpliktelser og EØS-retten for øvrig.

Grensekryssforordningen åpner for at avfall kan krysse landegrensene dersom bestemmelsene i forordningen for øvrig oppfylles, men oppstiller også enkelte forbud mot grensekryssende forsendelser av avfall. Den nye forordningen om grensekryssende forsendelser av avfall oppstiller eksempelvis en hovedregel om forbud mot grensekryssende forsendelser av avfall til sluttbehandling, i tillegg til en rekke typetilfeller der forsendelser av avfall ikke tillates. Det vil blant annet være forbudt å eksportere visse typer farlig avfall til gjenvinning utenfor EU/EØS-området.

Bestemmelsens andre ledd gir forurensningsmyndigheten adgang til å gi pålegg om å levere avfall til et lovlig avfallsanlegg ved ulovlige forsendelser av avfall. Pålegg kan gis når en ulovlig forsendelse av avfall har krysset landegrensene eller når en slik forsendelse av avfall blir stoppet i forbindelse med kontroll før den er sendt ut av Norge. Lovlig avfallsanlegg vil normalt være anlegg som har tillatelse etter forurensningsloven til å ta imot, lagre eller behandle avfall, men det kan også være anlegg for mottak, lagring eller behandling av avfall som ikke trenger tillatelse, fordi driften ikke kan medføre forurensning eller virke skjemmende. I enkelte tilfeller vil det være mer praktisk å pålegge at avfall leveres til lovlig avfallsanlegg i det landet der avfallet befinner seg, enn at det først sendes tilbake til Norge. Ved pålegg om å levere avfall til lovlig avfallsanlegg i utlandet, vil lovlig avfallsanlegg være anlegg som er lovlig etter gjeldende regler i det landet der avfallet er.

Til § 34 første og andre ledd

Gjeldende § 34 andre ledd første punktum blir ved endringen nytt § 34 første ledd femte punktum med endret ordlyd. Endringen fra «bør» til «skal» innebærer at kommunene får en plikt til å fastsette differensierte gebyrer der det kan bidra til avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning. Det vil dermed ikke være opp til kommunen å avgjøre om det skal brukes differensierte gebyrer eller ikke i disse tilfellene.

Kommunenes forpliktelse gjelder bare der differensiert gebyr kan bidra til «avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning». Kommunen forpliktes ikke til å innføre differensiert gebyr der det kan bidra til økt «annen gjenvinning», for eksempel energiutnyttelse. Kommunen vil imidlertid fortsatt ha anledning til å bruke differensiert gebyr i slike tilfeller.

Bestemmelsen endres også fra «der det vil kunne bidra til avfallsreduksjon […]» til «der det kan bidra til avfallsreduksjon […]». Endringen fra «vil kunne» til «kan» er en mindre justering og gjøres som følge av at kommunene forpliktes til å fastsette differensierte gebyrer. Selv om endringen bare innebærer en nyanseforskjell, skal det litt mer til før kommunens plikt inntreffer når det står «kan bidra til […]» sammenlignet med «vil kunne bidra til […]». Kommunens plikt begrenses til de tilfellene der differensierte gebyrer «kan» bidra til avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning.

Etter andre ledd kan forurensningsmyndigheten gi forskrift om beregning av gebyrene etter første ledd. Forurensningsmyndigheten kan også gi forskrift om bruk av differensierte avfallsgebyrer. Bruk av differensierte gebyrer kan være et nødvendig virkemiddel for at kommunene skal oppnå krav til utsortering og separat innsamling. Det er en risiko for at kommunene av ulike grunner velger å beholde sine eksisterende ordninger med «enkel gebyrdifferensiering» der gebyret differensieres ut fra volum på beholder eller tømmefrekvens, selv om disse ikke er de mest effektive for å sikre avfallsreduksjon og økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Etter andre ledd kan det derfor gis forskrift med nærmere bestemmelser om bruk av differensierte gebyrer for å sikre effektiv bruk av virkemiddelet.

Til § 79 tredje ledd

Henvisningen til forurensningsloven §§ 31 og 32 er endret til § 32b som følge av at forurensningsmyndighetens adgang til å fastsette forskrift etter lovendringen vil hjemles i § 32b. Dette medfører ingen realitetsendringer.

Til §80 første ledd bokstav l

Henvisningen til forurensningsloven §§ 31 og 32 er endret til § 32b som følge av at forurensningsmyndighetens adgang til å fastsette forskrift etter lovendringen vil hjemles i § 32b. Dette medfører ingen realitetsendringer.